Mål og resultater

Barne- og familietjenesten

Mål for tjenesteområdet

Barne- og familietjenesten har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel:

1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer
1.2: I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle
3.1: I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid
3.6: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert
4.4: I 2020 skal Trondheim kommune og kommunens innbyggere ha en felles forståelse av hvilke forventninger en kan ha til kommunens tjenester

Periodemål

De felles periodemålene for oppvekst og utdanning som ble vedtatt av bystyret i 2014, er videreført i 2018 Arbeidet med mål og indikatorer skal bidra til en helhetlig virksomhetsstyring. Tall og data benyttes sammen med refleksjon på tjenesteområdene for å kartlegge hvordan situasjonen er i dag, og gi indikasjoner på hva som må utvikles videre. Indikatorene gir grunnlag for å vurdere måloppnåelse i 2018, og enhetenes vurderinger av denne er lagt til grunn i årsrapporten.

Mål 1: Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter

Indikatorer:

Alle barn og unge får helseundersøkelser til rett tid
Foreldre, barn og unge med psykiske vansker får tidlig og effektiv hjelp gjennom forsterket helsestasjon (barnehagealder) og psykososialt team (grunnskolealder)
Barne- og familietjenesten styrker samhandlingen med barnehage, skole og helse og velferd
Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet øker fra 74 prosent i 2016 til 80 prosent i 2020 - se tabell
Andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 grunnskolepoeng reduseres fra sju prosent i 2014-15 til fem prosent innen skoleåret 2019-20
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) benytter vurderingsverktøyet TI-PP til å gi anbefalinger til skolene om hvordan opplæringen skal justeres slik at læringsutbyttet øker
Større andel barn med tiltak fra barnevernet gjennomfører ordinær grunnskole og fullfører videregående opplæring

Bemanning av helsesykepleiere i skolehelsetjenesten på ungdomsskolen og på videregående skole følger Helsedirektoratets norm og tilgjengeligheten for elevene er bedret i 2018. Antall årsverk helsesykepleier i skolehelsetjenesten på barnetrinnet er styrket, men fortsatt mangler 16 årsverk i forhold til anbefalt norm, hvorav 14,5 årsverk på barnetrinn.

Gjennom året gjorde helsestasjonen og skolehelsetjenesten en omfattende innsats innen helsefremmende og forebyggende arbeid og medvirket til barns mestring i hverdagen, i barnehagen og på skolen.

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med svangerskap- og barselomsorgen i juni 2018. Tilsynet la vekt på tilgjengelighet til jordmor, samhandling mellom jordmor og fastlege, tilbud til risikogrupper og barselomsorgen ved overgangen fra sykehus til kommune. Fylkesmannens vurdering var at kommunens praksis ikke var i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven. Det ble iverksatt forbedringsarbeid, og avvikene ble lukket.

Trondheim kommune har fødselstallene falt over noe tid, som ellers i landet. I 2016 ble 2330, i 2017 2224 og i 2018 2112 barn født i kommunen. Det var 1598 nye svangerskap registrert hos kommunejordmor, som gir en dekning på ca 77 prosent, mens måltall i 2017 var på 73 prosent.

Tjenesten ble styrket med to faste årsverk i 2018. Det gjør at kommunejordmor kan starte opp tidlig hjemmebesøk etter utskrivning etter fødsel. Det var ingen gravide på venteliste ved utgangen av året.

Ressursteam for gravide rusmiddelavhengige ble organisert på bydel fra 1. februar 2018. Dette ut fra en faglig vurdering av hvilken organisering som best kunne ivareta en særlig sårbar gruppe innbyggere. Ved å bygge flerfaglige team nær og rundt familien kan målgruppens behov bli bedre ivaretatt. Team som kan bli kjent, bygge tillit og ivareta deres behov for omsorg, støtte og veiledning over tid, i svangerskapet, gjennom første leveår, til barnehage og på skole. Disse tjenestene skal målgruppen få i bydelen og nærmiljøet de bor i. Tilbudet til gravide rusmiddelavhengige ble derfor lagt til en helsestasjon i bydelens familiesenter. Ved utgangen av året var det til sammen 6 gravide og 51 familier som var i oppfølging fra fødsel og opp til skolealder. Teamene inngår avtale med mødrene om rusmiddelkontroll i svangerskapet, og alle bydeler tar nå rusprøver på familiesenteret/helsestasjonen. Det er inngått samarbeidsavtaler med sykehuset og med Lade Behandlingssenter, og det er et tett samarbeid mellom enheter i kommunen.

