Psykisk helse og rus

Mål og resultater

Mål for tjenesteområdet

Helse- og velferdstjenesten har ansvar for følgende delmål i kommuneplanen:

3.4: I 2020 har husholdningene i Trondheim muligheter for å skaffe seg en forutsigbar inntekt gjennom egen innsats
3.5: I 2020 har Trondheim en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller
3.6: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert
4.4: I 2020 skal Trondheim kommune og kommunens innbyggere ha felles forståelse av hvilke forventninger en kan ha til kommunens tjenester

Mål 1. Personer som har rus- og eller psykiske problemer opplever å få tilpasset hjelp.

Psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i den norske befolkningen, og disse lidelsene bidrar til betydelig helsetap. Kroniske søvnproblemer rammer en av syv voksne, og norske ungdommer sover for lite på hverdagene. Tidlig og tilpasset hjelp til den enkelte er viktig for å hindre utvikling til kroniske tilstander. Se rapporten fra Folkehelseinstituttet "Psykisk helse i Norge".

Resultatindikatorer

80 prosent av nye brukere ved Mestringstilbudet skal motta hjelp innen 14 dager.

Resultat: Målet ble ikke nådd. Det var i alt 1600 personer som kontaktet Mestringstilbudet, hvorav 1200 personer mottok hjelp. Følgende kjennetegn ved de som fikk hjelp:

420 i arbeid
370 sykemeldt (har arbeid)
160 AAP/ ufør
65 arbeidsledige
55 pensjonister
40 studenter
90 mangler data

Målet om at 80 prosent skulle få tilbud innen 14 dager ble ikke nådd, da gjennomsnittlig ventetid var 21 dager fra vurdering til oppstart med individuell behandling. Gjennomsnittlig ventetid på gruppetilbud var 28 dager.

Personer med rusproblematikk sikres oppstart med kartlegging og vurdering ved Mottaks- og oppfølgingssenteret (MO) innen 7 virkedager.

Resultat: Målet ble nådd. Alle brukere som tok kontakt og ønsket hjelp fikk igangsatt hjelpetiltak innen 7 virkedager. I 2019 var det 284 henvendelser til MO senteret, en økning på 37 prosent fra 2018. 49 prosent av henvendelsene fikk videre oppfølging ved; helse- og velferdskontor, pårørendetilbud, hjelp i egen kommune og ved NAV. Mens 51 prosent av personene fikk tilbud om oppfølgning ved MO senteret (12 prosent økning fra 2018).

80 prosent av utskrivningsklare brukere overføres Leistad etterbehandling innen ett døgn etter at de er registrert utskrivningsklar.

Resultat: Målet ble ikke nådd. Sju av 49 pasienter ble overført Leistad helsehus, 12 pasienter ble overført helsehus, 13 til helse- og velferdssentre, hvorav 6 i forsterket skjermet enhet, 12 pasienter ble utskrevet til ordinær bolig, 4 til bolig med base og 1 pasient var fortsatt inneliggende i psykisk helsevern. Trondheim kommune betalte for 336 døgn (1.641.360 kroner). Per 1.1. 2019 ble det innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og i TSB. Trondheim kommune mottok 6 mill kroner for å dekke utgifter til utskrivningsklare pasienter.

Pasienter som ble overført helsehus, helse- og velferdssenter eller til ordinær bolig, ble vurdert til ikke å ha utbytte av opphold ved Leistad etterbehandling.

Ingen utskrivningsklare pasienter skal vente mer enn 5 døgn på kommunalt tilbud.

Resultat: Målet ble ikke nådd, da 20 pasienter ventet mer enn 5 døgn.

Ingen brukere tildeles heldøgns tjenester i tilrettelagt bolig med personalbase før det er vurdert om det er tilstrekkelig med ambulante tjenester inntil 25 timer hjelp per uke.

Resultat: Målet er nådd, da ingen brukere er tildelt heldøgns tjenester i tilrettelagt bolig før det er vurdert om det er tilstrekkelig med ambulante tjenester inntil 25 timer hjelp per uke.

