INTERNE TJENESTER OG ARBEIDSGIVEROMRÅDET
Interne tjenester og arbeidsgiverområdet omfatter organisasjonsutvikling, arbeidsgiverpolitikk, likestilling og kommunens støttetjenester
Interne tjenester og arbeidsgiverområdet omfatter organisasjonsutvikling, arbeidsgiverpolitikk, likestilling og kommunens støttetjenester
Årsresultatet for 2019 viser et mindreforbruk på 4,8 millioner kroner for området. Dette utgjør 1 prosent av budsjettet. I regnskapet ligger også et merforbruk for det interne arbeidsmarkedet på 3,6 millioner kroner. Kostnaden ved det interne arbeidsmarkedet har økt 14,9 millioner kroner i 2018 til 16,2 millioner kroner i 2019, i tillegg til at budsjettet er redusert. Folkevalgte (inkludert Bystyresekretariatet) leverer et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner. Kontrollkomiteen og kommunerevisjonen ender på 0,6 millioner kroner i mindreforbruk. Interne tjenester og folkevalgte har en drift som er tilpasset budsjettene som er gitt. Driften er preget av god og nøktern økonomistyring og god kvalitet på tjenestene.
Trondheim kommune har 201 enheter per 31.12.2019 (mot 200 per 1. januar 2019). Trondheim kommunerevisjon, rådmannen strategisk ledelse og rådmannens fagstab er ikke regnet som enheter.
Per 31.12.2019 var det 14 368 ansatte i Trondheim kommune; 10 757 kvinner og 3 611 menn.
Antall ansatte fordelt på tjenesteområder er vist i vedlegg I.
Av hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 er det hovedmål 4 som i størst grad legger føringer på arbeidet til de interne tjenestene.
For gjeldende planperiode har kommunaldirektørene for organisasjon og finans og de interne tjenestene et hovedansvar for følgende delmål med tilhørende strategier:
I perioden 2016 - 2019 gjennomførte rådmannen prosjektet Helhetlig ledelse. Prosjektet ble avsluttet i 2019, og ny lederstruktur er på plass på operativt nivå. Den to viktigste strukturendringene som er gjennomført er overgangen fra “fagledelse” til “avdelingsledelse”, samt en reduksjon av gjennomsnittlig antall ansatte per leder (fra 1:45 til 1:25). Trondheim kommune fikk Kommunal og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for 2019, og en medvirkende årsak til at Trondheim kommune fikk prisen var satsingen på ledelsesutvikling.
I mai 2019 vedtok regjeringen nye, nasjonale forventninger til kommunenes samfunns- og arealplanlegging. En viktig forutsetning for fremtidig planlegging vil være FNs bærekraftsmål. I siste del av 2019 startet rådmannen arbeidet med å innarbeide bærekraftsmålene i kommunens organisasjon og plan- og styringssystemer. Bærekraft blir et viktig element i ledelsesutviklingen i perioden 2020-2021. Arbeidet Trondheim kommune har gjort sammen med NTNU, for utvikle organisasjonen og Trondheimssamfunnet i en bærekraftig retning, ble i 2019 anerkjent av FN i Geneve som et såkalt “Geneva UN Charter Centre of Excellence on SDG City Transition”. Dette betyr at erfaringene fra Trondheim blir brukt av FN til å veilede og inspirere andre byer og land som skal legge til rette for bærekraftig utvikling.
Kommunedirektøren har i 2019 startet en helhetlig gjennomgang av strategisk ledelse / kommunedirektøren ledergruppe. Tiltak som følger av denne gjennomgangen vil gjennomføres i 2020. Kommunens overordnede strategi for modernisering vil bli politisk behandlet i løpet av 2020 i form av en egen temaplan.
It-tjenesten har sammen med tjenesteleverandørene Evry, Sopra Steria og Atea også i 2019 håndtert flere tusen angrep mot kommunens informasjonssystemer. Angrepene har til en viss grad påvirket kommunens tjenesteleveranser.
Angrepene viser en økende utvikling i antall og alvorlighet, og er rettet både mot våre tekniske infrastrukturer, plattformer, systemer, tjenester, og våre ansatte. Metodene som er benyttet er bredspektret. Kommunen har vært utsatt for forsøk med ulike former for skadevare (datavirus, ormer, trojanere, adware), tjenestenektangrep (DDoS), innbruddsforsøk (hacking, phishing, datatyveri, spyware, backdoors, rootkit, keyloggers), utpressingsforsøk (ransomware), og direktørsvindel (CEO-fraud).
Ca 30 angrep har vært behandlet som MI (Major Incident). Av de største sikkerhetshendelsene er DDoS-angrep ved eksamen i juni og desember, og gjentatte driftsforstyrrelser på fagsystemer og telefoni som berører helse- og velferd. I tillegg ble det avdekket en Citrix-sårbarhet som berører en rekke av kommunens fagsystemer for sensitiv informasjon. Denne sårbarheten var ikke fullt utbedret ved årets slutt.
Gjennom året er det iverksatt en rekke tiltak for å høyne sikkerheten. Vi har forsterket sikkerheten for Intranett og ESA, forsterket og effektivisert brannmur løsningene inklusive ekstra sikkerhetsovervåking, økt sikkerhet på nettverk og kommunikasjon, og økt samarbeid med HelseCERT på passordsikkerhet.
Bevisste brukere med kunnskap om digitale trusler, sårbarheter og sikkerhetstiltak er en grunnstein i sikkerhetsarbeidet. Som del av Nasjonal sikkerhetsmåned oktober 2019 gjennomførte kommunen e-læringskurs med tema som bl.a. “sikkerhet i en tilkoblet hverdag”, “teknologi på farten”, og “riktig adferd når uhellet først er ute.
