Mariatanker

November 2025

«Hvis Maristene altså virkelig er og ønsker å være den opphøyede Mors sønner, må de stadig anstrenge seg på å bli gjennomtrengt og oppildnet av hennes ånd: Ydmykhetens ånd, selvfornektelsens ånd, intim forening med Gud og glødende kjærlighet til nesten. Slik skal de i alle ting tenke som Maria, dømme som Maria, føle og handle som Maria. 

- Jean-Claude Colin

Kirken innbyr oss alle til å gå i forbønn for de avdøde i løpet av november, - måneden da naturen omkring oss på den nordlig halvkule ser ut til å dø. Av erfaring kjenner vi hvordan våren følger etter vinter, og alt viser seg å være levende likevel. Som troende regner vi med et annerledes liv etter dette liv. I nestekjærlighet ber for dem som er gått foran oss. Alle opplever vi sorg over å skilles fra våre nærmeste. De fleste av oss kjenner en viss angst ved tanken på Herrens vurdering av det liv vi har levd.

Derfor er «Ave Maria» en så populær bønn; Vi kan regne med Marias forbønn sammen med oss. Alt vi vet om henne tyder på at hun er usedvanlig empatisk og at hun ville tatt hennes Sønns ord på korset til seg. Hun skulle være mor for Johannes og for oss alle. Vår enkle bønn, for oss syndere nå og i vår dødstime, ville røre henne til forbønn for oss.

Maristenes stifter, Jean-Claude Colin, inviterte alle som ville knytte seg til ham og hans medbrødre til å følge hennes eksempel og å dømme som Maria, føle og handle som Maria. Han ønsket at vi skulle ha Jesu Mor som forbilde. Han var mest opptatt av å få oss til å lære av henne, ja, kanskje mere det enn å ære henne. Det er påfallende hvordan han viser mest iver for evangelienes tekster om henne, noe som gir oss et godt utgangspunkt til samtaler med våre lutherske medkristne. Han nevner Jesu mor som Himmeldronning sjeldent, sammenlignet med hvor ofte han siterer Lukas evangelium.

Colin døde den 15. nov 1875, slik at vi marister feirer i år hans 150-års minnedag. Vi har så mye å lære av ham. Det er blitt utarbeidet et forslag til et novena, ni dagers refleksjon og bønn for 6. til 14. nov som en kan finne på https://maristeurope.eu/novena150colin

Kanskje noe for deg? Slik kan du slå følge med Marister over alt, og på denne måte be Gud velsigne hans mors egen kongregasjon, prester, legfolk, søstre og brødre. Historikere mener at det er god grunn for kirken å kanonisere Colin, men vi fornemmer at han selv ville stritte imot. Den formelle prosessen er i gang likevel, men vil ta tid.

Kirken feirer også Marias Presentasjon i Templet etter jødisk skikk, den 21.november, nok et tegn på vårt slektskap i troen med Guds Folk, ‘esra-el’. Jesu Mor var jødinne, han ble født som jøde og fulgte jødisk tradisjon.

Rory Mulligan, sm

Oktober 2025

«Med Maria i Pinsen»

Herre Jesus, i rommet ovenpå var din mor Maria, disiplene dine og kvinnene forent i bønn.  Ved Den Hellige Ånds virke ble deres hjerter åpnet og de overvant sin frykt og ble levende vitner om ditt Evangelium.

Mens vi forbereder vårt generalkapittel, gi oss nåde til å lytte oppmerksomt til din stemme, og kjenne hva vår verden trenger og bli klar over hvordan du kaller oss til tjeneste i denne krevende tiden.

Fyll oss med din Ånd, med den samme frimodighet og iver som Maria, kvinnene og apostlene. Gi oss å forkynne ditt Ord til alle. Gjør oss til redskaper for din barmhjertighet i en verden som lengter etter din legende berøring. Amen.

(BØNN for Generalkapitlet, - september/oktober 2025)

Siden Maristenes Generalkapittel, i Roma, varer fra 15. september til den 4. oktober, kan vi marister og våre venner godt fortsette å be denne bønnen daglig. Men hva i all verden er et generalkapittel for noe, vil noen spørre. Et ordenssamfunns ‘storting,’ er den korteste svar, - og det samles hvert åttende år.

Trettiseks valgte delegater fra alle land hvor maristpatrene virker, må vurdere alt vi har gjort hittil, hva vi bør satse på, og hva vi tror at Maria ønsker at vi skal prioritere. I tillegg må de velge en ny Generalsuperior for hele ordenssamfunn. Vi takker for all forbønn.

Ellers byr oktober på mange helgenfester, begge Teresa, Frans av Assisi og to moderne paver. Midt i måneden, i dette jubileumsåret, innbyr pave Leo til en felles feiring av alle spiritualiteter som er knyttet til Jomfru Maria. De fleste av disse fokuserer på Marias rolle i himmelen, - å gå i forbønn, heller enn maristenes vekt-legging av evangelienes beretninger om henne, - for å følge hennes eksempel.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager

01   Hl Therèse av Lisieux 

02   Verneenglene  

04   Frans av Assisi  

05   27. søn C, Ev: Lk 17, 5-10 (Hvis dere hadde tro!)

07   Rosenkransen

11   Hl pave Johannes  XXIII 

12   28. søn år C, Ev: Lk 17, 11-19 (Bare den fremmede takket)  

15   Hl Teresa av Àvila  

17   Hl Ignatius av Antiok, martyr  

18   Evangelisten Lukas  

19   29. søn, år C, Ev: Lk 18, 1-8 (Den falske dommer) 

22   Hl pave Johannes Paul II 

26   30. søn år C, Ev: Lk 18, 9-14 (Tolloppkrever og fariseer i templet)  

28   Apostlene Simon og Judas

Forslag til forbønn:

·  For alle marister, både ordens- og legfolk, at Gud må gi evnen til å sette kapitlets budskap ut i livet.

·  For pave Leo, at han må lykkes i å bygge bro mellom de polariserte fløyene i dagens kirke.

·  For biskop Fredrik, at han må få de troendes tillit, slik at folk vil engasjere seg i større grad i nestekjærlighets gjerninger.

·  For oss selv, at Gud vil gi oss den nåden å dele vår tro med andre.

September 2025

«Hvis de altså virkelig er og ønsker å være denne opphøyede mors sønner, må de stadig anstrenge seg på å bli gjennomtrengt og oppildnet av hennes ånd: Ydmykhetens ånd, selvfornektelsens ånd, intim forening med Gud, og glødende kjærlighet til nesten. Slik skal de i alle ting tenke som Maria, dømme som Maria, føle og handle som Maria, ellers vil de være uverdige og frafalne sønner.»

Jean-Claude Colin, Konstitusjon 1872, nr.49

Maristenes patronatsfest er Marias navnedag, den 12. september og valgspråket er følgelig «Sub Maria nomine». Dette oversettes bokstavelig som ‘under Marias Navn’, men meningen er heller ‘I Marias ånd’. De fleste har avlagt sine ordensløfter på denne dag. Navnedagen feires selvfølgelig noen dager etter fødselsdagen, - den 8. september. Også selvfølgelig er det at de virkelige datoer er ukjent, og de som feires er blitt valgt av Kirken.

Spiritualiteten til dette lille ordenssamfunn Societas Mariæ er likevel ikke fokusert på Jesu Mor. Vårt fokus er hennes fokus på Jesus; vi prøver å be med henne, tjene Guds Rike med henne, lære å være Guds tjenere og Jesu disipler ved å følge henne som forbilde.

I tidsrommet 15. september til 5. oktober i år, vil Maristene holde et ‘General Kapittel’ i Roma. Der skal de ca.40 delegater vurdere alle sider ved vårt virksomhet, de utfordringer som ligger i mangel på nye kall, og muligheter i nær fremtid. Vi ber alle våre venner og især alle legmarister om forbønn frem til og under kapitlet.

Marias initiativ på bryllupsfesten i Kana er et nyttig bilde på hensikten med et kapittel. I nyere tid har maristpatrene satt i gang et større flyktningmottak i Thailand på grensen til Myanmar, og nye skoler i Senegal, Kamerun og Burundi. I disse dager starter de sammen med maristsøstre et mindre flyktningmottak i Nord-Tyrkia, etter at den lokale biskop har tryglet og bedt dem komme.

Som de fleste ordenssamfunn erfarer vi at kirken blir mindre europeisk, at tyngdepunktet skifter til Latin-Amerika og Asia. Utfordringen sør og øst er vekst og utvikling, men utfordringen i Europa og Nord Amerika er dobbel: avvikling av gamle institusjoner og behov for nye tiltak for flykninger og migranter. Kapitlet er kalt til å prioritere mellom alle behov, ut fra våre ressurser og i Marias ånd. !

Vi prøver å skjelne Guds vilje i vår samtid, samtidig som vi nekter å gi slipp på håpet, til tross for ondskap i så mange leire for tiden. Ondskap viser seg meget tydelig blant annet i de løgnaktige påstander fra ulike hold blant politiske ledere, for ikke å nevne reklame bransjens halvsannheter.

Vi troende er klare over at de ulike former for ondskap bare er ringvirkninger av den sekulære illusjon, - at Gud ikke er der, ikke ser noen ting, ikke teller. Vår forbønn derimot er en sannhets erklæring. Når vi ber om at Guds Rike skal komme, er det fordi vi lengter etter at den kjærlige Gud må få regjere i alle hjerter! Da vil verden se helt annerledes ut!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   Hl Gregor den store 

07   23.søn C, Ev; Lk 14, 25-33 (En disippel må gi avkall på alt han eier)  

08   Jomfru Marias fødsel  

09   Hl Peter Claver (De svarte slavers ‘slave’ på 1600 tallet)            

12   Marias navnedag (Maristenes patronatsfest) 

13   Hl Johannes Krysostomos  

14   Korsets opphøyelse Ev: Joh 3. 13-17 (Mennesksønnen skal bli løftet opp)      

15   Jomfru Marias smerter  

20   Hl Koreanske martyrer  

21   25. søn C, Ev: Lk 16, 1-13 (Dere kan ikke tjene både Gud og pengene)  

26   Hl Kosmas og Damien (Urkirkens martyrer)   

27   Hl Vincent de Paul (Stifter av ordner for å hjelpe de fattige)  

28   26. søn C, Ev: Lk 16, 19-31 (Den rike mann og Lasarus)      

29   Erkeenglene Mikael, Gabriel og Rafael  

30   Hl Hieronymus (oversatte Bibelen til latin, ca året 400) 

Forslag til forbønn:

·   At Den hellige Ånd må lede pave Leo og biskop Fredrik i forkynnelse av Guds Ord for verden av i dag.

·   At Gud må lytte til Marias forbønn om Åndens veiledning for Maristenes kapittel.

·   At verdens ledere, ved Guds nåde, får forhandle frem en varig og rettferdig fred både i Ukraina og Gaza, og etter hvert i resten av verden.

·   At må velsigne alle par som venter barn og styrke deres håp og kjærlighet.

August 2025

La oss se Maria i alt, la oss etterligne hennes liv i Nasaret. - i beskjedenhetens, ydmykhetens, varsomhetens, enkelhetens og tilbakeholdenhetens ånd. … La oss derfor forene stillheten og bønnen med handling. Marias Selskap vil at vi, dets barn, skal være handlingens misjonærer og bønnens misjonærer.  

– Jean-Claude Colin, september, 1854

Nå har vi fullført vår årlige feiring av vårt lands skytshelgen, Olav Haraldson, både på Bønsnes (fødested) og Stiklestad (dødssted) og til og med i Roma (San Carlo al Corso, valfartsalter).  Feiringen i år har vært en viktig anledning for oss å samles i takknemlighet til vår avtroppende biskop Bernt og i velkomst til vår nye biskop Fredrik.

Vi som har et spesielt forhold til Jesu Mor som forbilde, har mye å glede oss over i måneden som kommer, spesielt Marias Opptagelse i Himmelen den 15. august. Men før det har vi noen helgenfester som kan lære oss noe.

Den 3.august er fest for hl. Pierre Julian Eymard¸ en av de første maristpatre, som i flere år arbeidet med Legmarister, særlig i Lyon. Hans fokus ble etter hvert mer på tilbedelse av det hellige Sakrament og til slutt innså han og Jean-Claude Colin at de var i ferd med å stifte to kongregasjoner. De skilte lag og Eymard stiftet Sakramentspatrene, som har åpnet tilbedelseskapeller i mange storbyer, av og til i store kjøpesentra. Begge ordner betrakter den andre som åndelige ‘fettere’. Et fint eksempel på hvordan «Gud kan skrive pene dikt med krøkede linjer!»

Den 4.august feirer kirken fest for hl. Jean Marie Vianney, (Curé d’Ars, en landsby ikke langt fra Lyon) skytshelgen for sokneprester. Han var ikke noe skolelys, heller svak som student, men en glimrende pastor og berømte skriftefar. Han prøvde å rømme fra Ars, for å bli Fransiskaner, en annen gang for å bli Marist, men ble kapret av menighetens medlemmer. Han ble legmarist likevel og vervet flere kandidater for sin venn Colins Maristpatre.

Det er for lite plass her for å berette om de andre av månedens helgener: Edith Stein og Maximilian Kolbe, martyrer i Auschwitz, (9. og 14. august), hl Klara av Assisi, (11. august), hl. Monika, mor til St Augustin (27. og 28. august).

Alle disse i tillegg til de to store markeringer: den 6. Herrens Forklarelse på berget og den 15. Marias Opptagelse i Himmelen. Disse to blir feiret i mange land, med høymesser, prosesjoner og valfarter. Begge forsterker vår glede og vårt håp. Vi troende i Norge har for tiden god grunn til glede og håp i Kirkens valg av en ny pave og av en ny biskop her hjemme.

