Mål og resultater

Kvalifisering og velferd

Mål for tjenesteområdet

Tjenesteområdet har et særlig ansvar for følgende delmål i kommuneplanen:

  • 3.4: I 2020 har husholdningene i Trondheim muligheter for å skaffe seg en forutsigbar inntekt gjennom egen innsats
  • 3.5: I 2020 har Trondheim en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller
  • 3.6: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert
  • 4.4: I 2020 skal Trondheim kommune og kommunens innbyggere ha felles forståelse av hvilke forventninger en kan ha til kommunens tjenester

Periodemål

Mål 1. Alle barnefamilier og ungdom under 30 år som mottar økonomisk sosialhjelp, skal ha aktive individuelle tiltak

Barnefamilier skal få tett og koordinert oppfølging fra alle relevante tjenester, og alle tjenesteytere skal ha et spesielt fokus på barnas situasjon når familien har svak økonomi.

Resultatindikatorer:

  • Ti prosent færre brukere som har mottatt sosialhjelp i mer enn seks måneder per år.
  • Ti prosent færre barnefamilier skal motta sosialhjelp, justert for befolkningsutvikling.

Resultat

Familier

Antallet barnefamilier som mottok sosialhjelp økte fra gjennomsnittlig 499 per måned (2017) til 579 per måned, som tilsvarte en økning på 16 prosent eller 14,5 prosent justert for befolkningsøkningen.

Hovedgrunnen til økningen er det store antallet flyktningfamilier som ble bosatt i årene 2015 – 2017, der foreldrene i løpet av 2018 avsluttet introduksjonsprogrammet uten å være økonomisk selvforsørget. De fleste familiene med behov for sosialhjelp har bakgrunn som flyktninger. Blant familiene med flyktningbakgrunn som hadde bopel i Trondheim før 2015, har behovet for sosialhjelp ikke økt.

I løpet av 2018 er det etablert faste ordninger for koordinert og samtidig innsats overfor – til enhver tid - minimum 40 familier med sosialhjelp som hovedinntekt, hvor helse- og velferdskontor, barne- og familietjeneste og NAV er involvert. Oppfølgingsarbeidet har vist betydelig effekt, både på barnas deltakelse i fritidsaktiviteter og i betydelig redusert behov for økonomisk sosialhjelp.

Det ble arbeidet aktivt med å sikre at så mange foreldre/foresatte som mulig i de barnefamiliene som hadde sosialhjelp som hovedinntekt var i en aktivitet som fremmer mulighet for arbeid og/eller utdanning.

Langtidsmottakere

Antallet langtidsmottakere av sosialhjelp per måned økte fra gjennomsnittlig 613 ( 2017) til 653, en økning på 6,5 prosent, eller fem prosent justert for befolkningsøkningen. Langtidsmottakere av sosialhjelp er de som mottar slik hjelp sammenhengende i seks måneder eller mer innenfor ett år.

Hovedgrunnen til at antallet langtidsmottakere av sosialhjelp økte noe var det store antallet flyktninger som ble bosatt i årene 2015 – 2017, og som avsluttet introduksjonsprogrammet uten å være økonomisk selvforsørget. En del av langtidsmottakerne var enslige mindreårige flyktninger som gikk på skole og som mottok sosialhjelp som supplement til flyktningstipend/studielån/studiestipend. Høye boutgifter var en viktig grunn til at en god del av de enslige mindreårige hadde behov for å supplere ytelser fra lånekassen med sosialhjelp. Figuren under viser utbetaling av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad per måned for årene 2017 og 2018.

Mål 2. God tilgang på bolig for vanskeligstilte

Gjennomsnittlig ventetid defineres som tiden fra vedtak om leie av kommunal utleiebolig er fattet, til husleiekontrakt inngås.

Resultatindikatorer:

  • Gjennomsnittlig ventetid på ordinær kommunal bolig er tre måneder

Resultat

Gjennomsnittlig ventetid for tildeling av kommunal bolig ble redusert fra 3,4 til 3,2 måneder. Vi er på god vei til å nå målsettingen om tre måneders gjennomsnittlig ventetid på ordinær kommunal bolig.

I alt 566 husstander flyttet inn i kommunal bolig, både nye boligsøkere og leietakere som var innvilget bytte av bolig. Av disse var 400 nye boligsøkere, og de ventet i gjennomsnittlig 2,4 måneder. Gruppen utviklingshemmede ventet lengst, i gjennomsnitt 20 måneder. De 166 husstandene som byttet kommunal bolig ventet i gjennomsnitt fem måneder.

