Barnehager

Mål og resultater

Mål for tjenesteområdet

Målene i perioden er felles for hele oppvekstsektoren, det skal medføre at arbeidet blir mer helhetlig, og at forståelsen for hverandres fagfelt øker. Dette må det jobbes videre med slik at forståelsen øker i løpet av perioden. Målene ses i sammenheng med oppvekststrategien SteinSaksPapir hvor felles strategi og mål vil forsterke sammenhenger og samhandling mellom tjenesteområdene. Målet er at innbyggerne opplever bedre sammenhenger i mottatte tjenester. Indikatorene vil bli justert i løpet av 2020.

Periodemål for 2019-2023

Barnehagen har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel:

1.1 I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møte med framtidas utfordringer
1.2 I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle
3.1 I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid
3.6 I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

Mål 1: Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

Indikatorer:

alle ansatte har kunnskap om, og bruker, trygghetssirkelen i møte med barn.
barnehagen har systemer for arbeid med dokumentasjon, observasjon og refleksjon som fører til handling
barna møter et rikt språkmiljø som innbyr til kommunikasjon gjennom ulike uttrykk
barna møter et barnehagemiljø som bidrar til utvikling og lærelyst

Kommunedirektøren vurderer at barnehagene jobber godt med forståelsen av trygghetssirkelen (Circle of Security). Den kan forstås både som en tilnærming, en modell og en konkret metode for å utvikle trygg tilknytning, trygge relasjoner mellom barn og omsorgspersoner. Det er fortsatt behov for å arbeide med hvordan voksne må møte barn for at det skal få dekket sine behov, og betydningen av den ansatte for barns tilknytning. Gjennom dokumentasjon, refleksjon og teori som underbygger god praksis erfarer barnehagene at lek og omsorg er kjernen i det pedagogiske arbeidet. Det jobbes godt og systematisk med ansattes kompetanseutvikling. Barns mestring og medvirkning står sentralt i arbeidet.

Mange barnehager er med i “Barn og Rom” og Reggio Emilia, nettverkene har fokus på læringsmiljø, dokumentasjon, observasjon og refleksjon. Kommunedirektøren opplever at det er et stort engasjement rundt dokumentasjon, det gir gode refleksjoner over barnehagens egen praksis som igjen kan føre til endret praksis.

Planen for overgang barnehage-skole/SFO har et krav om at overgangspakken i språkløyper skal brukes. Pakken skal gi ledere og pedagoger i barnehagen og skolen innsikt i temaene samarbeid, kulturmøter, språkarbeid, kartlegging og det flerspråklige perspektivet. Dette har gjort at mange barnehager har startet arbeidet med flere av pakkene i språkløyper.no, hele personalet deltar i opplæringen. Det resulterer i en felles forståelse og bevissthet hvordan læringsmiljøet kan legge til rette for språklig aktivitet og kommunikasjon gjennom ulike uttrykk. Kommunedirektøren vurderer at ansatte er blitt mer bevisst egen kommunikasjon og språklig aktivitet, noe som gir barna bedre utviklingsmuligheter.

Barnehagene har arbeidet med å styrke barns sosiale kompetanse i 2019. Det jobbes systematisk med relasjoner, både barn/voksen og barn/barn. Forskning viser at om relasjonene mellom barn skal bli gode og konstruktive må den voksnes relasjon til barnet være av god kvalitet. Når voksen/barn relasjonen er god vil det speiles i hvordan barn bygger relasjoner med hverandre og hvordan barn blir rustet til å stå for egne meninger og handlinger.

Trondheim kommune har per. 31. desember 2019 149 barnehager som er sertifisert med Grønt Flagg. Dette omfatter alle kommunale barnehager, og om lag 2/3 av de private barnehagene. I 2019 er det gjennomført en rekke kurs og arrangement slik at barnehagene fortsatt arbeider med opplæring i bærekraftsmål, klima, miljø og folkehelse.

Høsten 2017 startet Trondheim kommune opp et toårig prosjekt med samisk barnehageavdeling på Ferista Friluftsbarnehage. Prosjektets mål var at samiske barn i Trondheim skal ha et barnehagetilbud som bidrar til bevaring, revitalisering og utvikling av samisk språk og kultur. Målet er at fra 2019 skal Trondheim kommune ha et permanent samisk barnehagetilbud og en økt kompetanse om samisk språk og kultur i barnehagene.