Å feire både glede og håp er like viktig for oss som sommerens vitamin D for å beskytte kroppen mot vinterens kulde. Gleden forsterker vårt håp og vårt åndelige immunforsvar mot truslene som samler seg på horisonten. Utenfra ser vi Mammons tilbedere, som tjener på krig, både med våpen og med aggressiv markedsføring. Innenfra truer ulike krefter med ekstrem polarisering som i verste fall kunne føre til ny splittelse, skisma eller verre. Begge utnytter IT og de digitale medienes for hva de er verd.

Må Gud velsigne din feiring av festene, særlig den 6. og 15. august!

Rory Mulligan, sm

Juli 2025

«Hvis jeg hadde ansvaret for dem (noviser), ville jeg bare være opptatt av å forene dem med Gud, å lede dem til bønnens ånd… Når den gode Gud er i et hjerte, styrer han alt der… Men når en novise en gang har smakt Gud, kommer han uten stans tilbake til ham. Det er en skatt som han har i sin sjel, som han ustanselig blir ført tilbake til, som til sitt innerste; han vil elske å samtale med ham.»

Jean-Claude Colin, desember 1842

«Å lede unge troende til bønnens ånd, … til å smake Gud.» Colins ord kan godt tjene som det overordnede mål for all forkynnelse, all katekese, all liturgi. Hvorfor? Han innbyr ikke til noen analyse av kirkens lære; han reflektere ikke over teologiske spissfindigheter; han gjør ikke Gud og det guddommelige til objekt. Colins perspektiv er religiøst; han fokuserer på den personlig relasjon mellom mennesker og Gud: hvordan et individ står frem for Gud og hvordan Gud gir seg til kjenne for det.

Er det ikke slik at mange av oss havner i vanskeligheter i vårt bønneliv på grunn av en trang til å prøve å forstå mysterier, analysere dem, forklare dem? Men vi er elsket av Gud og innbudt til å elske ham mens han forblir et mysterium langt utenfor vår fatteevne.

Den hellige Paulus ber oss be uavlatelig, noe kan beskrives i dag som å være bestandig i ‘bønnemodus’, bevisst Guds nærvær. Det kan vi tro om Maria forut for engelens besøk. Lukas nevner det om henne i begynnelse av Apostlenes gjerninger; hun var i bønn, sammen med disiplene og kvinnene. Det er dette kontemplative trekk som Karmelittene minnes og inspireres av når de feirer festen for Maria av Karmelberget den 16. juli.

Selv om vi vet svært lite om Marias foreldre, unntatt flere fromme legender, kan vi feire dem den 26. juli. Tradisjonen kaller dem for Joakim og Anna, men uansett hadde hun foreldre og vi kan tro at de var fromme jøder som ba syv ganger daglig. Vi tar ofte det for gitt at Maria var enebarn, uten muligens flere søsken (?)

Ferietiden gir oss gode anledninger til stillhet, for det meste ute i naturen. Vi kan finne oss selv og være avslappet og ærlig overfor Gud. Han vil oss vel og han gleder seg over sitt skaperverk. La oss glede oss sammen med ham. Det gjør også Maria.

God sommer!

Rory Mulligan, sm

Juni 2025

Hvor jeg lengter etter at forståelse av barmhjertighet kan slå rot hos oss alle. Hvor mye lettere er det å kvitte seg med den ‘farlige’ enn å omvende dem! … Vår Herre valgte ikke denne utveien. Slikt vil ikke ligne Gud. Personlig tilgir jeg to, tre ganger, og det er jeg ikke redd for å gjøre, før jeg sier til den gode Gud: ‘Min Gud, det er slik du handler.’

Jean-Claude Colin, - til skolelærere, 1839

Juni er skole-eksamens tid i de fleste land på den nordlige halvkule, - en måned som kan være skjebnesvanger for mange. De første marister, bade prestene og skolebrødre (separate i administrasjon, men med felles inspirasjon) prøvde å opprette skoler der hvor disse manglet, især på landet, etter den Franske Revolusjon. Det er vanskelig for oss i dag, å forestille seg et samfunn uten allmenn skole, en analfabet befolkning i møte med industrialisering. Behovet for skoler var prekært. I denne situasjon var Colins ord om barmhjertighet meget relevant.

En lignende situasjon møter våre medbrødre i Afrika i dag. Der har maristskolebrødrene vært engasjert lenge, med skoler i flere land. Noen av dem ble drept under konflikter. I nyere tid har også patrene sett at behovet er så stort, at skoler må prioriteres. I løpet av de siste ti år har de åpnet tre nye skoler i Senegal, Kamerun og Burundi. Finansiering er usikker. Da vi feiret 100 års tjeneste i Norge den 1. mai, ba vi venner som ønsket å gi oss gaver, å sende et bidrag til disse skolene. Vi er lykkelige over å kunne takke for de generøse gavene og har kunnet oversende nesten kr 40.000 til regionens økonom, p. Martin Simna, sm i Yaoundé. Disse modige initiativer fortjener vår forbønn.

Juni er også måneden for utendørs andakter. Kirken retter sitt blikk mot festene for Jesu legeme og blod (19. juni) og Jesu hellige hjerte (27.). Begge er ledd i katekesen om Guds menneskekjærlige barmhjertighet, - et kjært tema hos vår nylig avdøde pave Frans. Det er bare å se på nyhetene for å forstå at disse festene har et meget aktuelt budskap i dag.

Like før han utåndet på korset, sa Jesus til Maria ‘Der er din sønn’ og til Johannes ‘Der er din mor’. Kirken har alltid sett Johannes som representant for alle troende og Maria som mor for hele Kirken. Da er det nærliggende å regne med Marias bekymring og omsorg for alle lidende i vår tid, - at hun alt er i gang med forbønn for det eller den som vi ber for, hva eller hvem det måtte være.

På den 28. juni, dagen etter Jesuhjertefest feirer kirken en fest for Marias rene hjerte. Tanken er at hun må ha vært i hans tanker da Jesus holdt sin ‘preken på berget’ og nevnte den sjette saligprisning: ‘Salige er det rene av hjerte, for de skal se Gud.’  Renhet i bibelen angår troen. Esekiel lover at Gud vil rense våre hjerter av all avgudsdyrkelse og vi skal bli rene. Vi kan trygt regne med at Maria, Herrens tjener, hadde et helt rent hjerte. Vi kan be om hennes forbønn i våre forsøk på å unngå å forgude penger, makt, kunnskap, eller sosial status og såkalte vellykkethet.

Denne pinsen kan vi be spesielt om Den hl. Ånds veiledning for vår nye biskop Fredrik Hansen som tiltrer sitt embete etter sommeren.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   7. søn. påske C, Ev: Joh 17, 20-26 (La alle bli ett, slik som vi er ett)

03   Hl. Karl Lwanga og ledsagere

05   Hl. Bonifatius

08   Pinsedag C, Ev: 14,15-16 og 23-26 (Den hl. Ånd skal undervise dere om alt).

11   Hl. Barnabas, apostel

13   Hl. Antonius av Padua

15   Treenighetssøndag C (Det er av mitt, Ånden skal ta og forkynne dere).

22   Kristi legeme og blod. Ev: Lk 9, 11-17 (Brødundret).

24   Johannes Døperens fødsel

27   Jesu hellige hjerte

28   Marias rene hjerte

29   Hl. Peter og Paul, Ev: Mt 16, 13-19 (Du er Peter, Klippen. Deg vil jeg gi nøklene til himlenes rike.)

Forslag til forbønner:

-          At Gud må hjelpe oss troende til å forstå og å videreføre de verdier som pave Frans forkynte for oss.

-          At Gud må velsigne og lede pave Leo som Peters etterfølger, leder for kirken og et evangelisk lys for verden.

-          At Gud må veilede biskop Bernts etterfølger, biskop Fredrik i forberedelsene til å overta embete etter sommeren og la oss alle få innsikt i de problemer han må løse.

-          At politiske ledere må evne til å skape mer fred og rettferdighet ved Guds hjelp.

Mai 2025

«Vi har intet annet forbilde (som kongregasjon) enn den nyfødte Kirken. (Marias) selskap begynte som Kirken; vi må være som apostlene og dem som sluttet seg til dem og som allerede var tallrike. De elsket hverandre som brødre.»  

 Jean-Claude Colin, våren 1841

Tradisjonelt feirer man mai måned som en Mariamåned i mange katolske strøk av Europa. Blomstringstiden har begynt for full styrke og de troende uttrykker sin begeistring for Jesu Mor med andakter, salmer og med blomster. I mange land, også her i Norge, har små markblomster fått navn knyttet til Maria, som Maria nøkkelbånd, Maria tøfler m.fl.

Vi kan se på slike uttrykk for den glede som vi deler med henne, over Jesu glade budskap, som en menneskelig feiring av vår takknemlighet for hennes Sønns offer, død og oppstandelse. Våren gir oss et ekko av trossannheten, at Kristus seiret over døden og den onde. Vi har fått frihet til å leve i kjærlighet og fred og vi takker Maria for hennes rolle i hennes Sønns bragd.

I år kom påskemysteriet oss nærmere ved pave Frans vaklende helse og til slutt død på annen påskedag. Oppstandelse var nærmest til å ta og kjenne på. Og hva var verdens reaksjon? Ikke-troende som troende ga uttrykk for takknemlighet for hans generøse tjeneste som ‘tjener til alle Herrens tjenere’.

Søndagen etter var jeg blitt bedt om å feire messe på Lunden kloster og hadde glede av å preke over Johannes tekst om den store fiskefangst og disiplenes møte med den Oppstandne Jesus. Deres drøm om hans rikes komme og fremtidige viktige oppgaver for dem selv i hans tjeneste, brast på Golgata. Da sto de uten leder og gikk tilbake til sitt yrke, kastet garn forgjeves hele natten, og like før soloppgang fikk oppleve fiskeundret i reprise! Da gjenkjente de Jesus som sto på bredden.

Hvordan resonnerer denne tekst med vår erfaring av kirken i vår tid? Har ikke vi opplevd tomme garn de siste årene som menneskefiskere i Kirkens regi? Mange snur ryggen til det vi tror på; kirken lekker som en sil; få foreldre klarer å formidle troen til sine egne barn; nesten ingen lytter til kallet om selv å bli menneskefisker.

Men hva erfarte vi i påsken i år? Tusener på tusener ville takke og ære pave Frans, og mange millioner fulgte med begravelsen på fjernsyn. Har vi egentlig vært vitner til et menneskefiskeunder? Hvordan reagerer vi? Johannes gjenkjente Jesus først, men det er Peter som handler, uten å nøle. Alle er trygg på at det virkelig er Jesus hvis død de hadde vært vitner til, som nå innbød dem til frokost på stranden.

Ingen av oss kunne ha ventet en slik dekning av en pavebegravelse for ti år siden. Etter så mange år med nebbete fokus på Kirkens feil, formidlet nå mediene en intuitiv begeistring for pave Frans’ budskap om forsoning, barmhjertighet og omsorg for verden som han kalte for ‘vårt felles hjem’.

Rory Mulligan, sm 

April 2025

«Jeg synes at maristenes spiritualitet harmonerer perfekt med den holdningen man venter av en misjonær: et beskjedent og aktivt nærvær, å leve skjult og ubemerket i verden, i all enkelhet og ydmykhet, like beredt til å motta som å gi, og uten annet mål enn å vente på Guds rikes komme sammen med alle andre.» 

 - søster Claudine Nakamura, smsm, Ny-Caledonia, ca.1990

For oss på den nordlige halvkule blir april den måneden når våren gjør sitt gjennombrudd og vinteren definitivt mister sitt dødsgrep. Livet er i gang igjen i naturen som en stille bekreftelse av påskens mysterium: Gud selv har tatt initiativ til å kalle oss tilbake fra døden. Vi kan forsones med Gud og med hverandre. Vi får øyne håp for vår skakkjørte verden. Vi kan gjøre noe mer for fred i vårt nærmiljø og be om den i alle hjørner av verden. Halleluja!

Vi kan tenke oss inn i hele Jesu lidelseshistorie og oppstandelses beretning ved å følge Maria skritt for skritt. Var hun blant de fromme kvinner som fulgte Jesus og disiplene? I så fall fulgte hun tett på hendelsene. Muligens var hun med i gruppen da han red inn i Jerusalem på en lånt eselfole. Hadde hun bange anelser om hvordan dette kunne utvikle seg? Vi vet ikke noe om Jesu forklaring for hans mor, om det som var i vente, men han hadde tatt Peter, Jakob og Johannes til sin forklarelse på berget for å varsle dem.

Johannes forteller om det oppdrag han fikk av den døende Jesus, - å ta vare på moren i hans sted. I teksten leser vi at Maria sto under korset mens Jesus døde, - en lidelse som Simeon hadde forutsagt i templet, med bilde av et sverd som ville gjennombore hennes hjerte. Vi kan meditere i vår fantasi over hvordan hun glimtvis var vitne til hennes sønns dødsdom, hvordan han ble tvunget til å bære korset hele veien til Golgata for der å dø noen timer senere.  

