Skoler

Mål og resultater

Skole har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel:

1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer
1.2: I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle
2.1: I 2020 er barn og unge aktive i miljøarbeidet og utviklingen av Trondheim som bysamfunn
3.1: I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid
3.6.: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

Periodemål 2019-2022

I 2018 vedtok Bystyret nye periodemål for oppvekst og utdanning. Disse målene er for perioden 2019-2023 og er utarbeidet sammen med barnehager, skoler og barne- og familietjenestene. Målene i perioden er felles for hele oppvekstsektoren, noe som skal medføre at arbeidet blir mer helhetlig, og at forståelsen for hverandres fagfelt øker. Indikatorene for 2019 er utviklet i fellesskap med lederne for skolene, som også har hatt prosesser på sine enheter. Indikatorene skal gi et grunnlag for å vurdere måloppnåelse i 2019, og enhetenes vurderinger av disse er lagt til grunn i årsrapporten. De fleste skolene har lagt inn egne indikatorer eller tiltak under målene. Skolene skal jobbe med målene i hele fireårsperioden og vil være nærmere måloppnåelse ved periodens slutt.

Mål 1: Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

Kjennetegn/resultatindikatorer

Skolene har systematikk i arbeidet med skolebasert vurdering på området som har med grunnleggende ferdigheter regning, skriving, lesing, muntlig og IKT å gjøre.
Utvikling og resultater følges opp gjennom jevnlige lærings- og utviklingsdialoger mellom elever og ansatte.
Alle elever opplever progresjon og mestring i sitt faglige arbeid og får utnyttet sitt potensiale faglig og sosialt.
Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet øker fra 74,1 prosent i 2017 til 78 prosent innen 2020
Andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 grunnskolepoeng reduseres fra sju prosent i 2017-18 til fem prosent innen skoleåret 2021-22
Guttenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng øker til jentenes nivå innen skoleåret 2021-22
Alle elever som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver på 1.-3. trinn skal følges opp gjennom målrettede tiltak og andelen skal reduseres til under 20 prosent
Elevenes resultater på kartleggingsprøven i digitale ferdigheter følges opp gjennom målrettede tiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i opplæringen

For å oppnå disse målene har kommunen en rekke tiltak og aktiviteter knyttet til blant annet språkkommune, realfagskommune og elevtilbud i samarbeid med Vitensenteret. Hensikten med kompetanseheving for lærerne er at det skal bidra til bedre læring hos elever.

Undersøkelsene om hvordan elevene presterer i de grunnleggende ferdighetene, viser en liten reduksjon av ferdighetene i lesing og regning på de lavere trinnene og tilsvarende en liten økning på mellomtrinnet. Det er færre som presterer på de laveste nivåene i lesing på mellomtrinnet.

Alle eksamensfag viser fremgang i femårsperioden unntatt i norsk skriftlig, dette gjelder både hoved- og sidemål. Fremgangen er størst i matematikk skriftlig. Der øker snittkarakteren fra 3,0 til 3,7.

Det er fremdeles til dels store forskjeller i resultat på den enkelte skole og mellom skoler.

Alt sett under ett viser grunnskolepoengene (summen av alle karakterer) fortsatt økt læringsutbytte siste fem år. Forskjellen mellom gutter og jenter øker litt siste år etter en periode hvor forskjellen gikk ned.

Karakterforskjeller, skole

Stadig flere elever fra Trondheim kommune gjennomfører videregående skole. 70 prosent av 2007-kullet gjennomførte, for 2009-kullet var tallet 73,6 prosent. Tall for 2013-kullet viser at 75,1 prosent har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Gjennomføringsgraden er like under det nasjonale snittet på 75,3 prosent (SSB). Gjennomføring av videregående skole er en viktig indikator på om vi lykkes med det helhetlige læringsløpet. Karriereveiledningen har blitt vesentlig bedre de siste årene, og det er utviklet egne ordninger for minoritetselever og for sårbare og utsatte elever.

