Mål og resultater

Helse- og omsorgstjenester

Mål for tjenesteområdet

Helse- og omsorgstjenestene har ansvar for følgende delmål i kommuneplanen:

  • 3.2: I 2020 er Trondheim en god by å bli gammel i
  • 3.6: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

Periodemål

Mål 1. Folkehelsesatsingen er godt integrert i helse- og omsorgstjenestene

Helse- og omsorgstjenestene skal ytes på en måte som fremmer helse, forebygger sykdom og stimulerer til livsglede og mestring. Brukerne og pårørende skal ha innflytelse i tjenesteutvikling. Lærings- og mestring er eksempel på nye arbeidsformer utviklet i samarbeid mellom tjenester og brukerrepresentanter. Det arbeides med å etablere et samarbeidsnettverk for lærings- og mestringstilbudet i Trondheim kommune.

Resultatindikatorer

  • Antall deltakere i kommunens aktivitetstilbud øker med fem prosent
  • Det diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbudet Mestringstreff er etablert som et fast tilbud
  • Det er etablert frisklivs- og mestringskurs for mennesker med diabetes type 2, hjerte-karlidelser, KOLS og kreft
  • Samarbeid med pårørende systematiseres og styrkes gjennom etablering av ny kommunal pårørendestrategi

Resultat

Antall sosiale møteplasser og aktivitetsarenaer for hjemmeboende ble økt fra 16 (2017) til 19. To nye møteplasser driftes av Østbyen frivilligsentral med støtte fra Trondheim kommune. Antallet deltakere varierte fra fra 300 til 380 brukere per uke, en økning på 60 brukere per uke fra 2017. Målet på 20 prosent flere deltakere ble nådd.

Livsgledeturene (16 plasser) og ordningen med “livsgledehandyman” fylte alle plassene og deltakerne gir gode tilbakemeldinger.

Det var en god utvikling i samarbeidet med NTNU, TROVO og Byåsen VGS hvor studenter/elever som var følgesvenner i flere av tilbudene. Det er et resultat av at de fleste ressursene til lavterskel aktivitetstilbud ble samlet i en enhet.

Det var 227 aktivitetsplasser for seniorer med vedtak om dagtilbud. Aktivitetstilbudene er fordelt på 13 ulike enheter, der noen er tilrettelagt for yngre personer med demens. Antall aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens ble økt fra 30 (2017) til 42 plasser. Høsten 2018 ble det lagt til rette for åpningstid fra kl. 07.00, for at pårørende til yngre personer med demens fortsatt kan stå i jobb.

Alle hjemmeboende eldre med vedtak om aktivitetstilbud ble kartlagt, for å få en oversikt over hvor mange av disse som har ulik grad av kognitivt svikt. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet ukeplan over ulike tilbud tilpasset den enkeltes funksjonsnivå.

842 personer fikk oppfølging i Friskliv og mestring, en økning på 18,6 prosent fra 2017. Deltakerne i tilbudene er personer som har, eller står i fare for, å utvikle livsstilssykdommer, personer med store belastninger i livet (smerte, utmattelse, overvekt/fedme, lette psykiske plager, negativt stress i arbeidslivet).

Det er gjennomført 17 kostholdskurs (diagnoseuavhengig, diabetes type 2 og ved kreftsykdom) og åtte mestringskurs uavhengig av diagnose. Målet med kursene er bedre livskvalitet og bedre håndtering av langvarige helseutfordringer. Kursene har vært fulltegnet og har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

Det ble gjennomført en pilot med lærings- og mestringskurs (“mestringstreff”) for pårørende.

Kommunal pårørendestrategi

Trondheim kommune har et bredt tilbud til pårørende, men det har vært vanskelig å finne frem til informasjon om tilbudet, både for innbyggerne og for kommunens ansatte. For å synliggjøre det samlede tilbudet er nettsidene forbedret.

Mål 2. Brukere og pasienter får rett behandling på rett sted til rett tid

Hjemmetjenestene styrkes slik at flere kan velge å bo hjemme lenger. Tilbudet skal være fleksibelt, forutsigbart og forsvarlig, og organiseres slik at det blir færrest mulig hjelpere til hver bruker.