PÅSKEVIGILIEN er årets viktigste gudstjeneste, - en feiring av kjernen i Kirkens identitet og forkynnelse og høydepunktet i dens glede i Det Glade Budskap. Påsketiden varer frem til pinse og gir oss anledning til å være Maria nær i grenseløs takknemlighet og glede. Hun hadde født Herrens ‘lidende tjener’ og fulgt ham som en disippel. Nå var hun vitne til hans oppstandelse og til disiplenes gryende tro. Lukas forteller at hun var med   dem i bønn helt frem til pinse. Ved å se det hele likesom gjennom Marias øyne kan det hjelpe oss komme enda nærmere Jesu frelsesverk.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

06   5. søn. i fasten, Ev: Joh 8,1-11 (Kvinnen tatt i ekteskapsbrudd, i fare for steining)

13   Palmesøndag, Ev: Lk 19,28-40 før inntog med palmegrener, Lk 22,14–23,56 (Kristi lidelseshistorie)

15   Oljevigselsmesse i domkirken, Ev: Lk 4,16-21 (velsignelse av oljene til sakramentene)

17    Skjærtorsdag, Ev: Joh 13,1-5 (Siste Nattverd)

18    Langfredag, Ev: Joh 18,1–19,42 (Jesu død på korset)

19   Påskevigilien, Ev: Lk 24,1-12 (Jesu oppstandelse.)

20   Påskedag, Ev: Joh 20,1-9 (Peter og Johannes løper til graven)

27   2.søn påsken, Ev: Joh 29,19-31 (Jesus viser sine sår for Thomas)

28   Hl Peter Chanel, maristmartyr, skytshelgen for Stillehavsøyene.

29   Hl Katarina av Siena, skytshelgen for Europa 

Maristpatrene feirer

100 års tjeneste i Norge

den 1. mai 2025, kl. 11.00 i St Johannes kirke, Bredtvet

Vi inviterer alle våre venner

til å feire med oss.

mars 2025

«Marias kirke gleder seg og synger. Istedenfor å klage over sin skjebne og verdens elendighet er den i undring over jorden og menneskehjertets skjønnhet, når den ser hva Gud utfører der.»

Francois Marc s.m., i «Drøm for Kirken» 1990

Vinteren mister sitt grep og det er mars! Lysere og lengere dager innbyr krokusene til å komme frem fra den regnbløtte jord. Jamdøgnet ønsker solen velkommen tilbake til vår halvkule og Kirken kan feire Guds Sønns ankomst blant oss ved Marias ‘ja’ til engelen Gabriel.

Mangel på snø til Holmenkollrennet betyr lite når vi er begeistret over VM i Trondheim. Fastelavnsboller hjelper oss i overgangen til livets alvor og Askeonsdag som opptakt til fastetiden. Det er ikke meningen at vi skal ha en sørgmodig forberedelse til påskens glede. Bot kan vi klare med et smil. Gaver til nødlidende gleder dem, men gleder også oss. Et godt skriftemål fører aldri til depresjon, heller til det motsatte.

Vår aldrende pave Frans viser med all tydelighet at hans tid på jorden går mot slutten, og dét med en livsglede preget av håp. Kanskje er det nettopp håpet, den kristne fremtids visjon, som blir hans største gave til oss. Håpet er det som vår tid er fattig på, mens krig og løgn herjer over mange land og i mange hjerter. Tenk om alle moderne ‘sverd’, som nå produseres i høyt tempo, kunne smeltes ned og støpes om til ‘plogskjær’ slik profeten Jesaja forutså? Det måtte være en håpets drøm for fortvilte mennesker i Ukraina, Gaza, Sudan, Myanmar, …

La oss reflektere over kilden til pave Frans’ håp, og vårt håp. Marias ‘ja’ er det menneskelige bidrag til Guds barmhjertige omsorg for oss. Jesu budskap ble håpets frø. Endelig kunne vi håpe at vår vold mot hverandre kunne ta slutt; at endelig kunne vi som bor på jorden virkelig ta vare på hverandre og på vårt felles hjem.

Marister ser på Maria som et forbilde, som den som var Guds tjener og Jesu disippel. Vi ønsker å tjene slik hun har gjort; på hennes måte. Maristpatrene har arbeidet i Norge i 100 år og skal feire dette jubileum med høymesse i St Johannes kirke, Bredtvet kl. 11.00, den 1. mai i år. Alle er velkommen til å be med og for oss, takke Gud for alle velsignelser i årenes løp, - være med på en utvidet kirkekaffe.

Det var den unge Luxemburger, Jacob Mangers, nyutdannet fra Roma, som var den første som kom høsten 1925 og gjorde tjeneste i Haugesund før han ble sokneprest i Stavanger i noen år, inntil han ble utnevnt til biskop i 1932. Han ledet den lille katolske flokk frem til 1964 og det Annet Vatikankonsil, som han va begeistret for. Hans valgspråk noe sentralt i maristenes spiritualitet: ‘Ut omnes unum sint’ – at alle må bli ett.

Som biskop var det mulig å overtale ledere i Paris, Nederland og senere i Irland, til å frigjøre noen medbrødre til arbeidet her på berget, mens katolikker ble flere og flere. Nå kan vi takke Gud for oppdraget og rikelig med velsignelser gjennom alle år.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

02   8. søn C, Ev: Lk 6,39-45 (Munnen bærer frem hva hjertet er fullt av)  

05   Askeonsdag, Ev: Mt 6,1-6.16-18 (Saligprisning)  

09   1. søn fastetid C, Ev: Lk 4,1-13 (Jesu fristes i ørkenen)          

16   2. søn fastetid C, Ev: Lk 9,28-36 (Forklarelse på berget)  

17    hl Patrick     

19    hl Josef        

23   3. søn fastetid, Ev: Lk 13,1-9 (Gartneren gjødsler fikentreet)           

25   Herrens Bebudelse  

30   4. søn fastetid, Ev: Lk 15,1-3.11-32 (Den bortkomne sønn) 

Forslag til forbønn: 

·       Herre, vi ber om fred og rettferdighet i vår verden. Hjelp oss til å vise respekt for hverandre.

·       Herre, gi oss en dyp respekt for sannhet og selv å være ærlige i omgang med sannheten.

·       Herre, vi takker deg for maristpatrenes innsats og for alle medlemmer av de ulike ordenssamfunn, kvinner og menn, som har tjent kirken her i Norge, og vi ber deg styrke alle de unge som har svart på ditt kall til prestetjeneste og ordenskall.

·       Herre, vi ber for våre ungdommer som prøver å finne sin vei i livet. Gi dem et trygt håp og en klar bevissthet om din kjærlighet for hver og én.

FEBRUAR  2025

«Vi tar ikke noen kongregasjon som vårt forbilde, vi har intet annet forbilde enn den nyfødte Kirken. Selskapet begynte som Kirken; vi må være som apostlene og dem som sluttet seg til dem og som allerede var tallrike. Cor unum et anima una.  De elsket hverandre som brødre. Og så, åh! Ingen vet hvilken hengivenhet som apostlene hadde for den hellige Jomfru! Hvilken ømhet for denne guddommelige mor! Hvordan de stadig tok tilflukt hos henne! La oss etterligne dem: la oss se Gud i alt.

Jean-Claude Colin, - vår 1841

Kirken har ikke mange fester i februar, men begynner måneden med den, for oss marister meget spennende fest: Herrens fremstilling i templet. Festen har flere interessante elementer. Vi får vite hvor lite Maria og Josef visste om Barnet de bar frem for Herren. Det er en overraskelse for mange katolikker når de skjønner at begge handlet i tro og tillit til Gud, uten særlig innblikk i Guds plan.

Alle foreldre blir overrasket over hva lærere og for eksempel ungdomsledere kan fortelle dem om sine barn. Disse viser andre sider av seg utenfor hjemmets fire vegger, - sider som foreldrene hadde ingen aning om. Maria og Josef erfarte dette allerede med sitt spebarn. Selvfølgelig vet de at Jesus er Guds barn på en helt spesiell måte, men hva dette vil føre til har de bare uklare og vage idéer om.

Siden Maria svarer engelen Gabriel og synger for Elisabet med å referere til sangene om Herrens Tjener i Jesajas bok, kan vi tenke at hun regnet med denne rollen for sin Sønn som voksen. Sangene skildrer den lidende Herrens Tjener, som skal bli forfulgt, trakassert, utstøtt, men som Herren vil forsvare og redde til slutt. Da kan ikke Simeons forutsigelse ha kommet fullstendig bardus på henne.

Lukas viser i sin beretning, en dyp respekt for templet og for jødenes tradisjoner. Han er alene i å berette om fremstillingen i templet. Matteus er mer opptatt av de stjernetyderne fra Østen, og av Herodes hat og frykt som førte begge, med Barnet, til Egypt.

Simeon og Hanna er bedende jøder, dype i sin tro og fremtidsrettet i sitt håp. Simeons bønn viser en aksept for døden og en overbevisning at nå har han sett Frelseren. Begge gangsyn viser hvordan Gud, som så ofte i frelseshistorien, kaller unge mennesker til tjeneste, også kan ha oppdrag for de eldre.

Vi kan godt la denne festen farge hele måneden. Den viser oss også hvordan Gud handler og leder oss videre gjennom og i kontinuitet med sunne tradisjoner. Tradisjon, i katolsk teologi, er alltid i utvikling, ledet av Den Hellige Ånd, slik Jesus lovet. Kirken er bestandig nødt til å reformere seg. Det tok flere generasjoner for å få gjennomført Tridentinerkonsilet. Vi skal ikke være skuffet over at Vatikan II møter nøling og innvendinger fremdeles. Pave Frans fortjener både vår bønn og vår takk.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

02   Herrens Fremstilling i Templet, Ev: Lk 2,22-40      

03   (Hl Blasius) Hl Ansgar  

09   5. alm. søn C, Ev: Lk 5,1-11 (Stor fiskefangst)  

11.   Vår Frue av Lourdes  

14   Hl Kyrillos og Metodius  

16   6. alm. søn C Ev: Lk 6,17.20-26 (Salige er dere fattige)  

22   Hl Peters bispeembete  

23   7. alm. søn C Ev: Lk 6,27-38 (Vær barmhjertig)  

Forslag til forbønn:

·      At Gud må mildne hjertene til verdens ledere, slik at de skaper fred.

·      At Gud gir oss og alle troende standhaftighetens gave, for å stå mot alle hat, løgn og griskhet som preger vår tid.

·      At Gud må velsigne våre biskoper, Bernt og Fredrik, med visdom og mot, - gi de troende evne til å bistå dem i Kirkens tjeneste.

Januar 2025

«Den utopiske visjonen av Guds folk med Marias trekk skulle også inspirere maristenes økumeniske holdninger. … Som bilde på den fullbragte og helbredete Kirke, uten plett eller rynke, minner hun alle Guds kirker om at ingen er helt katolsk, ingen kirke er fullt helbredet, før den er forsonet og i felleskap med sine søsterkirker.»

Jan Hulshof, sm, 3. juni 1995

Pater Jan Hulshof, maristenes tidligere general superior, tar kraftig i, når han berører sin hjertesak, nemlig drømmen om ‘En Kirke i Marias bilde’, som er tittelen på en artikkel han skrev for tretti år siden. Den bølge av økumenisk iver som ble utløst av Det Andre Vatikan konsilets refleksjoner resonerte med maristenes selvforståelse. Denne begeistring mistet sin kraft etter hvert, men har ført til større interesse for dialog mellom alle religioner, takket være blant annet pavelige besøk i muslimske og østlige land.

Pave Frans representerer en ny utvikling i vår katolske forståelse av pavens rolle, mer jordnær, ydmyk, tilgjengelig. Hans budskap om synodalitet som den beslutningsmetode som en best egnet for oss kristne, lover godt for en videre modning i det økumeniske forhold mellom kirkene. Endelig er Kirken et ‘lys for verden’, - en verden som preges av arroganse, egoisme, splittelse og polarisering.

Her hjemme får vi gleden av en bispevielse den 18. januar. Vi har hatt vondt av Biskop Bernts fysiske smerter og er lettet over at han slipper å ha ansvar for OKB på toppen av dem. Biskop-elekt Fredrik fortjener vår forbønn mens han gjør seg kjent med alle fasetter av den oppgave han er kalt til å ta seg av. Gamle kirker må repareres, nye må bygges, kompetanse blant kateketer heves, språkferdigheter hos utenlandske prester forbedres, for å nevne de iøynefallende behov.

Bispevielsen finner sted på den samme dag som bønneuken for Kristen Enhet begynner. Den varer til den 25. januar, som er festen for Paulus’ omvendelse. På et blunk forstod Paulus at hans fromme iver i å forfølge de kristne var fullstendig feil. Kanskje kan vi kristne av i dag innse at vi tar feil av målet i vår holdning til folk med annerledes forståelse av livets mening, de sanne verdier og den Allmektiges vesen.

Pave Frans har åpnet Den Hellige Dør i Roma for å innlede kirkens jubelår. Begrepet ‘jubileum’ har vi fra Det Gamle Testament, da et jubelår krevde frigjøring av slaver og ettergivelse av gjeld. Kirken har arvet denne tradisjon og anvender den symbolsk og moralsk, som en anledning til omvendelse, takknemlighet overfor Gud og forsoning med hverandre.

Nyhetsbildet ved årets begynnelse roper etter forsoning, medmenneskelighet, og fred. Vi er vitner til flere ‘Herodeser’ som løper løpsk, og uskyldige barn slaktes, sykehus sprengt i luften, folk jaget på flukt, hunger og kulde tatt i bruk som nyttige supplementer til gevær, tanks og bombefly. Hele verden trenger et jubileums år og en felles søken etter konsensus (synodalitet). Vi troende skylder verden vår forbønn.