Gjennom “Barn og Rom” har barnehagene blitt oppmerksom på hvor viktig barnehagemiljøet er for barnets utvikling og lærelyst. “Barn og rom” arrangerte konferanse for tusen barnehageansatte i oktober 2019 med tema “Bærekraft er kanskje en sterk kraft som bærer ting? ”Muligheter og utfordringer i pedagogiske rom? Barns relasjon til steder og rom? Kan rom og møteplasser bidra til sterke barnefellesskap? Hvordan gi barn håp og tro på framtida?

Måloppnåelsen vurderes som delvis oppnådd.

Mål 2: Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Indikatorer:

Barn involveres gjennom systematiske barnesamtaler, om tilhørighet og vennskap.
Det utvikles verktøy og system for dokumentasjon. Samtalene gjennomføres med alle 4- og 5- åringer i perioden.
Foreldre som ønsker det /har behov deltar i ICDP-foreldreveiledning i egen bydel. Det arrangeres kurs i alle bydeler ut i fra meldte behov.
Ansatte samarbeider systematisk med foresatte om forebygging, avdekking, håndtering og oppfølging av barns psykososiale og fysiske læringsmiljø.
Barnehagen bidrar til nettverksbygging med foreldre og nærmiljø.

Barnehagene har samtaler med barn alene og foreldre og barn i fellesskap i etterkant. Dette gir god mulighet for refleksjon over normer for samhandling der barnets stemme høres. Samtaler som har til hensikt å gi barn mulighet til å oppleve seg selv som en likeverdig samtalepartner. Det handler om å støtte, utfordre og gi tillit samtidig. “Å være god nok, er også det som gir oss mulighet til å bære vår egen bagasje og å mestre våre egne liv (Melvold 2018). Kommunedirektøren vurderer at barnehagene jobber systematisk for å få fram barnets stemme, det er likevel behov for å se hvordan barnets stemme kan brukes enda mer i utformingen av barnehagemiljøet.

Det har vært ulikt hvordan de ulike barnehagene og bydelene har jobbet med ICDP foreldreveiledningskurs i 2019. Det har vært opp til hver enkelt barnehage hvorvidt de har hatt kapasitet og mulighet for å igangsette kurs. Barnehagene gir informasjon til foreldrene når det settes i gang kurs. Øya barnehage som har ansvaret for å igangsette ICDP grupper for foreldre som er deltakere i introduksjonsprogrammet, har gjennomført 8 foreldregrupper.

Kommunedirektøren har ikke i 2019 lykkes med å lage et system for å drifte ICDP grupper, men dette vil prioriteres i 2020.

Fire kommunale barnehager ble i 2018 deltagere i Læringsmiljøprosjekt 2018-2020, i regi av Utdanningsdirektoratet. Målet med prosjektet er at barnehagene skal forebygge, avdekke og håndtere mobbing og utenforskap ved å fokusere på barnas læringsmiljø. I prosjektet får enhetene veiledning fra Universitetet i Stavanger (UiS). UiS har også ansvar for fagdager på barnehagenes planleggingsdager. Enhetene deltar i tillegg på fagsamlinger i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir). Deltakelsen bidrar til fokus på barns læringsmiljø, barnehagebasert kompetanseutvikling og barnehagen som lærende organisasjon.

Fire barnehager deltar i Udir sitt nettbaserte utviklingsprogram som omhandler “Trygge miljø, forebygging av mobbing og andre krenkelser”. Nettkurset er en støtte til barnehager og skoler som ønsker å videreutvikle kompetansen i å fremme gode og trygge miljø og forebygge mobbing og andre krenkelser. Nettkurset er utviklet av Høgskolen i Innlandet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Deltakende barnehager har dannet et nettverk der utveksling av erfaringer og refleksjon med fokus på hvordan prosjektet kan spores i handling hos voksne i samspill med barn. En barnehage i Klæbu deltar også i programmet og barnehagen ble inkludert i nettverket i august 2019.

