Mål og resultater

Skoler

Mål for tjenesteområdet

Skole har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel:

  • 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer
  • 1.2: I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle
  • 2.1: I 2020 er barn og unge aktive i miljøarbeidet og utviklingen av Trondheim som bysamfunn
  • 3.1: I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid
  • 3.6.: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

Periodemål 2015 – 2018

De felles periodemålene for oppvekst og utdanning, som ble vedtatt av bystyret i 2014, er videreført i 2018. Rapportene for de fire felles målene er gode, og felles mål for oppvekstfeltet gir mulighet for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole, barnehage og BFT.

2018 var siste del av denne perioden, og det er/ble laget ny enhetsavtale med reviderte mål og indikatorer. Vi har sett at det er behov for bedre kjennetegn for måloppnåelse, og det ble i 2018 utarbeidet kjennetegn for Trondheimskolen sammen med rektorene.

Dette arbeidet skal bidra til en helhetlig virksomhetsstyring. Tall og data benyttes sammen med refleksjon på enhetene for å kartlegge hvordan situasjonen er i dag, og for å gi indikasjoner på hva som må utvikles videre. Indikatorene gir grunnlag for å vurdere måloppnåelse i 2018 og for hele fireårsperioden, og enhetenes vurderinger av denne er lagt til grunn i årsrapporten.

Mål 1: Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter

Kjennetegn/resultatindikatorer:

  • Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet øker fra 74 prosent i 2016 til 80 prosent innen 2020
  • Andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 grunnskolepoeng reduseres fra sju prosent i 2014-15 til fem prosent innen skoleåret 2019-20
  • Guttenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng øker til jentenes nivå innen skoleåret 2019-20
  • Alle elever som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver på 1.-3.trinn skal følges opp gjennom målrettede tiltak
  • Elevenes resultater på kartleggingsprøven i digitale ferdigheter følges opp gjennom målrettede tiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i opplæringen

For å oppnå disse målene har kommunen en rekke tiltak og aktiviteter knyttet til blant annet språkkommune, realfagskommune, elevtilbud i samarbeid med Vitensenteret. Hensikten med kompetanseheving for lærerne er at det skal bidra til bedre læring hos elever.

Undersøkelsene om hvordan elevene presterer i de grunnleggende ferdighetene, viser en liten reduksjon av ferdighetene i lesing og regning på de lavere trinnene og tilsvarende en liten økning på mellomtrinnet.

Alle eksamensfag viser fremgang i fireårsperioden unntatt i norsk og engelsk skriftlig. Der er det ingen endring. Fremgangen er størst i matematikk skriftlig. Der øker snittkarakteren med 0,5, fra 3,2 til 3,7.

Det er fremdeles til dels store forskjeller på resultat på den enkelte skole og mellom skoler.

Alt sett under ett viser grunnskolepoengene (summen av alle karakterer) fortsatt økt læringsutbytte for elevene i Trondheimsskolen.

Elever som står i fare for å falle utenfor den ordinære undervisningen tilbys intensive skrive-, lese eller regnekurs. Dette er intensiv spisset innsats over 6-8 uker, med mål om at elevene skal få bedre utbytte i den ordinære undervisningen. 20 skoler deltok våren 2018 i kompetanseutvikling av Charlottenlund barneskoles modell for IRK - intensivt regnekurs. De fleste deltakerskolene planla tilsvarende tilbud for egne elever, med oppstart fra høsten 2018.

Stadig flere elever fra Trondheim kommune gjennomfører videregående skole. 70 prosent av 2007-kullet fra Trondheim gjennomførte videregående skole. Tilsvarende tall for 2009-kullet er 73,6 prosent. Tall for 2012- kullet viser at 76 prosent har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Gjennomføringsgraden er over det nasjonale snittet, (SSB).

Gjennomføring av videregående skole er en viktig indikator på om vi lykkes med det helhetlige læringsløpet. En faktor her er at karriereveiledningen har blitt vesentlig bedre de siste årene, og at det er utviklet egne ordninger for minoritetselever og for sårbare og utsatte elever.