-          Rory Mulligan, sm

Desember 2024

«Bare når Marias profil på Kirken, troens, håpets og kjærlighetens profil, faktisk blir den mest betydningsfulle, får vi plass og frihet til å forme Kirkens ‘petrine’ profil* på en slik måte at alle de døptes likeverd virkelig blir anerkjent fullt ut. Dette er det marister skal arbeide for.»

Jan Hulshof, sm Nederland, ca.1990

* Fagbetegnelse på den hierarkiske kirke.

Mesteparten av pave Frans’ ønsker for Kirken er sammenfallende med maristenes drøm om en kirke preget av Marias ånd. Når han nevner henne er det oftest som forbilde for oss alle. Hennes holdning, hennes åpenhet for Guds og Åndens ledelse, hennes mors-kjærlighet for Frelseren og standhaftighet må gjenspeiles i Kirkens liv på alle plan. Stikkordet i overgangsfasen er ‘synodalitet’, uten å nevne henne.

Mange er skuffet over at den nylig avsluttede Synoden ikke tok flere radikale beslutninger. Slike saker var ikke på dagsorden. Det nye er at Kirken har valgt en helt ny metodikk for refleksjon over, vurdering av og beslutning om slike saker. Nå er vi i stand til å takle slike ømtålige emner uten å risikere en polarisering som truer enheten.

Adventstiden innbyr til meditasjon over Guds kjærlighet for oss mennesker. Sønnens vei til oss var avhengig av Marias ‘ja, - slik ville Gud elske oss, ved å gjøre seg avhengig av den ene av oss. At denne ene, Maria, var i stand til dette ansvar ved å bli fritatt for menneskenes lodd, Adams ‘arvesynd’, feires med festen for hennes Uplettede Unnfangelse, den 9.desember (en dag senere enn vanlig, fordi den 8de er en søndag).

Ellers er advent er tid til bot og forsakelse. Kirkens ungdommer organiserer en adventsaksjon i samarbeid med Caritas – en innsats for nestekjærligheten. Vi innbys alle til en samvittighets ransakelse. Hvor langt har vi gitt etter for arvesyndens tillokkelser i det daglige? Hvor sjeldent har vi tatt skritt i retning av Bergprekenens idealer?

Helgenene viser oss veien: Frans Xavier, jesuittmisjonær i Sør-India og Japan, som døde på vei til Kina, lærer oss å bekjenne vår tro; Nikolas av Myra, den opprinnelige Santa (Ni)Claus viser oss vei til omsorg og gavmildhet; Lucia, martyren, lærer oss standhaftighet; Johannes av Korset utfordrer oss til et dypere bønneliv; og den hellige Stefan, diakonen som styrker vår tro på Jesus som Messias.

Selve julehøytiden varmer vår hjerter. Om bare hele verden kunne ta imot dette budskap om Guds kjærlighet! Mye av det vi kan kalle verdslig julepynt er overflatisk, men ganske uskyldig moro og pynt. Hvis Jesus kunne være med på et bryllup i Kana og bidra til moroa, tåler han likegodt ‘jingle bells’ og Rudolf med den røde nesen!

Men vi kan godt sette strek for salmer blandet med ikke-religiøse sanger som bakgrunns-‘musikk’ på shoppingsentra. Dette blir til en ureflektert dyrkelse av avguden Mammon, ikke sant? ‘Adeste fideles’ og ‘Stille natt’ bør ikke tømmes for sitt dypere budskap ved å blandes med kasseapparatenes bjelleklang!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01 1.søn. Adv.C, Ev: Lk.21, 25-28/34-36 (Befrielsen er nær!)

03 Hl Frans Xavier, sj

06 Hl Nikolas av Myra

07 Hl Ambrosius av Milano

08 2.søn Adv.C, Ev: Lk 3, 1-6 (Alt som lever skal se Guds Frelse)

09 Jomfru Marias uplettede unnfangelse

12 Vår Frue av Guadalupe

13 Hl Lucia

14 Hl Johannes av Korset

15 3.søn Adv.C, Ev: 3, 10-18 (Og vi, hva skal vi gjøre?)

22 4.søn Adv.C, Ev: Lk 1, 39-45 (Hvem er vel jeg, at min Herres mor kommer til meg?)

24 Julaften Ev: Mt 1, 18-21 (Jesu Ættetavle) Julenatt Ev: Lk 2, 1-14 (I dag er en Frelser født for dere)

25 Juledag Ev: Joh 1, 1-5/9-14 (Ordet ble menneske av kjøtt og blod)

26 Hl Stefan

27 Evangelisten Johannes

28 De uskyldige barn

29 Den hellige familie

Forslag til forbønner:

· At Gud må velsigne biskop Bernt og biskop-elekt Fredrik i overgangs perioden.

· At Gud må gi alle i Kirken innsikt i verdien av synodalitet, når beslutninger skal tas, på alle plan i Kirkens liv.

· At Gud må inspirere ledere i land som for tiden er i krig, til å arbeide for fred og rettferdighet.

· At Gud må trøste de lidende og sørgende i krigssoner og styrke de leger, sykepleiere og andre hjelpere som kommer dem til unnsetning.

November 2024

«Hvis jeg hadde ansvaret for novisene, ville jeg bare være opptatt av å forene dem med Gud, å lede dem til bønnens ånd. … Når en novise en gang har smakt Gud, kommer han uten stans tilbake til ham. Det er en skatt som han har i sin sjel, som han ustanselig blir ført tilbake til, som til sitt innerste; han vil elske å samtale med ham.»  

J-C Colin nov/des. 1842

November innbyr oss til å tenke på de som er gått foran oss, både helgener og ikke-helgener. Vi lar oss inspirere av Maria og alle helgener som utgjør et rikt utvalg av forbilder. Enkelte er det lett å identifisere seg med, alt etter vår egen bakgrunn, legning og livssituasjon. Andre fanger ikke vår interesse; noen virker kjedelig og altfor fromt, andre hadde menneskelige svakheter som vi. Alle viser at det er god plass også til oss i deres rekker.

Faktisk er vi, hver og en, kalt til hellighet, slik pave Frans minner oss om til stadighet. Jesus ba oss feire nattverden til minne om ham, – for ikke å glemme at han vil være med oss på vår vei gjennom livet.

Dagen etter allehelgensdag, minnes vi alle de døde som muligens har behov for vår forbønn. Alle har vi glemt Gud, glemt Jesu frelsesverk, glemt å be under vår vandring på jorden. Møtet med den guddommelige kjærlighet blir derfor pinlig innledningsvis. Dette kaller teologer for ‘skjærsild’, en renselses etappe på inngangen til himmel.

Godt å vite at noen av våre etterlatte vil gå i forbønn for oss, når vi kommer så langt, ikke sant? Kirken vil gjerne feire rekviemmesse for de avdøde, i solidaritet og neste kjærlighet. I det minste ber en ‘Hill deg Maria’ når vi får vite om en kjent som er gått bort med avsluttende bønn om Marias forbønn for oss syndere i vår dødstime.

Senere i november vil vi feire Marias fremstilling i templet, da hun fikk høre Simeons forutsigelse om hennes smerter som Frelserens mor. Denne fest holder Kirken noen dager før Kristi Kongefest, siste søndag i kirkeåret. Siden Jesus æres som verdens konge og kongenes konge, har det vært en tradisjon å kalle hans mor en dronning, og minnes hennes smerter i flere anledninger og til slutt under korset.

Noe som vi har god grunn til å glede oss over i år er det som pave Frans gjorde ved slutten av synoden nylig. Skikken har vært at en synodes sluttdokument overlates paven å etter-redigere og undertegne i kraft av sitt læreembede. Tro til sin overbevisning om synodalitet som riktig beslutningsform for kirken, undertegnet pave Frans slutterklæring med det samme!

Nå har Kirken fått en ny måte å behandle vanskelige spørsmål på: Vi skal lytte til motparten, i bønn til Den hellige Ånd. Vi skal gi oss tid til å fordøye det vi hører, mens vi tar hensyn til hele Guds folk og lar saken modnes inntil vi når en form for konsensus. Dette vil forhåpentlig minske faren for splid og polarisering. Enhet er, som kjent, et av tegnene på Jesu kirke, i følge trosbekjennelsen.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Allehelgensdag  

02   Allesjelersdag  

03   31. søn B, Ev: Mk 12, 28-34 (Elsk Gud, - og din neste)  

04   Hl Karl Borromeo  

10   32. søn B, Ev: Mk 12, 38-44 (Den fattige enke gav mer)     

11   Hl Martin av Tours  

15   Hl Albert den store  

17   33. søn B Ev: Mk 13, 24-32 (Jesu gjenkomst)  

21 Jomfru Marias fremstilling i templet  

22   Hl Cecilia  

24   Kristi Kongefest, Ev: Joh 18, 33-37 (At jeg er konge, det er dine ord)  

30   Apostelen Andreas

Forslag til forbønn:

·      At Gud må lede Kirken i å sette slutterklæringen fra synoden ut i livet.

·      At Gud må forbarme seg over de som lider i Gaza, Libanon, Ukraina og Sudan.

·      At Gud må gi alle troende er dypere respekt for sannheten, i alle sammenhenger.

·      At Gud må gi Biskop Bernt styrke til å fullføre sitt embete.

Oktober 2024

«Mine herrer, det er et stort mysterium at Vår Herre lot Vår Frue være på jorden etter sin himmelfart. Apostlene trengte henne for at hun kunne veilede dem. … La oss altså være fulle av mot, la oss ha ett hjerte og ett sinn. La oss ikke være opptatt av at folk snakker om oss. La oss etterligne vår Mor: ingen snakket om henne - Evangeliet nevner henne bare fire ganger ved navn – og likevel, tenk så mye godt hun gjorde.»   

- Jean-Claude Colin, 21.sept 1846

Oktober er Rosenkransmåneden. Dette enkle alternativ til tidebønn, for syke eller andre som ikke kan være med på den offisielle laudes eller vesper, er blitt et kjært fromhets ritual gjennom tidene. Det har overlevd som et lett anvendelig supplement til kirkens bønn, for hvem som helst og når som helst. Mange bruker den i frakkelommen når de er på reise.

Rosenkransen er en fin måte å meditere med Maria over alle begivenheter som hun opplevde på nært hold. Man kan vandre med henne gjennom sjokk og ærbødighet ved bebudelsen til gleden under besøket hos Elisabet, fødselen i Betlehem og undring under Jesu barndom. Senere følger vi henne gjennom savn og fortvilelse da han ble avvist i Nasaret og til slutt hennes smerter under hans lidelse og død. Rosenkransen leder oss også inn i hennes påskeglede og hennes nærvær blant apostlene.

Ellers har vi fine helgenfester, ikke minst for både den ‘lille’ og den ‘store’ Teresa, og for to apostler, to paver og Frans av Assisi. Ja, vi har forbilder nok til å skjerpe oss i vårt bønneliv, når vi ser hvordan Maria og månedens helgener reagerte på sin samtids ondskap.

Ondskap er nærmeste et ‘leitmotiv’, vevd inn i menneskers historie. Den har vært der hele tiden, men når oss i dag som ferske nyheter. Vi forferdes og tyr til bønn, tryglende Jesu mor om å be med oss om et gudsinngrep for å skåne de lidende. Det må være opplagt at det må et mirakel til, for å bryte dagens voldsspiral.

Samtidig er Kirken i gang med den andre delen av Synoden om synodalitet. Aktivister på alle kanter kjemper for å få oppmerksomhet for sine respektive hjertesaker. De blir frustrert av Pave Frans som insisterer på at hensikten og fokus denne gangen er ikke de brennende spørsmål, men selve prosessen, metoden, fremgangsmåte, for kirkelige beslutninger.

Marias rolle blant de nervøse og redde disiplene etter Jesu himmelfart, eller Moses rolle under flukten fra Egypt kan tjene som forbilder på pavens utfordring: bremse på de ivrigste og utfordre de tregeste, mens han holder hele fellesskap samlet, som ett folk på vandring. I enkelte land er uenighet så betent at noen snakker om fare for splittelse, skismatisk i alle fall, hvis ikke rent kjettersk!

Sannelig kan han ha behov for Marias og vår forbønn om Den hellige Ånds veiledning.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Hl Therese av Lisieux  

02   Skytsenglene  

04   Hl Frans av Assisi  

05   Hl Faustina    

06   27. søn B, Ev: Mk 10, 2-16 (Nei til skilsmisse / La de små barn komme til meg)  

07   Vår Frue av Rosenkrans  

11   Hl Johannes 23.  

13   28. søn B, Ev: Mk 10, 17-30 (Selg alt du eier og følg meg) 

15   Hl Teresa av Àvila  

18   Hl Lukas, evangelist  

20   29. søn B,Ev: Mk 10, 35-45 (Jeg er kommet for å gi mitt liv for de mange)  

22   Hl Johannes Paul 2      

27   30. søn B, Ev: Mk 10, 46-52 (La meg få synet igjen!)  

28   Apostlene Simon og Judas

Forslag til forbønn: 

·       At Gud må lindre smerten til alle som har mistet familiemedlemmer i tidens kriger.

·       At Gud må la Den hellige Ånd opplyser hjerter og sinn hos de politiske ledere slik at de kan arbeide samme for å skape varig og rettferdig fred.

·       At Gud må velsigne alle som arbeider for å redde liv og pleie de sårede i krigssoner.

·       At Gud må hjelpe oss alle til å bidra til en fornuftig og kjærlig holdning til asylsøkere.

