Miljø, landbruks- og laboratorietjenester

Mål og resultater

Området har bidratt til følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel

I 2020 skal Trondheim være et lavenergisamfunn
I 2020 skal Trondheim ha en fysisk byutforming som fremmer livskvalitet og helse
I 2020 skal Trondheim ha en bærekraftig forvaltning av naturmiljø og areal
I 2020 har Trondheim et levende bysentrum
I 2020 har Trondheim god beredskap i forhold til samfunnssikkerhet

Mål: Utslippene av klimagasser i 2020 skal være minst 10 prosent lavere enn i 1991, og i 2030 skal de være minst 80 prosent lavere enn i 1991

Arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp er nærmere omtalt i klimabudsjettet i kapittel 3.

Indikatorer og resultat

Miljødirektoratet rapporterer klimagassutslipp på kommunenivå med over ett års forsinkelse. Utslippene av klimagasser i Trondheim var 6 prosent lavere i 2018 enn i 1991.

Indikatorer: Prosentandelen lette- og nullutslippskjøretøy i Trondheim skal fortsette å øke i perioden 2019-2022. Resultat: Oppdaterte bestandstall viser at 12,3 prosent av personbilene i Trondheim var elbiler per desember 2019, opp fra 9,3 prosent ett år tidligere.

Indikatorer: Det skal være nullvekst i personbiltrafikken i Trondheim i perioden 2019-2022. Resultat: Ifølge Miljøpakken økte personbiltrafikken i Trondheim med 1,3 prosent i 2019 sammenlignet med 2018.

Indikatorer: Alle fyrkjeler i næringsbygg og boliger er frakoblet innen 2020. Resultat: Fra 1. januar 2020 ble det forbudt å fyre med mineralolje i næringsbygg og boliger. Innføringen av forbudet har medført at anslagsvis 250 fyrkjeler er tatt ut av bruk i løpet av 2019. Det anslås likevel at nærmere 350 fyrkjeler med mineralolje fremdeles kan være i bruk. Tallgrunnlaget er imidlertid usikkert.

Indikatorer: Andelen fossilolje og -gass i fjernvarmeproduksjonen i Trondheim skal reduseres i perioden 2019-2022. Resultat: Det foreligger foreløpig ikke tall for andelen fossil olje og -gass i fjernvarmeproduksjonen for året 2019. På slutten av 2019 fikk imidlertid Statkraft Varme revidert konsesjon fra NVE som tillater installasjon av elkjel på Dragvoll varmesentral. Når denne er i drift, så vil den kunne erstatte noe av den fossile gassen som brukes i fjernvarmeproduksjonen i Trondheim.

Ytterligere omtale av arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp er gitt i klimabudsjettet.

Mål: God luftkvalitet og mindre støy gir bedre folkehelse

Trondheim skal ikke ha brudd på forurensningsforskriften for lokal luftkvalitet. For å forebygge helseplager må Trondheim innen 2020 stabilisere luftkvaliteten på et nivå som tilfredsstiller nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Målene er strengere enn forskriftskravet.

Fravær av støy er en viktig forutsetning for helse og trivsel. Den totale støybelastningen fra trafikk skal reduseres, blant annet gjennom god planlegging og Miljøpakkens virkemidler.

Indikatorer og resultat

Trondheim har i 2019 oppfylt krav når det gjelder lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften. Det var god margin for alle parametrene med hensyn til krav i forskriften. Luftkvaliteten tilfredsstilte også de nasjonale målene for NO₂, PM₁₀ og PM_2.5. Resultatene kan variere en del fra år til år på grunn av vær- og føreforhold. NO₂-konsentrasjonen har også blitt lavere. Hovedårsaken til dette er sannsynligvis at bil- og bussparken har mindre samlet utslipp.

