Mål og resultater

Barnehager

Mål for tjenesteområdet

Barnehagen har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel:

1.1 I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møte med framtidas utfordringer
1.2 I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle
2.1 I 2020 er barn og unge aktive i miljøarbeidet og utviklingen av Trondheim som bysamfunn
3.1 I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid
3.6 I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

Periodemål 2015 - 2018

Bystyret vedtok i 2014 periodemålene for oppvekst og utdanning for perioden fra 2015 og ut 2018. Indikatorene i 2018 er de samme som tidligere år. Indikatorene skal gi et grunnlag for å vurdere måloppnåelse i 2018, og enhetenes vurderinger av disse er lagt til grunn i årsrapporten. Enhetene rapportere at målene er gode, mens enkelte opplever indikatorene i perioden som lite spisset.

For 2018 har vurderingene i større grad enn tidligere vært refleksjoner rundt hva enhetene har oppnådd i perioden. Det er reflektert over endringer som er observert hos enkeltbarn, barnegrupper og i organisasjonen.

I 2018 har enhetene i oppvekst og utdanning bidratt i utarbeidelsen av nye mål og indikatorer for perioden 2019-22. Felles mål for hele oppvekstsektoren gjør at arbeidet blir mer helhetlig, og forståelsen for hverandres fagfelt øker. Målene ses i sammenheng med oppvekststrategien SteinSaksPapir. Felles strategi og mål vil forsterke sammenhenger og samhandling mellom tjenesteområdene.

Mål 1 Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter

Indikatorer for måloppnåelse

Barn inkluderes i fellesskapet og utvikler vennskap i barnehagen
Barn har et godt utviklet hverdagsspråk

Barnehagene har hatt stort fokus på inkluderende fellesskap og vennskap i 2018. Det rapporteres om systematisk bruk av smågrupper i arbeidet. Forskning viser at dette har stor effekt for å styrke relasjonen mellom barn/barn og barn/voksne. Det blir mindre konflikter barna imellom, og den sosiale kompetansen barna får gjennom forsterket relasjonsarbeid, fører til at miljøet oppleves som trygt og utviklende for barna og barnegruppene.

Arbeidet med barns språk har vært en prioritert satsing i flere år. Barnehagene rapporterer om god systematikk og om et stort omfang av tiltak for å videreutvikle barnehagen som en god arena for barns språk og språkutvikling. De tolv barnehagene som har deltatt i Språkkommune prosjektet, rapporterer stor bevissthet om hvordan barnehagen legger til rette for gode språkmiljø slik at barna utvikler et godt hverdagsspråk. Tilrettelagte språkmiljø kan være soner hvor ny og gammel barnelitteratur er tilgjengelig, og samlinger gjennom dagen hvor barns utforsking, nysgjerrighet og undring utfordres.

Gjennom blant annet satsing på språk, sang og musikk, opplever barnehager at fellesskap, og gode relasjoner utvikles. Huseby, Kolstad og Saupstadringen barnehager har blant annet gjennom Områdeløft gjennomført prosjektet “Mer musikk, bedre språk”. Evaluering viser at arbeidet har bidratt til at barna i området har utviklet et bedre hverdagsspråk slik at de lettere kan inkluderes i fellesskapet og være aktører i sterke barnefellesskap.

Det fysiske miljøet har stort fokus i barnehagene. Bevisste valg av materialer og innredning av rom, gir næring til gode samtaler, utforsking og undring. Barnehagene rapporterer at når barna får et økende ordforråd og økt begrepsforståelse bidrar dette til økende bruk av språk i alle situasjoner. Flere barnehager uttrykker at de vil jobbe mer systematisk med å få fram barnets stemme. Dette er i tråd med oppvekststrategien SteinSaksPapir.

Barnehagene som har deltatt i realfagsprosjektet, gjennomførte en erfaringskonferanse i januar 2018. Alle ansatte i barnehagene deltok. Dette gjør det lettere å implementere realfagsstrategien i tillegg til at det gir alle ansatte økt kompetanse.

Det er stor sammenheng mellom realfags- og språksatsingen i kommunen. De barnehagene som har deltatt i kommunens realfagsprosjekt, rapporterer om høyere bevissthet rundt begrepsbruk og hvordan språket brukes for å få barna til å undre seg over og utforske ulike fenomener. Barnehagene har stor bevissthet rundt språkets betydning for utforskende dialoger, både når det gjelder realfag spesielt og hverdagsaktiviteter generelt.