Helseundersøkelsene på helsestasjon og skolehelsetjenesten ble gjennomført i tråd med de nye retningslinjene. En av bydelene hadde avvik på to- og fire-års undersøkelsene. I tillegg til de faste helseundersøkelsene ble det utført et betydelig antall ekstra målrettede konsultasjoner der tema var fysisk og psykisk helse.

I tillegg til kontroller og konsultasjoner ga helsestasjonene ulike gruppetilbud til barn, foreldre og ungdom. Det var lav terskel for å få hjelp. Foreldre og barn kunne søke råd hos ansatte med helse- og sosialfaglig kompetanse og psykolog, i tillegg til grunnbemanningen helsesøster, fysioterapeut og lege.

Samarbeidsavtalen mellom den enkelte skole og skolehelsetjenesten i bydelene er evaluert. Avtalen har bidratt positivt til samarbeid for å fremme psykisk helse og livskvalitet og det rusforebyggende arbeidet. Det arbeides fortsatt med å forbedre koordineringen av den tverrfaglig samhandlingen mellom skolene og BFT.

MEST er et helsefremmende lavterskel-tilbud fra den tverrfaglige skolehelsetjenesten. Tilbudet er for elever ved videregående skole og har fokus på mestring av hverdagsutfordringer. Elevene får tilbud om seminar med aktuelle tema og de gis på ulike nivå; i hele skolen, i klasserom, i mestringsgrupper og som individuell oppfølging. Tema er søvn, stressmestring, selvbilde/sjef i eget liv og tankemestring. Elevene møter en tverrfaglig skolehelsetjeneste med hovedvekt på helsesykepleiere og fysioterapeuter, men møter også psykologer, ungdomskontakter og rådgivere fra skolene. Tilbudet ble utvidet til fire ungdomsskoler i 2018, kalt UngMest. MEST har et helhetlig fokus på psykisk og fysisk helse og er evaluert av NTNU ved Senter for helsefremmende forskning. Et av funnene var at 70 prosent av elevene ønsker å møte helsesykepleier i klasserommet og i grupper. Bystyret vedtok i november 2018 at Ung-MEST skal inn i alle ungdomsskoler fra 2019.

“En som lytter” (ESL) er et lavterskel samtaletilbud for ungdommer i alderen 16-25 år. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Ungdom, Trondheim kommune (BFT og Helse og velferd) og Psykologisk Institutt ved NTNU. Prosjektet, som eies av den ideelle organisasjonen Mental Helse Ungdom, og støtte av Extrastiftelsen, er basert på frivillig arbeid. Tilbudet innebærer at ungdom kan komme på samtaletimer hos psykologistudenter. ESL tilbyr opp mot fem samtaletimer. Studentene velges ut av Trondheim kommune i samarbeid med NTNU, basert på søknad, CV og intervju. Av de 205 ungdommene som tok kontakt i 2018 var 150 jenter (73 prosent), 50 gutter (24 prosent), og 5 (2 prosent) som ikke besvarte spørsmålet. Av de 91 som mottok samtaler var 25 prosent gutter og 75 prosent jenter. Aldersspredningen på ungdommene i målgruppen var fra 16-25 år. Totalt var det 200 ungdommer som ønsket tjenestetilbudet.

Barneverntjenesten

Utvikling av barns grunnleggende ferdigheter forutsetter en god og stabil omsorgssituasjon. Dette bidro barnevernet til i større grad enn tidligere år gjennom økte tiltak i familie og nettverk. Barnevernstrategien lykkes i praksis, antallet barn og unge med barneverntiltak i hjemmet økte med om lag fem prosent i 2018.

