Økonomi
Økonomi
Driftsregnskapet for 2019 er avlagt med driftsinntekter på 15,6 milliarder kroner og driftsutgifter på 15,1 milliarder kroner. En vekst på henholdsvis 3,9 og 3,3 prosent sammenlignet med 2018. Netto driftsresultat ble på 562,7 millioner kroner, tilsvarende 3,6 prosent av driftsinntektene, og årsresultatet på 96,9 millioner kroner.
I dette kapittelet sammenlignes regnskapet for 2019 med regnskapene for perioden 2016-2018. Videre sammenlignes driftsregnskapet med vedtatt budsjett.
Kommunens samlede driftsinntekter økte med 4 prosent i 2019, mens driftsutgiftene økte med 3,3 prosent. Figuren under viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter i perioden 2016-2019.
Figur 6 og 7 viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter fordelt på ulike inntekts- og utgiftsarter.
I 2019 ble brutto driftsresultat (differansen mellom brutto driftsinntekter og driftsutgifter) 481 millioner kroner. Dette er 94 millioner kroner høyere enn i 2018.
Eksterne finanstransaksjoner (består av renter, avdrag og utbytte) viser en netto finansutgift på 597 millioner kroner i 2019. Dette er 182 millioner kroner lavere enn i 2018. Dette skyldes i hovedsak at avkastningen i kraftfondet var betydelig høyere i 2019 enn i 2018.
Netto driftsresultat i 2019 ble 563 millioner kroner, og utgjorde 3,6 prosent av driftsinntektene. I perioden 2016-2019 har kommunen i gjennomsnitt hatt et netto driftsresultat på 3,8 prosent.
Driftsinntektene ble 581 millioner kroner høyere enn budsjettert i 2019. Det er spesielt inntektspostene salgs- og leieinntekter, overføringer med krav til motytelser og inntekts- og formuesskatt som ble betydelig høyere enn budsjettert.
Salgs- og leieinntektene ble 122 millioner kroner høyere enn budsjettert. Høyere inntekter på de tekniske tjenestene, bl a selvkostområder, forklarer en stor del av avviket.
Avviket på posten overføringer med krav til motytelse har blant annet sammenheng med at sykelønnsrefusjoner og overføringer fra staten ble høyere enn budsjettert. Sykepengerefusjoner ble 133 millioner kroner høyere enn budsjettert (budsjett=350 mill kr, regnskap=483 mill kr).
Andre statlige overføringer ble 38 millioner kroner lavere enn budsjettert i 2019. Av en total inntekt på 633 millioner kroner utgjør tilskudd til flyktninger 500 millioner kroner. En vesentlig del av avviket har sammenheng med at dette tilskuddet ble lavere enn budsjettert.
Skatt og rammetilskudd ble 100 millioner kroner høyere enn budsjettert. Årsaken til at inntektene ble høyere enn budsjettert er at skatteinngangen ble vesentlig høyere enn de statlige styringssignalene indikerte i 2019. Dette førte til høyere skatteinntekter for Trondheim kommune og lavere trekk gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Trondheim kommune fikk i 2019 en skattevekst som var litt lavere enn ellers i landet, og lavere enn forutsetningen som er lagt til grunn for skatteanslaget for 2020.
Samlet var de totale regnskapsførte driftsutgiftene 392 millioner kroner høyere enn revidert budsjett. Det var spesielt utgifter til kjøp av varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon og kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon som ble høyere enn budsjettert. Lønnsutgiftene, inkludert sosiale utgifter, ble noe lavere enn budsjettert. Sammenlignet med 2018 økte lønnsutgiftene (inkludert sosiale utgifter) med 4,8 prosent.
Eksterne finanstransaksjoner ble 197 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at resultatet i kraftfondet ble 157 millioner kroner bedre enn budsjettert. Renteinntektene fra kommunens likviditet ble høyere enn forventet, mens renteutgifter på kommunens lån ble lavere enn som budsjettert.
Trondheim kommune fikk et netto driftsresultat på 563 millioner kroner i 2019, eller 3,6 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat er nærmere omtalt under avsnittet om økonomiske handlingsregler og målsettinger.
Tabellen under viser hva som er brukt av tidligere års avsetninger og hva som er kostnadsført som avsetninger.
Mindreforbruket fra 2018 føres som en inntekt i 2019. Avviket på 11 millioner kroner skyldes at mindreforbruket fra det avviklede Trondheim parkering KF i 2018 er tatt inn i regnskap 2019.
