Desember 2014

Publiseringsdato: Dec 02, 2014 1:11:3 PM

”De som er medlemmer av legmaristene avlegger ingen løfter, og de lever i verden, men de tar på seg noen fromme øvelser, og når de er slik bundet sammen med S.M., har de del i alle de åndelige goder i hele Marias Selskap.”

– Jean-Claude Colin, des.1833

Hva tenkte Maria på, underveis til Sakarjas hus, for å besøke sin gamle slektning Elisabet? Hadde hun allerede begynt en dialog med barnet hun hadde unnfanget? Eller fortsatte hun å samtale med engelen Gabriel, i fantasien?

Marias ventetid fasinerer de fleste av oss? Hun må ha gått og spurt seg: Hvem er han, egentlig? Hva blir det av ham? Hva kommer han til å gjøre, - si, - mene, - bli utsatt for? Hvordan blir han annerledes og føre meg helt utenfor rollen til en vanlig mor?

Vi vet ikke om hun hadde fått avklart sitt forhold til Josef, - eller til foreldrene sine , i det hun var blitt gravid forut for at Josef tok henne hjem til seg, før hun ”skyndte seg opp i fjellene” for å besøke Elisabet. Den eldre kvinnens reaksjon må ha beroliget henne, slik at de mange spørsmål hun hadde, kunne hun vente med å få svar på. I denne sjelefred kunne hun synge fritt og i advents tid kan vi synge med i hennes Magnificat. For Herren har gjort store ting også i vårt liv; han ber oss ta i mot Guds Ord og la det modnes i oss for siden å ”fødes” inn i vår samtid gjennom våre ord og handlinger.

Er vi vanlige troende så langt fra Jomfruen i Nasaret, egentlig? Den 8.des. feirer kirken festen for hennes ”uplettede unnfangelse”, mens de fleste av oss kjenner oss nærmest tilgriset av egne synder og det menneskelige miljøet som vi vanker i. Vi må huske at da skaperen ’unnfanget’ oss i sine skapertanker, var vi uplettede og uten lyte. Frelseren ble født av Maria for å gjenopprette denne uskyld. Vi befinner oss midt i prosessen!

Ellers har vi marister et lite tankekors, nemlig at dette dogma om Maria ble erklært av paven i 1854 og bekreftet av Maria personlig i Lourdes fire år senere, men verken tittelen, eller Lourdes, er noen gang nevnt av pater Colin. Men disse må ha vært samtaleemner hos prester og legfolk i hans samtid! Tydeligvis var han så opptatt av Nasaret og urkirken og Marias eksempel at begeistring for en ny tittel for Maria ikke fanget hans interesse. Riktignok var han blitt valgt til leder for maristene og hadde et høyt arbeidstempo i disse årene, men likevel?

Rory Mulligan, sm

”Apostlene lot alt ligge, de stolte ikke på noe menneskelig, men på deres gode Mesters nåde og styrke. Å ja, med ham som dere eneste hjelp, forandret de verden. La oss huske på at vi som er blitt igjen i Frankrike, hører til samme familie; derfor må vi ha den samme ånd (som apostlene og våre misjonærer.)

- Jean-Claude Colin, 14.sept.1848

FORBØNNSforslag:

¤ … at Herren må lindre smerten til alle lidende i Syria og Irak- og styrke alle hjelpearbeidere.

¤ … at alle troende må engasjere seg i forbønn for kall til ordensliv, som kirken trenger både for å gå i forbønn for seg og for verden og for å stå for barmhjertighetsgjerninger i Guds navn.

PAVENS forslag:

¤ … at Frelserens fødsel må inspirere alle mennesker til å engasjere seg for fred og rettferdighet.

¤ … at foreldre må evne til å formidle Det glade budskap for sine barn.

PRØV den daglige meditasjonshjelp på www.sacredspace.ie

Forslag og spørsmål til Rory Mulligan, sm, rory.mulligan@katolsk.no