Det har siden 2017 vært særlig satset på barnehage- og skoletilbudet til plasserte barn. Interne kartlegginger viser at flertallet av disse barna fullfører det 13-årige skoleløpet. Det er et meget godt resultat, og skyldes blant annet at det er lagt stor vekt på samarbeidet mellom fosterhjemmene og skolen om barna.

Det ble etablert omsorgs- og dagtilbud til 14 enslige mindreårige flyktninger i 2018, og alle fikk plass i bofellesskap for å sikre en trygg overgang til norske forhold. Tjenestene for denne gruppen ble styrket som følge av drapene på de to enslige mindreårige høsten 2018. Både ungdommer og ansatte fikk nødvendig oppfølging etter denne hendelsen. En kartlegging viste at mange enslige mindreårige sliter med ensomhet i et nytt land og ny kultur.

PPT

BFT Heimdal benytter vurderingsverktøyet “Tidlig innsats i PP-tjenesten” til å gi anbefalinger til skolene om hvordan opplæringen skal justeres slik at læringsutbyttet øker. TI-PP bidrar til å spisse rådgivningen fra PPT på individ og systemnivå. Kartleggingen visualiserer det læreren identifiserer av elevenes fungering på individ og systemnivå og gir et grunnlag for å danne hypoteser rundt årsaken til utfordringene. Det finnes en egen arbeidsløype for bekymringsfullt skolefravær. Gjennom fagteam involveres PPT tidlig i saker der fraværet hos enkelte elever er bekymringsfullt.

Fagenheten jobber med å implementere TI-PP i et nytt fagverktøy på PPT. Det skal tas i bruk i løpet av 2019 slik at alle bydelene kan ha nytte av verktøyet og metodikken.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Mål 2: Barn og unge har gode læringsmiljøer

Indikatorer:

Alle barn og unge med særlige behov får tilrettelagt opplæring/aktivitet og helsehjelp
PPT gir barnehager og skoler bistand i kompetanse- og organisasjonsutvikling

Fagteamene er tverrfaglig sammensatt. BFT stiller med helsesykepleier, sosialfaglig/barnevernfaglig og PP-rådgiver i fagteam. De er også kontaktpersoner opp imot hver barnehage og skole i egen bydel. Det er lav terskel for å få hjelp, og teamene gir systemrettet veiledning i barnehage og grunnskole. I møtene med barnehager og skoler drøftes både utfordringer i læringsmiljøene og særlig innsats for enkelte barn og unge. Fagteamene har felles mandat, og det tilstrebes lik praksis mellom bydelene.

Et av delprosjektene i barnevernstrategien har ansvar for å utarbeide en arbeidsløype som sikrer at barnevern, barnehage og skole i større grad blir et felles lag i arbeidet med de mest utsatte familiene.

Ungdomstjenestene i BFT 2018 omfatter både de spesifikke tjenestene fra Familietiltak på bydel og Uteseksjonen som er byomfattende. Bydel har fokus på institusjonelt arbeid, mens Uteseksjonen er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak som spenner fra oppsøkende sosialt arbeid, sosialfaglig oppfølging, sexolog, og råd og veiledning. Uteseksjonen har oppgaver knyttet til Ungdomsstraff og Ungdomsoppfølging som koordineres av Konfliktrådet. uteseksjonen driver også program som sinnemestring, hasjavvenning, depresjonsmestring og forebygging av voldelig ekstremisme. I 2018 var Uteseksjonen i kontakt med 4006 ungdommer. Det ble gitt oppfølging til 129 ungdommer, 34 jenter og 95 gutter. 35 ungdommer hadde vedtak etter barnevernloven. Sommerjobbprosjektet gav tilbud til 32 ungdommer i 2018.

