Elevundersøkelsen viser at knapt 90 % av elevene sier de trives godt på skolen. 95 % har venner på skolen. Elevene må mellomtrinnet skårer seg høyest på trivsel, det er 0,4 % som skårer at de ikke trives det hele tatt, mot 0,7 % i nasjonen. På ungdomstrinnet er det litt færre elever i Askøy enn nasjonalt som sier at de trives; ca 1 % mindre enn nasjonalt nivå sier at de trives svært godt, og 0,9 %, like mange som nasjonen, svarte at de ikke trives i det hele tatt.
Boblediagrammene under viser sammenhengen mellom trivsel og motivasjon (trykk på piler for å skifte diagram). 45 % av elevene i Askøy svarer at de har både god trivsel og motivasjon for skolearbeidet. 15 % sier de ikke er motivert og ikke trives på skolen. Tema motivasjon snakkes det mer om under kapittelet Elevenes læring - Elevundersøkelsen.
Høy trivsel, høy motivasjon: I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre.
Lavere trivsel, høy motivasjon: I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert.
Midten: Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt.
Høy trivsel, lavere motivasjon: I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære.
Lavere trivsel, lavere motivasjon: I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging.