November 2015
Publiseringsdato: Nov 02, 2015 10:55:44 AM
«La oss vende oss til Maria i bønn. Ved hennes spesielle rolle i stiftelsen av S.M., i vårt personlige kall og i vårt fellesliv, kan vi stole på hennes hjelp til å nå de opphøyede mål som vår stifter har satt frem for oss.» -
John Hannan, sm Maristpatrenes Generalsuperior, 2.februar, 2011
I sin lovsang, den vi kaller for hennes ‘Magnificat’, sier Maria at alle slekter skal prise henne salig. Dette kan vi ha nytte av å se nærmere på.
Selvfølgelig satte de første kristne stor pris på det storverk Gud hadde gjort i den unge jødinne fra Nasaret. De satte òg stor pris på de apostler og disipler som hadde kjent Jesus og sagt ja til hans glade budskap. Hver av disse hadde på en helt personlig måte sagt sitt ja, - som et ekko av Marias ja.
Neste generasjon kristne skylte disse første ‘troende-på-andres-vitnebyrd’ en stor takk, for så i sin tur ha grunn til å prise Maria salig. Og slik har det gått i 2000 år. Slik går det også med oss og de som kommer etter oss. Tenk på alle generasjoner som har samtykket i Marias ja og sluppet Frelseren inn i sitt liv, for så å kunne gi troen videre, til egne barn og andre.
Alle disse fortjener vår takknemlighet; de har formidlet troens gave til oss. Noen fortjener en særlig takk fordi de levde det kristne liv så konsekvent at de styrket andres tro, i samtiden og senere. Først blant disse står selvfølgelig martyrene. De første kristne ble forfulgt av Romerne. Senere har de første kristne i de fleste land blitt forfulgt, f.eks. de vietnamesiske martyrer som vi minnes den 24.nov.
Martyrene og helgenene som vi minnes 1.november, har gjort det mulig for oss å komme til troen på Kristus, erfare hvordan Gud gjør store ting mot oss, samtykke i Marias ja til Guds inntreden i menneskers historie og gjenta hennes ‘Magnificat’ som vår personlige lovsang.
Men er vi i fare for å bli martyrer? Neppe, i ordets vanlige forstand. Men så smått, så hverdagslig, må vi tåle smerten når andre harselerer med vår tro, med katolske skikker, med kirkens historie, eller med vårt bispedømmets pinlige konflikt med myndighetene angående registrering. Da kan det være fristende å gjøre knefall for kritikerne, for å få dem til å tie.
Men er ikke vi som tror på kirkens formidling av Jesu budskap, forpliktet av lojalitet til kirken, skal ikke vi ta til motmæle? Får ikke vi lov til å understreke at en tabbe er en tabbe, og slett ikke noe mer skummelt enn det. Vi kan poengtere at tilstrømning av trosfeller fra utlandet har overrumplet oss minst like mye som strømmen av flyktninger nå overrumpler myndighetene våre.
Men hele tiden må det være viktig for oss lojalt å gå i forbønn for kirkens ledelse, - at Gud vil lede oss til en minnelig løsning. Vi kan tilføye en bønn for biskopens kritikere, både i og utenfor kirken. Vi venter at Herren skal gjøre store ting mot oss. Vi gjentar vår ‘Magnificat’ med glede og takker de som har gått foran oss i Kristi fotspor. Vi, som de, ønsker Emmanuel, ‘Gud med oss’, velkommen i menneskers historie. Siste søndag i november begynner vi Advent, - vår forberedelse til jul.
Rory Mulligan, sm
Forslag til forbønn:
# At Gud må velsigne vårt land med gavmildhetens ånd, - for å ta imot flyktninger med respekt og omtanke.
# At alle katolikker i Norge må forenes i bønn for våre ledere under den pågående konflikt med myndighetene (om registrering).
Pavens intensjoner:
# At alle må være åpne for dialog, også med dem som tenker annerledes.
# At alle biskoper og prester må evne til å lede sine hjorder med kjærlighet og styrke deres håp.
Fester og søndager:
01. Allehelgensdag Mt.5,1-12
02. Allesjelersdag Jo.14,1-6
08. 32.søn.B Mk.12,38-44
11. Martin av Tours
15. 33.søn.B Mk.13,24-32
17. Elisabet av Ungarn
21. Marias fremstilling i templet
22. Kristi Kongefest Jo.18,33-37
24. Vietnamesiske martyrer
25. Salig Niels Steensen
29. 1.søn.Advent år C Lk.21.25-28 og 34-36
30. Andreas, apostel