Årsrapport Klimabudsjett

Utvikling i klimagassutslipp i Trondheim

Miljødirektoratet leverer kommunefordelte utslippsstatistikk med ett års forsinkelse. Den seneste statistikken ble publisert 23. april 2020 og viser oppdaterte tall for perioden 2009-2018. Statistikken er under kontinuerlig utvikling, noe som kan medføre både forbedring i data- og metodegrunnlaget og endringer i utslippstallene for hele tidsserien.

I Kommunedelplan: energi og klima 2017-2030 har bystyret vedtatt mål om at utslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn 1991-nivået. I 2030 skal de årlige utslippene være redusert med 80 % i forhold til 1991. Videre vedtok bystyret i november 2019 at klimagassutslippene skal være 30 % lavere i 2023 sammenlignet med 1991 (sak 140/19). Klimagassutslippene i Trondheim har historisk vært om lag en halv million tonn CO₂-ekvivalenter årlig.

En liten økning i klimagassutslippene i 2018

Figuren viser Miljødirektoratets tall for Trondheim i perioden 2009-2018. Tallene viser at de samlede utslippene i Trondheim gikk opp med 2 % fra 2017 til 2018 (fra ca 447 tusen tonn til 456 tusen tonn CO₂ ekvivalenter.)

Utslippene fra veitrafikk gikk opp med 6 % (9,3 tusen tonn CO₂ ekv) i perioden 2017-2018. Innblanding av biodrivstoff som følge av det nasjonale omsetningspåbudet var noe lavere i 2018 (12 %) enn 2017 (16 %). Selv om trafikkarbeid var noe lavere i 2018 og andel av personbiltrafikken med elbil økte fra 6,5 % til 8,9 % var dette ikke nok til å motvirke effekten av redusert innblanding av biodrivstoff.

Utslippene fra annen mobil forbrenning (anleggsmaskiner og annet som bruker avgiftsfri diesel) økte med 6,9 tusen tonn CO₂ ekvivalenter, eller 9 % fra 2017. Dette er i tråd med trenden de siste årene ettersom utslippene fra denne sektoren har økt som byen vokser. Samtidig har utslippene fra denne sektoren blitt noe redusert over hele tidsserien. Antageligvis er dette fordi Miljødirektoratets modell er i større grad enn tidligere egnet til å fordele mellom salg og videresalg av avgiftsfri diesel i kommunene.

Utslippene fra energiproduksjon var ifølge Miljødirektoratet noe lavere i 2018 enn i 2017. Utslipp fra skipsfart og industri økte med henholdsvis 7 og 9 %.

Utslippene innenfor andre sektorer er forholdsvis stabile i perioden 2017-2018 ifølge Miljødirektoratets tall. Det understrekes at endringer i metoder og datagrunnlaget brukt av Miljødirektoratet kan gjøre det vanskelig å sammenligne det oppdaterte utslippsregnskapet publisert i 2020 med tallene publisert i 2019. Tallene fra Miljødirektoratet skal kvalitetssikres og eventuelt bearbeides fram mot fremleggelse av klimabudsjett 2021. En mer fullstendig analyse av trender og måloppnåelse samt framskrivinger for utslipp i Trondheim fram mot 2030 vil også inngå i klimabudsjettet.

Indikatorer for utslipp i 2019

De viktigste sektorer for klimagassutslipp i Trondheim er veitrafikk, anleggsmaskiner og energiproduksjon. Selv om utslippsstatistikken for 2019 ikke ennå foreligger er det mulig å si noe om utviklingen basert på indikatorer for aktivitet innenfor noen av disse sektorene.

Indikator: Prosentandelen lette- og nullutslippskjøretøy i Trondheim skal fortsette å øke i perioden 2019-2022.

Resultat: Oppdaterte bestandstall fra OFV viser at 12,3 % av personbilbestanden i Trondheim var elbiler per desember 2019, opp fra 9,3 % ett år tidligere. Denne utviklingen er cirka i tråd med kommunedirektørens forutsetninger for måloppnåelse i 2020. Elbilandelen av nybilsalget var på 47 % i 2019, en betydelig økning fra 32 % i 2018. Samtidig ligger salg av nullutslippsbiler bak nivået i andre storbyer. Oslo hadde for eksempel en elbilandel av nybilsalget på 57 % for året 2019. Gitt den langsomme utskiftingen av bilparken i Norge er det viktig for utslippsmålene i 2023 og 2030 at andel nullutslippskjøretøy fortsetter å øke raskt i nærmeste framtid.

Indikator: Det skal være nullvekst i personbiltrafikken i Trondheim i perioden 2019-2022.

Resultat: Ifølge Miljøpakken økte personbiltrafikken i Trondheim med 1,3 prosent i 2019 sammenlignet med 2018. Selv om dette på kort sikt vil ha marginal betydning for klimagassutslipp vil en fortsatt vekst på dette nivået ha uheldige konsekvenser på lengre sikt hva gjelder både utslipp og bymiljø.