Antall brukere som mottar heldøgns tjenester tjenester i tilrettelagt bolig med personalbase, er redusert med 20 prosent.

Resultat: Målet ble ikke nådd. Trondheim kommune har 120 leiligheter i Botiltak. I 2019 flyttet 9 personer (7,5 prosent) fra botiltak til ordinær bolig, mens 15 personer (12,5 prosent) flyttet fra botiltak til ordinære boliger i 2018.

20 prosent flere brukere som bor i ordinær bolig, har tilgang på punktvis 24/7 hjelp.

Resultat: Målet ble nådd. Enhet for botiltak og treffsted psykisk helse opprettet ambulant mestringsteam i 2017 for å gi psykiske helsetjenester til personer i ordinære boliger. I 2019 fulgte Mestringsteamet opp 94 brukere, hvorav 54 nye brukere. 34 (26 prosent) av 94 brukere fikk tilbud om 24/7 tjenester, det vil si at de har tilbud om å ringe eller oppsøke personalbase etter ordinær arbeidstid.

Mål 2. Sikre gode tjenester til ungdom og unge voksne

De vanligste lidelsene blant barn og unge er angst, atferdsforstyrrelser og affektive lidelser (endring i stemningsleie). Folkehelseinstituttets rapport fra 2018, "Psykisk helse i Norge", finner en økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for sine plager. Behandlingstilbudet for unge med psykiske plager i alderen 16-20 år er begrenset, da spesialisthelsetjenesten krever en klar diagnose. Kommunen bør derfor legge til rette for diagnoseuavhengige tilbud med en lavere terskel. I 2017 ble det kartlagt (Brukerplan) at 455 brukere mellom 16 og 25 år fikk tjenester (2015:357 brukere) og at det er 395 barn som har foreldre som mottar tjenester for sin psykiske lidelse og / eller ruslidelse. Noen av disse barna har omsorg av foreldre, noen har samvær med foreldre, mens andre er under omsorg av barnevernet. I flere tilfeller yter både helse og velferd og barne- og familietjenesten hjelp, mens i andre tilfeller er det mangelfull samordning. Det er derfor behov for ny gjennomgang av forløpene av tjenestene for brukere som trenger hjelp fra begge områdene.

Resultatindikatorer

20 prosent økning i antall brukere i helse og velferd og barne- og familietjenesten har samordnet tjenester

Resultat: Vi mangler dokumentasjon, fordi journalsystemet ikke kan hente ut denne type statistikk.

Enhetene har til enhver tid oversikt over antall henvendelser om behov for hjelp i aldersgruppen 16 til 25 år

Resultat: Målet er nådd. Enhet for psykisk helse og rus mottok 215 vedtak til personer med psykiske og eller rusutfordringer i alderen 18-25 år. 190 vedtak var knyttet til Mestringstiltak og 25 vedtak var knyttet til personer ved mestrings- og oppfølgingstjenesten (MO-senteret). Enheten har god oversikt over alle vedtak som overføres enheten og at det samtidig iverksettes vedtak for brukere som mottar omfattende hjelp ved MO senteret.

Mål 3. Pårørende opplever å være godt ivaretatt

Helse- og omsorgstjenesten skal ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende. Dette gjelder enten pårørende har rollen som informasjonskilde, representant for pasienten/brukeren, omsorgsgiver eller støtte for pasienten/brukeren eller pårørende er berørt og har egne behov for støtte. Rammer og muligheter for dialog med den enkelte pårørende er ledelsens ansvar og må kommuniseres til ansatte, pasienter, brukere og pårørende. Enhetens tilbud til pårørende er publisert på kommunes nettside.

Resultatindikatorer

10 prosent flere har deltatt i mestringstilbudet for pårørende

Resultat: Vi kan ikke fastslå om målet er nådd, da det ikke er data fra 2018. 10 personer har fått pårørendesamtaler knyttet til det spesifikke tilbudet for pårørende. I tillegg gis hjelp og oppfølging til pårørende som har vedtak om støtte og hjelp, samt oppfølging av pårørende ved Mottak- og oppfølgingssenteret (MO senteret), Krisesenteret og det øvrige tilbudet i psykisk helse og rus. Mange pårørende er henvist videre til Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KORUS), da de arrangerer tilbud for pårørende. Ansatte ved enhet for psykisk helse i Trondheim kommune bidrar med forelesninger og gruppediskusjoner ved disse arrangementene.