Høsten 2018 er det for tredje gang gjennomført koordinert karriereveiledning for alle 10.klassinger i Trondheim kommune. Dette ble etablert første gang høsten 2016, på bakgrunn av et politisk vedtak i 2015. Alle avgangselever (ca 1900) har deltatt på Karrieredager, informasjonsmøter sammen med foresatte og hospitering i videregående skole. Her har alle elever fått informasjon om alle 13 utdanningsprogram som tilbys i videregående opplæring.

I desember ble det gjennomført en omfattende evaluering med 1000 elever. Ungdommenes konklusjon er svært positiv. Det er også tydelig at god informasjon om alle utdanningsprogram øker interessen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette viser seg i antall av elever som søker om hospitering på disse programmene.

I faget Utdanningsvalg på ungdomstrinnet er det også koordinert samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som Rollemodell.no, Ungt entreprenørskap og Opplæringskontorene i Trøndelag.

De grunnleggende ferdighetene som måles ved nasjonale prøver viser at det er færre elever på laveste nivå i lesing og regning på 5. trinn. På 8. trinn ser vi fortsatt fremgang i grunnleggende ferdigheter mens det for 9. trinn er tendens til litt færre elever på de høyeste nivåene. Det er viktig å forsterke det arbeidet som gjøres i skolen og støtte skolen i å satse på de grunnleggende ferdighetene i fireårsperioden.

Resultatene på den enkelte skole kan variere fra år til år. Disse variasjonene kan forklares med skolens bidrag, men kan også være elevens forutsetninger. Dette betyr at et år med lave resultat for en skole, likevel kan bety at elevenes læringspotensial er løftet.

Som del av arbeidet for realfagkommunestrategien “Utforsker i dag, utvikler i morgen” har flere skoler arbeidet med didaktisk utvikling av undervisningstilbudet i matematikk og naturfag. Dette arbeidet støtter opp om et mer praktisk og variert tilbud, med mer relevans, motivasjon og bedre læringsmiljø i timene.

Gjennom satsingen på prosjektet IKT i trondheimsskolen har vi fortsatt med målrettede tiltak for å styrke de grunnleggende digitale ferdighetene i skolen. I løpet av 2018 har skolene deltatt på både fagdager og kurs knyttet til IKT-plan. I tillegg har prosjektet frikjøpt to lærere i reduserte stillinger som digitale pedagoger, for å arbeide målrettet med kompetanseheving av lærere i Trondheim, og for å opprettholde nærheten til praksisfeltet. I 2018 har det også blitt arrangert flere kurs i programmering med Micro:Bit for lærere.

Som del av kommunens realfagssatsing, finansierer Trondheim kommune en 50 prosent stilling til maker-/skaperlærer på Vitensenteret. I 2018 har Vitensenteret utdannet flere nye skaperlærere i skolene, og de fortsetter å utvikle et helhetlig tilbud til bruk for alle grunnskoler. Alle elever på 9.trinn gjennomfører 2- dagers opplegg på Newton Energirom, med for- og etterarbeid på egne skoler.

Sommeren 2018 ble Science Camp sommerskoletilbud arrangert for andre gang, med i underkant av 1000 plasser på ulike workshops for elever fra 5. til 10. trinn. Begrepet “Science” dekker de fleste fagene i grunnskolen og er preget av undring og nysgjerrighet. Alle 54 kommunale grunnskoler og to private grunnskoler er per 2018 miljøsertifisert med Grønt Flagg. Grønn Barneby har også dette året tilbudt nettverk og mange ulike kurs om l FN’s bærekraftsmål og ordningen Grønt Flagg med årlig resertifisering. Skolene skal som del av sin sertifisering gjennomføre møter med elevene i skolenes egne miljøråd.

De siste årene har antall nyankomne minoritetsspråklige barn i skolealder økt. Mottakskapasiteten ved skolene ble i løpet av 2017 sprengt. Derfor ble ordningen med mottaksgrupper på Bispehaugen skole forlenget. I tillegg startet Lade skole opp med mottaksgrupper på barnetrinnet allerede våren 2018, altså tidligere enn planlagt. Høsten 2018 opplevde vi imidlertid færre nyankomne minoritetsspråklige barn til byen. Det betyr at vi nå har overkapasitet.

