Driftsregnskapet

Økonomi

Driftsregnskapet for 2018 er avlagt med driftsinntekter på 15 milliarder kroner og driftsutgifter på 14,6 milliarder kroner. En vekst på henholdsvis 3,3 og 4,3 prosent sammenlignet med 2017. Netto driftsresultatet ble på 245 milliarder kroner, tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene, og årsresultatet på 216 millioner kroner.

Driftsregnskapet i perioden 2015-2018

I dette kapitlet sammenlignes regnskapet for 2018 med regnskapene for perioden 2015-2017. Videre sammenlignes driftsregnskapet med vedtatt budsjett.

Kommunens samlede driftsinntekter økte med 3,3 prosent i 2018, mens driftsutgiftene økte med 4,3 prosent. Figuren under viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter i perioden 2011-2018. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drift- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014. Dette er med på å forklare inntektsutviklingen i perioden 2011-2014.

Figur: Utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter i perioden 2011-2018.

Figurene under viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter fordelt på ulike inntekts- og utgiftsarter.

Figur: Utviklingen i ulike inntektsarter i perioden 2015-2018.

Figur: Utviklingen i ulike utgiftsarter i perioden 2015-2018.

I 2018 ble brutto driftsresultat (differansen mellom brutto driftsinntekter og driftsutgifter) 386 millioner kroner. Dette er 134 millioner kroner lavere enn i 2017.

Eksterne finanstransaksjoner (består av renter, avdrag og utbytte) viser en netto finansutgift på 779 millioner kroner i 2018. Dette er 295 millioner kroner høyere enn i 2017. Dette skyldes i hovedsak at avkastning i kraftfondet var 218 millioner lavere i 2018 enn i 2017 og at avdragsutgiftene økte med 85 millioner kroner. Det siste må sees i sammenheng med at kommunen, i samsvar med handlingsregelen for kapitalutgifter, økte de ekstraordinære avdragene i 2018.

Netto driftsresultat i 2018 ble 245 millioner kroner, og utgjorde 1,6 prosent av driftsinntektene. I perioden 2015-2018 har kommunen i gjennomsnitt hatt et netto driftsresultat på 3,6 prosent.

Driftsinntektene

Driftsinntektene ble 817 millioner kroner høyere enn budsjettert i 2018. Det er spesielt inntektspostene overføringer med krav til motytelser, andre statlige overføringer og inntekts- og formuesskatt som ble betydelig høyere enn budsjettert.

Avviket på posten overføringer med krav til motytelse har blant annet sammenheng med at sykelønnsrefusjoner og overføringer fra staten ble høyere enn budsjettert. Inntektene fra refusjonsordningen for ressurskrevende brukere ble lavere enn budsjettert.

Andre statlige overføringer ble 107 millioner kroner høyere enn budsjettert i 2018. Av en total inntekt på 850 millioner kroner utgjør tilskudd til flyktninger 601 millioner kroner. En vesentlig del av avviket har sammenheng med at dette tilskuddet ble høyere enn budsjettert.

Skatt og rammetilskudd ble 209 millioner kroner høyere enn budsjettert. Trondheim kommune fikk, som anslått i tredje økonomirapport (sak 177/18), en skattevekst som var betydelig høyere enn budsjettert i 2018. Merinntektene har sammenheng med:

Kommunenes skatteinntekter ble fire milliarder kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet for 2018 (anslaget ble gjort høsten 2017).
Trondheim hadde høyere skattevekst enn landsgjennomsnittet. Mens landet hadde en skattevekst på 3,8 prosent i 2018, hadde Trondheim en skattevekst på 5,2 prosent.

Rammetilskuddet ble 54 millioner kroner lavere enn budsjettert. Det har sammenheng med at Trondheim kommune på grunn av høy lokal skattevekst fikk et høyere trekk gjennom inntektsutjevningen enn lagt til grunn i budsjettet for 2018. Rammetilskuddet ble høyere enn anslått i 3. økonomirapport. Årsaken til det er at ved beregning av anslag på inntektsutjevning i 3. økonomirapport tok rådmannen utgangspunkt i at skatteinngangen for kommunene samlet ble som anslått i revidert nasjonalbudsjett 2018, det vil si en skattevekst på 1 prosent fra 2017 til 2018. Kommunene fikk til slutt en skattevekst på 3,8 prosent. Dette førte til at Trondheim fikk lavere trekk gjennom inntektsutjevningen enn anslått i 3. økonomirapport.

Eiendomsskatten ble 5,5 millioner kroner høyere enn budsjettert.

Driftsutgifter

Samlet var de totale regnskapsførte driftsutgiftene 522 millioner kroner høyere enn revidert budsjett. Det var spesielt utgifter til kjøp av varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon og overføringer som ble høyere enn budsjettert. Lønnsutgiftene, inkludert sosiale utgifter, ble tilnærmet som budsjettert. Sammenlignet med 2017 økte lønnsutgiftene (inkludert sosiale utgifter) med 5,8 prosent.

Resultat eksterne finanstransaksjoner

Eksterne finanstransaksjoner ble 92 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at resultatet i kraftfondet ble 101 millioner kroner lavere enn budsjettert. Renteinntektene fra kommunens likviditet ble høyere enn forventet, mens renteutgifter og avdragsutgifter på kommunens lån ble om lag som budsjettert.

Netto driftsresultat

Trondheim kommune fikk et netto driftsresultat på 245 millioner kroner i 2018, eller 1,6 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat er nærmere omtalt under avsnittet om økonomiske handlingsregler og målsettinger.

Netto avsetninger

Tabellen under viser hva som er brukt av tidligere års avsetninger og hva som er kostnadsført som avsetninger.

Mindreforbruket fra 2017 føres som en inntekt i 2018.

Bruk av disposisjonsfond omfatter realavkastningen fra kraftfondet i 2017 som ble benyttet til investeringer i 2018, ordningen med påpluss/inntrekk (at tjenesteområdene får med seg en andel av ubrukte midler fra året før) fra 2017, tilskudd til Sjetne idrettshall, kjøp av aksjer for 56 millioner kroner i Trondheim Spektrum, nystiftede Trondheim parkering AS og Trondheim stasjonssenter AS.

Bundne fond omfatter bruk av ubenyttede og avsatte statlige øremerkede midler fra tidligere år og bruk av selvkostfondene på byutviklingsområdet (vann, avløp, feiing etc.) Budsjettert bruk av bundne fond var 50 millioner kroner, mens det ble benyttet 185 millioner kroner. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes at bruken av de tidligere ubenyttede og avsatte statlige øremerkede midlene ikke budsjetteres.

Det er overført 194 millioner kroner til investeringsregnskapet. Posten omfatter overføring av egenkapital til pensjonskassene (Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og KLP) på 35 millioner kroner, overføring av 53 millioner kroner av realavkastningen i kraftfondet i 2017 til finansiering av investeringer i 2018, overføring av 56 millioner kroner til finansiering av kapitalutvidelse i Trondheim Spektrum AS, Trondheim parkering AS og Trondheim stasjonssenter AS. Posten inneholder også overføring av 45 millioner kroner til finansiering av investeringer vedtatt i årsoppgjørssaken for 2017. Det overføres 46 millioner kroner mindre enn budsjettert. Det skyldes at deler av det som ble bevilget til investeringsformål i årsoppgjørssaken for 2017 ikke ble gjennomført i 2018.

Avsetningen til disposisjonsfond var på 467 millioner kroner. I vedtatt budsjett for 2018 ble det satt av 43 millioner kroner til disposisjonsfond. I årsoppgjørssaken (sak 100/18) ble det satt av 165 millioner kroner og i tredje økonomirapport (sak 177/18) ble det satt av 60 millioner kroner. Ytterligere 60 millioner kroner er avsetning av TKKs realavkastning i 2018 til finansiering av investeringer i 2019. 66 millioner kroner er avsetning av midler til TKKs bufferfond (som er et driftsfond, dette beskrives i detalj i finansrapporten). Det er satt av 25 millioner kroner til ordningen for påpluss/ inntrekk til bruk i 2019. Til slutt ble de midlene som ble bevilget til investeringsformål i årsoppgjørssaken og ikke brukt i 2018 satt på disposisjonsfond. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak to forhold som drar i hver sin retning. For det første ble det budsjettert med en avsetning til bufferfond i TKK på 167 millioner kroner, mens avkastningen bare ga rom for å sette av 66 millioner kroner. For det andre ble det satt av 46 millioner kroner ekstra som følge av at ikke alle investeringene som ble bevilget i årsoppgjøret ble brukt opp.

Avsetning til bundne fond omfatter statlige øremerkede tilskudd som ikke ble brukt i 2018. Dette er avsetninger som gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.

Resultat på tjenesteområdene og sentrale poster

Tabellen under viser avvik mellom budsjett og regnskap på tjenesteområdene og på sentrale poster. Regnskapet viser at tjenesteområdene hadde et merforbruk på 13 millioner kroner i 2018. Avvik på tjenesteområdene er omtalt i kapitlene om tjenesteområdene. Vesentlige avvik på tjenesteområdene og avvik på tilleggsbevilgninger, sentralt plasserte bevilgninger m.m. er omtalt under tabellen. For nærmere omtale av avvik på tjenesteområdene vises det til omtale i kapitlene om tjenesteområdene.

