September 2012

”… Styr vårt selskap, frem dets vekst, beskytt oss mot villfarelse, bevar oss i fellesskap, i beskjedenhet og i åndelig iver, …”

- fra maristenes bønn for sitt ordenssamfunn.

Hva slags bilde av Maria formidles av de tre fester som kirken feirer til hennes ære i september? I alle tre blir hennes skikkelse heller utydelig, - mer som en anelse, - faktisk slik som det store Mariabildet i Karmelklostret i Tromsø, hvor jeg skriver disse linjer. Kunstneren Guro Giske har gitt sitt bilde tittelen ”Maria, anelse”.

Hun har malt et delikat, skissepreget portrett av en heller ung Maria, i bare blått. Maria ser undrende ut, stille i møte med uransakelige mysterier. Man aner hennes sinnsstemning og fornemmer hennes sårbarhet. Men alt er diffust og utydelig, nærmest tilslørt av en lett sky. Likevel er det noe som man ser klart. Maria holder en skål halvfull av en rød væske (Kristi blod? Eukaristiens kalk?) hvori et lite ovalformet speil fanger oppmerksomheten (En hostie? Den kostbare perle?). At bildet taler til de besøkende er de mange små lys, noen allerede utbrent, et bevis på. Jeg rives med og tenker på denne månedens tre fester.

Jødene hadde ikke vår skikk med feiring av fødselsdager, men vi må få lov til å glede oss over at Maria ble født, selv om vi ikke kjenner datoen. Kirken har valgt den 8. september, ni måneder etter at den feirer hennes unnfangelse.

Heller ikke markering av navnedag var kjent blant jøder, men med faste dager for å minnes de ulike helgener har kirken lagt opp til navnevalg etter dåpsdag. Foreldrene har ofte gitt barn navnet til den helgen som hadde fest på eller nær barnets dåpsdag. For Marias vedkommende har kirken valgt 12. september som hennes navnedag. For marister som bærer hennes navn, feires dagen som patronatsfest. Oftest velger de denne dagen for å avlegge sine ordensløfter.

Få dager senere, den 15. september, feirer kirken fest for Marias smerter. Hun er ofte blitt kalt for ”Smertens mor” siden det må ha vært mange smerter langs den vei Gud ba henne følge. Selvfølgelig er det hennes sorg under Jesu kors som virker sterkeste på oss alle, og vi finner det passende å synge ”Stabat Mater” mellom stasjonene på Korsveien i fastetiden. Som en lidende Herrens tjener har hun vært til trøst for mange tusener av troende som har hatt det vondt og har trengt hennes forbønn og eksempel, for å se et glimt av påske gjennom egne tårer.

September i år er annerledes for marister i Norge i det to kandidater til maristpatrene drar av gårde til et prenovisiats opphold i utlandet, - den ene i Frankrike, den andre i Irland. Om ett år, hvis alle tegn bekrefter at dette kan være Guds vilje for dem, kan de innbys til det formelle prøveår, novisiat, - også det i utlandet. Må Gud gi dem og deres veiledere visdom, innsikt og mot. Alle legmarister og maristvenner oppfordres til å be for dem begge i løpet av de kommende måneder. Vi kan også be Gud om flere kall, slik at disse får noen jevnaldrende med seg på ferden, - å følge Guds kall helhjertet, etter Marias eksempel.

- Rory Mulligan, sm