September 2018
Publiseringsdato: Aug 20, 2018 3:25:58 PM
«I grunnregelen skrev Colin: Marister må tenke som Maria, dømme som Maria, føle og handle som Maria i alt. … Det fordrer at vi overgir våre snevre, selviske og bekvemme synspunkter og tilpasser oss en annens. ... Men hvilken annens? Pater Colin foreslår den han følte var mest pålitelig, nemlig Maria. Derfor ber han oss om å dra til Nasaret og se tingene slik Maria ser dem.»
Edwin Keel, sm USA
For marister er Marias navnedag den 12. september patronatsfesten og dagen for løfte-avleggelser og høytidelige markeringer. Likevel er hennes fødselsdag som markeres den 8. september av langt større betydning for de fleste troende. Men jøder på Jesu tid feiret ikke fødselsdager, heller ikke navnedager. Disse skikkene er av nyere dato.
Men en Mariafest som er rotet i evangeliet er den for Marias Smerter. Den feires på den 15. september, dagen etter festen for Det hellige Kors.
Kirken har en lang fromhetstradisjon knyttet til Marias smerter. Med litt innlevelse skjønner man noe av hennes lidelser knyttet til Jesu barndom og oppvekst, ikke minst flukten til Egypt, leting etter Jesus som 12-åring og aller mest Sakarias ord om fremtiden: ‘… gjennom din sjel skal det gå et sverd.»
Tradisjonelt har oppmerksomhet mot Marias smerter vært begrenset til tiden før Jesu oppstandelse. Maria nevnes bare en gang i Apostlenes Gjerninger, da sammen med de troende som er samlet til bønn. Ellers hører vi ikke noe om henne. Tradisjonell fromhet har også festet seg kun ved den sannsynlighet at hun fulgte med Johannes da han flyttet til Efesos, men gir ikke det minste hint om hennes opplevelse av forfølgelser, henrettelse av kjente Jesu venner, Jakob, Stefan og mange andre lidelser. Her var hun allerede ‘Kirkens Mor’ og må ha delt den unge kirkens prøvelser.
Paulus gjør oss oppmerksom på Kristi, og derved også Marias, stadig nye lidelser i kirkens lidelser, ja, også våre lidelser i dag. I Kolosserbrevet kap.1, v.24 skriver han: ‘… det som ennå mangler i Kristi lidelser, utfyller jeg i min egen kropp; jeg lider for hans legeme, kirken.’ Jesus selv har sagt at det vi gjør ‘mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.’ Han lider selv i de lidelsene som mennesker blir utsatt for.
Denne tanken skaper større vanskeligheter for oss. Hvordan kan det ha seg at Kristi lidelser aldri tar slutt? Hvordan kan han ha frelst verden og likevel ‘korsfestes’ videre i sine troendes lidelser? Er våre forsøk på å følge Kristus så betydningsfulle for ham at han vil la oss ‘dra i lasset’ sammen med seg? Og hvis han lider av verdens ondskap, vold og urett, hvordan forholder Maria seg til dette, hun som han gav Johannes og Kirken til Mor?
Festen for Marias Smerter kan få oss til å reflektere dypere over Jesu nærvær og nærhet i verden og over hans mors aktive forbønn. Det gir en ny dimensjon til Colins ønske om at vi må tenke, dømme, føle og handle som Maria, ja, i fantasien reise til Nasaret for å se alle de utfordringer vi møter med hennes øyne.
Rory Mulligan, sm
Fester og søndager:
02 22. søn B, Markus 7, 1-8, 14-15, 21-23
03 Gregor den store
08 Marias fødselsdag
09 23. søn B, Markus 7, 31-37
12 Marias navnedag (maristenes patronatsfest)
13 Johannes Krysostomos
14 Korsets Opphøyelse
15 Marias Smerter
16 24. søn B, Markus 8, 27-35
21 Evangelisten Matteus
23 25. søn B, Markus 9, 30-37
28 Lorenzo Ruiz
29 De hellige Erkeenglene
30 26. søn B, Markus 9, 38-48
Pavens intensjon:
At unge i Afrika må ha tilgang til utdannelse, og senere til jobb i eget land.
Forslag til forbønn:
At Den hellige Ånd må veilede neste måneds bispesynode i Roma, som skal drøfte Kirkens pastorale omsorg for unge troende.
At det skal lykkes pave Frans å få gjennomført troverdige tiltak for å rydde opp i alle saker om misbruk av unge og forebygge misbruk i fremtiden.