I begge prosjektene er det fokus på barnets stemme, Dronning Mauds Minnes trivselsmonitor er benyttet som verktøy, i tillegg til vennebuss og uformelle dialoger med barna. Det er ikke utviklet et dokumentasjonsverktøy utover de som allerede finnes. Foreldrene deltar med innspill og refleksjoner i foreldremøter, foreldresamtaler og andre uformelle dialoger.

DMMH driver forskningsprosjektet En Competence, Kompetanse for utvikling av barnehagenes inne- og utemiljøer. To av Trondheim kommunes barnehager deltar i prosjektet, hvor barnets stemme er viktig. Prosjektet ferdigstilles i 2020 og deltagende barnehager vil dele sine erfaringer på en konferanse i mai 2020.

Måloppnåelsen vurderes som delvis oppnådd.

Mål 3: Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap

Indikatorer:

Barnehager deltar i Flerfaglig Blikk i samarbeid med BFT. Opplæringsprogrammet åpnes for alle barnehager. Fullskala opplæring, med systemrettet veiledning, følges opp årlig til fire barnehager i hver bydel år. To som startes opp og to som følges opp på sitt andre år.
Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp reduseres ved at flere barn og unge får hjelp og støtte innenfor det ordinære tilbudet.
Barn med behov for ekstra hjelp og støtte får dette i et sosialt fellesskap med andre barn.
Barnehagen ser, forstår og handler ut i fra barns forutsetninger og behov. Arbeidet dokumenteres i enhetens plan om forebygging av mobbing

Fagteam, med tre kontaktpersoner fra BFT, er etablert for å styrke samarbeidet mellom barnehagene og Barne- og familietjenesten (BFT). Teamet skal bidra til tidlig tverrfaglig innsats og arbeider med utfordringer i den enkelte barnehage, både på system- og individnivå. Arbeidet i fagteamet skal bidra til samarbeid og koordinert innsats slik at barn i størst mulig grad ivaretas innenfor fellesskapet og det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen. Barnehagene er svært fornøyd med ordningen.

Trondheim kommune har siden 2009 satset på kompetanseheving og tidlig innsats i barnehagene gjennom “Flerfaglig blikk”. Dette er en tverrfaglig satsning hvor barnehagene følges opp i 2 år. Trondheim kommune benytter ”Flerfaglig blikk” som arbeidsmodell for samarbeid mellom barne- og familietjenestene (BFT), fysio- og ergoterapitjenestene og barnehager. "Flerfaglig blikk" siden 2012 vært i drift på BFT sine enheter og det følges et årshjul med forelesninger på våren og observasjon i barnehagene på høsten (finnes unntak). Det er en koordinator fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som har ansvaret for informasjon, rekruttering og oppfølging. Ut fra kapasitet har det vært omtrent to nye barnehager på hver av de fire bydelene som har fått tilbud om oppstart hvert år..

Per i dag har 69 barnehager fulgt fullskala opplæring i Flerfaglig blikk. Alle kommunale og private barnehager har i tillegg mulighet til å følge opplæringen gjennom deltagelse fra fagarbeidere og assistenter, leder, pedagoger, fagleder og spesialpedagoger. I barnehagene som har praktisert modellen, er det om lag 3800 barn.

Barnehagene som har deltatt gir tilbakemelding om at det er det flerfaglige systemblikket dvs. refleksjoner rundt/dialog om organisering av barnegrupper, kommunikasjon mellom barn og voksne, pedagogisk tilrettelegging av materiell og aktiviteter, som gir mest læring. Kunnskap om barn i risiko gir kompetanse på enhet slik at barnehagene i stor grad selv identifiserer enkeltbarn som trenger støtte for å unngå skjevutvikling eller har behov for annen bistand.

Kommunedirektøren opplever at det er en sterk motivasjonen for å styrke kompetansen på egen enhet, identifisere primære utfordringer og jobbe med systemrettede tiltak.

Trondheim kommune jobber med å utvikle modellen i tråd med barnehagenes behov, ny rammeplan, endringer i barnehageloven og barnekonvensjonen. Arbeidet skjer i samarbeid med barnehagene og hjelpeapparatet. Det arbeides nå med å få mer likhet i tilbudet på de fire BFT enhetene og en veileder for observasjonspraksis er under utarbeiding.