Prøveprosjektet “Gratis kjernetid i SFO” som ble vedtatt i 2016, er også gjennomført i 2018. Hovedmålsettingen i prøveprosjektet er å øke deltakelsen i SFO, og bidra til å styrke elevenes språkutvikling og relasjoner. I tillegg har skolene utviklet ulike lokale prosjekt. Disse er i tråd med Kvalitetsutvikling i SFO Trondheim innen inkluderende lek, barns medvirkning, språkstimulering, samarbeid med Kulturskolen i Trondheim, og/eller frivillige lag og organisasjoner. Foreldresamarbeid for å øke foreldres kunnskap og forståelse for fritidsarenaen som en viktig arena for å utvikle sosiale ferdigheter står også sentralt.

Hovedmålet om å bedre deltagelsen i SFO for barn med lav sosioøkonomisk status eller minoritetsspråklig bakgrunn er nådd. Det er et snitt på 97 prosent deltagelse på prosjektskolene i Trondheim. Gratis SFO fremmer sosial utjevning og gir alle barn muligheter, uansett bakgrunn og økonomi. Tilbudet ga muligheter til å inkludere de barna som trengte en arena for inkludering og integrering( sosial læring, lek, aktivitet og fritid).

Arbeidet med å utarbeide en plan for overgangen barnehage/skole ble ferdigstilt og behandlet i bystyret i november 2018. Planen iverksettes fra skolestart 2019. I planen er det lagt stor vekt på samarbeid og kulturutveksling mellom barnehage og skole/SFO. Språkarbeidet har også fått en stor plass i planen, og overgangspakken i språkløyper.no er lagt inn som en obligatorisk aktivitet i overgangen.

Måloppnåelsen på grunnleggende ferdigheter vurderes i hovedsak som god til tross for ulikheter mellom skolene.

Mål 2 : Barn og unge har gode læringsmiljøer

Kjennetegn/resultatindikatorer:

  • Alle elever møter fysiske læringsmiljø som fremmer helse, læring og trivsel
  • Alle elever møter et trygt psykososialt læringsmiljø, der ingen elever krenkes av voksne
  • Alle elever opplever gode relasjoner til og støtte fra lærerne og andre ansatte
  • Alle skoler møter meldinger om brudd på retten til et trygt psykososialt miljø med god forvaltningspraksis
  • Alle skoler skal iverksette tiltak som stimulerer til utforskende, praktiske og varierte arbeidsmåter


Fysisk læringsmiljø

Alle kommunens grunnskoler, også interimanleggene på Brøset og Sverresmyr, er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Sterk elevtallsvekst, og vedvarende for høyt elevtall ved flere enkeltskoler, utfordrer det fysiske læringsmiljøet. Som oppfølging av arbeidet med skolebehovsplanen, vil rådmannen legge frem en bystyresak om investeringsrekkefølge for skoleanlegg. Denne skal legge til rette for å sikre tilstrekkelig skolekapasitet i alle skolekretser.

I 2018 ble nettverket “Vi skaper rommet” etablert. Intensjonen er å øke kompetansen på hvordan det fysiske miljøet påvirker og bidrar til å skape gode og varierte læringsmiljø i fremtidens skole. Skolen i det 21. århundre må benytte varierte læringsformer der kreativitet, problemløsning og innovasjon er viktig. Teknologi og kommunikasjon vil påvirke skolen i enda større grad. Myke verdier som samarbeid og fellesskap/demokrati må innarbeides i alle fag. Elevenes kunnskap om egen kompetanse blir enda viktigere for å skape mening i skolehverdagen. FNs bærekraftsmål må innarbeides i fag som inspirerer til miljømessig og sosial ansvarlighet. «Vi skaper rommet» skal se på forbindelsene mellom pedagogiske og arkitektoniske perspektiver. Hvordan bygge gode og varierte læringsmiljø for fremtidens elever?

Det anses som svært nødvendig å øke denne kompetansen både for nye skoler, så vel som gamle skoler og at mulighetsrommene ikke er utnyttet godt nok pr. i dag. Det er også nødvendig å få kompetanse på hvordan det kan legges til rette for lek og samspill i både undervisningsdelen av dagen så vel som i skolefritidstilbudet.