September 2024

«I vår tid er det tusener av migranter som drukner under et risikabelt forsøk på å nå frem til et bedre liv. De fleste forblir ukjente, navnløse. Marias navnedag den 12. september er en fest til ettertanke. Hver migrant har et navn, en verdighet som en av Guds ‘anawim’, - bibelens ord for de fattige og ekskluderte.»

etter General Superior John Larsens brev, sept. 2024

Denne månedens Mariatanker kommer en uke senere enn har vært vanlig, men heldigvis i forkant av to Mariafester. Vi feirer hennes fødselsdag den 8.sept. og hennes navnedag den 12. september, vel vitende at Maria selv aldri feiret noen av datoene. Mest sannsynlig ante hun heller ikke på hvilken dato hun ble født. Det var ikke en del av kulturen den gang, å vie datoer slik oppmerksomhet.

Hun vil ha vært meget bevisst at hun var blitt oppkalt etter Moses’ og Arons søster, Mirjam, hun som ledet an i sang og dans etter at folket hadde kommet tørrskodde gjennom Det Røde Havet (2 Mos 15,20). Noen eksperter mener at navnet ble avledet av ordet for ‘elskede’ blant Egyptere den gang.

I bibelsk sammenheng legger vi merke til at et navn er regnet nærmest som sjelen til den det gjelder. I maristenes valgspråk står det på Latin ‘Sub Mariæ nomine’, bokstavelig ‘under Marias navn’, men meningen er heller ‘i Marias ånd’.  Av den grunn blir festen ofte valgt som dagen for løfteavleggelse for mange marister.

Tre fester i september i år blir ikke feiret liturgisk, fordi søndagens liturgi har forrang. Blant disse er Marias fødselsdag og minnedagen for Marias sorg. Sannelig må det være grunn for Maria å være knust av sorg over nyhetene fra flere land. For en tragedie i hennes hjemland!

I tillegg lider folk i Ukraina, hvor den kristne tradisjon har vært preget av en sterk Maria-fromhet. Vi må tro at hun er ille berørt også av lidelsene hos ikke-kristne i Sudan og Myanmar, for ikke å glemme vold og urett i personlige forhold over hele jorden, og epidemiene som mpox i Congo.

Et lyst punkt, som så ofte de siste årene, er pave Frans’ budskap om fred og forsoning. Nå er han i Indonesia, landet med det største antall muslimer (250 millioner), og har hatt seremonier med den muslimske ledelse. Sammen med den øverste imam, kom han med en felleserklæring om broderskap for fred og motstand mot misbruk av religion for å rettferdiggjøre krig.

For oss marister er det oppmuntrende å legge merke til hvordan paven konsekvent nevner Jesu mor som forbilde for det kristne liv. Det er Maria i evangeliene han snakker om, mer enn Maria i himmelen. Vi tror at dette er sunt og samtidig en vinkling som åpner for andre kristne å dele vår begeistring for henne. Hun står som en Herrens tjener og Jesu disippel med sitt ubetinget ‘ja’ til Guds kall og hennes utholdenhet inntil korsfestelsen på Golgata, som et ideal for alle kristne.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01     22. søn B, Ev: Mk 7, 1-23 (Dere følger ikke Guds bud, men menneskers).

08     23. søn B, Ev: Mk 7, 31-37 (En disippel må gi avkall på alt han eier)

Marias fødsel feires ikke liturgisk i år

12     Marias navnedag

14     Korsets Opphøyelse, patronatsfest for våre vietnamesiske søstre.

15     24. søn B, Ev: Mk 8, 27-35 (Menneskesønnen skal få mye å lide)

festen for Marias sorg feires ikke liturgisk i år

17     Hildegard av Bingen

20     Hl koreanske martyrer

21     Hl Matteus, apostel

22     25. søn B, Ev: Mk 9, 30-37 (den som vil være den fremste, han må være alles tjener)

28     Hl Lorenzo Ruiz, Filippinenes skytshelgen

29     26. søn B, Ev: Mk 9, 38-48 (Jeg skulle ønske at hele folket var profeter)

De hellige erkeenglene feires ikke liturgisk i år

30     Hl Hieronymus, (oversatt hele bibelen til latin på 300 tallet)

Forslag til forbønn:

·       At Gud må styrke pave Frans og velsigne alle som hører hans forkynnelse på reisen i Indonesia, Papua-Ny Guinea, Øst-Timor og Singapore.

·       At Gud må velsigne og veilede alle som deltar på synoden i oktober.

·       At Gud må inspirere verdens ledere til å bidra til fred og rettferdighet i Ukraina, Gaza og Sudan.

·       At Gud må gi lokale ledere og alle foreldre visdom og innsikt til å forebygge ungdomskriminalitet her hjemme.

August 2024

«De som er medlemmer av denne sammenslutning av legfolk avlegger ingen (kanoniske) løfter, og de lever i verden, men de tar på seg noen fromme øvelser, og når de er slik bundet sammen med Marias Selskap, har de del i alle de åndelige goder i hele (Maristenes) ordensamfunn.»

- Charles Girard, sm, (offisiell historiker), i ‘Maristes laïcs’, 1992

August byr på en stor Kristusfest den sjette og en stor Maria fest den femtende. Dessverre har våre moderne ferieterminer ført til at den første blir heller neglisjert. Den andre derimot fanger mye oppmerksomhet i den kirkelige tradisjon.

Begeistring for Marias opptagelse i himmelen motsvarer de sterke følelser som fromme mennesker til alle tider har kjent overfor Frelserens mor som stod under hans kors. Og i tillegg er det sensommer, markens grøde kan høstes og naturen smiler. ‘De som har sådd med tårer, kommer hjem med fulle nek.’ Salme 126.

For Marister, som fokuserer mest på Marias liv her på jorden, d.v.s. det som Det Nye Testament forteller om, er festen en nydelig fullføring av hennes tjeneste. Vi er meget bevisst hennes alder, etter den tids regning var hun allerede blitt en eldre kvinne da Jesus døde, minst femti. Da stusser vi når vi ser bilder som fremstiller henne som en tyveåring, lys levende og båret av små engler opp i skyene.

De eldste feiringer av slutten på Marias liv på jorden heter ‘dormitio’ eller innsovning. Østlige ikoner viser hennes som avdød, båret av engler. Salmer og bilder fra tidlige tider tar det for gitt at hennes himmelfart fant sted etter at hun sovnet inn.

Jesu forklarelse på berget tolkes oftest som hans omsorg for de tre apostler som utgjorde hans indre råd, Peter, Jakob og Johannes. Denne opplevelse må ha gjort dem noe mer forberedt på tragedien som skulle komme. De ble likevel fullstendig overrumplet av folkets veksling fra vill begeistring under inntoget i Jerusalem til noen dager senere det enstemmige og hatske rop: ‘Korsfest ham!’

Peter visste ikke hva han skulle si, forteller Markus, men typisk Peter, han snakker likevel. Plutselig er det skystøtten, så ofte et tegn på Guds nærvær, som skremmer dem, og stemmen som beroliger dem. De får et dypere innblikk i Jesu identitet.

Festen understreker hvordan Guds åpenbaring i Jesus, Marias sønn, er et mysterium som ligger langt over vår fatteevne. Å begynne og beskrive, for ikke å si analysere, et sakralt mysterium, er i grunnen blasfemisk. Peters forslag om hytter er ubehjelpelig menneskelig. Vel ment, men i sammenhengen, tåpelig.

I Jon Fosses ‘Septologien’ forklarer den troende Asle for sin gode ikke-troende venn Åsleik at ja, selvfølgelig finnes ikke Gud, - han bare ER. I ham er det ‘ikke noko kvifor’ og heller ikke noko korleis’ Vi må bare kjenne Gud som et mysterium, og lære å respektere hverandre som mysterier. Nettopp dette kan åpne for den kjærlighet som Jesus inviterer oss til.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Hl Alfons Liguori 

04   18. søn B, Ev: Joh 6,24-35 (Det er jeg som er livets brød.) 

     Festen for Curé d’Ars, Jean Vianney, feires ikke i år.  

06   Herrens Forklarelse  

08   Hl Dominikus       

09   Hl Edith Stein  

11   19. søn B, Ev: Joh 6,41-51 (Jeg er det levende brød)

14   Hl Maximilian Kolbe  

15   Marias opptagelse i himmelen  

18   20. søn B, Ev: Joh 6,51-58 (Mitt legeme er virkelig næring)  

20   Hl Bernard  

22   Marias dronning verdighet  

23   Hl Rosa av Lima 

24   Apostelen Bartolomeus  

25   21. søn B, Ev: Joh 6,60-69 (Til hvem skulle vi gå?)  

27   Hl Monica  

28   Hl Augustin  

29   Minnedag for Johannes Døperens lidelse. 

Forslag til forbønn:

·       At Gud må inspirere alle politiske ledere til innsats for fred og gi dem den visdom som trengs for å få slutt på krig og urett.

·       At Gud må fornye de troendes håp og tillit til Kirken, midt i alle de nødvendige og gode endringer, som synodalitet vil føre med seg.

·       At Gud vil hjelpe katolikker over hele verden til å se Jesu Mor som et forbilde å etterligne, som Guds tjenere og Jesu disipler.

Juli 2024

«For oss betyr maristisk spiritualitet å la Maria føre oss til sin Sønn og å leve på en slik måte at vi vekker tillit og trekker andre til Jesus gjennom Marias væremåte. Det betyr å utvikle en evne til fleksibilitet, å kunne overlate tøylene til andre når en jobb er gjort, og gå over til neste oppgave. Det betyr også å være villig til å gå den ekstra milen, å være bevegelig i sinn og holdninger, og fysisk å tjene andre i Marias ånd, vise hennes gjestfrihet og medlidenhet med alle.»

 -Peter og Joan Griffiths, Brisbane, Australia

Evangelisten Lukas forteller at Maria var med blant disiplene som var samlet i bønn, etter Jesu himmelfart og før pinsen (Apg 1,14). Hvordan opplevde hun Den hellige Ånds komme? Hvordan reagerte hun på forandringen i disse hittil skremte disipler, som plutselig sto modig frem og forkynte evangeliet hennes sønn hadde lært dem? Hvordan ba hun for dem ettersom de våget seg ut på misjonsreiser?

I juni feirer kirken fest for to av Jesus apostler, Thomas og Jakob.  Evangeliene gir oss glimt av to meget forskjellige menn. Thomas ser ut til ha vært noe forsiktig, og kanskje litt kynisk, mens Jakob, som sammen med sin yngre bror Johannes og Simon Peter var i Jesu indre ‘råd’. Etter pinse dro de to lengst fra Jerusalem av alle apostler, unntatt Filip som kom til Etiopia. Ifølge tradisjonen skal Jakob ha kommet til Compostela, nord vest i Spania. Thomas skal ha reist i motsatt retning, til Kerala, sørvest i India. Imponerende for oss moderne mennesker å tenke på, - at de gikk til fots. Maria må ha vært overveldet av rapportene som over tid begynte å nå tilbake til Jerusalem. Og så var det Pauli omvendelse og misjonsreiser

Den 16. juli blir det fest for Vår Frue av Karmel. Utgangspunktet for fest er at Maria viste seg for generalsuperioren av karmelitter ordenen i 1251, engelskmannen hl. Simon Stock. Tilknytning til Karmelfjellet skyldes at tradisjonen sier at ordenen stemmer fra profeten Elias’ profetskole på Karmel. Fjellet er nær Haifa, havnebyen nord i Israel.

Allerede i urkirken var de troende oppmerksomme på Marias foreldre, kjent som Joakim og Anna (26. juli), men fromheten ble ikke rettet mot Joakim før 1500-tallet. Anna derimot skildres i kirkekunst fra tidligere, oftest med Maria som en liten jente, men senere som en bestemor som sitter med en ganske ung Maria på fanget, som har Barnet Jesus på fanget! Hyggelig med en fest for Jesu besteforeldre, ikke sant? En kan tenke litt over samtalene de må ha hatt med ham, f.eks. etter at Jesus ble igjen i templet i tre dager.

22. og 23. juli feirer kirken fest for Maria Magdalena og Sveriges hl. Birgitta, og den 31. hl. Ignatius av Loyola, slik at vi har mange helgener å minnes i tillegg til vårt lands skytshelgen hl. Olav, den 29. juli. Forhåpentlig vil den store feiring på Moster nylig ha vekket folks interesse for landets kristning, slik at Olsok i år kan bidra til en økt forståelse for hvorfor vi har et kors i nasjonens flagg.

God sommer!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   Apostelen Thomas 

07   14. søn B, Ev: Mk 6,1-10 (Jesus avvist i Nasaret)  

11   Hl Benedikt, Europas skytshelgen  

14   15. søn B, Ev: Mk 6,7-13 (Jesus sender disiplene ut til landsbyene)

16   Vår Frue av Karmelfjellet  

21   16. søn B, Ev: Mk 6, 30-34 (Jesus vil ta disiplene med til et ensomt sted, for å finne hvile)      

22   Hl Maria Magdalena  

23   Hl Birgitta

25   Apostelen Jakob (den ‘store’)  

26   Hl Joakim og Anna, Marias foreldre  

28   17. søn B, Ev: Joh.6,1-15 (Brødundret)  

29   Hl Olav, Norges skytshelgen  

31   Hl Ignatius av Loyola

Forslag til forbønn:  

·       At Gud må være nær alle som lider under tidens kriger. Må Den hellige Ånd inspirere og lede alle prester som forkynner evangeliet for dem.

·       At Gud må velsigne alle som er aktive i miljøbevegelse og la dem får et glimt av Hans nærvær.

·       At Gud må velsigne alle familier som er på ferie, gi dem en stadig dypere fred og kjærlighet for hverandre og for alle de treffe på reisen.