Flere barnehager har fått gode tilbakemeldinger fra Barne- og familietjenesten om både gode voksen/barn relasjoner og gode system for ivaretakelse av både det spesielle og det generelle. De gode tilbakemeldingene er gitt fra alle fire bydeler.

Følgende vurderinger er gjort av BFT etter et besøk i en barnehage: “Begrep som ble brukt i tilbakemeldinger er følgende: Tett på, nærhet til bana, fokus på barna, bruk av gester, personalet er brobyggere, viser barna respekt, barna og personalet samarbeider, det observeres varme, smil, mye fysisk nærhet.”

Antall vedtak etter barnehagelovens § 19 a var i 2018 386 og etter § 19 g var 182 i samme år. Rapportering for 2019 viser 390 vedtak etter § 19 a og 180 vedtak etter 19 g. Det viser at antall vedtak er ganske stabilt. Årsaken til det kan være at barnehagene har høyere kompetanse og avdekker vansker tidligere. Flere barnehager enn tidligere rapporterer at barn med behov for spesiell oppfølging får dette i fellesskapet og det rapporteres også om hvordan de legger til rette for vennskap og inkludering gjennom se, forstå og handle!

Kommunedirektøren vurderer at det fortsatt er behov for systemrettet arbeid i barnehagene, tiltak for å vurdere terskel for henvisninger til PPT og kompetanseutvikling knyttet til systemrettet tiltak innenfor det allmennpedagogiske arbeidet.

Måloppnåelsen vurderes som delvis oppnådd.

Mål 4: Vi er ett felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, respekt og kompetanse

Indikatorer:

ny rutine for overgangen mellom hjem og barnehage, og barnehage og skole, følges
alle ansatte har relasjonskompetanse og bidrar til positiv relasjonsbygging
pedagogene i barnehagen har samtale- og veiledningskompetanse
ansatte deltar i faglige nettverk og refleksjon med andre barnehager
faglige nettverk etableres som bidrag i enhetenes arbeid for implementering av ny rammeplan
flerfaglig kompetanse er kjent, tilgjengelig og koordinert ved behov for veiledning av foresatte og/eller ansatte

Barnehagene jobber godt med overgangen hjem/barnehage. Kommunen har gjennom den nasjonale folkehelsesatsingen “Program for folkehelsearbeid i kommunene” fått midler fra Trøndelag fylkeskommune til å starte prosjektet “Liten og ny i barnehagen - gode overganger, trygge barn”. Målet med arbeidet er å gi barn og familier en så trygg start i barnehagen som mulig. Prosjektet var i 2018 en pilot, hvor to kommunale og to private barnehager deltok, i 2019 ble prosjektet utvidet og 19 barnehager har deltatt. Prosjektet utvides videre i 2020. Den etterhvert store deltagelsen gir erfaringer som benyttes ii utvikling av en Trondheimsmodell for overgangen hjem/barnehage. Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unge (RKBU) følger prosjektet med forskning og kompetanseutvikling.

Erfaringer fra pilot av “Liten og ny i barnehagen” viser at denne formen for overgang fra hjem til barnehage gir familier mulighet til å bygge relasjoner og nettverk og utvikle et samhold og fellesskap. Oppstarten i barnehagen skjer i grupper, hvor foreldre er i barnehagen i minimum en uke. Erfaringene så langt i prosjektet er positive og vil bli tatt med inn i arbeidet for å utvikle “Trondheimsmodellen”. “Liten og ny i barnehagen” defineres inn som en del av oppvekststrategien SteinSaksPapir. Utfordringene så langt er at alle barn med plass fra 1. august skal, i følge kommunens retningslinjer, ha mulighet for oppstart innen 10. august. Dette utfordrer kvaliteten i oppstarten da oppstarten for gruppene blir for tett på hverandre.