Bruk av disposisjonsfond omfatter blant annet avkastningen fra kraftfondet i 2018 som ble benyttet til investeringer i 2019, ordningen med påpluss/inntrekk (at tjenesteområdene får med seg en andel av ubrukte midler fra året før) fra 2019, kjøp av aksjer i Trondheim Spektrum (utløse småaksjonærer), kapitaltilskudd til nystiftede Trondheim parkering AS, dekning av utgifter utgifter i opprinnelig vedtatt budsjett og dekning av utgifter i sak 81/19 (Botiltak- og dagtilbud, Gnist Trøa m.m).
Bundne fond omfatter bruk av ubenyttede og avsatte statlige øremerkede midler fra tidligere år og bruk av selvkostfondene på byutviklingsområdet (vann, avløp, feiing etc.) Budsjettert bruk av bundne fond var 57 millioner kroner, mens det ble benyttet 188 millioner kroner. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes at bruken av de tidligere ubenyttede og avsatte statlige øremerkede midlene ikke budsjetteres.
Det er overført 178 millioner kroner til investeringsregnskapet. Posten omfatter overføring av egenkapital til pensjonskassene (Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og KLP) på 37 millioner kroner, overføring av 57 millioner kroner av avkastningen i kraftfondet i 2019 til finansiering av investeringer i 2020, overføring av 35 millioner kroner til finansiering av utkjøp av småaksjonærer i Trondheim Spektrum AS, kapitaltilskudd til Trondheim parkering AS og kapitalutvidelse Trondheim stasjonssenter AS. Posten inneholder også overføring av 40 millioner kroner til finansiering av investeringer vedtatt i forbindelse med tidligere årsoppgjør.
Avsetningen til disposisjonsfond (inkludert TKKs bufferfond) var på 731 millioner kroner. Om lag 500 millioner kroner har tilknytning til TKK (Trondheim kommunes kraftfond). Bufferfondet til TKK ble styrket med 101 millioner kroner gjennom behandlingen av årsoppgjøret for 2018 (sak 84/19), 91 millioner kroner fra avkastningen ble avsatt til finansiering av investeringer i 2020 og 315 millioner kroner av avkastningen i 2019 ble satt av til bufferfondet. Det ble satt av ytterligere 56 millioner kroner fra årsoppgjøret i 2019. Ved regnskapsavslutning ble det satt 45 millioner til ordningen påpluss/inntrekk. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak at transaksjoner knyttet til TKK ikke er fullstendig budsjettert, og at ordningen påpluss/inntrekk ikke er budsjettert.
Avsetning til bundne fond omfatter statlige øremerkede tilskudd som ikke ble brukt i 2019. Dette er avsetninger som gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.
Tabell 8 viser avvik mellom budsjett og regnskap på tjenesteområdene og på sentrale poster. Regnskapet viser at tjenesteområdene hadde et mindreforbruk på 5 millioner kroner i 2019. Avvik på tjenesteområdene er omtalt i kapitlene om tjenesteområdene. Vesentlige avvik på tjenesteområdene og avvik på tilleggsbevilgninger, sentralt plasserte bevilgninger m.m. er omtalt under tabellen. For nærmere omtale av avvik på tjenesteområdene vises det til omtale i kapitlene om tjenesteområdene.
Skoleområdet hadde et merforbruk på 35,4 millioner kroner, som utgjør 2,0 prosent av driftsbudsjettet på 1 837 millioner kroner. Årsaken til merforbruket er at mange skoler ikke har gjennomført nødvendige og planlagte omstillingstiltak. Lærernormen har medført behov for omstilling ved at andre årsverk må ut av skolene. Dette er igangsatt, men ikke i det omfanget som har vært nødvendig for å balansere driften. Omstillingen på skolene har ikke vært tilstrekkelig høsten 2019, noe som har gitt flere skoler med merforbruk og færre skoler med mindreforbruk. Store deler av merforbruket skyldes fem skoler, som til sammen går med 33 millioner kroner i merforbruk.