Da dagens journalsystem (Gerica) ikke kan registrere “pårørende” som bruker av tjenesten er det ikke konkrete tall å vise til.

Enhetene innenfor psykisk helse og rus har barneansvarlig kontaktperson for å ivareta familieperspektivet og registrerer alle henvendelser som gjelder barn som pårørende.

Resultat: Målet ble nådd. Enhet for psykisk helse og rus har fire ansatte med et særskilt ansvar for familier med barn, såkalte “barneansvarlige”. Det er utarbeidet egen rutine for "barn som pårørende". Rutinen følges og alle barn blir registrert (hver enkelts ansvar).

Da dagens journalsystem (Gerica) ikke kan hente ut data for denne type registrering, vet vi ikke hvor mange henvendelser som ble registrert.

Antall barn som har behov for mer omfattende hjelpetiltak, henvises til barne- og familietjenesten (registrere antall henviste saker)

Resultat: Målet er delvis nådd. Enhet for psykisk helse og rus har rutine for "barn som pårørende" eller "barn i familien" og barn som har behov for mer omfattende hjelpetiltak henvises til barne- og familietjenesten. Journalsystemet kan ikke hente ut data for henvisninger til barne-og familietjenesten og vi kan derfor ikke dokumentere antall henviste saker.

Mål 4. Styrke samarbeidet med frivillige lag og ideelle organisasjoner

De ideelle velferdsleverandørene er organisasjoner som målbærer interessene til marginale grupper i samfunnet. Ideelle leverandører kan fremme åpenhet og ansvarliggjøring, de har kompetansen kommunen trenger og de stiller krav til det offentlige. En plassering utenfor det offentlige hierarkiet og en insentivstruktur der profitt ikke er sentralt gjør at ideelle kan fylle den funksjonen på en måte ingen andre er i stand til. Heimdal treffsted driftes i dag av kommunen, og lokalene må fraflyttes på grunn av riving. Rådmannen foreslår å legge driften av nytt treffsted ut på anbud som er reservert for ideelle aktører, jamfør B.sak 64/18 Strategier for helhetlige tjenestetilbud innen psykisk helse og rus - en gjennomgang av kommunale tjenester og avtaler med ideelle organisasjoner.

Rådmannen har utarbeidet en samlet oversikt over ideelle organisasjoners tilbud på kommunens nettsted.

Resultatindikatorer

Enhetene innenfor psykisk helse og rus har avtalte møter minimum to ganger per år med frivillige organisasjoner som har tilskudd fra kommunen

Resultat: Målet ble nådd. I februar inviterte enhetene innenfor psykisk helse og rus ideelle og frivillige organisasjoner til “work-shop” sammen med brukere og andre for å gi informasjon om tilbudet til organisasjonene. Følgende ideelle organisasjoner deltok; Røde kors, Hexacon spilleklubb, Kirkens bymisjon, Østbyen frivillighetssentral, FIRE, foreningen “ETT SKRITT VIDERE”, Kultur og fritid - ISAK, Escala - labyrinten, Fontenehuset Trondheim, Mangfoldhuset og Trondhjems Turistforening.

I desember ble frivillige lag og organisasjoner invitert for å drøfte aktiviteter som kan bidra til å hjelpe personer med psykiske utfordringer.

Minimum tre ideelle organisasjoner tilbyr økt aktivitetstilbud

Resultat: Målet ble ikke nådd. Kommunedirektøren utlyste anbudskonkurranse om å tilby aktivitetstilbud for personer med psykiske utfordringer og eller rusproblematikk reservert for ideelle organisasjoner. Fire organisasjoner ble tildelt kontrakt på i alt 3 mill kroner i desember 2019. Målet ble ikke nådd, da aktiviteten ikke starter opp før i 2020.

Report abuse