Praktisk og variert

Alle ungdomsskoler tilbyr valgfag, innført som et hovedgrep i St.meldingen for ungdomstrinnet i 2012. Nettverk for faglærere bidrar til å utvikle praktisk og relevant innhold, samarbeid mellom skoler og andre samarbeidsparter i regionen.

En stor andel av skolene jobber systematisk med IKT og realfag, hvor elevene stimuleres til praktisk arbeid. Gjennom prosjektet IKT i trondheimsskolen har det blitt tilført nytt digitalt utstyr, og flere skoler tilbyr nå programmering som valgfag, utover skolene som deltar i Udir sitt forsøk. Det er også arrangert kurs i programmering med Micro:Bit, et lavterskeltilbud til lærere i trondheimsskolen som ønsker å komme i gang med programmering på sine skoler. Skolene oppfordres også til å gjennomføre kodetimen som et tiltak for å skape interesse for emnet. Det er også blitt anskaffet nye digitale læremidler, som spenner fra Trondheim i et lokalhistorisk perspektiv til nettbasert videoredigering.


Skolemiljø

Elevundersøkelsen viser at færre barn opplever utenforskap og mobbing. Elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere, viser nedgang i forhold til tidligere skoleår. Nedgangen er størst for gutter på 7. trinn, der andelen er redusert fra 8,3 prosent til 6,0 prosent. Økningen vi så på 10.trinn forrige skoleår har stoppet. Dette gjelder både gutter og jenter.

Forskjellen mellom skoler er fortsatt stor, og omfanget av mobbing er større på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet.

Elevundersøkelsen viser at elevene i Trondheim kommune opplever en økning i støtten fra lærere.

Antallet skolemiljøsaker som ble oversendt til Fylkesmannen i løpet av skoleåret 2017/18 var totalt 35 saker. Svært mange av disse sakene var avsluttet av Fylkesmannen innen utgangen av kalenderåret.

Livsmestring som fagivergripende tema i skolen og arbeid med psykisk helse/skolemiljø dekkes, i tillegg til generelt arbeid i det daglige, gjennom ulike program og satsinger i skolen. Eksempel på program er “Zippys venner”, i regi av Voksne for barn, “Det er mitt valg” i regi av Lions klubb og programmet fra Forandringsfabrikken kalt “Forandre med varme” basert på kunnskap fra barn. Det er i 2018, 10-12 (7 + 3 + 2) barneskoler som benytter seg av til sammen et av disse tre programmene.

11 av Ungdomsskolene (inkludert de private) benytter seg av programmer fra MOT, “Robust ungdom” og “Skolen som samfunnsbygger”. Sistnevnte åpner for et samarbeid og en innsats også til barneskolens 7. trinn, og flere av tilhørende skoler til ungdomsskolene har inngått i denne avtalen. Opplegget i regi av MOT er basert på at lærere/ansatte i skolen får opplæring i verktøy, metoder og temaer som er undervisningsopplegg fordelt på 25 økter gjennom tre år på ungdomsskolen.

Trondheim kommune er i ferd med å implementere arbeidsmetoden Ung MEST, som står for “mestring av hverdagsutfordringer”. I Trondheim kommune er det laget en samarbeidsavtale mellom skolen og skolehelsetjenesten. Avtalen sier at skolen og skolehelsetjenesten skal ha et godt samarbeid om forebyggende og helsefremmende arbeid, og ha et felles ansvar for en helsefremmende skole. MEST har et helhetlig fokus på psykisk og fysisk helse og er evaluert av NTNU ved Senter for helsefremmende forskning. Et av funnene var at 70 prosent av elevene ønsker å møte helsesykepleier i klasserommet og i grupper.

Fire av ungdomsskolene har i 2018 hatt opplegget Ung MEST, som gjennomføres av helsesykepleier ved skolen. Det er en times opplegg for alle klassene på 8. trinn og enkelte mestringskurs for mindre grupper av elever. Det rommer også individuell oppfølging til enkeltelever ved behov. Opplegget vil på sikt utvides til å også gjelde 9. og 10. trinn. Planlagt tema på 9. trinn er seksualitet, mens temaforslag på 10. trinn er søvn- og stressmestring.