Barne- og familietjenesten hadde et mindreforbruk på 13,2 millioner kroner i 2019, som utgjør 1,6 prosent av driftsbudsjettet på 844,6 millioner kroner. Årsaken til mindreforbruket er at høyt sykefravær ikke i like stor grad blitt erstattet med vikarer, og at færre barn og unge flyttes til institusjon og fosterhjem, i tråd med barnevernstrategien
Botiltak og dagtilbud hadde et mindreforbruk på 15,9 millioner kroner i 2019. Dette utgjør om lag 2,2 prosent av driftsbudsjettet på 715 millioner kroner. På bakgrunn av prognostisert merforbruk for området i februar 2019, vedtok bystyret ved behandlingen av sak 81/19 Økonomirapport per februar 2019, å øke driftsrammen til bo- og aktivitetstilbud med til sammen 80 millioner kroner. Uten denne styrkingen ville resultatet blitt et merforbruk på om lag 64 millioner kroner.
Helse og omsorg hadde et merforbruk på om lag 9 millioner kroner som utgjør ca 0,4 prosent av netto driftsbudsjett på 2 406 millioner kroner. Hovedutfordringen innenfor helse og omsorg er fortsatt den kraftige veksten i utgifter til brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kostnader til utskrivningsklare pasienter ble også noe høyere enn budsjettert.
Kvalifisering og velferd hadde et mindreforbruk på 15 millioner kroner, noe som utgjør 2,3 prosent av driftsbudsjettet på 647 millioner kroner. Tjenester knyttet til tidlig integrering av flyktninger, slik som introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen, gikk med et mindreforbruk på 42 millioner kroner. I tillegg ble antallet tjenestemottakere lavere enn forventet. Sosialhjelp gikk med et merforbruk på 27 millioner kroner. Merforbruket skyldes i all hovedsak økte utgifter til flyktninger og innvandrere som mottar sosialhjelp.
Psykisk helse og rus hadde et mindreforbruk på om lag 7,3 millioner kroner, som utgjør omtrent 2,8 prosent av driftsbudsjettet på 257 millioner kroner. Mindreforbruket skyldes i hovedsak færre utskrivningsklare pasienter enn budsjettert.
Flyktninger- og innvandrerområdet (sentralt plasserte midler, inklusive usikkerhetsavsetning) hadde et mindreforbruk på 5,7 millioner kroner. Dette utgjør 41 prosent av driftsbudsjettet på 14 millioner kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er mer flytting fra andre kommuner til Trondheim kommune i løpet 2019, enn flytting fra Trondheim til andre kommuner. Midlene følger individet, og dette medfører at Trondheim kommune netto har en merinntekt på flytting mellom kommuner i løpet av året.
Plan- og bygningstjenester hadde et merforbuk på 13,7 millioner kroner., som utgjør 28 prosent av driftsbudsjettet på 49 millioner kroner. Det negative resultatet skyldes både en reduksjon i byggesaksaktiviteten, og at effektiviseringsgevinster knyttet til e-byggesak ikke ble hentet ut.
Miljø-, landbruk- og laboratorietjenester hadde et merforbruk på 5,3 millioner kroner, som tilsvarer vel 8 prosent av driftsbudsjettet på 65 millioner kroner. Miljøtjenester fikk et mindreforbruk på en million, mens analysetjenester fikk et merforbruk på 6,3 millioner kroner. Enheten Analysesenteret vil fra 2020 opphøre som egen enhet og vil bli en avdeling under Trondheim bydrift.
Tilleggsbevilgninger og sentralt plasserte bevilgninger
Under tilleggsbevilgninger og sentrale bevilgninger er det i hovedsak budsjettert utgifter til lønnsoppgjøret, utgifter knyttet til pensjon og andre sentrale bevilgninger. Samlet ble utgiftene 52 millioner kroner lavere enn budsjettert.
Kostnad til lønnsoppgjøret ble om lag 9,6 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes avvik innenfor enkelte kapitler.
De sentrale pensjonskostnadene ble 28 millioner kroner lavere enn vedtatt budsjett på 259 millioner kroner. Mindreutgiftene skyldes lavere ordinær premiebetaling på pensjonsordningene i SPK og KLP, lavere reguleringspremie i TKP og høyere bruk av premiefond i KLP. Høyere tilførsel enn budsjettert fra KLPs resultat 2018 bidro til å finansiere 7 millioner kroner mer av pensjonspremiene enn forventet i 2019.
Motpost avskrivninger, korreksjon 1A mm.
Sentrale poster består blant annet av inntekter fra toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Inntektene fra toppfinansieringsordningen anslås å bli 6,5 millioner kroner lavere enn budsjettert. Vi vet ikke nøyaktig hvor mye vi vil få inntekter når regnskapet avsluttes. I regnskapet anordnes det derfor kun et beløp. Nøyaktig beløp vil være kjent våren 2020.