Mål og resultater

Miljø, landbruks- og laboratorietjenester

Mål: Utslippene av klimagasser i 2020 skal være minst 25 prosent lavere enn i 1991

Indikatorer

  • I 2018 er klimagassutslippene redusert med 30 000 tonn forhold til prognosen for 2020
  • I 2019 er klimagassutslippene redusert med 60 000 tonn i forhold til prognosen for 2020
  • I 2020 er klimagassutslippene redusert med 117 000 tonn i forhold til prognosene for 2020

Resultat

Arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp er nærmere omtalt i klimabudsjettet. Klimagassregnskap fra nasjonale myndigheter kommer ett år forsinket. Se resultater for 2017 under rapportering for klimabudsjettet (SETT INN LENKE til Miljøbyen Trondheim)

Mål: Bedre folkehelse gjennom bedre luftkvalitet og mindre støy

Trondheim skal ikke ha brudd på forurensningsforskriften for lokal luftkvalitet. For å forebygge helseplager må Trondheim innen 2020 stabilisere luftkvaliteten på et nivå som tilfredsstiller nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Målene er strengere enn forskriftskravet.

Fravær av støy er en viktig forutsetning for helse og trivsel. Den totale støybelastningen for byens befolkning fra trafikkstøy skal reduseres, blant annet gjennom Miljøpakkens virkemidler.

Indikatorer

  • I 2018 skal luftkvaliteten være like bra som gjennomsnittet for de tre foregående år.
  • I 2018 skal piggfriandelen være minst 72 prosent.
  • I 2018 vedtar bystyret en handlingsplan mot støy.

Resultat

Måleresultatene for luftkvalitet i 2018 for bådeStøv (PM10) og nitrogenoksid (NO2) var svakt høyere enn snittet for tre foregående år, men det er fortsatt svært god margin til krav i forskriften. Ulike vær- og føreforhold kan være årsak til svake endringer fra år til år. Den positive trenden for støv (PM10) de siste årene skyldes primært god effekt av tilstrekkelig renhold og støvdemping på hovedvegnettet og i sentrum. Dette avhenger av årlige driftsbudsjetter hos vegeierne.

Piggdekkgebyret og årlige kampanjer med piggdekkrefusjon ved overgang til piggfrie vinterdekk reduserer støvproduksjonen. Piggfriandelen var i 2018 på 72 prosent. I 2018 har kommunen sammen med Statens vegvesen gjennomført felles tilsyn og andre tiltak for å redusere støvplagen fra bygge- og anleggsområder. Tilrettelegging for gange, sykkel, og kollektiv og redusert oljefyring bidrar også til bedre luftkvalitet. I 2018 vedtok formannskapet tiltaksutredning for bedre luftkvalitet for å opprettholde og forbedre luftkvaliteten i Trondheim.

Basert på støykartleggingen i 2017 ble Handlingsplan mot støy 2018-2023 vedtatt av bystyret i 2018. Planen oppsummerer utfordringer med støy fra transportsektoren i Trondheim. Den foreslår tiltak for å nå nasjonale mål og lokale mål i Miljøpakken. Reduksjonsmålene som kommunen har vedtatt, vil bare kunne bli oppfylt dersom støy også blir en viktig premiss i all areal- og transportplanlegging som inkluderer støyfølsom bebyggelse og oppholdsarealer. Handlingsplanen utløser ikke økonomiske forpliktelser for kommunen. Miljøpakkens og byvekstavtalens økonomiske rammer og prioriteringer vil gi grunnlag for hvilke av de foreslåtte tiltak som vil gjennomføres. Miljøpakkens årlige reduksjonsmål for støy er i følge Miljøpakkens årsrapportering for 2018 ikke oppfylt.

Mål: Bærekraftig og langsiktig forvaltning av naturmiljøet og matproduserende areal

Å ta vare på eksisterende naturmiljø og matproduserende areal er betydelig billigere enn å restaurere og sette i stand slike arealer. På grunn av tap av naturområder er det likevel et stort behov for å restaurere og skjøtte områder for å gjenvinne livsvilkår for arter og økosystem. En rapport fra 2017 viser cirka 70 prosent tap av tilgjengelig bekkeareal for sjøørret og rundt 90 prosent tap av produksjonsevne for sjøørret i bekkene i forhold til naturtilstanden. Videre framover vil antall prosent gjenvunnet areal og produksjonsevne være indikator for bedring av miljøtilstanden i bekkene.

Indikatorer

  • I 2018 skal det gjennomføres minst 15 ulike restaurerings- eller bevaringstiltak for å bedre vilkårene for biologisk mangfold.
  • I 2018 skal sjøbunnen i havna tilfredsstille tilstandsklasse 3 for miljøgifter.
  • I 2018 skal antall dekar nygrøfta dyrka jord (SMIL-tiltak) økes med ti prosent.

Resultat

Det er gjennomført mer enn 15 ulike restaurerings- og bevaringstiltak tiltak i 2018. Vi kan nevne: utgraving av vannspeil i Sør-Nypvatnet og opprensking av gårdsdam på Holstvollen, utlegging og fjerning av vandringshindre i Leirelva, Amundsbekken og Vikelva, kulturlandskapsskjøtsel på flere kommunale eiendommer i marka og på Lade, tilrettelegging for pollinerende insekter og fiskeutsetting i bekker og innsjøer i Bymarka etter rotenonbehandling.