Intensjonen med Ung MEST er at det skal være et lavterskeltilbud som skal virke forebyggende og helsefremmende for ungdom. Kartlegginger viser at elevene blant annet ønsker hjelp til å håndtere problematikk rundt søvn, stress og bekymringer. De ønsker også hjelp til å bedre studieteknikk. Kursene normaliserer utfordringer og tar sikte på å bryte ned tabuer omkring psykisk helse, samtidig som elevene lærer teknikker og får konkrete verktøy (pusteteknikk, kunnskap om følelser) for å mestre de ulike utfordringene.

Trivselslederprogrammet, er et tilbud til både barne- og ungdomsskoler. Målet for dette opplegget er å få til mer aktivitet og økt trivsel i friminutter og undervisning. 26 av barne- og ungdomsskolene benytter seg av dette, og i hovedsak er ungdomsskolene som er med de som har 1.-10. trinn.

Skolefritidsordningen i kommunen har som formål å tilrettelegge for det enkelte barns utvikling, gjennom kommunikasjon og sosialt samspill med fokus på barnas beste og med lek som aktivitet.

I Trondheim går 6639 av totalt 8555 barn på SFO, dvs en dekningsgrad på 77.6 prosent.

Av totalt 41 skoler er det 21 skoler som har 100 prosent deltagelse på 1.trinn.

Av totalt 41 skoler er det 23 skoler som har 90-100 prosent deltagelse på 2.trinn.

Det er færrest barn på SFO fra 4. trinn i Trondheimsskolen, men 11 skoler har fra 60- 90 prosent deltagelse også på 4.trinnet.

Det er utarbeidet og vedtatt en kommunal kvalitetsplan for SFO. I 2018 er det vært arbeidet videre med å lage en mer konkret rammeplan som utgangspunkt for lokale utviklingsplaner.

Høsten 2018 ble det gjennomført en felles fagdag for alle ledere i oppvekst og utdanning for å forankre arbeidet med strategidokumentet STEINSAKSPAPIR “Sterke barnefellesskap”. Arbeidet med strategien ble presentert, og kunnskapsgrunnlaget som legger føringer for fremtidig arbeid med barn/unge og deres skole og oppvekstmiljø.

I 2018 tok Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet initiativ til at fire skoler med tilhørende barnehager skulle delta i Læringsmiljøprosjektet. Prosjektets overordnet mål er å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljøer. Opplegget har lagt vekt på et kompetansetilbud til bhg., skoler, myndighet og eiere, med kartlegging og veiledning som en del av oppfølging eksternt vedrørende deres arbeid med læringsmiljø.

Temaene er arbeid mot mobbing og arbeid for trygge og gode læringsmiljø. Det er kunnskap og kartleggingsverktøy knyttet til avdekking, stopping og oppfølging av mobbing og andre krenkelser. I tillegg er temaene forebygging, inkludering i klasser og grupper, samt inkludering.

I Områdeløft Saupstad-Kolstad pågår det en langsiktig ungdomssatsing som handler om nærmiljø og stedsidentitet. Områdesatsingen pågår i perioden 2013-2020. Valgfaget Demokrati i praksis ved Huseby ungdomsskole er utviklet som et praksisnært fag der elevene deltar i utviklingen av eget nærmiljø. I forlengelsen av valgfaget er det opprettet et ungdomsråd for lokal ungdom i alderen 14-18 år.

I 2018 har elevene og ungdomsrådet både deltatt i og ledet medvirkningsprosesser for å planlegge nye uteområder ved nye Huseby barneskole og Huseby ungdomsskole, Dalen aktivitetspark og Saupstad sentrum. Ungdomsrådet har arrangert dialogmøter for ungdom om tema som kroppspress, rusmisbruk og utenforskap. De har også produsert Podcasten “SKUR” i samarbeid med Adresseavisen med tema “hva vil det si å være norsk” og “jentesuperhelter”. Områdeløftet støtter et samarbeid mellom Heimdal videregående skole og Huseby ungdomsskole om innovasjonscamp og innovasjonshub- som skal videreutvikle gründerskapskultur i ungdomsgruppa. Elevrådene ved Huseby ungdomsskole, Heimdal Videregående skole og Tiller videregående skole samarbeider.