Arbeidsmengden i PP-tjenesten (PPT) økte betraktelig i 2018. Det ble registrert 1148 nye saker i 2018, en økning på 19,7 prosent sammenlignet med 2017. I løpet av høsten 2018 hadde PPT store utfordringer med lang saksbehandlingstid på sakkyndige vurderinger. PPT Lerkendal og Heimdal hadde flest saker med saksbehandlingstid over 3 måneder per 31.12.2018. Dette har ført til at ikke alle henviste barn med antatt behov for spesialpedagogiske tiltak, har fått utredet sin sak innen rimelig tid. I begynnelsen av 2018 godkjente ledergruppa i OU et årshjul for PPT som skulle sikre forutsigbarhet for innkomne saker til PPT. PPT melder om at de fristene som ble satt for skoler og barnehager ikke i tilstrekkelig grad er overholdt. Det er derfor viktig å jobbe med å få implementert årshjulet i 2019 for å optimalisere samarbeidet mellom skoler, barnehager og PPT.

Tilmeldingssystemet til PPT ble endret i 2018. Fra tidligere å skille mellom henvisning for utredning og behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning ble alle henvendelser vurdert å gjelde sakkyndig vurdering. Sakkyndig arbeid ble prioritert i løpet av høsten 2018, og PPT var tilgjengelig for barnehager og skoler gjennom fagteam, forsterket arbeid med Flerfaglig blikk og ved åpen tid for konsultasjon for barnehager og skoler.

Flerfaglig blikk (FFB) er en modell for systemrettet samarbeid mellom barne- og familietjenestene, fysio- og ergoterapitjenestene og barnehagene. Dette er en tverrfaglig satsing hvor barnehagene følges opp i to år. Per i dag har 62 barnehager (52 barnehager i 2017) fulgt fullskala opplæring i Flerfaglig blikk. Alle kommunale og private har i tillegg mulighet til å følge opplæringen gjennom deltagelse fra fagarbeidere og assistenter, ledere, pedagoger, fagledere og spesialpedagoger. I barnehagene som har praktisert modellen, er det om lag 3.500 barn (3.000 barn i 2017). De barnehagene som har deltatt i FFB oppdager barn med behov for spesialpedagogisk hjelp tidligere. Dette er i tråd med kommunens mål om tidlig innsats.

Dagskolen og skoleteamet skal bistå nærskoler, elevene og deres foresatte med å skape en god og varig opplæringssituasjon, der det er bekymring for hvordan elevene fungerer på skolen. Dette med utgangspunkt i utfordrende atferd og samspillsvansker. Det ble gitt støtte til alle skoletrinn. I 2017 var det 119 henvendelser, og i 2018 var det 92. Dagskolen inkluderer medelever i opplegget, og på denne måten styrkes også læringsmiljøet i elevenes nærskoler. Tilbudet ble evaluert i 2018 og følges opp.

Det er fortsatt utfordringer når det gjelder skolenes forutsetninger for å ivareta alle elevene på en god og inkluderende måte. Det pågår en utredning på bakgrunn av bystyrets vedtak sak 18/22469. Trondheim kommune ble på slutten av året invitert av Kunnskapsdepartementet til å ta en ledende rolle i arbeidet med vold og trusler i skolen, sammen med Oslo og Drammen kommuner

Måloppnåelsen vurderes som mindre god.

Mål 3: Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene

Indikatorer:

Flere familier får praktisk hjelp og timebasert avlastning
Flere foreldre får hjelp og bistand gjennom lærings- og mestringstilbud
Flere barn får hjelpetiltak i opprinnelig familie
Andelen barn med tiltaksplan i barnevernet øker fra 68 prosent i 2016 til 100 prosent innen 2018
Andelen barn med omsorgsplan i barnevernet øker fra 92 prosent i 2016 til 100 prosent innen 2018
Andelen fosterhjemsbarn med oppfølging øker fra 85 prosent i 2016 til 100 prosent innen 2018
Oppholdstiden i institusjon, beredskapshjem og akuttinstitusjon reduseres fra 13 300 døgn i 2016 til 10 000 døgn innen 2018

Det overordnede målet med helse og habilitering er å styrke pasienter og brukeres muligheter for å opprettholde og/eller gjenvinne funksjon, mestringsevne, selvstendighet og deltagelse. Det er også et mål å forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester.