Brukerne skal få god informasjon om kommunens tjenester, særlig rehabilitering, kultur- og aktivitetstilbud for eldre. Tidlig innsats krever god kartlegging av ressurser og muligheter for å fremme helse og mestring. Godt resultat forutsetter samarbeid med bruker, pårørende, fastlege og relevante faggrupper. I tillegg må brukerne forvente å få rask oppfølging ved akutt sykdom eller forverring av helsetilstanden. Rehabiliteringspotensial skal kartlegges før kompenserende tiltak settes inn.

Hverdagsmestring er implementert i alle bydeler. Målgruppen utvides for å inkludere personer med demenssykdom.

Velferdsteknologitjenester bidrar til økt mestring og trygghet gjennom systematisk oppfølging og ved at det tilrettelegges for å kunne mestre egen hverdag i eget hjem.

Resultatindikatorer:

  • Alle skal få muligheten til å bo hjemme med tjenester opp til 25 timer i uken før heldøgns omsorg i helse- og velferdssenter blir vurdert
  • 35 brukere per bydel per år får tilbud om hverdagsrehabilitering
  • Åtte enheter har implementert hverdagsrehabilitering for personer med demens
  • 300 brukere per år får tilbud om tidlig innsats innen satsingsområdet hverdagsmestring
  • 90 prosent av brukerne av kommunens hjemmetjenester skal ha 10 eller færre hjelpere
  • Aktivitetstilbudene for hjemmeboende personer med demens øker antall plasser med 10 prosent
  • 50 brukere har tilbud om GPS-tjeneste i løpet av 2018
  • 4000 digitale trygghetsalarmer er tatt i bruk i 2018

Resultat

157 brukere (124 i 2017) ble henvist og vurdert for hverdagsrehabilitering, hvorav 87 ble inkludert i tilbudet. Det er en ønsket utvikling at flere brukere blir henvist og vurdert til rehabiliteringstjenester, før det settes inn kompenserende tiltak. De øvrige ble vurdert til å ha behov for andre tjenester. Det var i snitt 22 brukere per bydel som mottok hverdagsrehabilitering, og målet om 35 brukere per bydel ble ikke nådd.

Arbeidsformen Hverdagsrehabilitering til personer med demens ble tatt i bruk i alle enheter i hjemmetjenesten, og målet ble nådd, se link her.

425 personer fikk tilbudet Tidlig innsats, en økning fra 380 i 2017, og målet ble nådd. I 2018 var Tidlig innsats for personer med demens en del av denne satsningen, og 75 personer fikk tilbudet, se link her.

Gjennomsnittlig antall hjelpere per bruker i hjemmetjenesten økte fra 10,8 høsten 2017 til 12,7 høsten 2018. Målet om at 90 prosent av brukerne i kommunens hjemmetjenester skal ha ti eller færre hjelpere ble ikke nådd. Målingen ble foretatt blant 20 tilfeldige brukere ved hver enhet over en periode på to uker. Oversikt over resultatet finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen, se link her.

45 brukere var koblet til GPS-tjenesten, mens målet var 50 brukere. Målet om å utplassere 4000 digitale trygghetsalarmer ble ikke nådd, da det ble forsinkelser i prosjektet.

Mål 3. Full sykehjemsdekning

Selv om de fleste delmålene for full sykehjemsdekning er nådd, er det en stor utfordring å opprettholde måloppnåelsen i takt med befolkningsutviklingen. For å nå målet om full sykehjemsdekning må hele tjenestekjeden utnyttes optimalt.

Resultatindikatorer:

  • Alle hjemmeboende med vedtak om langtidsopphold i helse- og velferdssenter får dette innen seks uker
  • Ingen utskrivningsklare pasienter i sykehus venter på kommunalt tilbud mer enn fem dager
  • Antall personer med rehabiliteringsvedtak i helsehusene øker med fem prosent
  • Ingen skal ha venteplass på Øya helsehus mer enn seks uker i påvente av heldøgns omsorgstilbud i helse- og velferdssenter

Resultat

Det var kun en hjemmeboende bruker som ikke fikk tilbud om langtidsopphold i helse- og velferdssenter innen seks uker, slik at målet ble tilnærmet nådd.

