Skrive for nettet

Det er åpenbart mange fordeler ved å publisere på nettet, men lesevennlighet er ikke alltid den beste på skjerm. I noen sammenhenger er brukerne i utgangspunktet motiverte for å lese det du skriver, i andre sammenhenger er det din oppgave å fanger brukerens interesse straks de kommer til din tekst. Uansett hvem leserne dine er oppgaven din å holde på denne interessen så lenge som mulig. Ofte forlater brukerne en side etter noen få sekunder. Avsenderens oppgave blir derfor å «selge» sitt innhold fra det øyeblikket brukeren har klikket på en peker. Selv en student som er "nødt" til å lese et pensum vil få en mye bedre opplevelse, og trolig et bedre læringsutbytte, dersom en nettekst presenteres i et mest mulig lesevennlig format. En tekst bør gi brukeren passe mye motstand. Er det for "enkel" kan den oppfattes som triviell, mens en unødig "komplisert" tekst sliter ut leseren. Balansegangen er ikke alltid lett å finne, men vil uansett handle mye om å kjenne den målgruppen en ønsker å nå. God og tydelig struktur og at tekstens deler følger hverandre i en logisk rekkefølge er alltid en fordel.

«Rammebetingelser»

Presentasjonsform og målgrupper

Avsenderen må ta stilling til hvorvidt han skal presentere teksten innenfor et design som er tilrettelagt for utskrift eller om teksten skal omarbeides med tanke på at den skal leses på skjerm. Måten du presenterer teksten på har alt og si for hvilke målgrupper som faktisk går i gang å leser det du har skrevet. Til syvende og sist all formidling om å definere målgrupper og kjenne deres behov.

Den teksten du leser nå får tjene som eksempel : Når jeg sitter å skriver den har jeg deg som leser i tankene; du leser dette i en situasjon som er knyttet til et studium eller i forbindelse jobben din innenfor undervisning. Jeg ser videre for meg at du er i en situasjon der du er motivert til å bruke litt tid til å formidle informasjon i et (digitalt) tekstmedium. Jeg ser samtidig for meg at du, på samme måte som meg selv, ofte foretrekker å lese litt lengre tekster på lesebrett, eventuelt på papir.

Om jeg i utgangspunktet har rett i disse antagelsene om deg som leser er faktisk ikke det viktigste. Det å definere en relativt smal målgruppe er på mange måter en selvoppfyllende «profeti», ettersom klart fokus på en målgruppe påvirker formidlingen slik at denne langt på vei utelukker brukere som faller utenfor målgruppen. Dersom du har kommet til dette punktet i teksten er det rimelig sjanse for at du tilhører «min målgruppe» :-) Denne teksten, som er dominert av det skriftlige, appellerer neppe til andre enn de som er motiverte for å sette seg inn i dette fagstoffet. Skulle jeg "solgt inn" noe av budskapet til en målgruppe som var mindre motivert måtte jeg tatt i bruk andre virkemidler.

Moralen er uansett: definer målgruppen og tilpass formidlingen deretter. Her kan det være noen tips å hente :

Noen kjøreregler

- «Selg» innholdet - skriv det viktigste først
  - På skjerm «skanner» de fleste lesere teksten, i alle fall inntil de eventuelt finner ut at den er verd å kikke nærmere på. Kanskje velger noen å skrive den ut, men det skjer selvsagt ikke før du som leser bestemmer deg for å «investere» mer av din tid på det jeg har skrevet.
  - Kanskje synes leseren det som står her er interessant, men jeg kan ikke «vente» på at vedkommende skal lese en halv side før han finner det som interesserer ham. Derfor må jeg alltid «selge» innholdet i toppen av siden, uavhengig av om jeg ønsker at teksten skal skrives ut eller ikke.
  - I praksis betyr dette at en skjermtekst ofte skrives etter noenlunde de samme prinsippene som en avisartikkel. I stedet for å innlede med en problemstilling som bygges opp mot en konklusjon bør teksten begynne med en oppsummering som gir leseren mulighet til å skaffe seg et raskt overblikk over tekstens innhold. Dette kan du gjøre i form av en ingress eller, som her, ved hjelp av en klikkbar oversikt over avsnitts-overskriftene i teksten.
  - Se også http://www.useit.com/papers/webwriting/writing.html