Arbeidet med å utarbeide en plan for overgangen barnehage/skole ble ferdigstilt og behandlet i bystyret i november 2018. Planen ble iverksatt skolestart 2019. I planen er det lagt stor vekt på samarbeid og kulturutveksling mellom barnehage og skole/SFO. For at dette skal skje må kommunaldirektøren legge til rette for kulturmøter. Dette vil bli innarbeidet i årshjulet for aktivitet for ledere og fagstab. Språkarbeidet har også fått en stor plass i planen, og arbeidet med overgangspakken er lagt inn som en obligatorisk aktivitet i overgangen. språkløyper.no

Om lag halvparten av barnehagene i Trondheim deltar i kompetansetiltak gjennom nettverksarbeid, der ansatte jobber systematisk med refleksjon og vurdering av eget arbeid. Barnehagene gir uttrykk for at dette er en arbeidsform som støtter opp om barnehagen som en lærende organisasjon, der medarbeidere involveres og deltar aktivt i utviklingen i egen barnehage. Gjennom ulike prosjekter fokuseres det på ansattes relasjonskompetanse, “hvem er jeg i møte med deg”. De fleste barnehagene har etablert refleksjonsgrupper på egen enhet, refleksjon rundt relasjonskompetanse og praktisk handling gjør barnehagene til lærende organisasjoner. En stor andel av pedagogene har veiledningskompetanse, men det er ulikt hvordan pedagogene bruker kompetansen til å veilede andre ansatte de er satt til å lede. Flere barnehager jobber systematisk med å få pedagogen til å ta lederansvar overfor andre ansatte. Det er likevel et behov for å arbeide med pedagogisk ledelse i kommende periode. Dette vil bli ivaretatt gjennom Rekom.

Det er ikke etablert faglige nettverk for implementering av Rammeplan 2017. Barnehagene melder at det jobbes godt med implementeringsplaner på egen enhet og at behovet for nettverk ikke er til stede.

Gjennom pilot Relasjonell Kapasitet, som ble gjennomført på alle seks barne- og familietjenester, ble det avdekket manglende kjennskap og kunnskap mellom blant annet barnehage og helsestasjonen. Ved hjelp av piloten har kunnskapen om hverandres arbeidsfelt blitt bedre og samhandlingen rundt barn og familier er i ferd med å bli mer helhetlig. Piloten har ført til at flere samarbeidsprosjekt har grodd fram, rutiner er blitt endret og forutsigbarheten for familiene bedres.

Måloppnåelsen vurderes som delvis oppnådd.

Avviks- og forbedringssystemet

På barnehageområdet ble det registrert 468 hendelser i avvikssystemet TQM i 2019. Dette er en liten økning på 19 hendelser fra 2018. Hendelsene fordeler seg slik:

Barnehage

Fordelingen av ulike hendelser varierer fortsatt mye mellom enhetene, og tallene viser ulik praksis og bruk av systemet. Hendelsene som registreres gjelder skader/mangler på bygg som kan utgjøre fare for barn som oppholder seg i barnehagen, organisering/dagsrytme i barnehagen og avvik i rutiner for samarbeid med andre tjenesteytere. Det er en del skade/nestenulykke hos ansatte i lek med barn (utelek) og i lek barna i mellom.

Et klima- og miljøavvik oppstår når det ikke er samsvar mellom praksis og det som følger av lov, forskrift, kommunale retningslinjer. Brudd på enhetens egne retningslinjer som gjelder energi, avfall og transport, og hendelser som påvirker ytre miljø kan også være klima- og miljøavvik. Det er ingen registrerte hendelser i denne kategorien i barnehagene siste år.

Kvaliteket

Kvaliteket er kommunens kvalitetssystem og består både av rutiner som er felles for alle barnehagene og rutiner som er utarbeidet og tilpasset den enkelte enhet. Det er noe usikkert i hvor stor grad systemet blir brukt. Etter omlegging i 2018 ser det ut som bruken av systemet utjevner seg. Alle barnehagene har registrert en eller flere hendelser i 2019. En barnehage har registrert 39 hendelser, mens 7 barnehager har registrert bare en hendelse i 2019. Hvor mye systemet blir brukt for å gi tilbakemelding av ansatte avhenger av enhetsleders fokus på dette området, tilgjengelighet til utstyr for å bruke systemet og opplæring av ansatte. Dette kan ha innvirkning på i hvor stor utstrekning barnehagene melder avvik.

Report abuse