Digital argumentasjon
Hvorfor digital argumentasjon?
Adgang til Internett gir adgang til avgjørende deler av det samfunnet vi tilhører. På den ene siden forlanger vi som individer tilgang til både personlige og generelle data når vi trenger dem: vi handler varer og tjenester og vi finner viktige opplysninger på nettet. På den andre siden kreves det at vi som samfunnsmedlemmer bidrar med informasjon over nettet: via selvangivelsen, gjennom jobbsøknad osv.
Tidligere var det i de fleste tilfeller tilstrekkelig å kunne motta informasjon, vanligvis i trykt form. I dag forventes det i økende grad at vi også er i stand til å avlevere informasjon, i stadig større grad via nye medier. Uten tilgang til Internett står vi i fare for å bli avskåret fra å få eller formidle vitale opplysninger og miste samfunnsmessige rettigheter. Dermed kan det oppstå det som gjerne kalles digitale skiller. (Se Personlig publisering og mediekompetanse). En av skolens oppgaver er å motvirke digitale skiller ved å lære elevene digital literacy. Å kjenne til digital argumentasjon er en viktig del av slik literacy. Hva er digital argumentasjon?
Det vi kan kalle digital argumentasjon oppstår når fremføringen av et argument foretas ved hjelp av dataverktøy. Digital argumentasjon har mye til felles med den sjangeren som gjerne kalles digitale fortellinger. En digital fortelling er en kort multimodal fortelling, dvs at fremstillingen tar i bruk flere samtidige medietyper. De digital fortellingene tar gjerne utgangspunkt i personlige erfaringer eller viktige opplevelser: en morsom anekdote, en hendelse som endret retningen på livet, en gjenstand eller person som det er knyttet spesielle minner til osv. Fortellingen, som ikke varer mer en et par minutter, består vanligvis av et lydspor (oftest lest inn av fortelleren selv) illustrert med bilder (som oftest private), og noen ganger illustrasjoner, tegninger, animasjoner og/eller video. Det er fortelleren selv som velger ut materiale, skriver manus og setter det hele sammen. Men som navnet sier, er det karakteristiske ved digital argumentasjon ikke at vi forteller en historie, men at vi presenterer begrunnede synspunkter.
Hvilken programvare brukes?
Digitale fortellinger og digital argumentasjon kan framstilles med flere typer programvare. I vårt prosjekt tar vi utgangspunkt i en vanlig presentasjon. Denne kan du lage med Powerpoint eller Keynote, eventuelt med nettbaserte verktøy som Google dokumenter eller Microsoft Skydrive. Du kan også benytte alternative presentasjonsprogrammer, som f eks Prezi. Etter å ha laget presentsjonen ferdig, gjør vi et skjermopptak av presentasjonen (inkludert innspilling av kommentarene) med et program kalt Screencast-O-Matic. Det laster vi ned gratis fra nettet.
Å argumentere
For å nå fram med våre meninger på en slagkraftig måte, må vi argumentere etter en viss plan eller strategi (jf Aksnes: Tid for tale, kap 6). Vi må samle eksempler eller bevis som underbygger vår påstand. Dessuten bør vi finne motargumenter som vi må regne med kan komme og finne synspunkter som kan tilbakevise eller svekke dem. Generelt har kort og konsis argumentasjon ofte større virkning enn lange, omstendelige innlegg. Et innlegg formet som digital argumentasjon har gjerne en tidsramme på ett minutt og kan derfor - dersom det er godt laget - være svært effektivt.
Ill: Justin Grimes
Den klassiske retorikklæren gjør rede for tre såkalte appellformer:Logos innebærer en framstilling rettet mot mottakerens fornuft eller “intellekt”. Argumentasjonen er saklig og logisk holdbar.
Patos betyr at man appellerer til mottakerens sanser og følelser, argumentene er valgt for å spille på spontane, emosjonelle holdninger.
Etos-framstillingen bygger på at den som argumenterer blir oppfattet som troverdig og tillitsvekkende.
I en argumentasjonsrekke vil alle tre vanligvis være virksomme, men gjennom hele eller i ulike deler av argumentasjonen betones gjerne en eller to av dem sterkere.