Rådmannen startet høsten 2017 et prosjekt for å sikre samsvar med den nye Personopplysningsloven som trådte i kraft 20. juli 2018. Arbeidet med etterlevelse av lovens krav ble videreført inn i 2019. Arbeidet har i hovedsak bestått i å etablere oversikter over alle behandlinger av personopplysninger, lovlighetskontroll av disse, utarbeide nødvendig dokumentasjon, og kompetansebygging omkring personvern. Kommunen har også utnevnt eget personvernombud.
Det ble gjennom 2019 ikke meldt om alvorlige avvik i behandling av personopplysninger. Et “alvorlig avvik” er i denne sammenheng en hendelse hvor sensitive personopplysninger/personopplysninger av særlige kategorier er blitt utlevert til uvedkommende.
Kommunedirektørens ledergruppe har i 2019 videreført kvartalsvis trening og øvelser for strategisk krisehåndtering. To av treningene er gjennomført avgrenset til egne/interne ressurser, en øvelse i samarbeid med Fylkesmannen (“Øvelse SODD”) og en øvelse i samarbeid med fagressurser fra Trøndelag brann- og redningstjeneste og Trondheim havn. Det er også gjennomført beredskapsøvelse for å håndtere hendelser relatert til nedsatt luftkvalitet i Trondheim sentrum.
I 2019 har kommunedirektøren satt økt fokus på samfunnssikkerhet i utvalgte regulerings- og byggesaker i henhold til plan- og bygningslovens krav. For å sikre kommunens kritiske tjenesteproduksjon og infrastruktur har kommunedirektøren i overordnet beredskapsplan nærmere angitt “kritiske innsatsfaktorer” slik som psykososialt kriseteam, kommunikasjonsfunksjon etc.
Håndtering av uønskede hendelser som krever beredskap eller direkte krisehåndtering håndteres primært av relevante enheter eventuelt av kommunal beredskapsfunksjoner og i noen tilfeller med strategisk beslutningsstøtte fra en krisestab på vegne av kommunedirektøren.
I 2019 har det ikke vært hendelser som har medført at kommunedirektøren har satt kriseledelse. Ved strømbortfall 29.11.2019 ble funksjonen som krisestab for å sikre informasjonsdeling og koordinering mellom involverte kommunale enheter. Som foregående år har kommunedirektlren i 2019 gitt beredskapsfaglig støtte til 17. mai-komiteen til å planlegge og gjenomføre sikkerhet- og beredskapstiltak for nasjonaldagen.
Kommunen er medlem i storbynettverk (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø) hvor kompetansebygging og erfaringsdeling for samfunnssikkerhetsarbeid og håndtering av hendelser er sentrale elementer. Nettverket gjennomførte to møter i 2019.
Trondheim kommunes varslingssekretariat tar i mot varsling om kritikkverdige forhold fra ansatte som ikke ønsker å varsle tjenestevei. Det er opp til varsler om ordinær tjenestevei blir benyttet eller om tillitsvalgt, verneombud eller varslingssekretariatet blir kontaktet. Varslingssekretariatet mottar altså kun varslingssaker fra ansatte som velger å kontakte sekretariatet.
Bystyret vedtok den 25. januar 2007 å opprette et varslingssekretariat i Trondheim kommune, i bystyresak 2/07. Målet med ordningen er å legge til rette for at ansatte i Trondheim kommune varsler om kritikkverdige forhold. Sekretariatet består av tre personer fra rådmannens fagstab, en økonom, en jurist og en sosionom. Sekretariatet har kontor i rådhuset og kan kontaktes kl 10-12 hver tirsdag og torsdag per telefon eller gjennomføre et møte etter nærmere avtale. Ansatte kan også varsle til varslingssekretariatet via web-løsningen på kommunens intranett, hvor det også kan varsles anonymt.
Varslingssekretariatet skal i henhold til bystyrets vedtak i januar 2007 utarbeide årsrapport. Årsrapporten skal redegjøre for antall saker og type saker, hvilken måte det er varslet på og antall anonyme varsel.
I 2019 har sekretariatet mottatt 23 saker. I 2018 mottok sekretariatet fire saker.
I 2019 har sekretariatet mottatt en sak per brev og 22 gjennom ny web-løsning.
Av de 23 sakene omhandler 17 saker psykososialt arbeidsmiljø, to saker omhandler fare for liv og helse og fire saker omhandler etiske retningslinjer. Det er varsleren som selv kategoriserer varslingen i webløsningen.
I de 23 sakene var 14 av varslerne anonyme, 9 av varslerne var ikke anonyme.
14 av sakene var ferdig behandlet ved utgangen av 2019. Av disse 14 sakene ble var ni avsluttet og fem henlagt. Med avslutning menes at saken har medført videre oppfølging på enhet eller har medført andre konsekvenser.
Kommunens likestillingsarbeid omfatter kjønn, innvandrere, redusert funksjonsevne og alder.
I tilsettingsrutinene til Trondheim kommune ligger det inne et avsnitt som heter “Interne retningslinjer for å ivareta mangfoldig arbeidsliv”. Trondheim kommune skal være en mangfoldig arbeidsplass, og retningslinjene skal ligge til grunn ved utvelgelse av kandidater til intervju og ved tilsetting. Retningslinjene omhandler alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne.
Et overordnet mål for likestillingspolitikken i kommunen er at arbeidsstokken skal gjenspeile befolkningssammensetningen. Likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger kommunene å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. Disse pliktene gjelder kjønn, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne. I årsrapporten skal det redegjøres for hvordan kommunen har oppfylt aktivitetsplikten.