Høsten 2019 ble det for fjerde gang gjennomført koordinert karriereveiledning for alle 10. klassinger i Trondheim kommune. Alle avgangselever (omtrent 1900) deltok på Karrieredager, informasjonsmøter sammen med foresatte og hospitering i videregående skole. I desember 2019 ble det gjennomført en omfattende evaluering med 1000 elever. Ungdommenes konklusjon er svært positiv. Å bli presentert for samtlige utdanningsprogram oppleves som lærerikt og øker interessen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Flere elever søker om hospitering på disse programmene. I faget Utdanningsvalg på ungdomstrinnet, er det også i 2019 videreført samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som Rollemodell.no, Ungt entreprenørskap og Opplæringskontorene i Trøndelag.

Arbeidet for realfagkommunestrategien “Utforsker i dag, utvikler i morgen” har fokusert på skolering for innhold i ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020 (LK20). 4 skoler har deltatt med alle sine lærere i kompetanseutvikling i nettverket Realfagsløyper. 9 skoler har deltatt i nettverket Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning (MAM).

Vitensenteret i Trondheim tilbyr et rikt utvalg av læringsaktiviteter til alle grunnskoleelever. I Newton energirom gjennomføres to dagers obligatorisk opplegg for alle elever på 9. trinn, med for- og etterarbeid på egne skoler. Talentsenteret er læringsarena for elever fra 7.- 13.trinn med stort læringspotensial og interesser innen realfag. Skaperskolen og Super:Bit er to andre nasjonale satsingsområder, som gjennomføres i regi av Vitensenteret. Sommeren 2019 ble Science Camp sommerskoletilbud arrangert for tredje gang med i underkant av 1000 plasser på ulike workshops for elever fra 5.-10. trinn. Alle 54 kommunale grunnskoler og to private grunnskoler er per 2019 miljøsertifisert med Grønt Flagg. Grønn Barneby har også dette året tilbudt nettverk og mange ulike kurs om FNs bærekraftsmål og ordningen Grønt Flagg med årlig resertifisering.

Alle ungdomsskoler tilbyr valgfag, dette ble innført som et hovedgrep i st. mld. 20 På rett vei (2012-2013). Valgfag er en del av den ordinære tilbudet for elever på 8.-10.trinn. Alle ungdomsskolene tilbyr minimum tre ulike valgfag. Nettverk for valgfaglærere bidrar til å utvikle praktisk og relevant innhold, samarbeid mellom skoler og andre samarbeidspartnere i regionen. Kommunen har i 2019 tilbudt lærernettverk for elleve av fagene.

Prosjektet IKT i trondheimsskolen ble avrundet ved årsskiftet 2019/2020, men fortsetter som en arbeidsgruppe med samme fokus - å styrke de digitale ferdighetene i skolen. Iktplan.no har blitt oppdatert til Fagfornyelsen og er et nyttig verktøy for skolene. Gjennom prosjektet IKT har det blitt tilført nytt digitalt utstyr, og flere skoler tilbyr nå programmering som valgfag, utover skolene som deltar i Udir sitt forsøk. Det er også arrangert kurs i programmering med Micro:Bit, et lavterskeltilbud til lærere som ønsker å komme i gang med programmering på sine skoler. Skolene oppfordres også til å gjennomføre kodetimen som et tiltak for å skape interesse for emnet. Det er også blitt anskaffet nye digitale læremidler, som spenner fra Trondheim i et lokalhistorisk perspektiv til nettbasert videoredigering.

