Klima og miljø
Trondheim kommune skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima- og miljøløsninger. Klimabudsjettet fungerer som et styringsverktøy for kommunens overordnede klimapolitikk. Som styringsverktøy er klimabudsjettet i utvikling fra år til år, ettersom nye data, metoder og tiltak blir tilgjengelige i klimaarbeidet. Klimabudsjettet har også en egen bevilgning i form av et driftsbudsjett. Dette er den første årsrapporteringen for klimabudsjettet.
Utviklingen i klimagassutslipp for Trondheim
Det er Miljødirektoratet som utgir utslippsstatistikken på kommunalt nivå. Nye data og metoder gjør at statistikken er gjenstand for løpende forbedring. Den seneste tidsserien for 2009-2017 ble publisert i mars 2019. Klimagassregnskapet presentert nedenfor er basert på de seneste tilgjengelige utslippstallene fra Miljødirektoratet.
I kommunedelplan energi og klima 2017-2030 har bystyret vedtatt mål om at utslippene i 2020 skal være 10 prosent lavere enn 1991-nivået. I 2030 skal de årlige utslippene være redusert med 80 prosent i forhold til 1991. Klimagassutslippene i Trondheim har historisk vært om lag en halv million tonn CO2-ekvivalenter årlig.
Utslippene er på vei ned i Trondheim
På 1990- og 2000-tallet opplevde Trondheim en økning i klimagassutslippene. Utslippene fra oppvarming og industri gikk ned, samtidig som økningene i utslipp fra transport og energiproduksjon/avfallsforbrenning overgikk reduksjonene fra andre sektorer. Figuren nedenfor viser at klimagassutslippene i Trondheim har gått ned i perioden 2009-2017. Reduksjonen fra 2016 til 2017 var ifølge statistikken anslagsvis 4,7 prosent.
Den nye tidsserien fra Miljødirektoratet viser at utslippene fra veitrafikken i Trondheim har gått ned. Reduksjonen skyldes ulike årsaker, blant annet tiltak for å hindre trafikkvekst, at elbilen utgjør en stadig større del av personbiltrafikken, og økt innblanding av biodrivstoff. Den foreløpige beregningen av dataene fra nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) for 2017 viser at reisevanene har endret seg markant siden Miljøpakken ble etablert. RVU for 2009 viste 283 000 daglige bilreiser, mot 249 000 i 2017. I samme periode fikk byen over 20 000 flere innbyggere. RVU for 2017 viser at biltrafikken nå står for under halvparten av alle reiser i Trondheim. Bilsalgstallene viser at andelen elektriske personbiler av nybilsalget har økt fra 19 prosent i 2017 til 32 prosent i 2018. Andelen av nybilsalg for elektriske varebiler har økt fra 3 prosent i 2017 til 7% 2018.
Utslippene fra oppvarming går også ned, ettersom færre boligeiere og virksomheter fyrer med mineralolje. I 2020 blir det innført forbud mot bruk av mineralolje i boliger og næringsbygg. På noen områder er utslippene stabile eller på vei oppover. Klimagassutslippene fra energiproduksjon varierer noe fra år. Utslipp fra anleggsmaskiner har økt ettersom byen har vokst, og var spesielt høye i 2017.
Nye utslippskilder i klimagassregnskapet
Utslippsmålene i kommunedelplan energi og klima 2017-2030 omfatter ikke utslipp fra sjøtransport, ettersom statistikk for denne utslippskategorien ikke var tilgjengelig da planen ble utarbeidet. De siste årene har Miljødirektoratet gjort tilgjengelig utslippstall for sjøtransport. Tallene viser at utslippene fra sjøtransport innen Trondheims kommunegrense tilsvarer cirka 30 000 tonn CO2-ekvivalenter per år. Cruisetrafikken står for 5-10 % av utslippene fra sjøtrafikken. Øvrige passasjerskip står for anslagsvis 75 % av de samlede utslippene fra kategorien. I 2017 publiserte Miljødirektoratet for første gang statistikk for utslipp fra arealbruk og arealbruksendringer på kommunenivå. Netto opptak av klimagassutslipp i skog og annet areal i Trondheim var om lag 47 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2010 og 44 000 tonn i 2015. Rådmannen vil integrere de nye utslippskildene i kommunes klimamål- og tiltak gjennom framtidige klimabudsjetter og -planer.
