Kvalitetsmelding skole 2020 - Videreutdanning og undervisningskompetanse

Kvalitetsmelding skole 2020

Videreutdanning og undervisningskompetanse

KRAV OM UNDERVISNINGSKOMPETANSE OG SYSTEM FOR VIDEREUTDANNING FOR LÆRERE

Opplæringsloven med forskrift stiller krav til undervisningskompetanse for å kunne undervise i matematikk, norsk og engelsk. For lærere som var tilsatt før 2014 gjelder overgangsordning frem til 2025. På barnetrinnet er kravet min. 30 studiepoeng, på ungdomstrinnet 60 studiepoeng.

Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet (KFK) får lærere tilbud om videreutdanning i ulike fag. Kompetanse for kvalitet er en satsing på videreutdanning for lærere og skoleledere som skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring.

Videreutdanningstilbudene skal bidra til at flest mulig lærere har kompetanse i tråd med kompetansekravene til undervisning, som beskrevet i opplæringsloven § 10-2. Videreutdanningen er en del av Utdanningsdirektoratets tilbud. Det er skoleeier som behandler og prioriterer søknadene fra lærerne.

Kompetanse for kvalitet har to mulige finansieringsordninger for læreren/kommunen, vikarordningen eller stipendordningen. I vikarordningen dekker staten 60–75 prosent av utgiftene, skoleeier fra null til 15 prosent. Fagene matematikk og naturfag er fullfinansiert. I øvrige fag blant annet norsk og engelsk, er kommunens andel 50.000 per lærer i vikarordningen. I stipendordningen mottar lærere 116.000 kr for 30 studiepoeng. Lærerne kan bestemme i samråd med rektor om noe av pengene brukes til å finansiere redusert stilling.

Lærere som deltar i vikarordningen bidrar selv med 25 prosent i form av egentid ved et helårsstudium i tillegg til 100% jobb.

UNDERVISNINGSKOMPETANSE ASKØY KOMMUNE

I Askøyskolen mangler ca. 1/3 av lærerne formell kompetanse i basisfagene (GSI 2019). I engelsk er mangelen størst med 34,4 % , deretter norsk med 26 % og i matematikk mangler 24,7 % formell kompetanse ihht. krav i ny forskrift. Det er store forskjeller fra skole til skole, og hvordan man organiserer fordelingen av fag på skolene. Det er også usikkerhet rundt hvordan skolene har rapportert i GSI om dette. Det er mer krevende å dekke tilstrekkelig kompetanse i alle fag på alle trinn for små skoler enn for store.

På barnetrinnet er det en stor andel lærere som mangler undervisningskompetanse i engelsk. På ungdomstrinnet bør kompetansen i norsk og matematikk styrkes. Skolene skal prioriterer hvem som skal få videreutdanning ut fra manglende kompetanse i basisfagene.

Diagrammet viser andel lærere som underviser i fagene norsk, matematikk og engelsk og som har tilstrekkelig undervisnings-kompetanse. Kravet er min. 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. (60 stp = årsstudium)

ØKONOMISKE RAMMER

I søknadene til videreutdanning i Askøy ønsker lærere helst å søke med vikarordning. Det er en utfordring at Askøy kommune ikke har satt av midler i budsjett til egenandel for vikarordning for fag som krever egenfinansiering. Dette gjelder blant annet for basisfagene NORSK og ENGELSK . Siden staten kun fullfinansierer fagene matematikk og naturfag i vikarordningen, er det bare stipendordning lærere kan søke for i disse fagene. Dette kan gjøre det vanskelig for Askøy å nå målet om oppfylling av kompetansekrav innen 2025

FAGAVDELINGENS KRITERIER FOR PRIORITERING SØKNADER TIL VIDEREUTDANNING

PRI 1: Skolen skal ha den formelle kompetansen i basisfagene matematikk, norsk og engelsk på plass. (Kilde: GSI)