Indikator: Alle fyrkjeler i næringsbygg og boliger er frakoblet innen 2020.

Resultat: Fra 1. januar 2020 ble det forbudt å fyre med mineralolje i næringsbygg og boliger. Innføringen av forbudet har medført at anslagsvis 250 fyrkjeler er tatt ut av bruk i løpet av 2019. Det anslås likevel at nærmere 350 fyrkjeler med mineralolje fremdeles kan være i bruk. Tallgrunnlaget er imidlertid usikkert. Det vil bli ført tilsyn med at forbudet mot bruk av mineralolje blir overholdt. Kommunen vil innhente lister over adresser i Trondheim og Klæbu der det har blitt levert mineralolje, for å følge opp ulovlig fyring.

Indikator: Andelen fossilolje og -gass i fjernvarmeproduksjonen i Trondheim skal reduseres i perioden 2019-2022.

Resultat: Andel fossil- olje og gass i fjernvarmeproduksjonen var på 14,1 % i 2019, 13,5 % naturgass og 0,5 % mineralolje. Til sammenligning var naturgassandelen på 13,7 % i 2018 og 10,4 % i 2017. Fossilolje og -gass brukes stort sett for å dekke høy etterspørsel etter varme på de kaldeste dagene. På slutten av 2019 fikk imidlertid Statkraft Varme revidert konsesjon fra NVE som tillater installasjon av elkjel på Dragvoll varmesentral. Når denne er i drift, så vil den kunne erstatte noe av den fossile gassen som brukes i fjernvarmeproduksjonen i Trondheim.

Gjennomføring av klimaarbeid

Kommunedirektøren rapporterte på gjennomføring av klimaarbeidet i 1. og 2. kvartal 2019 i formannskapssak 175/19. Her presenteres det noen hovedtrekk fra klimaarbeidet gjennom hele året 2019, inkludert 3. og 4. kvartal.

Koordinering, rapportering og kommunikasjon

l 2019 opprettet kommunedirektøren en styringsgruppe for gjennomføringen av kommunedelplanen på kommunaldirektørnivå, ledet av kommunedirektøren. Tre nye medarbeidere ble tilsatt i Miljøenheten og en i Trondheim eiendom for å ta del i prosjektgruppen for klimaplanen. Dette styrker kommunedirektørens kapasitet for planlegging og gjennomføring av tiltak. Trondheim søkte Klimasats 2019 for 16,4 millioner kroner, og fikk tilsagn på 8 millioner kroner.

Høsten 2019 la kommunedirektøren fram forslag til klimabudsjett 2020. Klimabudsjettet viste at bystyrets mål for 2020 (10 % reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med 1991) er innenfor rekkevidde. Samtidig må utslippene reduseres kraftig innenfor økonomiplanperioden slik at utviklingen i utslipp går i riktig retning mot 2030 når utslippene skal være 80 % lavere enn 1991-nivået. I tillegg har bystyret som nevnt vedtatt et eget utslippsmål for 2023 med 30 % kutt i utslipp. Klimabudsjett 2020 er Trondheims tredje klimabudsjett, og kommunedirektøren arbeider kontinuerlig med videreutvikling av klimabudsjett som styringsverktøy. I 2019 begynte arbeidet i to nasjonale prosjekter på metodeutvikling innenfor klimabudsjettering der Trondheim kommune spiller en aktiv rolle.

I 2019 ble Klimapartnere Trøndelag lansert med mål om at regionens næringsliv skal stå best mulig rustet til å møte klimautfordringene og morgendagens lavutslippssamfunn. Trondheim kommune har støttet etablering av nettverket og er med som medlem.

Energi og bygg

Per 2017 sto utslippene fra anleggsmaskiner for cirka en femtedel av utslippene i Trondheim. Kommunes egen innkjøpsmakt er per i dag det kraftigste virkemidlet for å redusere utslipp fra denne sektoren. Trondheim kommunes miljøkrav til byggeprosjekter stiller allerede minimumskrav til fossilfri drift av byggeplassen. I 2019 hadde Trondheim kommune flere fossilfrie byggeprosjekter, inkludert renovering av Torvet, Okstad skole og utbyggingen på Granåsen. Det ble utarbeidet felles krav for alle anleggsplasser i kommunens investeringsprosjekter. Disse kravene er nå i en en revideringsfase, og det forventes at oppdaterte krav blir fullt operativt i nær fremtid. Kommunedirektøren har i 2019 også deltatt i flere nasjonale, og internasjonale prosjekter for å fremme markedsutviklingen for fossil- og utslippsfrie anleggsmaskiner, inkludert EU-prosjektene ZEMCONS og Big Buyers-initiative som går på å styrke samarbeidet mellom større offentlige aktører på innkjøp av nullutslippsteknologi samt Nordisk bestillerdialog.

I 2019 har Trondheim kommune faset ut de siste anleggene som brukte mineralolje slik at alle kommunale formålsbygg oppfylte kravene ved innføring av nasjonalt forbud mot fyring med mineralolje. Arbeidet med energieffektivisering har også fortsatt med enn besparelse på 2,1 % i 2019 sammenlignet med 2018.