I september 2018 valgte 65 familier avlastning i form av timer, og ikke døgn.

Timeavlastning er en ordning der Helse- og avlastningstjenesten for barn og unge i samarbeid med foreldrene ansetter en person til oppdraget. Oppdraget formaliseres gjennom en oppdragsavtale mellom foresatte, Helse- og avlastningstjenesten for barn og unge og den private avlasteren.

Antall barn og unge som har Brukerstyrt personlig assistanse gikk i planperioden fra 1 til 12 personer. Det er en ønsket utvikling for Trondheim kommune. Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand.

Antallet barn og unge som hadde barnebolig i planperioden har variert mellom 16 og 18 barn. Trondheim kommune opplever et økende behov for mestring- og boligtilbud fra foresatte til barn og ungdom med psykiske vansker, utfordrende atferd og store mestringsproblemer i eget liv. For å møte behovet planlegger rådmannen å etablere et bolig- og mestringstilbud. Tilbudet skal etableres, utvikles og drives i samarbeid med Helse og velferd.

535 barn var registrert som mottaker av en eller flere helse og omsorgstjenester, en økning med 78 barn fra året før. På samme tidspunkt mottok 48 barn avlastning i bolig, 133 barn mottok avlastning privat, 23 barn fikk hjemmesykepleie fra Helseteamet og 15 barn hadde barneboligplass. I løpet av året fikk 192 barn avlastning privat. Vedtak med timer økte med 1000 timer i 2018. Belegg i avlastningsboliger og barneboliger økte med 1000 døgn i 2018. Ved årsskiftet, var det fem ungdommer over 18 år i kommunens barneboliger. I løpet av 2019 vil ytterligere fire ungdommer fylle 18 år. Målet er at barna i størst mulig grad skal få støtte i familien og bo hjemme så lenge som mulig.

Kommunen har etter helse- og omsorgsloven ansvar for å tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. BFT gjennomfører sammen med fysioterapitjenesten START-kurs for foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser. Starthjelp er et byomfattende lærings- og mestringstilbud. Det retter seg mot foreldre som har barn (0-6 år) med nedsatt funksjonsevne eller langvarig sykdom. På disse kursene får foreldre møte andre foreldre og dele erfaringer, og kommunen gir veiledning og informasjon om deres rettigheter. Enhet for fysioterapitjenester, Enhet for ergoterapitjenester og Barne- og familietjenesten v/avdeling Habilitering, helse og omsorg har ansvaret for å gjennomføre kursene. Tilbudet skal videreføres. I tillegg skal det etableres en pilot: Starthjelp for flerspråklige familier fordi evalueringen viser at flerspråklig familier ikke nås med dagens ordning.

Barnevernsstrategien har ført til at flere barn har fått hjelp og støtte i hjemmet. Både nyere forskning og studier viser at dette har bedre effekt for familiene. Tallene for 2018 viser en tydelig dreining av barnevernets praksis i denne retningen. De byomfattende hjelpetiltakene Link og Gartnerhaugen samlokaliseres i løpet av 2019 for å utvikle kapasitet og kompetanse ytterligere for tiltak i barnets familie og nettverk.

Arbeidet med akuttsaker og kriser skjer både i bydelene, og ved barnevernvakta utenfor kontortid. Akutteamene på bydel samarbeider godt når det oppstår kriser i familier, og bidro sterkt til det lave antallet akuttplasseringer(hasteplasseringer) i 2018.

Når det gjelder oppfyllelsen av lovkrav til barnevernet har BFT nådd målene i 2018 på disse punktene: fristbrudd på undersøkelser, utarbeidelse av tiltaksplaner/omsorgsplaner og oppfølging av barn i fosterhjem.

Det har vært spesielle utfordringer rundt BFT Østbyen og barnevernet. Fylkesmannen gjennomfører et tilsyn om barnevernet, kommunerevisjonen holder på med en revisjon om barnevern og arbeidsmiljø, og videre gjennomfører kommunaldirektør for oppvekst og utdanning en egen internrevisjon med gjennomgang av 2000 meldinger i barnevernet perioden 2012 - 2018, kalt Team Østbyen. Team Østbyen skal levere sin rapport 1.april 2019.

