Februar 2016
Publiseringsdato: Jan 30, 2016 2:24:50 PM
«Vi streber etter å være trofaste mot Ånden til den oppstandne Jesus som gir oss, likesom til de troende i oldkirken, nåde til å være ett i sjel og hjerte. (Som dem) er vi oppmerksomme på Marias, kirkens mors nærvær blant oss. Hun hjelper oss å leve sammen som brødre.»
Maristbrødrenes grunnregel nr.9 #48
Vi begynner februar med å minnes Herrens Fremstilling i templet. Lukas beskriver Maria og Josef som typiske fromme jøder som ville vie deres førstefødte sønn til Herren. De er fattige og kommer med fattigfolks offergave, to turtelduer. Men Barnet de bærer frem er selve Emmanuel, Gud med oss, han som hele tempelet og dets ritualer skal lovprise. I møte med den gamle presten Simeon blir alt satt i frelsesverkets sammenheng, - til Marias og Josefs store undring.
Simeon har fått den store nådegave å kjenne Barnet som Israels frelser, han som hele folket hadde ventet på gjennom generasjoner. Barnet skal vies Herren og derved blir han allerede som spebarn Den Salvede, Kristus. Simeon forutsier Jesu oppgave som Guds utsendte frelser. Han skal være lys for hedningene og til ære for Guds folk, Israel.
Som svar på Marias og Josefs undring forteller han videre om hvordan Jesus vil bli både tatt imot og avvist av sine landsmenn. Det blir strid om ham, og Maria kommer til å kjenne at et sverd går gjennom hennes sjel. Disse ord er kilden til den utbredte fromhet om Marias smerter, «Mater Dolorosa, Smertens Mor. En tenker først og fremst på ulike skildringer av «Pietà», der hvor Maria tar imot det livløse Jesu legeme da dette ble tatt ned fra korset.
Vi får askekors på pannen onsdag den 10.februar når fasten begynner. Under korsveiandakter synger menigheten «Stabat Mater» og vi deler Marias sorg mens vi følger Jesus til henrettelsesstedet. Der kaller Jesus Johannes til å være hennes sønn i hans sted. Han kaller Maria til å være Johannes’ mor. Senere har de kristne sett på Johannes som representant for alle troende. De tenkte at siden Maria var mor til Kirkens hode, måtte hun også være mor til hele Kirken, Kristi legeme.
Vi kan gå i forbønn for mange i fastetiden; det er en nestekjærlighets gjerning. Vi kan be Maria gå i forbønn med oss. Vi trenger ikke noen offisielle lister å gå etter. Vi kan ganske enkelt se rundt oss, være våre medmennesker smerte bevisst, eller se på nyhetssendinger med mord, ulykker og krig. Vår tro gir oss den trygghet og styrke vi trenger for å se virkeligheten som den er. Vår tro lar oss også øyne Oppstandelsen i det fjerne.
Annen søndag i fasten, den 21.februar, hører vi evangeliet om Jesu forklarelse på berget. Peter, Jakob og Johannes får anledning til å tilbe Guds Sønn, som de hittil bare har sett i menneskeskikkelse. Også vi er kalt til tilbedelse, til å grunne på mysteriene i våre hjerter, og vår daglige stille bønn kommer til å styrke oss slik forklarelsen styrket apostlene, i møte med det ondes herjing i vår egen tid. Nestekjærlighet betinger forbønn på vegne av alle som vi ser lide, kanskje mest for de som ikke har fått troens gave for selv å kunne be, ikke sant?
Rory Mulligan, sm
«Colin … oppfordret maristene til å ta den tidlige kirken som forbilde … Han fulgte denne utopiske tanken om en spiritualitet for et religiøst fellesskap av prester, søstre, brødre og legfolk.»
Fritz Arnold, sm Tyskland
Forslag til forbønn:
At Gud må hjelpe alle som er berørt av de indre motsetninger i våre katolske rekker i Norge, til å komme frem til forsoning.
At Gud må hjelpe alle parter til å finne frem til en minnelig løsning på uenigheten mellom OKB og myndighetene.
Pavens intensjoner:
At vi mennesker må ta vare på skaperverket for kommende generasjoner.
At det blir fremgang i dialogen mellom de kristne og alle folk i Asia.
Fester og søndager:
02 Herrens Fremstilling i templet Lk.2,22-40
03 St Ansgar, Nordens apostel
07 5.søn år C Lk.5,1-11
10 Askeonsdag Mt.6,1-6 og 16-18
14 1.søn fasten C Ev.Lk.4,1-13
21 2.søn fasten C Lk.9,28-36
28 3.søn fasten C Lk.13,1-9