Transport

Fossilfri kollektiv gir store utslippsreduksjoner: I august 2019 fikk Trondheim et fossilfritt busstilbud. Dette er det et viktig bidrag til at Trondheim sannsynligvis når sitt klimamål i 2020.

Tilskudd til lading i borettslag: En av de viktigste barrierene forbundet med bruk av elbil er manglende lademuligheter. I 2018 etablerte Trondheim kommune en støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og sameier. I 2018 og 2019 har kommunen gitt støtte til prosjekter som samlet legger til rette for lading til ca 3500 p-plasser.

Lading i bysamfunnet: Trondheim kommune har i 2019 bidratt til etablering av 33 nye offentlige ladepunkter, fordelt på 7 hurtigladere/lynladere og 10 semihurtig.

Også andre insentivordninger for elbil er viktige for Trondheims klimamål. Ny byvekstavtale for Trondheims-området åpner for at elbilens fritak for bombetaling avvikles. Kommunedirektøren vil komme med forslag til hvordan dette kan gjøres samtidig som overgangen til nullutslippskjøretøy ikke svekkes.

Ny byutviklingsstrategi: I 2019 utarbeidet kommunedirektøren forslag til en ny byutviklingsstrategi. Forslaget legger opp til en mer kompakt byutvikling med styrket fokus på boligutvikling i de sentrale deler av Trondheim, ved viktige kollektivknutepunkt og et utvalg lokale sentrum. Nye sentrumsstrategi har også vært på høring. Strategien åpner for nye former for varedistribusjon i midtbyen, med økt bruk av samlastingssentraler kombinert med mindre elvarebiler og transportsykler. Dette vil være et viktig bidrag til å redusere klimagassutslipp fra næringstransport i Trondheim.

Elektriske varebiler: I 2019 etablerte Trondheim kommune en egen ordning for elektriske varebiler, der bedrifter kunne søke støtte til både leasing av kjøretøy og ladeanlegg. I august lanserte ENOVA en nasjonal tilskuddsordning for elektriske varebiler. Kommunedirektøren skal arbeide med å utvikle nye tiltak for å støtte overgangen til nullutslipps varebiler.

Energistasjoner: Når det gjelder tyngre kjøretøy og lastebiler har overgangen til fossil- og utslippsfrie løsninger kommet enda kortere enn innenfor varebilsegmentet. En grunnleggende barriere er manglende infrastruktur for såkalte energistasjoner - anlegg for alternative drivstoff som for eksempel biogass. Tilgang til egnede tomtearealer er en sentral utfordring. Markedet er i bevegelse, og det er mulig at drivstoffleverandører lykkes med å etablere et tilbud på privat eiendom. Men selv om dette skulle skje i nær fremtid vil omstilling til fossilfri teknologi i hele transportsektoren kreve flere energistasjoner i Trondheim. Det kreves langsiktig planlegging og systematisk tilrettelegging for ny infrastruktur for biogass, hydrogen og hurtiglading.

Tyngre kjøretøy i egen virksomhet: Trondheim kommune har egne mål om utfasing av fossile tyngre kjøretøy. Klimabudsjett 2020 legger opp til en fast investeringsramme for denne overgangen og en plan for utfasing av fossile kjøretøy skal legges fram i 2020. I 2019 har kommunedirektøren hatt flere pilotprosjekter på gang på dette området, blant annet anskaffelse av en elektrisk feiemaskin, en elektrisk renovasjonsbil og bestilling av en brøytebil som går på biogass.

Forbruk

I 2019 har Trondheim kommune utvidet arbeidet med tilrettelegging for klimavennlige levemåter. Mye aktivitet foregår under satsingen “Låne, fikse, dele” der konseptet er å gi Trondheims innbyggere større handlingsrom til å gjenbruke og dele forbruksvarer og på den måten redusere byens klimafotavtrykk. Verktøybiblioteket - som gir Trondheims innbyggere tilgang til et bredt sortiment av verktøy og redskap - begynte som en pilot på Moholt bibliotek i 2017. Innen utgangen av 2019 hadde dette blitt utvidet til å dekke alle Trondheims bydelsbiblioteker. Biblioteket bidrar med kurs og annen kompetanseoverføring for å bygge opp en “fiksekultur i Trondheim”. I 2019 arrangerte kommunen, sammen med andre partnere, også Trondheims første “ombruksuke” med en rekke arrangementer fokusert på ombruk, reparasjon, matsvinn og andre løsninger for den sirkulære økonomien.

I juni 2019 gjenåpnet Gjenbrukssentralen med en ny onlineløsning for intern gjenbruk i Trondheim kommune. I 2019 ble det også opprettet en egen matsvinngruppe på Helse- og velferdstjenester. Gruppen arbeider målrettet med å redusere matsvinnet gjennom flere tiltak både på produksjonskjøkkenet og ute på enheter.