Antallet enslige mindreårige flyktninger i barnevernet var redusert fra 213 til 190 ved utgangen av 2018 på grunn av lave bosettingstall. Om lag 90 prosent av denne gruppen får hjelpetiltak i bofellesskap, fellesbolig, egen bolig eller i vertsfamilie.

Det har vært en økning i voldssaker. Dette er bekymringsfullt, og det har blitt iverksatt flere tiltak for å forebygge en negativ utvikling. Det er satt i gang et arbeid rettet mot fire hovedgrupper ungdom som tidvis opptrer samlet og tidvis hver for seg. Disse gruppene er fra under ti personer til over tyve personer.

Arbeidet med forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme er godt organisert og er et samarbeid mellom politiet, PST, Ressurssenteret mot Vold Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging (RVTS) ved St. Olavs hospital, NAV og Kriminalomsorgen. Det er laget rutiner for å varsle og håndtere bekymringer. Det er en svak tendens til høyreekstreme strømninger i enkelte ungdomsmiljø, og det er fortsatt en bekymring for trusler fra ekstreme islamister. Det er gitt opplæring til mentorer som benyttes kun der bekymringen er høy. All annen intervensjon håndteres av det ordinære hjelpeapparatet som også har fått verktøy for å forebygge problemene.

Den registrerte kriminaliteten blant unge under 18 år har de siste ti årene gått mye ned. I perioden 2016 til 2018 så vi imidlertid en økning, særlig i vold- og narkotikaanmeldelser. Vi ser at enkelte gjerningspersoner har blitt yngre og at stadig flere er jenter under kriminell lavalder. Føre var- rapporten fra Kompetansesenteret for Rus Midt-Norge viser økning i bruk og tilgjengelighet av cannabis og økt bruk av ecstasy/MDMA. Liberaliseringstrender i samfunnsdebatten og tilgjengelighet av alle typer illegale rusmidler på nett gir oss utfordringer når det gjelder informasjon, avdekking og oppfølging av unge brukere. Legestudentenes rusforebyggende program er nå tilbudt ungdomsskolene og blir benyttet.

Måloppnåelsen vurderes som god men vi utfordres mht bedre samordning av tjenester og tettere samarbeid med berørte familier og ungdommer.

Mål 4: Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv

Indikatorer for måloppnåelse:

Familier med annen etnisk bakgrunn får tilpasset informasjon, råd og veiledning fra barnevernet
Alle familier med behov for koordinerte tjenester har en personlig koordinator
Foreldrene rapporterer gjennom brukerundersøkelser og dialogmøter at de mottar et fleksibelt tjenestetilbud tilpasset deres behov
Fra 2016 til 2018 dobles bruken av Familieråd og samarbeidsavtaler med foresatte

30 ansatte i BFT startet videreutdanning i familie- og nettverksarbeid i 2018. Det er etablert bydelsvise grupper med hver sin mentor som skal sikre at nettverksarbeidet blir forankret. Utdanningen har som formål at barnevernet og tiltaksapparatet får styrket sin kompetanse til å samarbeide med barnets familie, nettverk og nærmiljø. Bruk av familie- og nettverksmetode økte i 2018 og er nå en gjennomarbeidet måte å jobbe på i barnevernet.

BFT har i 2018 samarbeidet nært med Mitt Liv, Forandringsfabrikken, Nfu, Autismeforeningen og andre brukerorganisasjoner, og hatt egne brukerråd for helse- og avlastningstjenesten og for enslige mindreårige flyktninger.

I Trondheim kommune er koordinerende enhet for barn og unge lagt til Barne- og familietjenesten v/ fagtjenesten habilitering, helse og omsorg. Kommunens koordinerende enhet oppleves av brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere som lite synlig. Dermed kan det være en risiko for at brukere og pårørende får for lite bistand og informasjon om re-/habiliteringstjenester, deriblant individuell plan og koordinator.

