BARNE- OG FAMILIETJENESTEN

Årsrapporten rapporterer primært på kvantitative mål innenfor oppvekst og utdanning brutt ned på områdene skole, barnehage og barne- og familietjenesten. Årsrapporten er ikke egnet til å rapportere på implementeringen av oppvekststrategien SteinSaksPapir. En vurdering av arbeidet med realiseringen av SteinSaksPapir gis i Kvalitetsmeldingen. Manglende måloppnåelse innenfor noen områder har sammenheng med at vi per i dag ikke har kommet langt nok i realiseringen av SteinSaksPapir.

Arbeidet med oppvekststrategien SteinSaksPapir var prioritert i 2019. Det har vært stor aktivitet for å gjøre strategien kjent i oppvekstområdet, blant innbyggere og samarbeidspartnere. Gode og felles verdier og holdninger blant ansatte vil på sikt føre til bedre inkludering og hindre utenforskap for barn og unge. Det har vært lagt stor vekt på å lytte til barn, dokumentere barns meninger og det skal føre til bedre og mer tilpassede tjenestetilbud.

Barnevernsstatistikken viser nedgang i bruk av institusjon, akuttplasseringer og omsorgsovertakelser i 2019. Andelen barn og unge med hjelpetiltak i hjemmet utvikler seg også i tråd med målet for barnevernstrategien ved at flere barn skal få hjelp og støtte i egen familie.

Personal

Barne- og familietjenesten (BFT) har ansvar for tjenester til barn og unge og deres familier, og har bred tverrfaglig sammensetning og kompetanse. Virksomheten omfatter helsestasjon, skolehelsetjeneste inklusive helsestasjon for ungdom, helse- omsorgstjenester - habilitering, familietiltak (barnevern og helse), pedagogisk/psykologisk tjeneste, barnevern og tiltak for enslige mindreårige flyktninger.

I 2019 hadde BFT totalt 872,4 årsverk fordelt på de fire bydelene og to byomfattende enheter. Sykefraværet var 10,3 prosent, som er en økning på 0,5 prosentpoeng fra 2018.

Nøkkeltall (KOSTRA)

Prioritering

Statistisk sentralbyrås tall viser store forskjeller mellom ASSS-kommunene på netto utgifter per barn med tiltak fra barnevernet, og Trondheim kommune ligger høyere enn Bergen, Stavanger og Oslo. Det er flere årsaker til dette:

• de høye driftsutgiftene per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) i Trondheim skyldes i hovedsak bosetting og barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger. Tabellen viser nedgang sammenlignet med 2018.
• Trondheim har flere årsverk innenfor barnevernet som yter hjelp i hjemmet (f.eks. familietiltak, LINK og Gartnerhaugen), og ligger derfor høyest enn sammenlignbare kommuner. Nedgangen i driftsutgifter per barn på funksjon 251 skyldes opprydding i føringen mellom 251 og 243 sammenlignet med 2018.
• Trondheim kommune har høye husleiekostnadene ettersom barnevernstjenester i Trondheim er lokalisert stort sett i leide bygg.

Produktivitet

Det er ca 16 barn med undersøking eller tiltak per årsverk i barnevernsadministrasjon i Trondheim, noe som er lavere enn i de fleste store kommuner som ligger på ca 17,8 barn, unntatt Bergen som har 14,7 barn per årsverk.

Dekningsgrader barnevern

Barneverntjenesten i Trondheim ligger på gjennomsnitt 3,2 når det gjelder andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-22 år, men lavere enn Bergen (3,3), Oslo (3,4) og Stavanger (3,9).

Trondheim ligger lavere enn andre store kommuner på andel barn med melding og barn med undersøking i forhold til innbyggere 0-17 år.

Det presenteres flere indikatorer på kommunenes tjenestetilbud i ASSS-rapporten.