Indikator: I 2019 skal luftkvaliteten være like bra som gjennomsnittet for de tre foregående år. Resultat: Resultatene for de fire permanente målestasjonene viste i 2019 en positiv trend sammenlignet med resultatene i 2016-18, både for årsmiddel og antall døgn og timer med høye konsentrasjoner (Alle målestasjoner med årsmiddel under 15 µg/m³ for PM₁₀. Bare fire døgn med overskridelse av grenseverdi for PM₁₀). Data om kvalitet finnes på miljøstatus og luftkvalitet.info. Den positive trenden for PM₁₀de siste årene skyldes primært god effekt av tilstrekkelig renhold og støvdemping langs hovedvegnettet og i sentrum. Dette avhenger av nødvendige driftsbudsjetter hos vegeierne.

Indikator: I 2019 skal piggfriandelen være minst 74 prosent. Resultat: Gjeninnføring av piggdekkgebyr i 2016 og årlige kampanjer med piggdekkrefusjon har hatt positiv effekt på piggfriandelen. Omtrent 1250 bileiere fikk piggdekkrefusjon ved overgang til piggfrie vinterdekk i 2019. Piggfriandelen er fortsatt økende, og den var omtrent 75 prosent i 2019.

Indikator: I 2022 skal ingen grunnskoler og barnehager ha utendørs oppholdsareal som ligger i rød støysone. Resultat: Det er fortsatt fem skoler/barnehager som er registrert med deler av uteområdet i rød sone. For en del av dem er det ikke vurdert i detalj om areal i rød sone er tilrettelagt eller benyttes for opphold. I løpet av 2018-19 er det prosjektert og gjennomført støyreduserende tiltak i flere skoler/barnehager; Nidaros idrettsungdomsskole, Sandbakken barnehage, Singsaker skole og barnehage, Breidablikk skole, Utleira skole, Motbakken barnehage.

Mål: Bærekraftig og langsiktig forvaltning av naturmiljøet og matproduserende areal

Trondheim skal ta vare på naturmiljø og matproduserende areal for å opprettholde livsvilkår for arter og økosystem, matproduksjon, klima og menneskers helse. Flere viktige naturområder står i fare for å miste sin økologiske funksjon på grunn av samlet miljøbelastning. Det er derfor behov for økt restaurering og skjøtsel av naturområder.

For å nå målene om økt nasjonal matproduksjon, samtidig som vi bygger ned matjord, må den gjenværende dyrka jorda skjøttes på best mulig måte. Investering i infrastruktur som grøfting og hydrotekniske anlegg er en viktig del av dette.

Indikatorer og resultat

Indikator: Antall dekar økologisk korridor skal opprettholdes, jf. status 2018. Kvaliteten på arealet skal forbedres i perioden. Resultat: De tre økologiske korridorene i Trondheim; Nidelvkorridoren, Leinstrandkorridoren og Leirelvkorridoren er helt sentrale for å opprettholde mangfoldet av dyr og planter i sentrale deler av Trondheim og for å sikre kontakten mellom Bymarka og skogområdene i øst. Målet om å opprettholde antall dekar økologisk korridor er ikke nådd. Samlet sett er arealet til og med 2019 redusert med omtrent 175 daa, noe som tilsvarer en reduksjon på 1,4 prosent. Kvaliteten på arealet i deler av Leinstrandkorridoren er derimot forbedret ved etablering av ny viltovergang over E6 i Storlersbakken. Videre er Sørnypvatnet på Klett restaurert som et nytt og viktig leveområde for vannfugl og annet naturmangfold i kommunen.

Indikator: Bekkeareal tilgjengelig for gyting og funn av årsyngel skal øke med minst 2 prosent fram til 2022. Resultat: Søravassdraget fra Gaula til Heimdal har vært det sentrale prosjektområde for å øke tilgjengelig bekkeareal til gyting og produksjon av sjøørret og laks. 2019 er det første året med vann i det nye bekkeløpet fra Gaula opp til Klett. Det er nå levelige forhold for fisk i bekken, men det er foreløpig usikkert om miljøforholdene er stabile nok for gyting og egenproduksjon på strekningen.

Indikator: Antall dekar nygrøfta jord skal øke til 400 dekar per år i 2022. Antall nye eller restaurerte hydrotekniske anlegg skal øke til 5 per år i 2022. Resultat: Det er i 2019 bevilget tilskudd til drenering av 200,5 daa jord og tre nye hydrotekniske anlegg. Dette betyr at vi er over halvveis for å nå angitte mål innen 2022.