Måloppnåelsen om barn og unges læringsmiljø vurderes som middels, det er for store ulikheter mellom skolene og vi ser at stadig flere skoler strever med å skape tilhørighet og gode læringsmiljø for hele elevfellesskapet. Arbeidet med å gi barn i utsatte situasjoner et bedre og mer koordinert tilbud må intensiveres.

Mål 3: Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene

Kjennetegn/resultatindikatorer:

  • Alle elever involveres i vurderingsarbeidet og melder at opplæringen er i tråd med prinsippene i vurdering for læring
  • Alle elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet
  • Alle skolene har en praksis som er i tråd med den nye håndboka for spesialundervisning
  • Spesialundervisning gis bare til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet
  • Spesialundervisning gis som hovedregel i fellesskap med andre elever

Samlet sett er det små eller ingen endringer fra 2017 når det gjelder involvering i vurderingsarbeidet. Elever på 7. trinn i trondheimsskolen melder gjennomgående om en noe mer positiv opplevelse av prinsippene enn elever i ungdomsskolen. På den andre siden er det en positiv trend i ungdomsskolen at noen flere elever enn året før melder om positive opplevelser av prinsippene i vurdering for læring. Tallene ligger i nedre del av landsgjennomsnittet for barneskolen og omtrent på snittet i ungdomsskolen. Sammenliknet med kommunegruppen, er tallene liknende. Gutter melder om en noe mer positiv opplevelse av prinsippene enn jentene. Deltakelse i kompetansehevingstiltak i klasseledelse og læringsmiljø, har ført til at skolene vurderer måloppnåelsen som god.

Stadig flere skoler melder at elevene i større grad får ansvar for å planlegge, lede og gjennomføre utviklingssamtalene med foresatte og skole. Gjennom dette ansvarliggjøres elevene i å vurdere egen læring og innsats i fagene.

Høsten 2018 ble det etablert et samarbeid og en kontrakt om en pilot med Trondheim kommune, Joint Action i Århus, i Danmark, og Institutt for medskapende ledelse (IML). Målet er å kartlegge relasjonell kapasitet på tvers av faggrupper for å sikre god støtte rundt barn som trenger dette. Relasjonell kapasitet er en del av strategien Steinsakspapir. Raske endringer og økt spesialisering er utviklingstrekk som er med på å drive frem et økt behov for samarbeid og håndtering av kompleksitet, og relasjonell kapasitet er en metode for å møte disse utfordringene. Denne metoden fokuserer på hvilke grep som kan gjøres for å samarbeide bedre på tvers og legger vekt på håndtering av kompleksitet som en nødvendig faktor for å lykkes. Metoden hjelper med å få grep på ulike komplekse utfordringer og oppgaver, og setter organisasjonene i stand til å forbedre samarbeidet. Jo høyere grad av relasjonell kapasitet, jo bedre resultat vil det være.

Når det gjelder spesialundervisning får flere elever i Trondheimskolen vedtak om spesialundervisning også i 2018. Nedgangen de siste årene i andelen elever som får vedtak om spesialundervisning i snudde i 2017. Dette fortsetter i 2018, Fra 8,0 prosent i skoleåret 2013/14 til 7,2 prosent i skoleåret 2016/2017, er andelen elever som har vedtak om spesialundervisning nå oppe i 8,2 prosent for hele grunnskolen. I samme periode har andelen elever med vedtak om spesialundervisning nasjonalt gått ned fra 8,3 til 7,8 prosent.

Det er spesielt på 1. - 4. trinn vi ser en økning av elever som får vedtak om spesialundervisning. Dette er gledelig hvis det er et uttrykk for tidlig innsats. 5. trinn øker minst fra forrige skoleår. Økningen på de øverste trinnene er mindre enn for de laveste trinnene. Av elever med vedtak om spesialundervisning er ⅔ gutter. Det gjelder alle årstrinn.

I tillegg ser vi forskjeller mellom skoler når det gjelder andel elever med enkeltvedtak. Variasjonen er fra 3.5 prosent av elevene til 13.1 prosent. GSI- tall viser at det også er store variasjoner i hvilket personell skoler velger å bruke.

