Forskrift til Opplæringsloven § 2-1.Skolebasert vurdering: "Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal involverast i denne vurderinga. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
I stortingsmelding Meld.St 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen står det:
"Det er lærere, skoleledere og skoleeiere som skal ha hovedrollen i arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. (..) Lærere som kan faget sitt, som gir god undervisning og ivaretar elevens trivsel og lærelyst, er det viktigste bidraget til at elevene lærer og har det godt på skolen. Det er kvaliteten på lærernes undervisning som betyr aller mest for elevenes læring. (..)
På lik linje med andre profesjonsutøvere inngår lærere i et profesjonsfellesskap. Velfungerende profesjonsfellesskap er avgjørende for at læreren skal kunne utvikle undervisningspraksisen sin gjennom hele yrkeskarrieren. Arbeidet med å utvikle kvaliteten på undervisningen har best vilkår på skoler der lærerne samarbeider. For at skolen på best mulig måte skal kunne bidra til elevenes læring og sosiale utvikling, er skolen og lærerne avhengig av selv å kunne utvikle seg. Det forutsetter en kultur der det er åpenhet om egen undervisningspraksis, og der man deler kunnskap og erfaringer. Det er likevel ikke alle former for samarbeid som har like stor betydning for elevenes læring. Det er først når det profesjonelle samarbeidet er orientert mot å utvikle undervisningen at det får betydning for elevenes læringsutbytte"
Skolene i Askøy kommune skal jevnlig gjøre en analyse av kvaliteten i opplæringen. Denne analysen kan gjøres på grunnlag av for eksempel resultater fra Nasjonale Prøver og/eller Elevundersøkelsen, eller en refleksjon over egen praksis speilet i opplæringsloven, for eksempel § 9a (skolemiljø) eller forskrifter som Overordnet del og andre deler av Kunnskapsløftet 2020. Så mange som mulig i personalet skal være med i analysearbeidet, og elevene skal involveres i denne vurderingen. Skolen kan i etterkant av denne analysen, velge seg et fordypningsområde de ønsker å forbedre, sette seg tydelige mål og gjennomføre et felles utviklingsarbeid for å bedre elevenes læring. Denne analysen gjøres gjerne i tilknytning til administrativ skoleeier sitt årlige Kvalitetsmøtet, se under. Utviklingsarbeidet styres ofte av en plangruppe bestående av lærere og ledere. Det jobbes i snitt 2 år med samme tema blant mesterparten av de ansatte. Dette kalles Skolebasert kompetanseutvikling og beskrives i kapittelet Kompetanseutvikling
Kvalitetsmøtet, tidligere kalt Dialogmøtet, er Askøy kommune sitt svar på kravet i Opplæringsloven § 13.10: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-4.
Møtet gjennomføres hvert år i perioden mars - april på alle skoler. I forkant av Kvalitetsmøtet sender Fagavdelingen ut et todelt analyseoppdrag til skolene. Det ene oppdraget handler om skolens arbeid med trygt og godt skolemiljø. Elever ved Elevrådet, foreldreutvalget (FAU) og de ansatte og ledelse skal gjøre en analyse og vurdering, ofte med utgangspunkt i Elevundersøkelsen, men også andre undersøkelser skolen eventuelt gjør. Det andre oppdraget handler om det pedagogiske arbeidet på skolen og oppfølging av Opplæringslov med forskrift. Eksempel på dette kan være analyse og vurdering av tema som spesialundervisning, begynneropplæring, vurdering for læring eller arbeidet med lesing/grunnleggende ferdigheter. I forkant vil også skolen og rådgivere fra Fagavdelingen gjøre en analyse av generelle resultater, som for eksempel Elevundersøkelsen og Nasjonale prøver.
Møtet varer en hel dag, og ledes av rådgivere fra Fagavdelingen. Før lunsj er representanter fra Elevrådet og FAU tilstede, sammen med representanter for alle ansatte og ledelsen.
Analysene som er gjort i forkant presenteres og drøftes, og representantene i møtet kommer sammen frem til hva skolen eventuelt bør forbedre og jobbe videre med. I andre del av møtet, der det pedagogiske arbeidet drøftes og vurderes, er representant for pedagogene og ledelsen til stede, sammen med rådgivere fra Fagavdelingen. Politikere er velkommen med på hele møtet.
Analysen og konklusjonen fra skolen kort oppsummert skrives inn i skolens virksomhetsplan, og den sammenlagte kunnskapen fra alle skolene brukes i arbeidet med den årlige Kvalitetsmeldingen. Skoleåret 19/20 fikk ikke Fagavdelingen gjennomført kvalitetsmøtet på grunn av Koronasituasjonen.
I følge ekspertgruppen for skolebidrag, kan man finne følgende kjennetegn ved skoleeiere som lykkes i å skape god kvalitet i skolen:
Skoleeier er resultatorientert, og balanserer støtte og oppfølging med skolens egne ambisjoner for elevene
Skoleeier har tett dialog med skolelederne slik at det er enighet mellom nivåene om mål og kvalitetsutviklende tiltak
Skoleeier har kompetanse og kapasitet til å sammen med skolene analysere resultater, drøfte nødvendige tiltak og bidra til skoleutvikling
Skoleeier prioriterer kompetanse- og profesjonsutvikling i skolen, slik at arbeidet i skolen er kunnskapsbasert
Skoleeier er ambisiøs på skolenes vegne, og har engasjement for og kunnskap om skolene
Det er en tydelig avklart rollefordeling mellom politisk og administrativt skoleeiernivå.
Kjennetegn ved skoleledere som lykkes
Skolelederne drøfter opplæringens kvalitet med lærerne, og etablerer felles forståelse og retning for arbeidet ved å koble bruk av resultater til tiltak for å forbedre undervisningen
Skolelederne tenker fleksibelt, bruker varierte lederstrategier og har kontinuerlig oppmerksomhet på skolens resultater, arbeidsmåter og læringsmiljø
Skolelederne forstår grunnprinsipper for lærernes profesjonelle læringsfellesskap og tar ansvar for ledelse av læringsfellesskapene
Skolelederne etablerer koblinger mellom faglig læringsmiljø, fellesskap og trygghet og institusjonelle omgivelser
Skolelederne ser skolen i en større kontekst og skaper koblinger mellom skolen og lokalsamfunnet
Skolelederne tenker helhetlig om elevenes læring og lærernes læring
Skolelederne forstår betydningen av et godt skolemiljø, og tilbyr sosiale aktiviteter i tillegg til undervisningen
Kjennetegn ved systemer for å vurdere og utvikle kvalitet
Skoleeier og skoleleder har felles forståelse av hva som kjennetegner gode prosesser for kvalitetsvurdering, og de samarbeider om å analysere resultater og drøfte mulige tiltak
Skoleledere må engasjere seg aktivt og konstruktivt i arbeidet med å bruke data som en kunnskapskilde i kontinuerlig skoleutvikling
Arbeidsmiljøet ved skolen er preget av gjensidig respekt, myndiggjorte ansatte og en felles oppfatning av hva det vil si å følge opp resultater
Skolene bruker informasjon og data fra tester og prøver til å utvikle undervisningen og arbeidsmåtene, men har ikke all oppmerksomheten rettet mot tall og statistikk fordi det kan gjøre det vanskelig å få til kvalitetsutvikling og profesjonslæring
Tall må presenteres på en måte som hjelper lærerne til å lykkes, ikke slik at tallene blir stående som en barriere mellom lærerne, opplæringen og elevene