Trondheim har en klimavennlig bolig-, areal og transportutvikling som bidrar til å ivareta nullvekstmålet i bymiljøavtalen.
Metrobussplanene er svært godt fulgt opp. Alle tiltak som må bygges for at Metrobuss skal fungere i august 2019 ble behandlet av byplankontoret i 2018.
Byutviklingsstrategi med samordnet areal - og transportanalyse er ikke lagt fram ennå. Byutviklingsstrategi er på gang og vil legges fram for seg selv våren 2019. Samordnet areal- og transportanalyse har ikke framdrift på grunn av manglende ressurser.
Byvekstavtalen ble ferdigforhandlet 15. mars 2019.
Målinger fra miljøpakken viser nedgang i privatbiltrafikken. Vi følger opp med planer om bedre lokale sentrum, sykkelveger og metrobuss. For alle planer vurderer vi om de bidrar til 0-vekstmålet med en metode vi har utviklet i 2017/2018.
Planprogram med prinsipplan for bycampus har vært på høring, og legges fram for fastsettelse våren 2019.
Trondheim skal være en by med kvaliteter som skaper en god ramme om folks liv og virke, og sikrer gode, inspirerende og inkluderende bomiljø, trygge oppvekstvilkår for barn- og unge og helsefremmende omgivelser
Framdrift for Kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkt ble utsatt politisk i vedtak 05.06.18. “Rådmannen bes prioritere kommunedelplaner/lokalsenterplaner som fremgår av sak 34/18, status for arbeid Planstrategi 2016-2018. Dette gjelder bl.a. Kommunedelplan Klett, lokalsenterplaner Ranheim og Heimdal. Rådmannen bes justere fremdriftsplan for tematisk kommunedelplan i tråd med dette.”
I befolkningsprognose for Trondheimsregionen med middels vekst (TR2018M) er det beregnet et boligbyggebehov i Trondheim på 1490 boliger i 2018. Det er forventet at boligbyggebehovet vil avta fra 2018 slik at gjennomsnittlig boligbyggebehov i perioden 2018-2021 er i underkant av 1300 boliger. I reguleringsplaner vedtatt i 2018 er det anslått at boligpotensialet er nærmere 3179 boliger. Det er altså regulert planer med over dobbelt så mange boliger enn hva som er forventet boligbyggebehov i befolkningsprognose TR2018M.
Trondheim har et attraktivt og levende sentrum med byrom og bygninger som er i aktiv bruk, og et bymiljø der folk opplever at historie og identitet tas vare på samtidig som det er rom for nyskaping og innovasjon.
Nøkkeltall i Midtbyregnskapet viser en klar negativ tendens, med nedgang i handelsomsetningen, færre som reiser til Midtbyen og færre folk i gågatene Nordre og Thomas Angells gate. Det har imidlertid blitt flere beboere i Midtbyen - en klar positiv tendens de siste ti årene. Året har vært preget av ombygging på byens viktigste byrom, Torvet, og prøveprosjektet i en av hovedgatene i Midtbyen, Olav Tryggvasons gate.
Rådmannen har prioritert arbeidet med ny Gatebruksplan for Midtbyen og sentrumsstrategien Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 høyt i 2018. Sentrumsstrategien er inne i en visjonær idéfase gjennom et parallelloppdrag med flere team, og en fysisk og digital utstilling der innbyggerne kan komme med innspill til ideene og bidra med egne framtidsbilder åpner 25. mars 2019. En midlertidig Gatebruksplan for Midtbyen, som tilrettelegger for Metrobuss, legges fram for formannskapet i mars, mens den langsiktige gatebruksplanen forventes ferdig innen jul 2019.
Midtby-samarbeidet er fulgt opp med tiltak i byrom i tråd med byromsstrategien. Særlig har det vært en satsing på barn i sentrum. Rådmannen hadde stand under skaperfestivalen Maker Fair i august 2018 og fikk innspill til gode byrom og en god Midtby for for barn fra barn og barnefamilier. Rabarbraparken har blitt et attraktivt byrom for barn. I tillegg har det vært gjennomført enkle, midlertidige tiltak blant annet på Vestre kanalkai i regi av arkitektstudenter, på Stasjonsplassen, og midlertidig belysning i offentlige rom under Trondheim calling.
Trondheim kommune følger opp nasjonale forventninger til økt effektivisering og mer digitalisering av plan- og bygningstjenester for å gjøre det enklere for innbyggerne å orientere seg om, engasjere seg i og bruke kommunens tjenester innen planlegging og byggesaksbehandling.
Digital arbeidsplattform for byggesaksbehandling (eByggesak) er nå i full drift. Løsningen vurderes av saksbehandlerne å være langt bedre enn tidligere arkivløsning (ESA), men det gjenstår fremdeles noe utviklingsarbeid før løsningen er optimal. Kommunikasjonen mellom aktørene i byggesakene og kommunen fungerer godt og foregår via e-post og SvarUt. Det er ennå noen uløste utfordringer med postlistene og innsynsløsningen i kartet.
Samarbeidet om en innovasjonslab for utvikling av tjenester innenfor plan, bygg og geodata med KS og NTNU er etablert. Flere prosjekter og aktiviteter, også hvor studenter er involvert, er initiert og igangsatt. Målrettet arbeid med dette er planlagt foreløpig fram til 31.07.2020.
Det er i 2018 tilrettelagt for synkronisering av kartdata i sanntid. Det gjenstår noe testing, spesielt fra statlig side (som mottaker av kommunens data). Den videre implementeringen må nå sees i sammenheng med at vi skal slå sammen våre databaser med Klæbu sine. Disse to forholdene har ført til noe forsinkelse, fullstendig løsning forventes å være i drift høsten 2019.
3D-modeller er nå i aktiv bruk i plansaksbehandlingen (analyser av lys-/skyggeforhold, byggehøyder, siktlinjer, volumer etc). Den tredimensjonale modellen av Trondheim sentrum er aktivt i bruk i medvirknings- og kartleggingsarbeid. I 2018 ble det laget en Minecraft-modell av hele sentrumsområdet for å tilrettelegge for medvirkning med barn. Under skaperfestivalen Maker Faire lagde barn fra mellomtrinnet ved mange trondheimsskoler Nyhavna i Minecraft. Den tredimensjonale modellen av Trondheim sentrum ble også brukt som underlag til parallelloppdraget Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050. De tredimensjonale modellene av Trondheim i framtida, som de ulike teamene har laget, vil bli brukt i både en digital og fysisk utstilling våren 2019. Hensikten er å få gode innspill og kommentarer fra byens befolkning av hvordan Trondheim sentrum kan og bør se ut i framtida.
Mye informasjon om plan- og bygningstjenester ligger nå tilgjengelig på kommunens nettsider. Det samarbeides aktivt med andre enheter på Byutvikling for å stadig øke kvaliteten på sidene, slik at kundene selv kan finne nødvendige opplysninger på nettet.