Lydintervju

Intervju er vesentlige i de aller fleste produksjoner, selv om de ikke alltid trenger å bli brukt i stor grad. Men dersom du mangler bilder til å fortelle den historien du ønsker å formidle, vil en god kommetarstemme eller ditto intervju kunne fylle disse tomrommene innholdsmessig. Ofte vil slike lydopptak kunne være det bærende elementet, med innslag av bilder i form av video og stills.

Lyden supplerer det visuelle, og kan tilføre informasjon som bare dette mediet kan gi: som for eksempel brist i en persons stemme, nøling, stemmeleie osv. Målet med bruk av lyd i en multimediaproduksjon er ikke å gjenta det visuelle og skrevne, men å tilføre nettopp de kvalitetene som er spesifikke for lydmediet.

Sted

Sted hvor opptaket skal foregå bør bestemmes på forhånd. Hvis du har mulighet bør du foreta en befaring i forkant. Det er vanskelig å forutse både visuelle og akustiske utfordringer ved et sted hvis man ikke har vært der på forhånd. 

Du bør også være særlig oppmerksom på den innflytelsen personene som er tilstede ved intervjuet har på den som intervjues. Barn hvor foreldre er tilstede, ektefeller hvor den andre part er der osv. I noen tilfeller kan dette fungere positivt, for eksempel ved at intervjuobjektet føler seg tryggere, mens i andre situasjoner kan det gjøre at intervjuobjektet legger bånd på seg. Det er viktig å være bevisst på dette, og avklare forholdene på forhånd.

Omgivelsene setter både oss som seere og intervjuobjektet i en stemning. Ofte fungerer personens private omgivelser best når man skal snakke om tema som berører han/henne personlig. Dette har flere fordeler. På video får vi en enda nærere opplevelse av å bli invitert inn i personens private sfære. Hvordan personen setter sitt preg på sine egne, private omgivelser, om det er i stua eller i verkstedet i garasjen, gir oss i tillegg informasjon om dem som person som lyd ikke kan tilføre på samme måte.

Unngå steder med mye ekko og støy, f.eks. haller og bilveier. I utgangspunktet er et stille og rolig sted alltid det beste med tanke på et godt lydopptak. Lytt til omgivelsene og skru av alle apparater som tilfører støy til rommet. Lyder som kanskje virker ubetydelige, vil bli plukket opp av mikrofonen og gi støy til opptaket.

Hvis du likevel må intervjue noen i støyfulle omgivelser blir valg av mikrofon og mikrofonplassering helt avgjørende for et godt lydopptak. Det er spesielt viktig at mikrofonen holdes nært personens munn. Dette vil redusere lyden fra omgivelsene og gi stemmen dominans i lydbildet.

Effekten av riktig valg av mikrofon til videokamera:

Tid

Et intervju tar som regel lenger tid enn man tror, spesielt hvis det skal gjøres ved samme anledning som video-opptak og fotograferingen. Utstyret skal rigges, og man må foreta flere valg mellom ulike settinger på stedet man befinner seg. Ikke minst skal man ha tid til å forberede intervjuobjektet og skape en god relasjon med han/henne.

Forberedelser

Opptak av stemmer bør skje i en kontrollert situasjon, og det er du som har muligheten til å påvirke denne for å oppnå et best mulig resultat. Sjekk at alt fungerer og at du kjenner alle funksjoner du er avhengige av før du drar på opptak. Test ut funksjoner du skal bruke for første gang på god tid før opptaksdag.

Mange multimediaproduksjoner bygges opp rundt lydstrekk, ofte i form at intervju. Disse kan være gjort med et videokamera, slik at en også har bilder, men ofte vi en foretrekke å gjøre intervjuet kun med en liten lydopptaker, for på den måten å redusere et eventuelt fokus på selve opptakssituasjonen. 

For å få et best mulig intervju, vil du alltid tjene på å planlegge godt. Noen av momentene kan virke innlysende, men det er ofte små ting som gjør store forskjeller i forhold til hvor godt du lykkes med et intervju. Når du lykkes, sitter du igjen med et materiale som kan overraske og røre både deg selv og andre.

 by  Lee Jordan

Plasser mikrofonen nær den som snakker. Sitter intervjuobjektet ved et stort bord må du enten plasser mikrofonen på et stativ, eller sette deg nærmere.

Pass på at intervjuobjektet er vendt mot deg, og snakker rett inn i mikrofonen. Spesielt dersom du benytter en stereomikrofon, med mindre du bevisst er ute etter en helt bestemt effekt. Det er vanligvis bedre å plassere intervjuobjektet i lydbildet under etterarbeidet.

Naturlige lyder, eller kontentum, kan det være lett å “overhøre”. Vi er så vant til å høre susingen fra pc-en og ventilasjonsanlegget, duringen fra kjøleskapet og bilene i det fjerne, at vi ikke tenker på betydningen dette kan ha for lydopptaket. Noen av disse lydene er det best å forsøke å fjerne, andre vil vi gjerne ha med for å skape miljø og stemning til intervjuet. Helst vil vi ha kontroll over hvor framtredende denne lyden skal være. Du bør derfor ta opptak av miljølyder separat, slik at du eventuelt kan bruke dette i etterkant. Ta også opp ca. 30 sek. med “romlyd” etter intervjuet. Romlyden er opptak av det som vi oppfatter som “stillhet” i rommet. Dette vil være den “stillheten” du kan putte inn i tomrom i redigeringen.Unngå meningsbærende kontentum (miljølyder), som f.eks. musikk eller radioprogrammer. Det går ut over taletydeligheten, og gjør det mye vanskeligere mår du senere skal klippe i materialet. Bakgrunnslyder som ligger oppå stemmen til personen vil du ikke klare å redigere bort, og det vil også bli vanskeligere å klippe der hvor intervjuobjektet ikke snakker. Hvis vi vil ha mulighet til å bruke lyden fra intervjuet som kommentarstemme eller hovedsakelig billedlegge det, vil det rolige og stille intervjustedet nok være det beste valget. Men du kan likevel benytte deg av å la folk gjøre ting de mestrer og er vant til å gjøre, som en “oppvarming” til intervjuet. Du får da et rikere billedmateriale på kjøpet. Hvis man starter med personen i aksjon, får man samtidig anledning til å bli bedre kjent før selve intervjuet starter. Ofte må man iscenesette noe av opptaket, og samarbeidet dette krever mellom intervjuer og intervjuobjekt kan skape den følelsen av at dette er en oppgave vi løser sammen som vil gjøre intervjuobjektet komfortabel med det han/hun skal være med på.