Høsten 2018 arrangerte kommunen i samarbeid med Dronning Mauds Minne jevnlige kurs hvor romlig forståelse og matematiske begreper var tema. Kurset hadde også en veiledningsøkt i hvordan barnehagene kan benytte matematikkrommet ved skolen som en læringsarena for barn. Til sammen deltok om lag 100 barnehageansatte på kursene. Tilbakemeldingene viser at ansatte har utviklet sin kompetanse når det gjelder bruk av begreper og metodisk tilnærming og arbeid med rammeplanens fagområder “Kommunikasjon, språk og tekst og Antall, rom og form.”

Arbeidet med å utarbeide en plan for overgangen barnehage/skole ble ferdigstilt og behandlet i bystyret i november 2018. Planen iverksettes fra skolestart 2019. I planen er det lagt stor vekt på samarbeid og kulturutveksling mellom barnehage og skole/SFO. Språkarbeidet har også fått en stor plass i planen, og overgangspakken i språkløyper.no er lagt inn som en obligatorisk aktivitet i overgangen.

På bakgrunn av barnehagenes egne beskrivelser og vurderinger vurderes måloppnåelsen som god.

Mål 2 Barn og unge har gode læringsmiljøer

Indikatorer for måloppnåelse

Barn har stabile og trygge tilknytningsrelasjoner i barnehagen
Barn møter et læringsmiljø som stimulerer til medvirkning, utforskning, lek og læring

Gjennom dokumentasjon og rapportering viser barnehagene at de jobber systematisk med ansattes kompetanseutvikling og betydningen av den ansatte for barns tilknytning. Barns mestring og medvirkning står sentralt i arbeidet. Mange barnehager har system for at spesielt de yngste barna har faste tilknytningspersoner i barnehagen.

Kommunen har gjennom den nasjonale folkehelsesatsingen “Program for folkehelsearbeid i kommunene” fått midler fra Trøndelag fylkeskommune til å starte prosjektet “Liten og ny i barnehagen - gode overganger, trygge barn”. Målet med arbeidet er å gi barn og familier en så trygg start i barnehagen som mulig. Prosjektet var i 2018 en pilot, hvor to kommunale og to private barnehager deltok. Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unge (RKBU) følger prosjektet med forskning og kompetanseutvikling.

“Liten og ny i barnehagen” gir også familier mulighet til å bygge relasjoner og nettverk. Dette fordi oppstarten i barnehagen skjer i grupper, hvor foreldre er i barnehagen i minimum en uke. Barnehagene erfarer i piloten at oppstarten bidrar til at barna og familiene utvikler et større samhold og fellesskap.

Erfaringer fra det første året er positive og vil bli tatt med inn i videre arbeidet for å utvikle “Trondheimsmodellen”. “Liten og ny i barnehagen” defineres inn som en del av oppvekststrategien SteinSaksPapir.

Om lag halvparten av barnehagene i Trondheim deltar i kompetansetiltak gjennom nettverksarbeid, der ansatte jobber systematisk med refleksjon og vurdering av eget arbeid. Barnehagene rapporterer at dette er en arbeidsform som støtter opp om barnehagen som en lærende organisasjon, der medarbeidere involveres og deltar aktivt i utviklingen i egen barnehage.

Pedagogisk dokumentasjon, materialvalg og kompetanse om betydningen av gode fysiske læringsmiljø er godt forankret blant ansatte i trondheimsbarnehagene. Nettverkene Reggio Emilia og Barn og rom bidrar sterkt til dette, og interessen for å delta har vært økende i 2018.

Fire kommunale barnehager ble i 2018 deltagere i Læringsmiljøprosjekt 2018-2020, i regi av Utdanningsdirektoratet. Målet med prosjektet er at barnehagene skal kunne forebygge, avdekke og håndtere mobbing og utenforskap ved å fokusere på barnas læringsmiljø. I prosjektet får enhetene veiledning fra Universitetet i Stavanger (UiS). UiS har også ansvar for fagdager på barnehagenes planleggingsdager. Enhetene deltar i tillegg på fagsamlinger i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir)..

Barnehagene rapporterer at deltakelsen bidrar til økt fokus på barns læringsmiljø, barnehagebasert kompetanseutvikling og barnehagen som lærende organisasjon.

En barnehage deltar i Udir sitt nettbaserte utviklingsprogram som omhandler “Trygge miljø, forebygging av mobbing og andre krenkelser”. Nettkurset er en støtte til barnehager og skoler som ønsker å videreutvikle kompetansen i å fremme gode og trygge miljø og forebygge mobbing og andre krenkelser. Nettkurset er utviklet av Høgskolen i Innlandet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Tre barnehager søker om deltagelse i 2019.

Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) driver forskningsprosjektet En Competence, Kompetanse for utvikling av barnehagenes inne- og utemiljøer. To av Trondheim kommunes barnehager deltar i prosjektet, hvor barnets stemme har et særlig fokus. Prosjektet ferdigstilles i 2020.

Måloppnåelsen rapporteres som middels, da flere barnehager gir uttrykk for at høyt sykefravær gjør det vanskelig å kunne gi barn trygge og stabile tilknytningsrelasjoner.

Mål 3 Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene

Indikatorer for måloppnåelse

Barnehagen har gode interne system for tidlig innsats
Barn har tilpasset læringsmiljø som fremmer faglig, sosial og personlig utvikling

Barnehagene rapporterer at de arbeider systematisk og målrettet med å gi alle barn støtte i de ordinære tilbudene. Møtestrukturer, interne fagteam og handlingsplaner trekkes fram som eksempler på hvordan de gjør det. De legger til rette for kompetanseutvikling gjennom prosjekter og nettverksarbeid, hvor refleksjon i fagfellesskapet er viktig.

Fagteam, med tre kontaktpersoner bra BFT, er etablert for å styrke samarbeidet mellom barnehagene og Barne- og familietjenesten (BFT). Teamet skal bidra til tidlig tverrfaglig innsats og arbeider med utfordringer i den enkelte barnehage, både på system- og individnivå. Arbeidet i fagteamet skal bidra til samarbeid og koordinert innsats slik at barn i størst mulig grad ivaretas innenfor fellesskapet og det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen. Barnehagene er svært fornøyd med ordningen.

For å oppdage og hjelpe barn som har særskilte behov tidligst mulig, bruker barnehagene ulike verktøy og metoder. Siden 2009 har Trondheim kommune satset på kompetanseutvikling og tidlig innsats i barnehagene gjennom “Flerfaglig blikk” (FFB). Dette er en tverrfaglig satsing hvor barnehagene følges opp i to år. Trondheim kommune benytter FFB som arbeidsmodell for samarbeid mellom barne- og familietjenesten, fysio- og ergoterapitjenestene og barnehagene. Programmet i flerfaglig blikk inneholder:

Forelesninger til alle pedagoger i barnehagen om observasjon, helsefremmende arbeid i barnehagen, småbarns utvikling og tilknytning, risiko og beskyttelsesfaktorer.
Forelesning for assistenter og fagarbeidere.
Tverrfaglig observasjonskorps som består av et team med PP-rådgiver, helsefaglig, sosialfaglig, ergoterapeut og fysioterapeut. De observerer i barnehagen 2-3 dager og har et stormøte med tilbakemelding.
I tillegg jobbes det med å etablere nettverk på tvers av barnehagene for å ivareta kompetansen og sikre implementering.

Per i dag har 62 barnehager fulgt fullskala opplæring i FFB. I barnehagene som har praktisert modellen, er det om lag 3500 barn. Erfaringer viser at de barnehagene som har deltatt i FFB oppdager barn med behov for spesialpedagogisk hjelp tidligere. Dette er i tråd med kommunens mål om tidlig innsats.

Barnehagene gir tilbakemelding om at det flerfaglige blikket på systemarbeid og barnehagemiljøet gir læring. Dette innbefatter refleksjoner rundt og dialog om organisering av barnegrupper, kommunikasjon mellom barn og voksne og pedagogisk tilrettelegging av materiell og aktiviteter. Alle ansatte i kommunale og private barnehager har i tillegg mulighet for å følge forelesninger som tilbys.

Rådmannen har gjennomført flere tiltak som skal støtte opp om barnehagenes arbeid med å gi flere barn hjelp innenfor det ordinære tilbudet, men det er i 2018 fortsatt store ulikheter mellom enheter og bydeler i andel barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det er behov for et fortsatt fokus på systemrettet arbeid i barnehagene, tiltak for å vurdere terskel for henvisninger til PPT og kompetanseutvikling knyttet til systemretta tiltak innenfor det allmennpedagogiske arbeidet.

Måloppnåelsen vurderes som middels.

Mål 4 Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv

Indikatorer for måloppnåelse:

Foresatte får tilbud om samtaler og/eller veiledning ved behov
Foreldre får tilgang på relevant og flerfaglig kompetanse ved behov

Foreldrene er barnas viktigste ressurs. Barnehagens dialog og samhandling med foreldre er av avgjørende betydning for barns utvikling og læring. Fagteam fra BFT, som består av helsesykepleier, barnevernfaglig og PP-rådgiver, skal bidrar til tettere samarbeid mellom barn, foreldre, barnehage og PPT omkring barnet som trenger ekstra hjelp og støtte. At foreldrene deltar i fagteamet er derfor svært viktig.

Barnehagene rapporterer om systematisk arbeid for å koordinere innsatsen rundt barnet og familien. De legger vekt på å etablere godt samarbeid og god dialog med foreldrene, og de legger til rette for gode foreldremøter og foreldresamtaler etter behov.

Tiltak for å styrke samarbeidet med foreldrene har blant annet vært veiledning i foreldregrupper (ICDP), bruk av oppstartsveilederen “Se meg” og FFB. Det var i 2018 satt av kompetansemidler slik at 20 barnehager fikk muligheten til å holde ICDP - foreldreveiledningskurs. Barnehagene rapporterer at dette er et behov og at foreldre gir gode tilbakemeldinger i etterkant av kursene. Det jobbes med hvordan rådmannen skal legge til rette for videre arbeid med ICDP i 2019.

Barnehagene rapporterer at samarbeidet med Barne- og familietjenesten (BFT) er godt, og rådmannen vil legge til rette for å videreutvikle dette framover. Fagteamene i BFT oppleves som svært god støtte for barnehagene.

Med tildelte midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er det i 2018 gjennomført foreldreveiledning ICDP for foreldre som deltar i introduksjonsprogrammet. Det er gjennomført 9 foreldreveiledningsgrupper; fem på arabisk, en på somali og tre på tigrinja. Målet var å gjennomføre 20 grupper, men kommunen har ikke hatt tilgang på nok veiledere innenfor de nødvendig språkene dette året. Øya barnehage, avdeling Tellus, administrerer veiledningen. Øya barnehage har, som mottaksbarnehage for nybosatte flyktninger, en veilederrolle overfor andre barnehager som mottar flyktningbarn.

Med strategien SteinSaksPapir utfordres barnehagene til et enda tettere samarbeid med foreldre og nærmiljø for å skape sterke voksenfellesskap rundt barn. Dette er en forutsetning for videre arbeid med sterke barnefellesskap.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Avviks- og forbedringssystemet

På barnehageområdet ble det registrert 443 hendelser i avvikssystemet TQM i 2018. Dette er en nedgang på 35 hendelser fra 2017.

Fordelingen av ulike hendelser varierer fortsatt mye mellom enhetene, og tallene viser ulik praksis og bruk av systemet. Hendelsene som registreres gjelder skader/mangler på bygg som kan utgjøre fare for barn som oppholder seg i barnehagen, organisering/dagsrytme i barnehagen og avvik i rutiner for samarbeid med andre tjenesteytere. Det er en del skade/nestenulykke hos ansatte i lek med barn (utelek) og i lek barna i mellom.

Nytt i 2018 er kategorien klima og miljøavvik. Et klima- og miljøavvik oppstår når det ikke er samsvar mellom praksis og det som følger av lov, forskrift, kommunale retningslinjer. Brudd på enhetens egne retningslinjer som gjelder energi, avfall og transport, og hendelser som påvirker ytre miljø kan også være klima- og miljøavvik. Det er ingen registrerte hendelser i denne kategorien i barnehagene siste år.

Hendelsene fordeler seg slik:

Kvaliteket

Kvaliteket er kommunens kvalitetssystem og består både av rutiner som er felles for alle barnehagene og rutiner som er utarbeidet og tilpasset den enkelte enhet. Det er noe usikkert i hvor stor grad systemet blir brukt. Tilbakemeldinger tyder på at systemet oppfattes som mer utilgjengelig etter en omlegging i april 2018. Dette kan ha innvirkning på i hvor stor utstrekning barnehagene melder avvik.

Report abuse