Gjennomføringen av klimaarbeidet i 2018
Koordinering, rapportering og kommunikasjon
Klimaarbeidet i Trondheim kommune er forankret i kommunedelplan energi og klima 2017-2030. Nødvendig oppbemanning for å sikre gjennomføringen av arbeidet var en prioritert oppgave i 2018. Tre nye stillinger innen ledelse og koordinering, klimakommunikasjon, og klimavennlige innkjøp ble opprettet. Disse er finansert over klimabudsjettets driftsramme. I tillegg er midler bevilget til klimabudsjettets driftsramme brukt som egenandel til å skaffe eksterne midler fra EU og staten til prosjekt- og tiltaksgjennomføring.
Gjennomføringen av kommunedelplan energi og klima 2017-2030 er organisert som et prosjekt med kommunaldirektør for byutvikling som prosjekteier. I 2018 ble styringen av klimaarbeidet i Trondheim kommune sertifisert etter ISO14001-standarden for miljøledelse. Miljøaspektet for oppfølging for sertifikatet er reduserte klimagassutslipp. Sertifikatet forplikter Trondheim kommune til en systematisk oppfølging av risikoer og muligheter for klimaarbeidet. Å knytte et sertifikat om miljøledelse i en virksomhet til en politikk som gjelder for hele bysamfunnet er en nyvinning, som forhåpentlig vil gi fruktbare resultater i årene framover.
Kommunikasjonsstrategien “Litt smarter” ble utviklet i 2018 og er nå i en operative fase. Nettsida Trondheim2030.no er etablert som en sentral kommunikasjonskanal for klimakommunikasjon. Begrepet “Litt smarter” er tatt i bruk i flere sammenhenger, blant annet i en reklamekampanje om elsykkel. Utenom kommunens egenproduserte redaksjonelle innhold, bidro kommunen til en rekke mediesaker i 2018. En befolkningsundersøkelse blant 1250 respondenter i første kvartal viste at klimaarbeidet i Trondheim kommune har et svært solid mandat blant innbyggerne.
Energi og bygg
Energiforbruket i Trondheim kommunes egen virksomhet er gradvis redusert siden 2008. Trondheim kommunes egne bygg brukte 2 prosent mindre energi i 2018 enn i 2017, som er i tråd med målet for perioden.
I 2018 vedtok Trondheim kommune en ny miljøstrategi for bygg 2018-2022. Strategien tar opp i seg målene for klimaarbeidet, og kan bli et nyttig redskap for å sette kommunens høye ambisjonsnivå ut i livet. For kommunens egne byggeprosjekter er klimagassregnskap et krav for alle bygginvesteringer over 20 millioner kroner. Bygginvesteringer over 50 millioner kroner skal også kunne dokumentere en 30 prosent reduksjon i klimagassutslippene fra material- og energibruk, sammenlignet med tilsvarende referansebygg.
Trondheim kommune satte i gang flere fossilfrie bygg- og anleggsprosjekter i 2018, slik som tilbygget på Okstad skole, Huseby barne- og ungdomsskole, Kolstad barnehage, Arenabygget på Granåsen med skiløyper, og renoveringen av Torvet. Trondheim kommune har satt i gang et arbeid for å standardisere krav til fossilfri drift av alle Trondheim kommunes investeringsprosjekter. Hensikten er å sikre fossilfri drift som minimumskrav, samtidig som byggebransjen utfordres til å ta i bruk helt utslippsfrie løsninger, som for eksempel elektriske maskiner. For nye Kolstad barnehage innhentet rådmannen priser for å bygge barnehagen både som et plusshus og som nullenergibygg.
Foruten arbeidet innen bygg og energi i egen virksomhet, bruker Trondheim kommune sin kompetanse og erfaringer til å fremme klimavennlige bygg og energiløsninger i bysamfunnet for øvrig. I 2018 har Trondheim kommune invitert alle registrerte eiere av oljefyrkjeler til informasjonsmøter om aktuelle energiløsninger. I tillegg var “Energiuker i Trondheim” et tilbud til innbyggerne med gratis energirådgivning på stand i bibliotekene, per telefon og som hjemmebesøk. Kommunen tilbød også alle innbyggere en gratis digital tjeneste for energianalyse av boliger.
