Formålet med Nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevene i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Lærere skal også bruke resultatene i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Kommuner og skoler skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen.
Elever på 5. og 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Elever på 9. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing og regning. Disse prøvene er de samme som de hadde på 8. trinn, slik at skoler kan sammenligne resultater for 8. trinn med resultater fra 9. trinn. Det er forventet en forbedring på 4 skalapoeng. Prøvene blir gjennomført om høsten det året elevene begynner på det aktuelle trinnet. For å få mer utfyllende informasjon om elevenes resultater, er det viktig å se på fordelingen av elever på mestringsnivåer; på 5. trinn er det 3 mestringsnivåer og på ungdomstrinnet er det 5 mestringsnivåer.
Kommunebarometeret viser at sammenlagt alle nasjonale prøver på det laveste mestringsnivået, har Askøy færre elever på 5. trinn de siste fire årene enn landet for øvrig. På 8. trinn har Askøy litt flere elever enn landet sammenlagt alle nasjonale prøver på det laveste mestringsnivået, og på 9. trinn ligger Askøy likt med landet. Det er nødvendig å se nærmere på resultater fra de ulike prøvene, da de gir et mer nyansert bilde.
Skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet, det er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse.
De grunnleggende ferdighetene skal jobbes med i alle fag. I Temaplan skole 2015-22 står det at i Askøyskolen skal elevene nå sitt potensial i de grunnleggende ferdighetene i alle fag.
Askøy har over tid hatt færre elever på de høyeste nivåene i lesing enn resten av landet. Skoleåret 2019/20 er det en positiv utvikling på 5.trinn, da Askøy har lik andel elever på det høyeste mestringsnivået (3) som resten av landet. Det er faktisk litt flere gutter fra Askøy enn nasjonen som ligger på nivå 3 i leseferdigheter. På det laveste mestringsnivået er guttene, som tidligere, overrepresentert sammenlignet med landet.
Resultatene på nasjonale prøver vil svinge fra år til år, og det litt for tidlig å si om det er kommunens arbeid med begynneropplæring og lesing som gir resultater. Askøyskolen har uansett et arbeid å gjøre med de svakeste elevene, og særlig guttene.
På 8. trinn 19/20 er det stor negativ forskjell mellom leseferdighetene i Askøy og resten av landet. Dette ser vi gjennomgående på alle 8. trinn de tre siste årene, men forskjellen var ekstra stor skoleåret 2019/20. Da hadde Askøy kommune langt flere elever på de to laveste lesenivåene, og færre på de høyeste.
Da dette kullet gikk på 5. trinn lå det nesten likt med nasjonen på mestringsnivå 1 og 2, og noe under nasjonen på mestringsnivå 3. Det er vanskelig å forstå hvorfor dette trinnet ligger så lavt på mestringsnivå på 8. trinn, og ungdomsskolene vil derfor følge godt med på elevens leseutvikling. De samme prøvene skal gjennomføres når elevene går i 9.klasse høsten 2020.
På 9. trinn var elevenes leseferdigheter i Askøy nærmere det nasjonale gjennomsnittet. Avstanden er størst på de høyeste nivåene, noe som har vært en trend i Askøy over år. Sammenligner vi resultatene med det elevene klarte da de gikk på 8. trinn, ser vi som forventet en forbedring på alle nivå.
I Nasjonale prøver i regning som grunnleggende ferdighet på 5. trinn er det færre elever på det laveste mestringsnivået enn nasjonen og færre på de høyeste. Det er flere gutter som mestrer på det høyeste nivået enn jenter, men færre enn resten av guttene i landet. Styrken til Askøy er igjen færre elever på det laveste mestringsnivået. Over de siste 5 årene er det svært jevnt med antall elever på dette mestringsnivået, litt mer ustabilt på mestringsnivå 3, men ikke noe som bekymrer.
På 8. trinn er det mindre negativ forskjell mellom elevene på Askøy og nasjonen i regning som grunnleggende ferdighet enn på lesing. Det er ganske mange flere jenter på de laveste nivåene på Askøy enn i nasjonen, men mindre avstand mellom guttene på de laveste nivåene og guttene i nasjonen.
På 9. trinn er det relativt liten forskjell mellom elevene på Askøy og nasjonen, størst er forskjellen på de øverste mestringsnivåene.
I Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn de siste 5 årene er det en tydelig trend at skolene får flere elever på det høyeste mestringsnivået, og kommunen ligger nå likt med nasjonen.
På 8. trinn har Askøy kommune de siste 5 årene hatt en nedadgående kurve på elever som mestrer på de høyeste nivåene på Nasjonale prøver i engelsk, men i eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i både skriftlig og muntlig engelsk ligger elevene fra Askøy i snitt de siste 5 årene på nivå med resten av landet. Vi vet at barneskolene mangler lærere med fordypning i engelsk, les mer om dette under kapittelet om videreutdanning. Nasjonale prøver i engelsk blir ikke gjennomført på 9.trinn.
Elever som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven eller elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 eller § 3-12 kan få fritak fra å delta i nasjonale prøver. Det må være klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Eleven selv eller foreldrene kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Antall elever med fritak kan få konsekvenser for de samlede resultatene, spesielt på de laveste mestringsnivåene. På Askøy hadde sammenlagt alle trinn og alle prøver 3,7 % av elevene fritak, mot 4,4 % i resten av landet. Tall elever som ikke gjennomfører nasjonale prøver var i Askøy kommune i fjor 0,33 % på 5, trinn (1,1% i hele landet), 2,1 % på 8. trinn (1,1% i landet) og 3,8 på 9. trinn (1,7 % i landet). Dette siste er bekymringsfullt høyt, og skolene vil følges opp rundt dette videre.
I Elevundersøkelsen høsten 2016 og høsten 2019 ble elevene spurt om forståelse for og arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Elevens svar viser en liten økning i forståelsen for grunnleggende ferdigheter og arbeidet med dem. Økningen er størst i IKT som grunnleggende ferdighet, spesielt bruken av digitale verktøy i læringsarbeidet. Elevene i Askøy kommune svarer seg omtrent likt med elevene i landet, med Fagavdelingen ønsker likevel å ha fokus videre på dette.
Askøy kommune har over tid jobbet med en forskningsbasert og omforent begynneropplæring, kultur for og kunnskap i å bruke kartleggingsverktøy, forståelse for hva lesing som grunnleggende ferdighet er, programvare som styrker lesingen på skolen, hatt fokus på elever med stort læringspotensiale, og hatt samling for elever med lese- og skrivevansker sammen med foreldre, med opplæring i hjelpeprogrammet Intowords. Dette arbeidet fortsetter, i tillegg startet innføringen av LOGOS på alle skoler i Askøy kommune skoleåret 19/20. LOGOS hjelper lærer med å kartlegge leseferdighet, diagnostisere dysleksi og utarbeide skreddersydde tiltak. Målet er at de aller fleste skolene på Askøy skal ha lærere sertifiserte i LOGOS i 20/21. I tillegg fortsetter ressursteamlederne og spesialpedagoger, i regi av Fagavdelingen, arbeidet med en ressursbank for kartlegging og tiltak for elever med lese-skrive og regnevansker. Askøy kommune vil også ha workshops for lærere for å øke lokal kompetanse i denne tematikken. Dette for å sikre at den generelle oppfølging av lesing, skriving og regning for alle barn blir ivaretatt på en god måte. Når det gjelder ungdomstrinnet vil Askøy kommune ha en gjennomgang og justering av overgangrutinene mellom mellom- og ungdomstrinnet skoleåret 20/21, da vil naturlig nok også nasjonale prøver og de resultater elevene får der være tema.