Rådmannen foretar jevnlige kartlegginger av naturdata for å drive kunnskapsbasert forvaltning. Eksempler er artsregistreringer, beiteregistreringer hjortevilt, oppfølging av rotenonbehandling i Bymarka, botaniske undersøkelser og forundersøkelser med tanke på framtidig restaurering av myr. I tillegg er det utført kartlegging av dyreplanktonsamfunnet i Benna med tanke på vannforsyninga.

Sjøbunnen etter havneprosjektet har nådd kravet om tilstandskasse 3 for miljøgifter. Det er videre satt i gang et tre-årig overvåkningsprosjekt (2017-12019). Dette skal gi grunnlag for videre overvåkning og eventuelle tiltak.

I 2018 er det gjennomført jordbruksgrøfting på 140 dekar dyrka jord mot 167 dekar i 2017.

Mål: Ivareta byens kulturminner og spre kunnskap om dem

Å bevare og foredle kulturmiljøet Midtbyen har høy prioritet. Kulturminneplanen, bystyresak 144/13, prioriterer å ta vare på bryggene langs Kjøpmannsgata og veiter og gårdsrom i Midtbyen samt å vitalisere disse områdene. Det er et stort behov for finansiering av istandsetting av de historisk mest verdifulle bryggene. Byantikvaren har startet vitalisering av veiter og gårdsrom som et treårig prosjekt. Kulturminnedatabasen, med aktsomhetskart og informasjon og bilder, er sentralt i arbeidet med å tilgjengeliggjøre kunnskap om byens kulturminner.

Indikatorer

  • I 2018 skal ikke tap av verneklassifiserte bygg overstige 0,5 prosent.
  • I 2018 skal tap av verneklassifiserte bygg i klasse B og A bygg være 0.
  • Innen 2020 skal historiske brygger i Kjøpmannsgata være ferdig istandsatt som kulturminner.
  • Innen 2020 skal utvalgte veiter og bakgårder i Nerbyen være miljøforbedret og mer i bruk.

Resultat

I 2018 er det registrert riving av 22 bygninger med antikvarisk klasse C, som utgjør et tap på 0,36 prosent. Det har ikke vært tap av bygninger med antikvarisk klasse A eller B.

I 2018 ble det gitt tilsagn om midler til istandsetting av konstruksjoner, fundamenter og fasader på åtte verneverdige brygger med bystyrets bevilgning på fem millioner fra årsoppgjøret. Kulturminnefondet, Riksantikvaren og eierne bidrar. Ny trapp i vollen ved Gamle Bybro sto ferdig i august. Det er gjennomført flere tiltak og aktiviteter i byrommene. Vitaliseringsprosjektet for bryggene i Kjøpmannsgata ble avsluttet i 2018, men arbeidet med bryggene fortsetter.

Nerbyen vest med Taraldsgårdsveita har vært prosjektområde. Det er gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter i flere veiter, pilotprosjekt permanent belysning med oppgradert Trollaarmatur i Brattørveita, flere masterkurs ved NTNU, veitevandringer, seminarer, ugress- og taggefjerning, maling av dører, Kulturnatt-arrangement med mer. Pilotprosjekt brostein i veitene har vært på studietur til Bergen med bla Handicap- og blindeforbundet og kommet til omforent løsning.

Mål: I 2020 har Trondheim god beredskap i forhold til samfunnssikkerhet

Rådmannens forventninger til Analysesenteret til håndtering av uønskede hendelser:

  • På forespørsel fra rådmannen (kriseledelse eller krisestab) være forberedt på å tre inn som faglig rådgiver/beslutningsstøtte innenfor sitt fagområde.
  • På forespørsel være forberedt på å bistå kommunale enheter med analyse av ulikt prøvemateriale.
  • På forespørsel fra andre myndighetsaktører være forberedt med sin kapabilitet til å bidra med beslutningsstøtte for tiltak rettet mot å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner.

Resultat

Analysesenteret har i 2018 deltatt på fire samlinger i beredskapsarbeid via deltakelse i ROS 2018 i Trondheim kommune. Enheten har bidratt med faglige innspill på områder som det er naturlig at enhetens kompetanse kan bidra til å belyse hendelsen. Spesielt bør nevnes hendelser med drikkevann, smitte og radioaktivt nedfall.

Analysesenteret har også deltatt i beredskapsarbeid via deltakelse i ROS 2018 i regi av Fylkesmannen i Trøndelag. Analysesenteret har deltatt på alle de tre samlingene. Analysesenteret er medlem av Fylkesberedskapsrådet og Atomberedskapsutvalget i Trøndelag.

Analysesenteret deltok i en todagers beredskapskonferanse i Bodø desember 2018 med tema beredskap på vannverk.

Analysesenteret ble i 2015 utnevnt av Statens Strålevern til å være ett av i alt seks lokale laboratorier i Norge som skal måle radioaktivitet i næringsmidler ved en radioaktiv forurensing i Norge. Analysesenteret har krav på seg til å holde kompetansen ved like på dette området og deltar på kurs og seminarer innen dette fagområdet. Laboratoriet måler årlig flere hundre prøver som et ledd i den nasjonale overvåkingen av radioaktivitet i næringsmidler. Oppdragsgiver er Mattilsynet og Statens Strålevern.

Analysesenteret vil på bakgrunn av det ovennevnte fortsatt utvikle beredskapsarbeidet slik at enheten kan framstå som en troverdig samarbeidspartner ved hendelser i Trondheim kommune og våre nærområder.