Juni 2024

«Lukas forteller at Simeon sa til henne: ‘Ditt hjerte skal bli rammet av et sverd’; senere nevner han hvordan hun ‘gjemte minnet om alt dette i sitt hjerte’. Likesom Jesu hjerte, ble Marias hjerte symbol på hennes kjærlighet, en ‘ren’ kjærlighet.» 

-messeboken, s. 845

I en tid hvor vår verden er urolig og truet av krig, hat og urettferdighet, er det en lettelse å komme til juni, - den måned da Kirken er spesielt bevisst Jesu kjærlighet og feirer den med en fest, den 7. juni. Kirken feirer også en fest for Marias menneskelige respons på Jesu guddommelige kjærlighet, dagen etter.

Disse festene kommer en knapp uke etter Corpus Christi, - vår feiring av Nattverds Sakrament som gjør Jesus frelsesverk tilgjengelig for oss troende av i dag. Hele hans virke og budskap var og er en kjærlighets handling, - han lærer oss hvordan Gud har oss mennesker inderlig kjær og vil at vi skal ta imot den for så å holde av hverandre. Folk spør hvorfor en allmektig og kjærlig gud ikke kan skape fred på jorden, og svaret er så enkelt: fordi vi vil ikke, vi står i veien.

Pave Frans kaller oss til å evangelisere blant våre samtidige, la dem se våre verdier gjennom våre handlinger som kristne. Det betyr ikke store dramatiske framstøt, men enkle gode gjerninger i dagliglivet. Jesus ville at vi skulle være salt, - salt som spredes tynt, som enkle korn, for så å forsvinne i og virke i maten. Salt serveres ikke i store klumper! Lyset også, det tennes for å spredes for så å forsvinne på avstand, men underveis gjøre tjeneste slik at annet godt kan bli synlig. Lyset tennes ikke for å bli beundret, heller ikke for å brenne ned huset!

Begge disse metaforer passer fint med vår forståelse av Marias tjeneste og måte å følge hennes sønn, - diskret og likesom ubemerket, men likevel engasjert tilstede.
Jeg har nylig fått lese Vatikanets program for neste års ‘Hellig År’. 2025 blir et Jubileums år og temaet som pave Frans har valgt er HÅP. Det blir fint for kirken å forsøke å gi verden håp igjen, håp på fremtiden, håp om å redde naturen, håp om fred, håp for de fattige. Hver måned skal ha noen dager med fokus på ett viktig tema.

Nok en gang ser vi et initiativ av pave Frans som dreier kirken i retning av håp; mer i tråd med evangeliene, mer inklusiv, mer selvbevisst, mer allmenn ansvarlig. Dette er helt i tråd med tankene til den tsjekkiske teolog, tidligere ‘undergrunns’-prest i kommunist tiden, Tomàs Halìk. Han beskriver kirkens nåværende smerter og brytninger som modnings smerter, etter som vi blir mer ‘voksen’ i vår forståelse av Jesu budskap.

Halìk bruker Jungs metafor ‘historie som en dag’, med 1000 års famling som tidlig morgen (barndom), 1000 år som formiddag med mye krangel (pubertet), slik at vi nå er i middagens krise. Synodalitet er et kall til medansvar som voksne, - ifølge Halìks metafor på vei inn i ‘kristendoms ettermiddag’. Han håper at Kirken vil gjenvinne troverdighet.  Dens identitet blir tydeliggjort, ikke lenger gjennom institusjonen, men i det levde liv av de troende, og derved som ‘verdens salt’ og som ‘lys for verden’. Dette kaller oss til å være ‘mystikere’ og til å møte korset, - i tråd med evangeliene.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Hl Justin  

02   Kristi Legeme og Blod (Corpus Christi) år B, s.722 i messeboken, Ev: Mk14, 12-16.22-26 (Dette er mitt legeme, dette er mitt blod.)  

03   Hl Charles Lwanga og følge  

05   Hl Bonifatius  

07   Jesu Hjertefest  

08   Marias Rene Hjerte  

09   10. alm. søn, år B, Ev: Mk 3, 20-35 (Hvem er min mor og mine brødre?)  

11   Apostelen Barnabas  

13   Hl Antonius av Padua (f. Lisboa)   

16   11. alm. søn, år B, Ev: Mk 4, 26-34 (sennepsfrøet)   

22   Hl John Fisher og Thomas More     

23   12. alm. søn, år B, Ev: Mk 4, 35-41 (Hvem er vel han som blir adlydt både av vind og sjø?)   

24   Johannes Døperens fødsel  

28   Hl Ireneus  

29   Apostlene Peter og Paulus   

30   13. alm. søn, år B, Ev: Mk 5, 21-43 (Stå opp, lille pike!)

Forslag til forbønner:

·       At Gud må forandre hjertene til verdens ledere, slik at de anstrenger seg for å skape en rettferdig fred mellom nasjonene.

·       At Gud må forsone alle familier som lider av indre stridigheter og rense alles hjerter for maktsyke og grådighet.

·       At Gud må la Den hellige Ånd styrke med visdom og mot alle som engasjerer seg i pavens synodale vei.

Mai 2024

«Å elske Maria og å få andre til å elske henne!» var nærmest et valgspråk hos St Pierre Chanel, en av de første marister å reise til Sydhavsøyene. Han led martyrdød den 28. april 1841.

Disse linjene skrives på festen for Oseanias skytshelgen, martyren Pierre Chanel, i slutten av april. Hans kjente mantra gir oss et godt utgangspunkt for noen Mariatanker i mai måneden: Elsk Maria og få andre til å elske henne! Tradisjonelt har kirken alltid viet denne måneden til andakter, prosesjoner og bønn, til ære for Jesu mor.

Chanels omgivelse var preget av en oppblomstring av Mariafromhet. Dette var delvis en følge av kampen mot jansenismens strenge moralisme. Det førte til kirkens erklæring av Marias Uplettede Unnfangelse som dogma (1854), noe som ble bekreftet noen år senere av Maria-åpenbaringene i Lourdes (1858).

Mange strømninger i denne begeistring for Jesu mor fokuserte på henne som den som går i forbønn for oss, i kraft av Jesu ord til Johannes før han døde på korset: Se der er din mor! Andre strømninger fokuserte på hennes privilegier som f-eks. himmeldronning, ulike lands ‘dronning’, mystiske rose, visdommens trone m.fl.

Det særegne med Chanels og de første maristenes forståelse av Marias plass i Guds plan var at de fokuserte på hennes rolle som forbilde. Altså var det evangelienes Maria, som de var begeistret for; hennes ‘JA’, hennes tjeneste, henne trofasthet, hennes smerter, hennes ydmykhet. De ville tjene Gud, som Maria; følge Jesus, som Maria.

Hva kan alt dette bety for oss marister av i dag? Mai begynner med festen for hl. Josef, Marias ekteviede, selv et forbilde på lydighet. Hvor mye forstod de to av hele Guds plan for det Barnet de var blitt betrodd?

En uke senere feirer vi Kristi himmelfart og får reflektere over apostlenes dilemma: å stå tilbake, uten Frelseren, men pålagt å fortsetter hans misjon og dermed risikerer å bli straffet som ham. Lukas forteller at Maria var med dem i bønn, som vi kan regne med at hun er med oss i vår angstpregete tid.

Så får vi feirer 17. mai og dele hele nasjonens glede på en barnevennlig måte. Ifølge Markus (9,37) sier Jesus ‘Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.’ Og vi kan tro at 17. mai har vært til en sann velsignelse for hele landet.

Deretter feirer vi PINSE, og kan konstatere at Den hellige Ånd har fortsatt å lede kirken gjennom generasjonene fram til vår tid, ja, til og med inn i den synodale prosess som vi erfarer, takket være pave Frans. Denne er en videreføring og en bekreftelse av Åndens verk under Det Andre Vatikankonsil for 60 år siden.

Hele mai avsluttes med to gledefester, nemlig Kristi legemes og blods fest, med prosesjon og tilbedelse, - og Marias gjesting hos Elisabeth når Marias versjon av Hannas lovsang, 1 Sam 2,1-10 (Magnificat) inspirerer oss til dyp glede i hverdagen. I vår del av verden er de fleste blomsterarter synlige bevis på Guds og Marias glede. Samtidig invitere festen oss til en stadig dypere glede i hverdagen, som Jesu disipler.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Hl Josef, arbeideren  

03   Apostlene Filip og Jakob  

05   6. søn påske Ev: Joh 15,9-17 (ikke tjenere, men venner!)         

08   Kristi himmelfart  

12   7. søn påske Ev: Joh 17,11b-19 (måtte de være ett som vi!)  

13   Vår Frue av Fatima  

14   Apostelen Mattias  

19   Pinse Ev: Joh 15,26-27; 16,12-15 (Ånden skal føre dere til hele sannheten.)  

20   Maria. Kirkens mor        

26   Treenighetssøndag Ev: Mt 28,16-20 (misjonsbefaling)   

31   Marias gjesting hos Elisabet

April 2024

«Ved deres evne til å starte om og om igjen, for å kjempe fremover, har dere forkynt og fortsetter å vitne om den korsfestede Herres oppstandelse…

I disse triste tider når det virker som om Langfredags mørke skyer dekker deres land, og altfor mange steder på jorden er rammet av krigens galskap, - som alltid er et bittert nederlag for alle parter, - er dere lamper lysende i natten, godhetens frø i et land revet i filler av konflikter»

- Utdrag av Pave Frans’, brev til katolikker i Det hellige Land, 24.mars 2024

Vår påskeglede preger hele april måned i år. Vi er nærmest i lykkerus over Herrens Oppstandelse og kan synge ‘Halleluja’ for full hals. Vi kan forestille oss Marias glede i dagene etter påske, i grell kontrast til de smertene hun hadde gjennomgått uken før. Denne ufattelige glede må ha vært nok et Guds mysterium som hun gjemte i sitt hjerte og kunne grunne over, - en grenseløs glede å nyte uhemmet.

Men vår egen glede kommer i skyggen av nyhetssendinger hver kveld. Med krig i Ukraina og Gaza og voldelige konflikter så mange andre steder fra Haiti til Sudan og fra Kongo til Myanmar, hvordan kan vi feirer vår glede uhemmet? Økende vold her hjemme, til og med hyppigere mord enn noensinne, bidrar til å skape avstand mellom hverdagens virkelighet og troslivets glede og håp.

Hvordan tror vi at Jesu Mor reagerer på vår samtid? Er det sannsynlig at hun legger merke til at så mange i vår tid mangler ‘vin til livets fest’, for å bruke en bibelsk metafor. Går hun i forbønn til Frelseren? Vil hun oppfordre oss til å gjøre som han sier? Er vi villige til å be selv om hjelp for vår tid, er vi innstilt på å støtte ledere i å handle frem en rettferdig fred? Taler vi fredens sak i våre samtaler? For å være konkret, gir vi vår støtte til tiltak for fred som vil gå ut over vår egen interesse, som f.eks. økt skatt for å dekke utgifter til flyktninger?

Maria brøt reglene i Kana. Hun henvendte seg ikke til vertskapet, ikke til den ansvarshavende kjøkemesteren, men til tjenerne. Jesus brøt reglene ved å be tjenerne tømme fatene med vann til renselse av hender og kar, - og deretter fylle dem med drikkevann, som han da gjorde om til vin. Våger vi å være med på noe ukonvensjonelt? Tør vi støtte tiltak som er i tråd med Jesu budskap, men som er upopulære blant våre samtidige? Tør vi gripe inn når vi er vitne til urett f.eks. i form av mobbing?

Og Maria, hva gjør hun? Det er påfallende at Maria-åpenbaringer skjer ofte der troende lider vondt: De syke ble trøstet og mange helbredet i Lourdes; De forfulgte ble trøstet i La Vang (Vietnam); De sultne på Knock i Irland; De reisende i livsfare på vei til Det hellige Land i Walsingham; De engstelige i Fatima og Medjugorje.

Vi kan tro at Maria er i konstant forbønn for de som lider nå til dags. Det er vårt kall å be sammen med henne for alle ofre i alle land og å gjøre det hun instruerte tjenerne i Kana, - gjør det som Jesus sier. Som apostelen Jakob skrev, tro som ikke munner ut i handling er ikke ekte.

-          Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

07 2.søn i påsken, Ev: Joh 20, 19-31 (8 dager etter, kommer Jesus)

08 Herrens Bebudelse, flyttet fra den 25.mars.

14 3.søn i påsken, Ev: Lk 24, 35-48 (Messias skal lide døden og stå opp på den tredje dag)

16 Hl Magnus, martyr

21 4.søn i påsken, Ev: Joh 10, 11-18 (En god hyrde setter sitt liv inn for fårene - Kallssøndag)

25 Evangelisten Markus

28 5.søn i påsken, Ev: Joh 15,1-6 (Den som blir i meg … bærer frukt i mengde)

OBS! Hl Peter Chanel feires ikke i år.

29 Hl Katarina av Siena

Forslag til forbønner:

-         At Gud må trøste og styrke alle som lider under krigens vold.

-         At Gud må gi alle som forkynner evangeliet i krigsherjede land mot og visdom.

-         At påskens budskap må nå frem til lederne og inspirere dem til fornyet innsats for en varig og rettferdig fred.

-         Vi takker deg Herre for alle som risikerer livet for å hjelpe krigens ofre. Vi ber deg: Gi dem styrke, håp og utholdenhet.

Mars 2024

«Hvis de altså virkelig er og ønsker å være denne opphøyede Mors sønner, må de stadig anstrenge seg på å bli gjennomtrengt og oppildnet av hennes ånd …  Slik skal de i alle ting tenke som Maria, dømme som Maria, føle og handle som Maria, ellers vil de være uverdige og frafalne sønner.»