Mål 3. Deltakere i norskopplæring skal oppnå gode resultater

Enhet for voksenopplæring satte fra skolestart 2017/18 i gang forsøk med nye læreplaner for forberedende voksenopplæring, der opplæring i språk og samfunnskunnskap kombineres med fagområdene som tidligere inngikk i grunnskoleopplæringen. Tilbudet er mer omfattende, og skal gi flyktninger og innvandrere en raskere vei mot formell kompetanse.

Resultatindikatorer:

  • Deltakerne fra Trondheim kommune skårer bedre enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i norsk.

Resultat

Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO) ble opprettet i februar 2018 ved innflytting i Trondheimsporten. TROVO arbeidet fra starten med å utvikle nye tilbud i skjæringspunktet mellom norskopplæring/grunnskoleopplæring/ videregående opplæring. Det ble utviklet et tett samarbeid med INN og NAV om tilbudet til flyktninger. Opplæring i yrkesfag, fra yrkesrettet norskopplæring, via AMO-kurs til mulighet for tilrettelagt videregående opplæring, står sentralt. Følgende tilbud ble opprettet: Frisørnorsk og Byggnorsk ved Charlottenlund videregående, AMO-kurs bygg i samarbeid med Escala og Matnorsk ved Strinda videregående skole.

Elever som hadde behov for det fikk delta i engelskundervisning på videregående skole samtidig som de deltok i norskopplæring. TROVO deltok i forsøk med nye læreplaner spesielt tilrettelagt for voksne i grunnskoleopplæringen, et forsøk som ble forlenget til 2023.

Elever ved TROVO kan få utredning og undervisning for lese- og skrivevansker i den grad det er kapasitet til det.

Resultatet fra nasjonale prøver i norsk viser at TROVO er på god vei til å nå målet om bedre skår enn landet som helhet. Karakterskala: B2 er det høyeste nivå og er anbefalt for høyere utdanning, mens nivå B1 og A2 er anbefalt nivå for å søke videregående utdanning. I norsk muntlig med karakterkrav A1 var det bedre skår ved TROVO (21 prosent) enn for landet (14 prosent), men for karakterkrav B2 var det dårligere skår ved TROVO (78 prosent) enn for landet (86 prosent). Resultatet fra norsk skriftlig viste omtrent samme skår på TROVO og for hele landet. I samfunnskunnskap var det flere elever som bestod prøven ved TROVO (82 prosent) sammenlignet med landet (76 prosent). Resultat for statsborgerprøve var bedre ved TROVO (71 prosent bestått) enn landet som helhet (67 prosent).

Antall elever

  • Norskopplæring per 15.10.18: 920 elever
  • Grunnskole voksne pr 31.12.18: 190 elever
  • Ungdomsgruppen per 31.12.18:
      • 219 elever
      • 177 elever på grunnskole
      • 42 elever på norskopplæring

Antall ansatte

Antall ansatte per 31.12.2018: 215 årsverk.

Tabellen under viser antall elever som har gått opp til prøve (norskprøve, samfunnskunnskapsprøve, statsborgerprøve).

B2 er det høyeste nivå og er anbefalt for høyere utdanning, mens nivå B1 og A2 er anbefalt nivå for å søke videregående utdanning.

  • 36 elever fra grunnskole for voksne gikk ut med vitnemål våren 2018
  • 28 elever fra ungdomsgruppa gikk ut med vitnemål våren 2018

Resultat av brukerundersøkelsen

Våren 2018 ble det gjennomført en brukerundersøkelse på norskopplæringa. Undersøkelsen var på norsk. Den ble sendt ut til 518 elever, og 235 svarte. Resultatet viste at 82 prosent av elevene trives godt på skolen, 16,7 prosent svarer at de trives litt, mens 1,3 prosent ikke trives. 92,7 prosent svarer at de får god hjelp av læreren, og 61 prosent av elevene svarer at de hadde snakket med rådgiver.

Arbeidsmiljø

Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse både i kommune og fylke i 2018. I forhold til oppfølging av arbeidsmiljø hadde enheten fokus på flytting, noe som har omfattet både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Sykefraværet var stabilt frem til 4. kvartal 2018, da den kommunale delen fikk en sterk økning i sykefraværet. Det antas at dette har å gjøre med nedbemanningsprosessen som startet i oktober.