Vesentlige avvik på tjenesteområdene

Barnehage, inkludert Fagenhet for oppvekst og utdanning, hadde et mindreforbruk på 13,8 millioner kroner i 2018. Dette utgjør 0,9 prosent av netto driftsbudsjett. Spesialpedagogiske tjenester og tilrettelegging for funksjonshemmede hadde et merforbruk på 18 millioner kroner, men dette er kompensert ved mindreforbruk i de kommunale barnehageenhetene og fellesområdene.

Skoleområdet hadde et merforbruk på 10,5 millioner kroner i 2018. Årsaken til merforbruket er store budsjettavvik på enkelte skoler, og generelt mange skoler med merforbruk. Dette balanseres ved god økonomistyring på andre skoler. Skolene har i 2018 vært gjennom et år med omstilling i forbindelse med lærernormen, og dette kan være en medvirkende årsak til merforbruket fordi en rekke skoler har endret sammensetningen av personalet for å oppfylle kravene i lærernormen.

Barne- og familietjenesten hadde et mindreforbruk på 19,3 millioner kroner i 2018. Mindreforbruket skyldes i hovedsak statlige tilskudd til ekstraordinære utgifter i 2015/2016 for enslige mindreårige flyktninger med nedsatt funksjonsevne og atferdsvansker, og at disse inntektene ikke ble hensyntatt i prognosen gjennom 2018. Utgifter til barneverntiltak utenfor hjemmet var fortsatt en utfordring, men merinntektene på området enslige mindreårige og helsetjenester førte totalt sett til et mindreforbruk for hele området.

Botiltak og dagtilbud hadde et merforbruk på 48,9 millioner kroner i 2018. Dette skyldes flere forhold: flere brukere i omsorgsboliger fra august 2017 til desember 2018 uten at budsjettrammen ble økt, kjøp av tjenester for ti brukere fra helse- og avlastningstjenesten for barn og unge på grunn av manglende boliger for brukere som fylte 18 år og innføring av avdelingsledelse førte til 8,7 flere stillinger fra slutten av 2017.

Helse og omsorg hadde et merforbruk på 7,1 millioner kroner. Hovedforklaringen på merforbruket er knyttet til ledige utleieboliger, som budsjettmessig er lagt til helse og omsorg. Ledige leiligheter som ikke ble benyttet utover det som var budsjettert utgjorde 15 millioner kroner. I tillegg var det et merforbruk knyttet til ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og ferdigbehandlede pasienter på St. Olavs Hospital.

Kvalifisering og velferd hadde et merforbruk på 3,5, millioner kroner. Hovedårsaken til merforbruket er høye sosialhjelpsutbetalinger til flyktninger og innvandrere. Merforbruket på Nav kontorene var på 38,0 millioner kroner som i hovedsak skyldes økte sosialhjelpsutbetalinger. På en annen side var det stort mindreforbruk på kvalifiseringssenteret for innvandrere og voksenopplæringen på 34,5 millioner kroner.

Psykisk helse og rus hadde et mindreforbruk på 8,1 millioner kroner i 2018. Mindreforbruket skyldes i hovedsak forsiktighet i økonomistyring knyttet til usikkerhet rundt tildeling av statlige midler i 2018.

Eiendomstjenester hadde et merforbruk på 8,1 millioner kroner i 2018, 7,5 millioner kroner av merforbruket skyldes at det har vært høyere vedlikeholdsinnsats enn forutsatt knyttet til de kommunale boligene. Det resterende merforbruket på 0,7 millioner kroner skyldes driftsnivået på formålsbyggene lå litt høyere enn budsjett.

Tilleggsbevilgninger og sentralt plasserte bevilgninger

Under tilleggsbevilgninger og sentrale bevilgninger er det i hovedsak budsjettert utgifter til lønnsoppgjøret, utgifter knyttet til pensjon og andre sentrale bevilgninger. Samlet ble utgiftene ni millioner kroner lavere enn budsjettert.

Lønnsoppgjøret ble om lag 10 millioner kroner dyrere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at konsekvenser fra lønnsoppgjør 2017 ikke ble endelig beregnet før i 2018.

Sentrale bevilgninger består av flere poster som i sum gikk i mindreforbruk. Sentrale pensjonskostnader ble noe lavere enn budsjettert. Mindreforbruket skyldes både lavere kostnader til avtalefestet pensjon (AFP) og noe lavere reguleringspremie og rentegarantipremie enn forventet. Kostnadene til etterberegning av demografikompensasjon ble som varslet lavere enn budsjettert.

Sentrale poster, motpost avskrivninger, korreksjon 1A mm.

Sentrale poster består blant annet av inntekter fra toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere og inntekter fra Trondheim parkering KF. Inntektene fra toppfinansieringsordningen anslås som varslet i økonomirapporter gjennom året å bli 20-25 millioner kroner lavere enn budsjettert. Inntektene fra Trondheim parkering ble som budsjettert. Inntektene fra piggdekkgebyr ble om lag 6 millioner kroner høyere enn budsjettert.

Report abuse