Om oppbygging av skjermtekster

- Legg til rette for «skanning»
  - Konkurransen på nettet kan være beinhard; mange brukere kommer til dine nettsider etter at de har lagt inn bestemte søkeord i en søkemotor. Trefflisten er ofte lang og brukeren skumleser som oftest teksten for raskest mulig å avgjøre om han skal bruke tid på det du har skrevet. Alternativet; at brukeren klikker seg tilbake og forsøker neste oppslag på listen, er alltid faretruende nært.

Skjermer er fremdeles et ganske dårlig medium for den som skal presentere informasjon i form av tekst. Selv om dette åpenbart varierer mye, leser vi opp til 40% langsommere på skjerm. Store tekstmengder blir dessuten lett uoversiktelige. I tillegg kan ulike nettlesere skape problemer dersom avsenderen ikke har gjort jobben sin skikkelig. Alt i alt er dette med på å forringe leseprosessen på skjerm. Straks teksten kommer opp i en viss lengde velger mange brukere å skrive den ut slik at de kan lese den på papir, eller de sender den til en dedikert leseenhet, som f eks et lesebrett med elektronisk blekk. Det tradisjonelle skjermmediet og måten vi interagrerer med tekster på skjerm er andre ord ikke optimalt for informasjon som går i dybden, en egenskap web deler med de fleste andre «visuelle» skjemmedier. Resultatet er ofte at brukerne skanner teksten på skjerm, snarere enn å lese den ord for ord. Hensikten med dette lesemønsteret er, så raskt som mulig, å avgjøre om det er noe vits i å bruke tid på den aktuelle siden eller ikke.

Dette er på mange måter et stort paradoks, siden en godt tilrettelagt tekst på nett kan utnytte hypertekst til å presentere informasjon på flere nivåer, slik at brukerne selv kan velge hvilke deler de selv vil fordype seg i. Dette er imidlertid en mye mer avansert form for lesing enn hva de lineære mediene legger opp til. Når vi skal presentere en tekst som inngår i en læringssammenheng kan vi med fordel tenke noe mer lineært, og ikke ta i bruk alle nettmediets egenskaper i forhold til å splitte opp teksten.

Generelt lesetips på skjerm

At noen leser raskere enn andre på skjerm kan ha mye å gjøre med noe så trivielt som linjelengde.

De websidene du ser på nå skalerer, slik at de kan fylle både store og små skjermer. fordelen er at brukeren selv kan bestemme hvor stort vinduet skal være, men på en stor skjerm kan det gi betydelige ulemper, dersom brukeren ikke er seg dette bevisst. Kortere linjelengde gjør vanligvis teksten enklere å lese.

Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på? av Anne Mangen, Lesesenteret

- Du kan legge til rette for skanning ved å :oppsummere innholdet i toppen av dokumentet
- bruke lister for å lage hierarki internt i et avsnitt
- utheve viktige deler av teksten
  - må benyttes med måte
- bruke overskrifter og korte avsnitt
- benytte fonter egnet for skjermvisning
  - Verdana, Arial og Helvetica er gode skjermfonter, men med bedre skjermer kan en tillate seg å tenke mer som en gjør på papir.
  - Personlig foretrekker jeg imidlertid å lese fonter med serifer, som i denne teksten.
- være ytterst forsiktig med bruk av bakgrunnsgrafikk
- benytte illustrasjoner som støtter opp om tekstens innhold
- Tydelige overskrifter, korte avsnitt
  - Undersøkelser viser at mange brukere begynner lesingen midt på skjermen. Først etterpå orienterer de seg mot toppen av siden hvor en normalt finner overskrifter og interne navigasjonselementer.