Indikator: Lab-analyser: Økt bruk av kompetanse og kapasitet innen forurensing, naturmiljø, næringsmidler, inneklima, drikkevann og avløp. Resultat: Det ble i 2019 utført 55 000 analyser med tilhørende rådgiving og veiledning.

Mål: Bevare og foredle Trondheims kulturminner og spre kunnskap om dem

Å bevare og foredle kulturmiljøet Midtbyen har høy prioritet. Kulturminneplanen (bystyresak 144/13) prioriterer å ta vare på bryggene langs Kjøpmannsgata og veiter og gårdsrom i Midtbyen, samt å vitalisere disse områdene. Det er fortsatt behov for finansiering av istandsetting av de historisk mest verdifulle bryggene, og for tiltak gjennom prosjektet veiter og gårdsrom. Arkitekturarven fra modernismen er en viktig men underkjent del av bybildet, og byantikvaren ønsker å løfte den frem. Kulturminnedatabasen, med aktsomhetskart og informasjon og bilder, er sentralt i arbeidet med å tilgjengeliggjøre kunnskap om Trondheims kulturminner.

Indikatorer og resultat

Indikator: Årlige tap av verneklassifiserte bygg skal være under 0,5 prosent. Resultat: I 2019 er det registrert riving av elleve bygninger med antikvarisk klasse C, som utgjør et tap på 0,2 prosent.

Indikator: Årlig tap av verneklassifiserte bygg i klasse A og B være 0. Resultat: Det har ikke vært tap av bygninger med antikvarisk klasse A eller B.

Indikator: Innen 2022 skal historiske brygger i Kjøpmannsgata være ferdig istandsatt som kulturminner med utredet brukspotensiale. Arbeid med kulturmiljøfredning skal være under avslutning. Resultat: Arbeidet med istandsetting av konstruksjoner, fundamenter og fasader på bryggene i Kjøpmannsgata videreføres. Arbeidet med å utrede spørsmålet om fredning av bryggene som kulturmiljø er forberedt og starter opp i januar 2020.

Indikator: Innen 2022 skal utvalgte veiter og gårdsrom i Midtbyen stå ferdig istandsatt som forbilder for videre foredling og vitalisering i disse historiske byområdene. Veiter og gårdsrom skal være mer i bruk. Resultat: Det er gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter i regi av prosjekt vitalisering av veiter og gårdsrom, blant annet masterkurs ved NTNU, veitevandringer, seminarer og Kulturnatt-arrangement. Pilotprosjekt brostein i veitene utarbeider en manual med anbefaling til løsninger i samarbeid med Handicapforbundet og Blindeforbundet.

Indikator: Innen 2022 skal registrering og klassifisering av kulturminner i Klæbu være inne i Trondheims kulturminnedatabase. Resultat: Kulturminner i Klæbu er foreløpig ikke lagt inn i kulturminnedatabasen.

Indikator: Innen 2022 skal registrering og klassifisering av modernismens kulturminner være inne i Trondheims kulturminnedatabase. Resultat: Modernismens kulturminner er foreløpig ikke lagt inn i kulturminnedatabasen.

Mål: I 2020 har Trondheim god beredskap i forhold til samfunnssikkerhet

Analysesenteret skal tre inn som faglig rådgiver/beslutningsstøtte innenfor sitt fagområde og bistå kommunale enheter med analyse av ulikt prøvemateriale ved uønskede hendelser.

På forespørsel fra andre myndighetsaktører (Fylkesmannen og Statens Strålevern) skal analysesenteret bidra med beslutningsstøtte for tiltak rettet mot å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner.

Resultat

Analysesenteret har vært fast medlem i fylkesmannens beredskapsråd, deltatt i atomberedskapsutvalget med øvelser/møter og kurs i regi av Statens Strålevern/Mattilsynet og vært faglig bidragsyter i kommunens beredskapsarbeid.

Laboratoriet måler årlig flere hundre prøver som et ledd i den nasjonale overvåkingen av radioaktivitet i næringsmidler. Oppdragsgiver er Mattilsynet og Statens Strålevern.

Report abuse