De siste årene har det kommet færre flyktninger til kommunen, men det er fremdeles mange som kommer på familiegjenforening eller som internasjonal arbeidskraft i ulike bransjer. Barn i alle disse gruppene kan få tilbud om plass i mottaksgruppe det første året, men det er umulig å si på forhånd hvor mange barn det gjelder hvert år. Dette gjør det vanskelig å dimensjonere tilbudet optimalt. I tillegg erfarer skolene med mottaksgrupper endringer i egne nærskoleelever, noe som også påvirker hvor mange elevplasser de kan tilby i mottak. Som følge av dette ble det på slutten av 2019 startet et arbeid for å gjennomgå kommunens kapasitet i mottaksgruppene.

Prøveprosjektet “Gratis kjernetid i SFO” som ble vedtatt i 2016, er fortsatt et tilbud i 2019. Hovedmålsettingen i prøveprosjektet er å øke deltakelsen i SFO, og bidra til å styrke elevenes språkutvikling og relasjoner. I tillegg har skolene utviklet ulike lokale prosjekt. Disse er i tråd med Kvalitetsutvikling i SFO Trondheim innen inkluderende lek, barns medvirkning, språkstimulering, samarbeid med Kulturskolen i Trondheim, og/eller frivillige lag og organisasjoner. Foreldresamarbeid for å øke foreldres kunnskap og forståelse for fritidsarenaen som en viktig arena for å utvikle sosiale ferdigheter står også sentralt.

Hovedmålet om å bedre deltakelsen i SFO for barn med lav sosioøkonomisk status eller minoritetsspråklig bakgrunn er nådd. Det er i gjennomsnitt 97 prosent deltagelse på prosjektskolene i Trondheim. Gratis SFO fremmer sosial utjevning og gir alle barn muligheter, uansett bakgrunn og økonomi. Tilbudet ga muligheter til å inkludere de barna som trengte en arena for inkludering og integrering (sosial læring, lek, aktivitet og fritid). Det viser seg også at flere barn som startet på SFO gjennom Gratis kjernetid også har startet med fritidsaktiviteter utover SFO-tilbudet.

Måloppnåelsen på grunnleggende ferdigheter vurderes i hovedsak som god til tross for ulikheter mellom skolene. Skolene sier også i sin vurdering av målet at ikke alle elever får utnyttet sitt potensiale godt nok. Mange skoler gir i sin vurdering av periodemålet uttrykk for at de har rutiner for analyse og oppfølging av elevenes resultat og at det iverksettes tiltak som blant annet intensivkurs, variert og praktisk opplæring. I tillegg mener skolene at dette har effekt når det arbeides systematisk og ved god involvering for elevene. Elever involveres også i større grad i sin skolehverdag ved blant annet å ha mer regi på gjennomføring av utviklingssamtaler.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Mål 2 : Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Kjennetegn/resultatindikatorer

Elever opplever støtte, oppmuntring og interesse fra hjemmet, og skolen opplever at foreldre tar ansvar for skolemiljøet
Skolen følger kommunens system for skolemiljø ved elevfravær og kap. 9a
Skolen bidrar til nettverksbygging med foreldre og nærmiljø.
Elevundersøkelsen viser at foreldre involverer seg i skolearbeidet
Nedgangen i elevfravær fortsetter, andel elever med fravær over 20 prosent reduseres
Antall henvendelser til Fylkesmannen vedr kap 9A saker viser nedgang
Alle skoler møter meldinger om brudd på retten til et trygt psykososialt miljø med god forvaltningspraksis
Alle skoler skal iverksette tiltak som stimulerer til utforskende, praktiske og varierte arbeidsmåter

Elevundersøkelsen viser at det er en liten økning i 2019 av elever som melder fra om utenforskap og mobbing, men fra 2016 vises en gradvis nedgang.

Skole

Antallet skolemiljøsaker som ble oversendt til Fylkesmannen i løpet av skoleåret 2018/19 var totalt 25 saker, noe som er en klar nedgang fra året før med 35 saker. De aller fleste av disse sakene er avsluttet av Fylkesmannen.