Festen for Herrens Bebudelse, den 25. mars, faller i år på mandagen i Den Stille Uke. Derfor feires den først to uker senere, på den 8. april. Festen er sentralt i maristenes bevissthet siden de oppfatter Maria som forbilde. Enda viktigere enn jul og hennes morsrolle i denne sammenheng er hennes ‘ja’ til Guds vilje og hennes begrunnelse for dette svar; ‘Jeg er Herrens tjener’.

Begrepet ‘Herrens Tjener’ har en rik forhistorie i bibelen, hovedsakelig i Jesajas bok. Mellom den første delen av boken, som vi vet ble skrevet av den store profeten selv, og den andre delen som vi vet med sikkerhet ikke ble skrevet av ham, men av en anonym ukjent profet mye senere, finner vi flere ‘Sanger om Herrens Tjener’.

Vi vet ikke hvem forfattet disse, men de er rike med symboler på messias’ lidelser og oppreisning. De brukes flittig på Langfredag. De anbefales til meditasjon i fastetid, som en forberedelse til påske. 

Slå opp i Jesajas bok   

42, 1-4   

49, 1-6   

50, 4-11   

52, 13 – 53, 12

Når Maria sier at hun er Herrens tjener er det et kjent begrep hun siterer. Jødisk fromhet hadde oppfattet at det var hele Guds folk som skulle være Guds tjener, men også hver enkelt troende. Derved ser vi at Maria identifiserer seg med hele sitt folk og kan, mot slutten av sitt ‘Magnificat’ også snakke om hvordan Gud ‘tok seg av sin tjener Israel’.

Hva da med Josef, hennes mann, også han en Herrens tjener, handlekraftig og lydig. Mange av oss har frydet oss over utdraget av Jon Fosses ‘Septologien’ som ble gjengitt i bladet St Olav,* hvor Fosse gir en personlig gjendiktning av juleevangeliet. Josef står til tjeneste, uten å si et ord, trofast og full av undring.

Ellers i løpet av fastetiden kan vi reflektere over Jesu ord om at han er med oss alle dager, at han er med de lidende til de grader at når vi hjelper disse er det faktisk han som vi kommer til unnsetning. Vi kan til eksempel, slå opp Paulus’ ord i Kolosserbrevet 1, 24 – ‘… det som ennå mangler i Kristi lidelser, utfyller jeg på min egen kropp.’  Disse tekster kan gi oss nye perspektiver på krig og vold i verden av i dag.

Vi avslutter denne måned med å ønske hverandre ‘God Påske!’

Rory Mulligan, sm

*St Olav nr 4, 2023, s.40-41

Fester og søndager:

03   3.søn fasten B, Ev: Lk.2,13-25 (Jesus vil kunne gjenreise templet på tre dager)      

10   4.søn fasten B, Ev: Joh 3, 14-21 (den ‘lille bibelen’, - på ‘gledens søndag’)  

17   5.søn fasten B, Ev: Joh 12, 20-33 (hvetekornet må falle i jord og dø)       

19   Hl Josef, Marias mann.     

24   PALMESØNDAG, Ev: Mk 11, 1-10 (Jesu inntog i Jerusalem) og Mk 15, 1-39 (Jesu lidelseshistorie)             

[25   Herrens Bebudelse er flyttet til 8. april i år.]                  

28   Skjærtorsdag, Ev: Joh 13, 1-15 (fotvasking)   

29   Langfredag, Ev: Joh 18, 1 – 19,42 (Jesu lidelseshistorie)  

30   PÅSKEvigilien, Ev: Mk 16, 1-18 (De tre kvinner ved graven får høre ‘Han er oppstanden’)  

31   PÅSKEdag, Ev: Joh 20, 1-9 (Maria fra Magdala, Peter og Johannes ser at steinen foran graven er borte)

Forslag til forbønn:

-          Om fred der det er krig for tiden, Ukraina, Gaza, Sudan, Myanmar ……….

-          Om trygghet for vanlige folk der det er økende vold i samfunn, med gjengkriminalitet og narkotikabruk.

-          Om pave Frans’ helse og engasjement for en synodale kirke.

Februar 2024

«Lær meg, Maria møy, Maria mor, å la din sønn lede meg, uten å stritte imot. Lær meg å svare med deg: ‘La det skje meg som du har sagt’. Jeg vil lære din måte å ta imot Kristus, fordi da vil han føle seg hjemme hos meg.»

-          fra en bønn ved Augustine Doyle, sm, 1955, Irland

Maria og Josef tok den 40 dager gamle Jesus til templet for å fremstille ham for Herren, slik Loven foreskrev. Der møter de to profetiske skikkelser, Simeon og Hanna, som ved Guds nåde gjenkjenner Messias i det lille spebarn. Begge er begeistret over å ha fått lov til å se ham.

Maria og Josef er forundret over den dramatiske fremtid som disse to profeter har å fortelle om Jesus. Like urovekkende er det som Simeon spår om Marias fremtid, som mor til Messias, at til og med et sverd skal gjennombore hennes hjerte. Hun får mye å grunne på og gjemme i sitt hjerte.

Både Simeon og Hanna var bønnens mennesker, som kirken ser på som forbilder for ordensliv, slik at festen for Herrens fremstilling i templet den 2. februar, regnes som Ordensfolkenes dag. Det blir en høytidelig feiring i domkirken med bønn om ordens kall.

Den 11. februar blir det fest for Vår Frue av Lourdes, et valfartssted med stor betydning for katolsk fromhet gjennom 160 år. Bernadettes opplevelse av Marias omsorg er fortsatt et av de sterkeste håpets tegn vi kjenner til.

Mot slutten av måneden minnes vi ‘Peters stol’ eller bispesete. Vi har vært velsignet med gode, pastorale og dypt religiøse paver i moderne tid. De har sannelig vært fremragende forkynnere av Jesu evangelium, som verden sårt trenger å få høre. Selvfølgelig har hver og en sin favoritt, som vi kanskje mener var den ideelle pave, men hver pave har hatt en oppgave i å utfylle allsidigheten i Jesu budskap.

For tiden er det pave Frans’ ønske om å (gjen)innføre en mer konsultativ ledelse i Kirken, noe han kaller for ‘synodalitet’ som det er mye uenighet om. Noen er redde for forandringer, uten å innse at alt levende er i konstant bevegelse, mens alt som er statisk er dødt. Samtidig er det en god del folk som tror at de taler for hele verden, når de krever at sine egne kjepphester innføres umiddelbart.

Et godt eksempel det siste er ønske om kvinnelige diakoner og prester. Sannsynligvis vil dette kunne være til stor velsignelse for kirken i Europa og nord Amerika. Samtidig er det helt uaktuelt i Afrika hvor kirken vokser og hvor kvinner er mer opptatt av en mer barmhjertig holdning overfor de som lever som andre, tredje eller fjerde koner i et samfunn bygget på polygami.

Sannelig har vi bruk for bønn og for synodalitet. Det er alltid de som går med skoene som vet best hvor de trykker som verst, ikke sant? La oss be for våre ledere!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

02   Herrens fremstilling i templet  

04   5.søn B, Ev: Mk 1,29-39 (Peters svigermor helbredes)    

11   6.søn B, Ev: Mk 1,40-45 (En spedalsk blir helbredet)

Festen for Vår Frue av Lourdes feires ikke i år.  

14   askeonsdag

18   1.søn i fasten B, Ev: Mk 1,2-15 (Vend om, og tro på Evangeliet)  

25   2.søn i fasten B, Ev: Mk 9,2-10 (Herrens forklarelse)   

Forslag til forbønner:

• Vi ber for alle som lider av dårlig helse, - om det så gjelder en akutt sykdom, en infeksjon, en varig tilstand eller et handikap.

• Vi ber for de som lider av skader, påført av voldelige handlinger, særlig i krig.

• Vi ber for alle som har vondt for å tilgi og er fristet til å ta hevn.

• Vi ber for alle som tyr til vold for å nå personlige eller politiske mål.

Januar 2024

«Engelen …, sa til Josef ‘Bryt opp, ta med deg Barnet og dets mor, og flykt til Egypt … For Herodes kommer til å ettersøke Barnet for å slå det i hjel’»

Matteus 2, 13

Årets første ‘Mariatanker’ skrives på festen for De Uskyldige Barn, 28. desember. Matteus’ tekst blir gjort levende og gyldig den dag i dag, av nyhetssendinger som viser barnefamilier på flukt, - jaget av rå makt. Foreldrene er blitt vist til såkalte ‘trygge’ steder, som likevel blir bombet noen dager senere. Hva var følelsene og tankene til Maria og Josef mens de flyktet til Egypt, og fikk høre om massakren som var ment å ramme deres nyfødte Jesus? Og våre egne tanker og følelser mens vi ser på Kveldsnytt og bilder fra nøyaktig samme område? Tragedien trekker vår oppmerksomhet borte fra krigens grusomheter i Ukraina, utført med den russiske kirkeledelsens velsignelse.

Som leserne sikkert er klar over, mener mange bibellærde at Matteus benytter seg av en litterær form som vi kan kalle for ‘utvidede lignelser’, når han beretter om stjernetydere fra Østen og om Herodes’ vrede og barnemord. Han er ikke opptatt av historiske fakta, mener de, men vil fortelle at makten i verden alltid kommer til å kjenne seg truet av Marias barn og vil prøve om og om igjen å utrydde ham, for å sikre sin egen makt. Kirkens historie bekrefter denne spådom.

Matteus siterer profeten Jeremia om Rakel, Jakobs kone, at hun skal gråte over tapte barn på Rama, der hvor jødene siden ble samlet for den lange marsj i eksil til Babylon. Den gjengse oppfatning i Matteus tid var at Rebekka var blitt begravd i nærheten av Bethlehem, - i det område hvor han forteller at Herodes fikk soldatene til å drepte små guttebarn.

Nyttårsdag er det fest for Maria, Gods Mor. Det er oktavdagen for jul og peker tilbake til julens sentrale mysterium, nemlig at Guds Sønn fødtes av Maria. Vi kan regne med hennes forbønn med oss, når vi ber om Guds barmhjertighet for lidende barn og deres familier. Kanskje kan vi bruke vårt eget kall i livet som utgangspunkt for vår forbønn: foreldre kan be for foreldre som prøver å beskytte barna sine, besteforeldre likedan, sykepleiere for sykepleiere, lærere for lærere, barn for barn, tenåringer for tenåringer. Undertegnede kjenner til et sterkt behov for å be for prester, særlig i Ukraina. De må være fortvilet i sine forsøk på å demme opp for hevnlyst og hat, mens de forkynner Jesu glade budskap om håp og nåde.

Mens vi gremmes over barnedrap, har årets evangelist, Markus, et Jesu ord som vi kan meditere over: ‘Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.’  Mk 9, 37. Da er barnedrap alltid blasfemisk, en avvisning av Vårherre, både i krigens brutalitet og i fredstidens kliniske abort. Livet er noe sakralt, gudgitt, noe å hegne om. Verdens avguder, makt, mammon, uhemmet frihet uten ansvar, krever alle menneskeoffer. Avgudsdyrkelse fører til at enkelte av Guds barn blir ofret.

Festene og søndagene i januar innbyr også til refleksjon for marister. Hva var Marias følelser under stjernetydernes besøk? Hva gjorde hun og Josef med gavene mens de flyktet til Egypt? Hvor mye forstod hun, tretti år senere, da Jesus reiste hjemmefra og lot seg døpe av Johannes? Vi kan ta det for gitt at hun gjerne vil be med oss om den enhet vi drømmer om mellom de kristne kirker, og den katolske enhet innad i kirken, som trues av polarisering i vår tid. Også nyhet om Paulus’ omvendelse må ha gledet henne enormt da hun fikk høre om den, selv om det er tvilsomt om hun noen gang møtte ham. På søndager begynner vi å lese fra Markus evangeliet, som er preget av handling og driv.

Rory Mulligan, sm

P.S. Som følge av en ukes Covid før jul, uteble mange av mine julehilsner, andre ble forsinket. Jeg kan bare beklage. Tredje juledag testet jeg negativt. – R.M.

OBS! Husk å melde deg på legmaristenes retrett på Grefsen, 1.– 4. februar snarest.

Som kjent er det begrenset med plass.

Påmelding til retrett@stjoseph.no

Se også søstrenes retrettprogram: stjoseph.no/retrettsenter

Fester og søndager:

01   Juleoktaven, - fest for Maria, Guds Mor

03   Jesu hellige navn

06   Herrens åpenbaring – (Hl tre konger)

07   Herrens dåp, Ev: Mk 1, 7-11 (Han så Ånden senke seg ned over ham som en due)

08   Hl Torfinn

14   2.søn år B – Ev: Jo 1, 35-42 (To av Johannes disipler kommer til Jesus)

Obs! 18 – 25 er bønneuken for kristen enhet

19   Hl Henrik (Finland)

21   3.søn år B – Ev: Mk 1, 14-20 (Jesus kaller de første disipler)

25   Hl Paulus’ omvendelse

26   Hl Timoteus og Titus

28   4.søn år B – Ev: Mk 1, 21-28 (Han talte som en mann med myndighet)

       Festen for hl. Thomas Aquinas feires ikke i år.

31   Hl Johannes Bosco

Forslag til forbønn:

·       For alle som er utsatt for krig og som har samme kall i livet som en selv.

·       For alle barn som er utsatt for vold og for dem som prøver å redde dem.