Den digitale argumentasjonens forråd
De tre appellformene kan komme til uttrykk gjennom både hørsel og syn. Den svenske helseforskeren Hans Rosling spiller på alle tre appellformene når han ved hjelp av kropp og stemme og bilder argumenterer mot mye av det vi feilaktig tror om den tredje verden. Presentasjonen innholder mer enn argumentasjon, men illustrerer slik sett at glitrende argumentasjon kan kombineres med fortellinger, beskrivelse og forklaringer.
I vårt format, digital argumentasjon, har vi med vår stemme og et sett med bilder til rådighet både verbale og visuelle modaliteter. Men vi har ikke gestikk og mimikk som i en vanlig samtale eller under framføringen av en tale. Her er et eksempel på en effektiv bruk av stemme og bilder (i form av animasjon). Den amerikanske læreren og lyrikeren Taylor Mali skrev det polemiske diktet What Teachers Make for å demonstrere hvor viktig lærerens rolle er. Denne teksten har han også framført foran et publikum. Les diktet først og se framføringen etterpå og tenk over hva stemmen, kroppen og publikum har å si for tolkningen av diktet. Endelig er det laget bildelagt versjon, der ordene og bokstavene er animert og gitt en virkningsfull layout.
Al Gore er en annen som bruker visualisering i sin argumentasjon, her om klimaendringene:
Fremføringens tre hovedbestanddeler: taleren møter sitt publikum med en viss troverdighet (ethos). Gjennom fremføringen appellerer taleren til tilhørernes fornuft (logos), og forsøker å engasjere dem og sette dem i en bestemt sinnssteming (phatos).
Bildene illustrerer en kronologisk utvikling vi kan observere: Isen forsvinner. Fordi Gore faktisk viser dette, fremstår bildene som bevis for en utvikling. Deretter forsterker Gore denne fremstillingen ved hjelp av en grafisk representasjon (”Northern Hemisphere Sea Ice Extent”). “Samspillet mellom ord, bilder og grafikk skaper tung argumentasjon for at isen faktisk forsvinner og at det går fortere og fortere”. Her er en grundig analyse av Gores argumentasjon forfattet av retorikkforskeren Jens Kjeldsen (2010):
Argumentasjon som dialog
Argumentasjon handler både om prosess og om produkt. Prosessen handler om å fremføre et synspunkt i en sammenheng. Samtidig blir selve argumentasjonen et produkt som bærer med seg premisser, begrunnelser, bevis, resonnement og konklusjoner. Sammen inngår de to delene av argumentasjonen (prosess og produkt) i en diskusjon.
Å kunne argumentere for sitt syn er en viktig ferdighet. Samtidig er det vesentlig å huske på at argumentasjon alltid må ses i en sammenheng. Argumentene står alltid i forhold til noe, og er med på å skape forutsetningene for hva noen kan oppfatte som sannhet. Den som behersker de retoriske virkemidlene har slik sett større mulighet for å vinne fram med en påstand, i motsetning til en som ikke klarer å fremføre sine argumenter like overbevisende.
Derfor må vi ikke redusere argumentasjon til noe som kun handler om å posisjonere seg og å forsvare et bestemt syn. Vi må være i stand til å argumentere for det vi mener, men samtidig være åpne for at det kan finnes andre, og noen ganger bedre, argumenter for ulike syn. Slik sett inngår argumentasjon som en viktig del av de dialogene vi må ha i et demokratisk samfunn. Ifølge Jürgen Habermas handler den offentlige sfære om å legge best mulig til rette for et ordskifte der de beste argumentene kan vinne fram. Realitetene er kanskje ofte annerledes, men idealet om en slik offentlighet er noe å strekke seg etter. Gjennom å fremføre gode argumentasjoner kan vi bidra til det, samtidig som vi ivaretar våre egne og andres interesser.
Litteratur
Aksnes, Liv Marit (2007): Tid for tale - munnleg norsk i skolen. Oslo: Cappelen
Mork, Sonja. M. (2006): “Argumentasjon som læringsstrategi. Hvordan kan læreren tilrettelegge for elevenes faglige argumentasjon?” I Elstad, E. og Turmo, A. (Red.): Læringsstrategier. Søkelys på lærerens praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
Flere forfattere (2008): “Om hvordan en kan legge til rette for argumentasjon i undervisningen” iNaturfagsenteret nr 3 Naturfag #3