Lovendringen av kapittel 9a i opplæringsloven fra august 2017, som nå blant annet gir foreldre anledning til å ta direkte kontakt med Fylkesmannen, førte til flere henvendelser fra foreldre, både til skolene og til Fylkesmannen i Trøndelag. Fylkesmannen mottok 34 klager fra foreldre i Trondheim kommune for skoleåret 2017/2018. For skoleåret 2018/2019 utgjorde saksmengden til Fylkesmannen 26 saker totalt. Sakene gjaldt 7 jenter og 19 gutter. For skoleåret 2019/2020 er det så langt meldt inn 19 saker. Klagesakene kan være fra foreldre til barn som krever at enkelte barn flyttes, eller det kan være foreldre som krever at egne barn skal få et annet tilbud.

Livsmestring som fagivergripende tema i skolen og arbeid med psykisk helse/skolemiljø dekkes, i tillegg til generelt arbeid i det daglige, gjennom ulike program og satsinger i skolen. Eksempel på program er “Zippys venner” (Voksne for barn), “Det er mitt valg” (Lions klubb) , programmet “Livet på timeplan” (Forandringsfabrikken), “Robust ungdom” og “skolen som samfunnsbygger” (MOT og Trivselslederprogrammet).

11 av ungdomsskolene (inkludert de private) benytter seg av programmer fra MOT, “Robust ungdom” og “Skolen som samfunnsbygger”. Sistnevnte åpner for et samarbeid og innsats også til barneskolens 7. trinn, og flere av tilhørende skoler til ungdomsskolene har inngått i denne avtalen. Det er også utprøvd en pilot med en barnehage i 2019. Opplegget i regi av MOT er basert på at lærere/ansatte i skolen får opplæring i verktøy, metoder og temaer i et undervisningsopplegg fordelt på 25 økter gjennom tre år på ungdomsskolen.

26 av barne- og ungdomsskolene, i hovedsak de som har 1.-10. trinn, benytter seg av Trivselslederprogrammet. Målet for dette opplegget er å skape mer aktivitet og økt trivsel i friminutter og undervisning.

I 2018 tok Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet initiativ til at fire skoler med tilhørende barnehager skulle delta i Læringsmiljøprosjektet, og dette fortsetter ut perioden 2020. Prosjektets overordnet mål er å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljøer. Opplegget har lagt vekt på et kompetansetilbud til barnehager, skoler, myndighet og eiere, med kartlegging og veiledning som en del av oppfølging eksternt vedrørende deres arbeid med læringsmiljø.

I Trondheim kommune er det et samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten. Avtalen sier at skolen og skolehelsetjenesten skal ha et godt samarbeid om forebyggende og helsefremmende arbeid, og ha et felles ansvar for en helsefremmende skole. Ung MEST, som står for “mestring av hverdagsutfordringer” gjennomføres i ungdomsskolen og MEST på videregående skole. Disse har et fokus på psykisk og fysisk helse og er evaluert av NTNU ved Senter for helsefremmende forskning. Intensjonen med Ung MEST er at det skal være et lavterskeltilbud som skal virke forebyggende og helsefremmende for ungdom. Kartlegginger viser at elevene blant annet ønsker hjelp til å håndtere problematikk rundt søvn, stress og bekymringer. De ønsker også hjelp til å bedre studieteknikk. Kursene normaliserer utfordringer og tar sikte på å bryte ned tabuer omkring psykisk helse, samtidig som elevene lærer teknikker og får konkrete verktøy (pusteteknikk, kunnskap om følelser) for å mestre de ulike utfordringene.

Det er for store ulikheter mellom skolene og stadig flere skoler strever med å skape tilhørighet og gode læringsmiljø for hele elevfellesskapet. Arbeidet med å gi barn i utsatte situasjoner et bedre og mer koordinert tilbud må intensiveres. Skolene melder også om at de i stor grad følger kommunens rutiner for skolefravær og elevenes skolemiljø(kap 9a saker i opplæringsloven). Spesielt ungdomsskolene arbeider med å følge opp skolefravær og iverksette tiltak for de elevene som trenger det. De sier også i sin vurdering av periodemålet å ha godt samarbeid både internt, med foreldre, og med andre aktører i nærmiljøet.

