September 2011

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria:

”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. … Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.” Lukas 2,34,35

Denne måneden gir oss hele tre Mariafester, - hennes fødselsdag, hennes navnedag og, dagen etter Korsets Opphøyelse, hennes smerter.

Å feire fødselsdager og navnedager var ukjent i Marias tid og ingen vet noe om når hun ble født, verken år eller dag. Likevel må vi få lov til å feire henne (8.sept), hun som Gud valgte til mor for vår Frelser og som Kirken betrakter som modell for seg selv og for hver av oss. Alle kan vi lære av hennes måte å forholde seg til Gud og til Jesus, slik Evangeliene beretter.

Marias navn var meget utbredt blant hennes samtidige, slik det også er i vår tid. Det betyr ganske enkelt ’frue’ eller ’dame’, - en ærefull betegnelse for en kvinne; altså noe alle kvinner kan identifisere seg med og som alle menn kan forholde seg til.

Maristene har valgspråket ’sub Mariæ nomine’ – under eller i Marias navn eller ånd. Ordet

’navn’ brukes her i den bibelske betydning av en persons innerste vesen, dens egentlige identitet. Maristene kjenner seg kalt til å leve det kristne liv etter hennes eksempel, i hennes ånd, på hennes måte, - ’sub Mariæ nomine’. Av den grunn er 12.sept. blitt en yndet dag for maristene å avlegge løfter som ordensbror eller søster.

Marias smerter, som Herrens trofaste tjener og mor, minnes den 15.sept., like etter festen for Det hellige Kors. Å reflektere over Jesu Mors smerter kan være til stor trøst for alle som har det vondt, særlig de som ser sine nærmestes lidelser, men som er avskåret fra å hjelpe, ikke å kunne lindre smerten en gang. I år har vi alle de pårørende til ofrene den 22,juli i våre tanker og kan gå i forbønn for dem. Ettervirkningene av tragedien kommer til å prege deres liv i lang tid fremover. Marias smerter kan også inspirere oss til utholdenhet når vi møter motgang i vårt engasjement i verden eller i kirken.

I et år fremover vil maristpatrene sette stor pris på legmaristers og andre venners forbønn. Fra 12.sept. bruker vi et år til refleksjon over vårt kall og tidens utfordring, og til bønn om Guds nåde for en fornyelse av hele maristprosjektet. Spesielt vil vi be om forbønn for de som nå vurderer et kall til ordensliv hos oss. Samtidig vil vi be for alle som er i ferd med å finne sitt personlige kall som legmarister.

”Selv om Maria var Guds mor og det fullkomne bilde på Kirken, holdt hun seg blant apostlene i den nyfødte kirken som en vanlig troende. For pater Colin var et liv som ble levd så i det skjulte og som likevel ble så fruktbart for Kirken, forbilde på hva maristenes liv skulle være i enhver tidsalder”.

- fra Maristsøstrenes Regel, nr.3