NDLA.no er et nettsted som presenterer lærestoff for videregående skole. Her har de lagt mye vekt på å gjøre tekstene lesevennlige. De har videre gjort et tydelig valg i forhold til å gjøre de enkelte sidene korte. Dette er en fordel med tanke på å avgrense et tema, men kan være en ulempe dersom en ønsker at leseren lett skal se sammenhengen mellom deler av teksten.

For å fange opp dette lesemønsteret er det viktig å unngå massive tekstblokker. En tekst som er satt sammen av korte avsnitt med tydelige overskrifter lar brukeren orientere seg i teksten, selv med et raskt overblikk. Teksten kan også med fordel inneholde uthevete ord, som markerer det du vil rette leserens oppmerksomhet mot.

Bruk av illustrasjoner

World Wide Web har definitivt utviklet seg til å bli et medium med betydelige audiovisuelle kvaliteter. Likevel er tekst det viktigste meningsbærende element på de fleste nettsider. Slik vil det nok fortsette å være i lang tid fremover.

Undersøkelser viser at bruk av riktig tilpasset grafikk kan øke leserens interesse med flere hundre prosent.

Selv om tekst er det viktigste mediet på weben er det ingen tvil om at forståelsen av tekst kan bedres betraktelig ved bruk av riktige illustrasjoner. Illustrasjonen til ovenfor vises som en animasjon. Den er hentet fra Patentstyrets nettsider, og illustrerer forskjellen på «varemerke», «design» og «patent» på en god måte.

I dette tilfellet bidrar grafikken til økt forståelse samtidig som den bidrar til å fange leserens interesse for et relativt komplisert innhold.

Koblingen mellom tekst og grafikk på Patentstyrets nettside er forbilledlig. Det samme kan en dessverre ikke si om fargevalget; lav kontrast mellom tekst og bakgrunn reduserer lesbarheten betydelig. Dessuten viser en rekke undersøkelser at de fleste brukere oppholder seg lengre på nettsider med lyse bakgrunnsfarger.

Utskriftversjoner

Tidligere var det vanlig å lage egne utskriftsversjoner. Dersom nettsidene genereres fra en database er dette en enkel operasjon. Egne sider beregnet for utskrift er imidlertid ikke særlig brukervennlig ettersom leseren må bruke tid på å hente opp en ny side. I praksis er denne problemstillingen blitt mindre relevant, siden dagens nettlesere har blitt mye bedre til å strippe nettsidene for unødig grafikk, slik at utskrifter blir renere. Her ser vi eksempel på hvordan denne nettsiden ser ut ved utskrift i nettleseren Chrome. Når det gjelder lange tekster kan det være et godt alternativ å skrive et resyme som kun er beregnet for å leses på skjerm og i tillegg legge ut den komplettet teksten som et PDF-dokument. Dette krever at leseren har en plug-in til nettleseren sin, men PDF er såpass utbredt at dette sjelden oppleves som noe problem ved lange tekster. Ved å benytte dette filformatet trenger du ikke bekymre deg for om utskriftens utseende avhenger av hvilken nettleser brukeren benytter, et PDF-dokument får alltid samme utseende. Du får også mulighet til å legge inn adgangsbegrensninger i filen, noe som kan være en fordel i mange sammenhenger. For eksempel kan du bestemme at brukeren kun kan skrive ut teksten, men hindre at den kan kopieres.

Bruk av pekere / linker

Pekere og lenker kan kategoriseres på en rekke måter, men her kan vi trekke et praktisk skille mellom tre typer : A Interne linker B Intralinker C Ekstene linkerLinker er en betydelig utfordring for den som skriver tekster for skjerm, men samtidig åpner det for en rekke muligheter. Hovedproblemet er at lenker ofte innebærer radikale brudd i konteksten - dvs den sammenhengen teksten leses i. Det er derfor viktig å legge opp til en navigasjonsform hvor du som avsendere gir leseren tydelige indikasjoner på hva han kan forvente å finne i den andre enden av en link.

Moralen er: anstreng deg for ikke å forvirre dine lesere! Ofte er det ikke så mye som skal til.