129 utskrivningsklare ventet mer enn fem dager på kommunalt tilbud (48 utskrivningsklare i 2017).

Av disse ventet 13 utskrivningsklare mer enn ti dager (11 utskrivningsklare i 2017 ventet mer enn ti dager). Selv om antall utskrivelser fra somatisk sykehus til opphold i kommunen er på det samme nivået i 2018 som i 2017 (henholdsvis 1428 og 1425 tildelinger/opphold), er ventetiden på kommunalt tilbud økt betydelig. Dette har sammenheng med en økning i fakturerte ventedøgn på 60 prosent fra 2017 til 2018. Hovedårsaken til dette var redusert kapasitet på Øya helsehus på grunn av ombygninger.

Totalt 625 brukere ble tildelt rehabiliteringsopphold (663 i 2017). Dette er 38 færre brukere, som tilsvarer en reduksjon på seks prosent.

Vi klarer ikke å levere eksakt grunnlag for antall brukere på Øya helsehus som har ventet mer enn seks uker før de får tilbud om plass i sykehjem. Vi vet at det til enhver tid er to til 15 brukere på Øya helsehus som har ventet over seks uker på plass i helse- og velferdssenter. I snitt er det ni brukere på Øya helsehus som til enhver tid venter over seks uker. Vi har heller ikke eksakte tall på hvor mange dager den enkelte har ventet utover seks uker eller gjennomsnitt ventedager. Målet om at ingen skal vente mer enn seks uker på Øya helsehus på plass i helse-og velferdssenter ble ikke nådd.

Oversikt over ventetid finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen, se link her.

Mål 4. Forutsetningene for å yte og utvikle gode helsetjeneste er til stede i alle enheter

Dette målområdet handler om tilstrekkelig grunnbemanning, kompetanse, tid til kompetanseutvikling, refleksjon og utviklingsarbeid. Tverrfaglighet i den enkelte enhet skal tilpasses brukerens behov, for å sikre faglig kvalitet. Det endelige resultatet måles gjennom tilbakemeldinger fra brukere og pårørendes.

Resultatindikatorer:

  • Alle enheter har oppdatert kompetanse- og rekrutteringsplan og egen plan som sikrer virksomhetskritiske områder
  • 16 helse- og velferdssentra med nytt pasientvarslingsanlegg har tilbud om å benytte kunnskapsarenaen på Torastua.
  • Andelen høyskoleutdannede ved institusjoner og hjemmetjenester økes til 40 prosent
  • Alle nye medarbeidere, unntatt de som er i student- og rekrutteringsstillinger, tilsettes i 100 prosent stilling
  • Alle ansatte i mer enn 25 prosent stilling har helse- og sosialfaglig utdanning

Resultat

90 prosent av alle enheter hadde en oppdatert kompetanse- og rekrutteringsplan ved utgangen av 2018.

Andelen høyskoleutdannede ved helse- og velferdssentre ble økt fra 32 (2017) til 33 prosent, andelen i helsehus var uforandret på 49 prosent (2017: 49 prosent) og en økning i hjemmetjenesten fra 37 (2017) til 38 prosent.

Andelen ufaglærte ansatte i helse- og velferdssenter økte fra 20 prosent i 2017 til 22 prosent i 2018, i helsehus fra 13 (2017) til 17 prosent og i hjemmetjenesten fra 19 (2017) til 20 prosent.

Det er etablert opplæringsplaner for bruk av pasientvarslingsanlegg, med egne e-læringskurs i tillegg til klasseroms- og gruppeundervisning ved Lade helse og velferdssenter.

Oversikt over ansattes fagutdanning finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen, se link her.

Her finner du også en oversikt over heltids- og deltidsansatte.