Lydintervju

Intervju er vesentlige i de aller fleste produksjoner, selv om de ikke alltid trenger å bli brukt i stor grad. Men dersom du mangler bilder til å fortelle den historien du ønsker å formidle, vil en god kommetarstemme eller ditto intervju kunne fylle disse tomrommene innholdsmessig. Ofte vil slike lydopptak kunne være det bærende elementet, med innslag av bilder i form av video og stills.

Lyden supplerer det visuelle, og kan tilføre informasjon som bare dette mediet kan gi: som for eksempel brist i en persons stemme, nøling, stemmeleie osv. Målet med bruk av lyd i en multimediaproduksjon er ikke å gjenta det visuelle og skrevne, men å tilføre nettopp de kvalitetene som er spesifikke for lydmediet.

Naturlige lyder, eller kontentum, kan det være lett å “overhøre”. Vi er så vant til å høre susingen fra pc-en og ventilasjonsanlegget, duringen fra kjøleskapet og bilene i det fjerne, at vi ikke tenker på betydningen dette kan ha for lydopptaket. Noen av disse lydene er det best å forsøke å fjerne, andre vil vi gjerne ha med for å skape miljø og stemning til intervjuet. Helst vil vi ha kontroll over hvor framtredende denne lyden skal være. Du bør derfor ta opptak av miljølyder separat, slik at du eventuelt kan bruke dette i etterkant. Ta også opp ca. 30 sek. med “romlyd” etter intervjuet. Romlyden er opptak av det som vi oppfatter som “stillhet” i rommet. Dette vil være den “stillheten” du kan putte inn i tomrom i redigeringen.Unngå meningsbærende kontentum (miljølyder), som f.eks. musikk eller radioprogrammer. Det går ut over taletydeligheten, og gjør det mye vanskeligere mår du senere skal klippe i materialet. Bakgrunnslyder som ligger oppå stemmen til personen vil du ikke klare å redigere bort, og det vil også bli vanskeligere å klippe der hvor intervjuobjektet ikke snakker. Hvis vi vil ha mulighet til å bruke lyden fra intervjuet som kommentarstemme eller hovedsakelig billedlegge det, vil det rolige og stille intervjustedet nok være det beste valget. Men du kan likevel benytte deg av å la folk gjøre ting de mestrer og er vant til å gjøre, som en “oppvarming” til intervjuet. Du får da et rikere billedmateriale på kjøpet. Hvis man starter med personen i aksjon, får man samtidig anledning til å bli bedre kjent før selve intervjuet starter. Ofte må man iscenesette noe av opptaket, og samarbeidet dette krever mellom intervjuer og intervjuobjekt kan skape den følelsen av at dette er en oppgave vi løser sammen som vil gjøre intervjuobjektet komfortabel med det han/hun skal være med på.