Måloppnåelsen vurderes som middels.

Mål 3: Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap

Kjennetegn/resultatindikatorer

Alle elever uttrykker opplevd tilhørighet og trivsel
All undervisning skal foregå i et sosialt fellesskap med andre elever
Alle elever får tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet
Alle elever har mulighet til medvirkning
Elevundersøkelsen viser at alle elever involveres i vurderingsarbeidet og melder at opplæringen er i tråd med prinsippene i vurdering for læring, Indeksen vurdering for læring viser en framgang til 3,7 (vår 2018).
Alle skolene har en praksis som er i tråd med den nye håndboka for spesialundervisning
Spesialundervisning gis bare til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet
Spesialundervisning gis som hovedregel i fellesskap med andre elever
Tall på andel elever som har spesialundervisning viser nedgang.

Samlet sett er det små eller ingen endringer fra 2017 når det gjelder involvering i vurderingsarbeidet. Elever på 7. trinn melder gjennomgående om en noe mer positiv opplevelse av prinsippene enn elever i ungdomsskolen. På den andre siden er det en positiv trend i ungdomsskolen at noen flere elever enn året før melder om positive opplevelser av prinsippene i vurdering for læring. Tallene ligger i nedre del av landsgjennomsnittet for barneskolen og omtrent på snittet i ungdomsskolen. Sammenliknet med kommunegruppen, er tallene liknende. Gutter melder om en noe mer positiv opplevelse av prinsippene enn jentene. Deltakelse i kompetansehevingstiltak i klasseledelse og læringsmiljø, har ført til at skolene vurderer måloppnåelsen som god.

Stadig flere skoler melder at elevene i større grad får ansvar for å planlegge, lede og gjennomføre utviklingssamtalene med foresatte og skole. Gjennom dette ansvarliggjøres elevene i å vurdere egen læring og innsats i fagene.

I Trondheimsskolen var det en klar nedgang i andel elever med vedtak om spesialundervisning i 2019. Nedgangen de siste årene i andelen elever som får vedtak om spesialundervisning snudde i 2017 og var på 8,2 prosent i 2018, mens det i 2019 gikk det ned til 6,9 prosent. I 2019 ble det igangsatt et utviklingsarbeid mellom skoler og PPT for å se på hvilke saker skolene henviste til PPT for sakkyndige vurdering og hvordan skolen kunne ivareta elever innenfor det ordinære uten sakkyndig og vedtak om spesialundervisning. Fokuset i dette arbeidet har også vært å ha en praksis som er i tråd med Trondheim kommunes håndbok for spesialundervisning og at vedtak om spesialundervisning bare skal gis til de elevene som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Resultatet i 2019 ble det en kraftig nedgang av henvisninger fra skole til PPT og nedgang i andel av elever med vedtak. Av elever med vedtak om spesialundervisning er fremdeles to av tre gutter. Det gjelder alle årstrinn, men vi ser at andelen går ned i overgangen fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole. I tillegg er det fremdeles forskjeller mellom skoler når det gjelder andel elever med enkeltvedtak. Variasjonen er fra 2,6 prosent av elevene til 11,9 prosent. Nedgangen i antall henvisninger fra skoler og antall vedtak fører også til en reduksjon i belastning for PPT i deres arbeid med sakkyndig vurdering og skal kunne gi mer rom for systemrettet arbeid.

