April 2015

Publiseringsdato: Apr 04, 2015 12:32:52 PM

”Det er sammen, i kommunitet, at vi innbys til å være Jesu disipler, på Marias måte. … Det viktigste for meg er å være et vitne om Guds barmhjertighet mot meg, etter beste evne. Dette er ikke noen lett vei, det krever at en vandrer gjennom ørkenen, men jeg tror at, med Maria ved min side, er det en livgivende vei å gå.”

- Pascal Boidin, sm Frankrike

”Regina coeli, lætare, Alleluia!” synger Kirken i tiden etter påske, - ja, må himmelens dronning fryde seg, Halleluja! Han som hun ble verdig til å bære, er oppstanden som han sa. Halleluja!

Disse korte linjer synges etter katolske gudstjenester over hele verden og av hvert kloster ved slutten av siste tidebønn for dagen. Så enkelt og likevel så innholdsrikt er dette motstykke til ”Stabat mater” på 20 vers, det som ble sunget under korsveiandakter i fastetiden.

”Regina coeli” kan synges som en hyldest til Jesu mor etter hennes grusomme smerter som vitne til hennes Sønns lidelse og død. Men den kan umulig synges uten en underforstått, men reel bekjennelse av Jesu oppstandelse. Her er det grenseløs glede å dele, oss troende i mellom. Nå gjelder det å juble, slik refrenget til ”Regina coeli” uttrykker et: ”Gled deg og juble jomfru Maria, for Herren er sannelig oppstanden”.

Er vi først kommet til troen på Jesus som Guds Sønn og kan tro på hans oppstandelse, er det lett å forestille oss Marias ufattelige glede. Ikke bare er hennes sønn blitt levende igjen, men hele hans oppdrag med å vinne evig liv for oss alle er fullført. Faderens vilje er blitt satt ut i livet, og hans tjenerinne kan juble uhemmet.

Også siste linje i vår påskehilsen til Maria er betydningsfull og høyst aktuell i dag: ”Be for oss til Gud. Halleluja!” Som mor til hodet på det legeme som Paulus forteller oss at Kirken utgjør, er Maria mor til alle troende. Etter å ha vært så nær Jesus i lidelsene, da han tilslutt ba henne være mor til Johannes og oss alle, har hun en særstilling for å gå i forbønn for oss. Vi kan trygt regne med hennes forbønn under livets tragedier, - det oppleves av forfulgte kristne i Syria for tiden, - sik det oppleves av bortførte skolepiker i Nigeria, slik det oppleves av de pårørende etter flystyrt og andre ulykker, - slik det oppleves av de som er blitt uhelbredelige syke, …

”Å elske Maria og lede andre til å elske henne” var valgspråket til den hellige Peter Chanel, en av de første marister som reiste til Stillehavsøyene. Som de andre første generasjons marister forstod han hvordan nærhet til Guds mor kan åpne for innsikt i hele Jesu budskap. Hans misjon på den lille øy Futuna langt nord for Tonga, varte bare noen få år og var heller mislykket. Han viste stor omsorg ved å pleie de sårede etter de mange stammekriger og ble kjent som ’mannen med det store hjerte’. Likevel, da han begynte å vinne gehør for sitt budskap blant noen av lederne, førte dette til at han ble myrdet på kongens ordre i 1841.

Året etter kom en delegasjon fra Futuna til naboøya Wallis for å be om en misjonær kunne komme og lære folk om Chanels Gud. Hele befolkningen ble døpt i løpet av noen måneder. Chanel er skytshelgen for hele Oseania og feires på dødsdagen den 28.april.

Rory Mulligan, sm

”Å være marist betyr å vandre i Marias fotspor, lykkelig over å være fullt ut levende i nåden, midt i Kirken og åpen for alle som bor i den. Å minnes hele min egen livshistorie og se forventningsfullt frem til alt nytt som allerede er i ferd med å skje.

- Ton Bun, sm Nederland

Forslag til forbønn:

At Herren må veilede vår biskop, Bernt Eidsvig, og gi ham styrke og visdom til å lede oss ut av det uføre, som vi som kirke har havnet i. Må Gud velsigne biskopen, hans stab og ikke minst hans kritikere, slik at vi snart kan gjenoppta alle aktiviteter, som et levende kirkelig fellesskap.

Pave Frans’ intensjoner:

At folk vil lære å respektere skaperverket og ta vare på det som er en gave fra Gud.

At forfulgte kristne må oppleve Herrens trøst og hele Kirkens solidaritet.