Som en del av regjeringens Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og med prosjektmidler fra Fylkesmannen driver Trondheim kommune prosjektet “Opptrapping og utvikling av habiliterings- og rehabiliteringstjenesten i Trondheim kommune”. Prosjektperioden går ut 2019 med følgende satsingsområder; kompetanse- og kvalitetsutvikling, implementering av rutiner, og veiledning og opplæring av koordinatorer. Et prioritert område i tiltaksplanen er informasjon om habilitering av barn og unge i Trondheim kommune. Det betyr at informasjon om koordinerende enhet, koordinator og individuell plan gjøres lett tilgjengelige på kommunens nettsider.

Arbeidet med å revidere planen for habiliteringstjenester er startet opp, og planen blir behandlet av bystyret i 2019. Koordinatorrollen er innført, men fortsatt enda tettere samhandling innad i BFT, barnehage og skole må til slik at barn og familier møter et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Samarbeidet med “Mitt Liv” - Forandringsfabrikken har hatt som mål å styrke samarbeidet med barn og deres medvirkning i barnevernet, og å innføre “Mitt Livs” anbefalinger for forsvarlig barnevernpraksis. Begge deler ble fulgt opp i 2018. Samarbeidet med Mitt Liv vil nå også utvides til skoleområdet (skoleproffene) og psykisk helsearbeid (helseproffene).

Samtaletilbudet for biologiske foreldre, der barnevernet har omsorgen for barnet, er videreført og gitt et mer praktisk foreldrestøttende innhold. Samarbeidet mellom Kirkens bymisjon og Frelsesarmeens barne- og familievern Hegglia om samvær mellom barn som er plassert utenfor hjemmet og biologiske foreldre, har gitt trygge og gode rammer for barna.

Samarbeidsavtalene med Kirkens bymisjon, Barnas stasjon - Blå Kors og Kontaktsenteret 22B omfatter et bredt spekter av tilbud til barn, ungdom og familier med utfordringer med omsorg, rus, psykiatri, ungdomsproblematikk og samarbeid mellom foreldre og barn. Tilbudene har lav terskel og ble brukt etter direkte henvendelse, eller etter oppfordring og/eller henvisning fra helsesykepleiere, barnevern og Ressursteamet for gravide i BFT.

I 2018 ble rekrutteringen til kulturprogrammet Barnas Inn for minoritetsspråklige overført til Redd Barna. Programmet bidrar til at nybosatte flyktning- og innvandrerbarn deltar mer i fritidsaktiviteter. Disse familiene er også aktive brukere av andre lavterskeltilbud, eksempelvis i Kirkens bymisjon.

Bruk av Familieråd i barnevernet økte ytterligere i 2018, og ved noen bydeler ble halvparten av familiene gitt tilbud om dette i løpet av året. Familieråd styres av en koordinator utenfor barnevernet, og utløser på denne måten andre løsninger enn de barnevernet rår over.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Avviks- og forbedringssystemet

Det ble registrert 359 hendelser i avvikssystemet TQM i 2018. Dette er hendelser fra alle tjenester i BFT. 273 av meldingene er avvik, mens 41 hendelser er skader/nestenulykker på ansatte. Meldingene omfatter i tillegg 26 forbedringsforslag og 19 uheldige hendelser. Nytt i 2018 er kategorien klima og miljøavvik. Et klima- og miljøavvik oppstår når det ikke er samsvar mellom den praksisen som utøves og det som følger av lov, forskrift, kommunale retningslinjer eller enhetens egne retningslinjer i forhold til, energi, avfall og transport, og hendelser som påvirker ytre miljø. Det er ikke registrert hendelser i denne kategorien i BFT siste år.

Ulikheter i tjenestene påvirker fordeling av hendelser mellom enhetene. Døgntjenester har andre typer hendelser enn administrative tjenester.

Fordelingen av avvik, uheldige hendelser, forbedringsforslag og skader/ulykker varierer svært mye mellom enhetene, og viser ulik praksis og bruk av systemet. Bruken av dette systemet vil være en prioritert oppgave for rådmannen og enhetene også i 2019.