Øverst prioritert er skoler som mangler flest lærere med grunnkompetanse i basisfag (små skoler prioriteres)
Prioritert lenger ned er skoler har hatt flere på videreutdanning siste år
Prioritert lenger ned er lærere har fått videreutdanning siste år

PRI 2: Naturfag og matematikk siden dette er et fullfinansierte studium. Videre ta hensyn til:

Hvilke skoler har fått videreutdanning før (som i pri 1)
Hvilke lærere har fått før (som i pri 1)

PRI 3: Hva har skolen (rektor i samarbeid med tillitsvalgt) prioritert for faglige og personalmessige behov utover basisfag.

PRI 4: Andre søkere fra skolen med følgende hensyn:

Har skolen mange søkere kommer de som skolen har satt langt ned på listen også lengst ned på kommunen sin liste
Antallet som har fått videreutdanning fra skolen de siste tre år
Lærer som har fått videreutdanning de siste to årene kommer lengst ned på listen

Fra 2015 til 2019 har 127 lærere i Askøyskolen gjennomført videreutdanning i ulike fag. Dette er ca. 50 % av alle som søkte.

Diagrammet viser fordelingen på de ulike fag.

VIDEREUTDANNING FOR LEDERE

Nasjonal rektorutdanning er et statlig finansiert videreutdanningstilbud for rektorer og skoleledere i grunnopplæringen. Utdanningen gir økt lederkompetansen og større trygghet i rollen som skoleleder. Rektors handlingskapasitet og ledelse for læring står sentralt. Rektorutdanningen bygger på fem prioriterte kompetanseområder:

Elevenes læringsmiljø
Profesjonsfellesskap og samarbeid
Styring og administrasjon
Utvikling og endring
Lederrollen

Film 7_SkolelederRektorutdanning.mp4

Rektorutdanningen er tilrettelagt for å kunne kombineres med full jobb som skoleleder. Alle utdanningstilbudene har noe ulik profil, går over tre semestre og gir 30 studiepoeng.

Studieplassene er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Det er ingen stipend- eller vikarordning knyttet til rektorutdanningen. Utgifter til reise, opphold og relevant studiemateriell finansieres ikke av Utdanningsdirektoratet. I perioden 2012 – 2019 har totalt 19 skoleledere gjennomført Rektorutdanningen. I inneværende periode (2019 - 21) gjennomfører tre nye skoleledere rektorutdanningen. To rektorer avsluttet Master i ledelse ved NHH våren 2019, og seks nye avdelingsledere er i gang med masterstudier.

LÆRERSPESIALIST UTDANNING

Askøy kommune ønsker å utdanne lærerspesialister, men har ikke avsatt midler i budsjett til dette.

Ordningen med lærerspesialistutdanning kom i stand for å beholde gode lærere i klasserommet slik at de kan bidra til mer læring for elevene. Kunnskapsdepartementet gjennomfører derfor en pilotering av nye faglige karriereveier for lærere i form av lærerspesialister. Målsettingen er å gi lærere nye utfordringer og profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter i klasserommet. Eksempel på fagområder som er aktuelle for lærerspesialister er begynneropplæringen, profesjonsfaglig digital kompetanse eller spesialpedagogikk. Studier går over to år og er finansiert som vikarordningen i videreutdanning for lærere.

LÆRERSPESIALISTFUNKSJON

Skoleeiere kan søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og bidra i det kollektive profesjonsfellesskapet på skolen. Lærerne trenger ikke lærerspesialistutdanning for å ha funksjon som lærerspesialist.

Askøy kommune har fått støtte fra Udir for fem lærere 2020-21 i områdene "Begynneropplæringen" (2) og "Profesjonsfaglig digital kompetanse" (3). Ordningen vil bli evaluert og eventuelt videreført etter skoleåret 2020-21. Det må søkes om ny støtte årlig fra Udir.

Tilbake

Neste

Report abuse