Når det gjelder måloppnåelse ser vi en positiv utvikling fra i fjor. Mange skoler melder om at de i mye større grad har fokus på fellesskap og at opplæring for elevene skal foregå i et sosialt felleskap. Mange skoler kartlegger elevenes opplevelse av relasjoner og tilhørighet i sitt skolemiljø. Dette for å kunne iverksette tiltak for de miljøene eller elevene som trenger det.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Mål 4: Vi er ett felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, respekt og kompetanse

Kjennetegn/resultatindikatorer

Alle elever opplever gode relasjoner og får støtte og utfordringer fra skolens ansatte
Alle barn opplever godt planlagte overganger mellom barnehage- skole, barneskole-ungdomsskole og ungdomsskole -videregående
Foreldre er fornøyd med den hjelp og støtte de får fra Trondheim kommune og møter koordinerte tjenester.
Flerfaglig kompetanse er tilgjengelig når det trengs veiledning til foresatte og/eller skole og hjelpetilbudene er kjent for alle ansatte.Foreldreundersøkelsen viser at foresatte er fornøyde med kommunikasjonen mellom hjem og skole, herunder med felles foreldremøter, foreldremøter på trinn og utviklingssamtaler
Foresatte er engasjert i elevenes skolearbeid, foreldrefellesskapet og i skolens brukerutvalg
Meldeboka er den primære kommunikasjonskanalen for skriftlig kommunikasjon mellom skole og hjem
Samarbeidet skole-hjem forsterkes rundt elever som viser faglige eller atferdsmessige vansker
Alle ansatte i skole kjenner til og overholder meldeplikten til barnevernet
Alle enheter følger samarbeidsavtalen mellom skolen og skolehelsetjeneste

Siden 2016 har Trondheimsskolen brukt digital meldebok, Meldeboka, som kommunikasjonskanal mellom skole og hjem. Erfaringene viser at dette fungerer veldig bra.

Skolene melder i vurdering av periodemålet at involvering av foreldre og elever er i endring. Flere skoler gjennomfører foreldremøter på mer deltakende måter, noen skoler samarbeider med foreldre om lekser, og noen skoler involverer elever i større grad i prosesser. I noen enkeltsaker ved skoler er likevel foresattes erfaring at dialogen og samarbeidet ikke fungerer godt nok. Også fremover blir det viktig å fokusere på å bedre skolenes tilrettelegging for samarbeid med foresatte og øke skolenes forvaltningskompetanse. KFG (kommunalt foreldreråd for grunnskolen) er fast høringsinstans i alle saker som angår skole, og bidrar til å gi et nyansert bilde.

Trondheim kommune har en portal for alle ansatte i barnehage og skole for å melde bekymring til barnevernet, slik at alle ansatte enkelt skal finne retningslinjer og fremgangsmåte ved slike bekymringer. Portalen er gjennomgått på ulike samlinger og det ble i 2019 avholdt opplæring i samarbeid med statsadvokaten. Det ble også i 2019 utarbeidet opplæringsplaner for alle ansatte i barnehage og skole, men disse er foreløpig ikke fulgt opp av alle enhetene.

Der er noen enkeltsaker hvor foresatte ikke opplever at samarbeidet og dialogen er god nok. Skolene melder om at overganger og samarbeidet med skolehelsetjenesten er god og er blitt bedre med BFT. Det gis likevel uttrykk for at samarbeidet har behov for mer koordinering, sammenheng og samtidighet.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Avviks- og forbedringssystemet

Det ble registrert 1519 hendelser i avvikssystemet TQM i 2019. 382 av meldingene er avvik, mens 906 er skader/nestenulykker på ansatte. Meldingene omfatter i tillegg 27 forbedringsforslag, 198 uheldige hendelser og 6 klima- og miljøavvik. Antall registrerte hendelser øker noe fra tidligere år, mens fordelingen på type hendelse er lik. Det er ni skoler som ikke har registrert hendelser i 2019.

Fordelingen av avvik, uheldige hendelser, forbedringsforslag og skader/ulykker varierer svært mye mellom enhetene og viser ulik praksis og bruk av systemet.

Skole

Report abuse