Desember 2013

”Det sanne lys som lyser for hvert menneske, kom nå til verden… Og Ordet ble menneske og tok sin bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, … full av nåde og sannhet.”

Johannes 1, 9, 14

Desember som Advent, er tvetydig. Mens 2013 klinger ut og vi sender hilsener med takk for alt som året brakte med seg, fyller vi kalenderen for 2014 med avtaler, reiser og ferier, - og krysser av jubileer og lignende som må, bare må markeres, i hvert fall ikke glemmes.

I Advent minnes vi gjerne Marias ventetid. Tung med barn i niende måned, må reisen til Betlehem (ca. 120 km) ha vært en påkjenning for henne. Vi minnes også jødenes ventetid gjennom århundrer. Deres politiske nederlag for grekerne og deretter for romerne må ha gjort det vanskelig å fortsette å tro på profetenes løfter om en messias, som ville sette hele folket fri og gjenreise Israel.

Advent innbyr oss alle til å reise fra der hvor vi befinner oss i våre verdslige sysler, for å bære Ordet, som vi har fått ansvar for, - for å kunne ’føde’ det inn i vår egen tid. Advent innbyr oss til, i likhet med jødene, å trosse de politiske og økonomiske krefter som herjer og bane vei for ’Gud med oss’ som kom og kommer for å helbrede vår syke verden. Advent innbyr oss til å rense våre hjerter for, med renset blikk, å kunne se Gud som ble en av oss, tilstede i våre medmennesker.

Så langt flere lag i Advents betydning som oppfriskende minne . Tvetydigheten ligger likevel i dens glimt av fremtidens fullendelse av frelsesverket. 1.søndagens tema er ”Våk da! Dere vet ikke når deres Herre kommer.” ”Vend om, himmelriket er nær!” hører vi Johannes Døperen rope ut uken etter. Guds Sønns ankomst i Betlehem er et varsel om at Gud slett ikke har glemt oss og at han vil samle oss hos seg ved tidenes ende. Ved hans første komme er menneskets historie blitt en mellom-tid, en advent. Da skal alle, de fattigste hyrder på marken og de sprenglærde sannhetssøkende akademikere kjenne seg hjemme, - endelig hjemme.

Også i denne andre Advent, kirkens pilegrimsgang gjennom århundrer, denne nådens prosess og foredling, har Maria, Ordets mor, en viktig rolle. Ifølge Jean-Claude Colin har hun lovet at ”Slik jeg støttet kirken i dens spede begynnelse, skal jeg også være dens støtte ved tidenes ende”. Tidenes ende er enhver tids famlende snublende skritt for å virkeliggjøre Guds Rikes komme. Jaja, julen varer helt til påske, fleiper noen. I troen kan vi likevel feirer jul hele året! God jul!

- Rory Mulligan, sm

”Det var ikke meningen at Marias Selskap skulle være nok en presteorden…

Til forskjell fra jesuitter, redemptorister osv. måtte maristene bryte ut av presterollen for sin egen spesifikke oppgaves skyld… trekke seg tilbake blant Guds Folk og samarbeide med dem på lik linje. Vår første og evige superior er en legkvinne!”

- Jan Snijders, sm, Nederland