Trondheim kommune deltar i en rekke relevante forskningsprosjekter for å bidra til ny kunnskap. I 2018 kom et nytt prosjekt om utnyttelse lavtemperaturfjernvarme i gang, mens det nasjonale forskningsprogrammet for nullutslippsbydeler (Forskningsenter for miljøvennlig energi Zero Emissions Neighborhoods- FME ZEN) er nyttig i arbeidet med områdeutvikling, som for Sluppen, Nyhavna og nytt NTNU-campus. Smartbyprosjektet +CityxChange ble startet opp i 2018 og kan gi verdifulle innsikter i hvordan et desentralisert energisystem kan fungere, med lokal produksjon og distribusjon av energi.
Transport
En stor del av utslippsreduksjonene fram mot 2030 må skje innen transportsektoren. Klimagassutslippene fra veitransport kan reduseres enten ved å redusere trafikken,
eller ved å øke andelen lav- og nullutslippskjøretøy.
I 2018 er det etablert 3 hurtigladepunkt og 28 normalladepunkt på Leutenhaven. I samarbeid med Trondheim havn har rådmannen besluttet å etablere et ladeanlegg i Losgata, som vil tilby Trondheims første mulighet for lynlading (150kW), i tillegg til hurtig- og semihurtig lading. Anleggene er delvis finansiert over klimabudsjettes driftsramme.
Rådmannen har i 2018 skaffet et omfattende kunnskapsgrunnlag for å kunne fremme etablering av energistasjoner i Trondheim. I utgangspunktet er elektrisitet, biogass og hydrogen vurdert som aktuelle drivstoffalternativer. Arbeidet har også identifisert aktuelle områder og tomter for etablering av energistasjoner. Trondheim kommune ser i første rekke på muligheter for å kombinere hurtigladeanlegg og fylleanlegg med flytende biogass for tyngre kjøretøy. Arbeidet med å kartlegge aktuelle arealer og forretningsmodeller for alternative drivstoff fortsetter i 2019, med sikte på en snarlig beslutning om tomt og modell for kommersiell drift. UnoX fikk støtte til etablering av en hydrogenstasjon på Sandmoen fra Enova i 2018. Rådmannen har i 2018 engasjert SINTEF for å øke oppslutningen om en tidlig innfasing av hydrogen som drivstoff blant flåteeiere i Trondheim.
Rådmannen har undersøkt hvilke nullutslippsteknologier som er akutelle for bruk i tyngre kjøretøy i egen flåte. For tyngre kjøretøy er biogass og hydrogen aktuelt, foruten batterielektrisitet i utvalgte kjøretøykategorier. Rådmannen vurderer det som at tyngre kjøretøy drevet av komprimert biogass først vil bli tilgjengelig for lastebiler og tyngre spesialkjøretøyer. Hydrogendrevne kjøretøy ventes å ha en høyere innkjøpspris, men har den fordelen at vann er eneste utslipp. Hydrogendrevne tyngre kjøretøy vil bli kommersielt tilgjengelige fra tidligst 2020 av.
En tilskuddsordning for ladeinfrastruktur for boligselskaper ble etablert i 2018. Ordningen er blant de første av sitt slag i landet, og har fått betydelig oppmerksomhet. Kommunen mottok om lag 70 søknader. Tilskuddene fra ordningen vil bidra til etableringen av lademuligheter for anslagsvis 2200 parkeringsplasser. Erfaringene fra 2018 viser at dette er et målrettet tiltak med et betydelig udekket behov og økende etterspørsel. Ordningen vil bli videreført i 2019.
Mens veksten i elektriske personbiler er sterk, er andelen elektriske varebiler fremdeles lav. I 2018 tok kommunen initiativ til en utlånsordning av elvarebiler for næringslivet. 30 aktuelle brukere fikk prøve ut bilene i daglig drift. Trondheim kommune opprettet videre tilskuddsordninger for rentestøtte og ladepunkter for bedrifter som velger å lease elektriske varebiler. Ordningen avsluttes i mai 2019. Prosjektet for å fremme elektriske varebiler er blant i første i landet, og er gjennomført i samarbeid med bilforhandlere og aktuelle samarbeidspartnere i næringslivet. Som en av de første kommunene i landet har Trondheim kommune i 2018 iverksatt en utredning av potensialet for bildeling som et effektivt klimatiltak. Prosjektet har mottatt støtte fra Miljødirektoratet og vil kunne peke ut hvordan Trondheim kommune kan fremme bildeling som en klimavennlig transportløsning.
Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet
Med sterke kunnskapsmiljøer og næringslivsaktører i og rundt byen, har Trondheim spesielle forutsetninger for å utvikle gode miljø- og klimaløsninger. En vesentlig milepæl i 2018 er at Trondheim kommune, sammen med Limerick i Irland, har lyktes med å bli fyrtårnsby i EUs Horisont 2020-program for “smarte byer”. Prosjektet heter +CityxChange og har en varighet på 5 år fra november 2018. Målet for prosjektet er å prøve ut nye energiløsninger for bygg og nabolag, som lokal elektrisitetsproduksjon- og distribusjon mellom hus. Det er også ventet at prosjektet også vil bidra til andre-relevante aktiviteter i Trondheim i samarbeid med næringslivet og forskningsmiljøene. Prosjektet om universitetskommune, kalt TRD3.0, ble vedtatt i 2018. Det er ventet at TRD3.0 vil bidra til å styrke klimaarbeidet i årene som kommer.
Trondheim kommune arrangerte en rekke innovasjonsarrangementer i samarbeid med Climate KIC, NTNU og næringslivet.
Trondheim kommune er medlem i Fornybarklyngen. Fornybarklyngen fikk i 2018 tildelt Arena-status, og blir dermed en del av klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. I samarbeid med Trøndelag fylkeskommune bidrar Trondheim kommune med etablering av nettverket Klimapartnere Trøndelag for å skape flere gode eksempler i grønn verdiskaping.
Kommunenens energipris 2018 (tidligere energisparepris) ble delt til Asko Midt-Norge, og boligbyggelaget TOBB og KIWI Dalgård fikk hedrende omtale.
Trondheim kommune kjøper inn varer og tjenester for anslagsvis 3,5 milliarder kroner i året. Kommunen har dermed betydelig markedsmakt, som kan brukes til å etterspørre produkter med dokumentert lavere klimapåvirkning. Kommunen har i 2018 styrket arbeidet med å gjøre kommunens anskaffelser så klima- og miljøvennlige som mulig. Slik kan kommunen redusere klimafotavtrykket fra egen virksomhet. I kommunens rammeavtaler vektlegges klima- og miljøprestasjonen i distribusjonsleddet, med spesiell vekt på nullutslippskjøretøy. Videre stiller kommunen krav til miljørapportering fra kommunens avtaler. Å redusere klimagassutslippene og energiforbruket knyttet til kommunens møbelinnkjøp er et langsiktig arbeid som har fått prioritet i 2018.
Forbruk
Trondheim folkebibliotek lanserte en omfattende fikse-, dele- og lånesatsing i 2018. En nyopprettet prosjektstilling finansiert av klimabudsjettet er en drivkraft i arbeidet. I 2018 er det gjennomført 24 arrangementer med over 500 deltagere, både på biblioteket i sentrum og bydelsbibliotekene. Arrangementene har hatt tema som klesbytte og klesfiksing, restematkokkekurs, møbelreperasjonskurs og eletronikfiksekurs. Foruten utlån av verktøy og elektriske transportsykler, har klimamidler bidratt til å gjøre bibliotekene til attraktive og tilgjengelige senter for reparasjon og ombruk i Trondheim.
Gjennom tilskuddsordningen for å fremme ombruk og reparasjon, har kommunen gitt støtte til en rekke arrangementer. I august støttet kommunen Furnifest, som er en møbel- og gjenbruksfestival med studenter som målgruppe. Et undervisningsopplegg for å redusere matsvinn er utarbeidet i samarbeid med Framtiden i våre hender. Tilbudet er tilpasset til bruk i mat‐ og helseundervisningen i skolene i Trondheim. Undervisningspakken inkluderer omvisning på Matsentralen i Trondheim. Tiltaket har vært populært og er delt med flere andre kommuner som også ønsker å ta i bruk opplegget.