Til tross for at andelen elever med vedtak om spesialundervisning øker, får flere av disse spesialundervisningen i fellesskapet og ikke alene eller i grupper. I tillegg er det mindre av små vedtak.

I hele oppvekstfeltet er det en utfordring med tanke på kompetanse på det ordinære versus det spesialpedagogiske. Dette har blant annet ført til en økning i henvisninger til PPT for sakkyndig vurdering og flere vedtak.

Til tross for tiltak og at tallene ligger omtrent på nasjonalt nivå, kan vi ikke si oss fornøyd med måloppnåelsen.

Mål 4: Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv

Kjennetegn/resultatindikatorer:

  • Foresatte er fornøyde med kommunikasjonen mellom hjem og skole, herunder med felles foreldremøter, foreldremøter på trinn og utviklingssamtaler
  • Foresatte er engasjert i elevenes skolearbeid, foreldrefellesskapet og i skolens brukerutvalg
  • Meldeboka er den primære kommunikasjonskanalen for skriftlig kommunikasjon mellom skole og hjem
  • Samarbeidet skole-hjem forsterkes rundt elever som viser faglige eller atferdsmessige vansker
  • Alle ansatte i skole kjenner til og overholder meldeplikten til barnevernet
  • Alle elever med stort fravær følges opp i tråd med handlingsløypa for elevfravær

Foreldreundersøkelsen for 2018 viser at foreldrene stort sett er godt fornøyde med samarbeidet mellom skole og hjem. En relativt stor gruppe av foreldrene etterspør hjelp og støtte fra skolen til å følge opp skolearbeid og lekser hjemme.

Siden 2016 har trondheimsskolen brukt digital meldebok, Meldeboka, som kommunikasjonskanal mellom skole og hjem. Erfaringene viser fremdeles at dette fungerer veldig bra.

Skolene melder om, blant annet i resultatsamtalene, at involvering av foreldre og elever er i endring. Flere skoler gjennomfører foreldremøter på mer deltakende måter, noen skoler samarbeider med foreldre om lekser, og noen skoler involverer elever i større grad i prosesser. Strategien om sterke barnefellesskap ser allerede i 2018 ut til å ha positiv påvirkning på praksis og samarbeid i skolene.

I noen enkeltsaker ved skoler er likevel foresattes erfaring at dialogen og samarbeidet ikke fungerer godt nok. Også fremover blir det viktig å fokusere på å bedre skolenes tilrettelegging for samarbeid med foresatte og øke skolenes forvaltningskompetanse.

KFG (kommunalt foreldreråd for grunnskolen) er fast høringsinstans i alle saker som angår skole, og bidrar til å gi et nyansert bilde. .

I 2018 lagde Trondheim kommune en portal for alle ansatte i barnehage og skole for å melde om bekymring til barnevernet. Dette for at alle ansatte enkelt skal finne retningslinjer og fremgangsmåte ved slike bekymringer.

Generelt vurderes måloppnåelsen i hovedsak som god, til tross for noen enkeltsaker hvor foresatte ikke opplever at samarbeidet og dialogen er god nok.

Avviks- og forbedringssystemet

Det ble registrert 1436 hendelser i avvikssystemet TQM i 2018. 362 av meldingene er avvik, mens 868 er skader/nestenulykker på ansatte. Meldingene omfatter i tillegg 18 forbedringsforslag og 186 uheldige hendelser. Nytt i 2018 er kategorien klima og miljøavvik. Et klima- og miljøavvik oppstår når det ikke er samsvar mellom praksis og det som følger av lov, forskrift, kommunale retningslinjer. Brudd på enhetens egne retningslinjer som gjelder energi, avfall og transport, og hendelser som påvirker ytre miljø kan også være klima- og miljøavvik.

Det er 2 registrerte hendelser i denne kategorien i skoler siste år.

Fordelingen av avvik, uheldige hendelser, forbedringsforslag og skader/ulykker varierer svært mye mellom enhetene og viser ulik praksis og bruk av systemet. Bruken av dette systemet vil derfor være en prioritert oppgave for rådmannen og enhetene også i 2019.