·       For alle som har vondt for å tro, på grunn av dagens kriger.

desember 2023

«Marias kirke gleder seg og synger. Istedenfor å klage over sin skjebne og verdens elendighet, er den i undring over jordens og menneskehetens skjønnhet, når den ser hva Gud utfører der.»

- Francois Marc, sm Frankrike, i sin ‘Drøm for Kirken’

Kirkens lære om Marias opptagelse i himmelen og om hennes unnfangelse uten arvesynd har vært avvist av ikke-katolske kristne i generasjoner, fordi de ikke er omtalt i evangeliene. Likevel har noen konvertitter i nyere tid blitt inspirert av nettopp disse. Festen den 8. desember er en gledens fest for dem og for oss alle.

Ikke-troende og til og med andre kristne tror ofte at dette dreier seg om Marias unnfangelse av Jesus. I pietismens ordbruk var også den ‘uplettede’ uten vanlig samleie, var helt utenkelig. De har vanskelig for å akseptere at hun ble skånet for arvesynd, siden ‘hun var jo bare et menneske’ – De oppfatter syndighet som en del av vår natur, mens kirken ser den som en skade på vår natur, som mennesker skapt i Guds bilde.

Festen den 8.desember henger altså i løse luften. Ordene ‘uplettede’ og ‘kyskhet’ er gått ut av bruk. Det vil si inntil vår biskop i Trondheim kom med sin siste bok, som har tittelen «Chastity». Det blir interessant å lese anmeldelsene når den norske oversettelse foreligger. Allerede har man registrert stor begeistring hos unge voksne, som synes at biskopen er ‘cool’, i det han ‘sier det som det er’ om å betrakte seg selv og andre med dyp respekt. Hvem hadde ventet det?

Kanskje er det mulig at yngre katolikker innser hvor ‘cool’ Jesus mor var da hun tok engelens utfordring på strak arm. Å gi avkall på alle ungpikedrømmer og forbli trofast med sitt ‘ja’ helt til Sønnens korsfestelse, -dèt imponerer enhver troende. Forhåpentlig vil festen, Maria som forbilde, og Biskop Vardens bok hjelpe den yngre generasjon til å temme dens seksualdrift, som ellers dyrkes som en avgud i dagens verden.

Ellers er Advent en tid til refleksjon og forberedelse. Liturgien minner oss stadig vekk om vårt mål etter dette liv og om Jesu gjenkomst. Hvis vi lever i bønn blir vi bevisst Jesu nærvær allerede nå og, i kraft av vår erfaring av hans kjærlighet, fatte håp midt i all elendighet som preger nyhetsbildet for tiden. Det ser så håpløst ut, ikke bare i Ukraina og Gaza, men i Kongo, Sør Sudan, Myanmar og så mange andre steder.

Selvfølgelig er det JUL som dominerer i vår bevissthet og vi kan lett identifisere oss med Maria i hennes ventetid. Reisen til Betlehem må ha vært strevsom. Ca. 120 km på eselrygg langs grusveier kan ikke ha vært behagelig. I tillegg var det usikkerhet om hvor de skulle bo; hvor hun skulle føde Barnet.

La oss be med Maria om Guds nåde for alle hans barn, - at den Hl. Ånd må inngi hver og en med en sterk lengsel etter fred, slik at englenes sang julenatt virkeliggjøres i våre dager: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Rory Mulligan, sm

Forslag til forbønner:

-          At Gud må trøste alle som lider under krigens svøpe, gi dem håp, og gi styrke til alle som prøver å hjelpe dem.

-          At Gud må gi ledere i hele verden mer innsikt i de klimautfordringer vi står overfor.

-          At Gud må gi pave Frans tilstrekkelig styrke til å fortsette hans profetiske oppgave.

Fester og søndager:

03   1.søn Adv. B, Ev; Mk 13, 33-37 (Våk, dere vet ikke når han kommer)

06   Hl Nikolas

07   Hl Ambrosius

08   Marias Uplettede Unnfangelse

10   2.søn Adv. B, Ev: Mk 1-8 (Jevn stiene ut for Herren)

13   Hl Luci

17   3.søn Adv. B, Ev: Jo 1, 6-8, 19-28 (Johannes Døperen står frem)

24   4.son Adv. B, Ev: Lk 1, 26-38 (Herrens Bebudelse)

25   midnatt Jesu Fødsel  Ev: Lk 2, 1-14 (Hyrdene besøker stallen)

     høymessen Ev: Jo 1, 1-18 (Ordet ble menneske. Det sanne Lys)

26   Hl Stefan

27   Hl Johannes evangelisten

28   De Uskyldige Barn

31   Den hellige Familie, Ev: Lk 2,22-40 (Simeon anerkjenner Barnet som Messias)

November 2023

«Kanskje kan vi lære av Marias reaksjoner. Hun blir forvirret, forbauset, forfjamset; hun forstår ikke umiddelbartalt det som skjer med henne. Men hun gjemmer alt i sitt hjerte og grunner på det. Derved lar hun seg opplyse av Den hellige Ånd, etter som hun selv modner gjennom bønn og refleksjon. Er ikke dette et eksempel til etterfølgelse?»

 R.M.2003

Døden er denne månedens tema, med en Disney-fordreid feiring av Hallowe’en natten til den første november. At dagen feires av kirken som Allehelgensdag er gått helt i glemmeboken hos de fleste; den er blitt slått sammen med Allesjelersdag. Derved kan butikkene slå mynt på oppdiktete skrekk-og-gru bilder som gjør døden skremmende og farlig, - uten det minste hint om himmelsk fred hos en kjærlig Gud, som vi tror er kommet alle helgener (‘hallows’ på litt gammel engelsk) til del.

Likevel er det også noen positive spor av den kristne arv som har overlevd i vår tid, og fremdeles er det mange som ønsker å høre ‘Ave Maria’ sunget under et bryllup, - ofte uten å forstå innholdet. For en motvekt mot den forståelse av døden som ligger bak den kommersialisering av Hallowe’en! Maria, gå i forbønn for oss når vi nærmer oss døden, vi som er kommet til kort i dette liv! Her er det ikke tale om skrekk-og-gru, men trøst og et ekko av bibelens gjentatte ‘Frykt ikke!’

Som ‘Herrens tjener’, som også hele Israel var kalt til å være, fikk hun dele lidelsene til ‘Herrens lydige tjener’ i midten av Jesajas bok. De tekstene kjenner vi godt fra liturgien i den Stille Uke, siden de dreier seg først og fremst om hennes Sønn, og høydepunktet for hennes lidelser som mor er hennes modige nærvær under hans kors. Jesus ber henne være mor for Johannes og ber ham være sønn for henne i hans sted. Fra Kirkens begynnelse er dette blitt tolket som et mor og barn forhold mellom Maria og hele Kirken, med Johannes som representant for alle troende.

Dette er konteksten for vår ‘Hill deg, Maria’. Vi kan regne med Marias trøst og nærvær når vi nærmer oss livets slutt, fordi hun har vært gjennom dette før, da hennes egen sønn døde.  Hun er fortrolig med døden, ikke som en skrekkelig slutt, men som en overgang til noe bedre, all lidelse til tross. Derfor kan vi synge ‘Stabat Mater’ både i Den stille uken og på Allesjelersdag, vel vitende at vi snart kan synge Påskens ‘Regina Coeli Alleluia’. Dette er det kristne håp som kommer til uttrykk i vår bønn for de avdøde hele november. Våre nattverdsfeiringer heter ‘Requiem’-messer, altså er budskapet fred og hvile ved Guds nåde som Jesus har lovet oss.

I år er verden preget av krig i Ukraina og i Israel/Gaza. Grusomheter begås, delvis i Guds navn. Denne blasfemiske brutalitet må ikke få oss til å fortvile, men heller å ta resolutte standpunkter for Jesu budskap om menneskets verdighet.  I det minste kan vi be innstendig om fred og rettferdighet i disse land. Vi kan også be om Guds nåde for alle de omkomne, trøst for de sårede og styrke for alle som kommer dem til hjelp.

Rory Mulligan, sm

Fester og Søndager:

01   Allehelgensdag Ev: Mt 5, 1-12 (Bergpreken)

02   Allesjelersdag  Ev: Jo 11, 17-27 (Jeg er Oppstandelsen og Livet)

05   31.søn A, Ev: Mt 23, 1-12 (Den fremste skal være tjener)

11   Hl Martin av Tours (Mortensgås!)

12   32.søn A, Ev: Mt 25, 1-13 (Brudgommen kommer, gå ham i møte!)

17   Hl Elisabeth av Ungarn

19   33.søn A, Ev: Mt 25, 14 -30 (Talentene)

21   Marias fremstilling i templet

22   Hl Cecilia

24   Hl. Vietnamesiske martyrer

25   Sal. Niels Steensen, dansk biskop og vitenskapsmann

26   Kristi kongefest A, Ev: Mt 25, 31-46 (Jeg var sulten og dere gav meg mat, …)

30   Apostelen Andreas

Oktober 2023

«La oss være ved godt mot og arbeide hardt, men alltid ‘ukjent og ubemerket’ … Selskapet må starte en ny kirke,- på nytt. Jeg mener ikke dette bokstavelig; det hadde vært blasfemisk. Men likevel på én måte, ja, vi må starte en ny kirke.»

- Jean-Claude Colin, 27.sept.1846

Aftenposten den 30.september d.å. forteller om et familievennlig mål for en dagstur til fjells, nemlig til Madonnastatuen i Eggedal, Sigdal i Buskerud. En stor Madonna statue i granitt, som speider utover Trillemarka er blitt et populært mål for vanlige norske familier. Avisen nevner ikke Jesu mor, men kaller verket for ‘mor med barn’. Selvfølgelig må en katolikk få lov til å tenke sitt. Alle som har en kristen tro likedan.

Hvem fant på dette? En skogseier som døde i 1995, Anne Margrethe Bugge, gav hele området, som hun arvet etter sin far, som gave til Sigdal kommune. Men hun satte èn betingelse, - at det skulle reises en madonna-statue på toppen. Det tok 20 år før den kom på plass. Det som gjør den tilgjengelig for barnefamilier er at kommunen engasjerte et lag Sherpaer fra Nepal til å bygge en sti med trapper av skiferplater, slik at naturen ble beskyttet.

Innlegget i avisen inspirerte undertegnede da jeg satte meg til å renskrive mine Mariatanker for oktober. På underlig vis var det en symbolsk forbindelse mellom denne anonyme Maria-til-fjells og mine tanker om Kirkens Synode i Roma, som jeg hadde tenkt å skrive om. Jeg kjenner ikke til fru Bugges motivasjon, men hennes ønske fikk meg til å se på nytt på hvordan Maria fungerer som forbilde for oss marister, mens vi følger pave Frans sin synodale vei.

Maria svare ‘ja’ til engelens budskap, men spør ‘hvordan?’ Hva svarer / spør vi?

Maria skynder seg til å besøke ‘tegnet’ Elisabeth. Er vi oppmerksomme på tegn?

Maria hørte Simeons profeti om hennes lidelser. Lukker vi øret for Jesu varsel om kors?

Maria leter med angst etter den 12årig Jesus. Er vi på leting etter vår frelser?

Maria slår følge med kvinnene som følger Jesus. Slår vi følge med andre / menigheten?

Maria er den trofaste Herrens Tjener, - helt til Golgata. Hvor er vi vårt bønneliv?’

Maria er med blant disiplene, etter korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfart. Paven innbyr oss til å være helt med i å lytte til Den hl. Ånd, for å finne veien videre.

Maria får ikke noe spesiell stilling blant de troende? Kan vi være mer beskjedne?

Kanskje har den anonyme statuen i Eggedal noe å fortelle oss, - noe som kommunestyret i Sigdal neppe aner? Kanskje er den verd et besøk? God tur!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   26.søn år A, Ev: Mt 21, 28-32 (Sønnen som nekter å arbeide, sier ‘ja’)

Hl Therèse av Lisieux feires ikke liturgisk i år.

02   Verneenglene

04   Hl Frans av Assisi

07   Vår Frue av Rosenkransen

08   27.søn år A, Ev: Mt 21, 33-44 (ektepar skal aldri skilles)

11.  Hl Johannes XXIII

15   28.søn år A, Ev: Mt 22, 1-10 (innby alle dere treffer til bryllupet)

Hl Teresa av Àvila feires ikke liturgisk i år.

18   Evangelisten Lukas

22   29.søn år A, Ev: Mt 22, 15-21 (Gi Cæsar hva Cæsars er)

28   Apostlene Simon og Judas Taddeus

29   30.søn år A, Ev: Mt 22, 34-40 (Lovens største bud)

September 2023

«Marias kirke kjenner ikke svarene før spørsmålene blir stillet.  Dens sti er ikke fastlagt på forhånd. Den kjenner tvil og usikkerhet, nattemørke og ensomhet. Det er tillitens pris. Den tar del i samtalen, men gjør ikke krav på å vite alt. Den godtar at den må lete.»

- Francois Marc, sm, Frankrike

Mens hele Kirken ser med spenning på de siste forberedelsene til kirkens store SYNODE i Roma i oktober og legmarister får høre mer om samtalene på High Leigh i England i begynnelsen av august om hvordan vi marister skal forholde oss til det hele, innbyr september oss til noen betydningsfulle markeringer.

Vi pleier å feire fødselsdager med glede. Jødene feiret ikke fødselsdager, men vi som setter stor pris på Jesu Mor kan godt feire en fødselsdag for henne. Kirken har valgt den 8.sept. for å markere dette, siden den allerede har den 8.des. som festen for hennes Uplettede Unnfangelse.

Noen dager senere har vi maristenes patronatsfest, Marias navnedag, - et naturlig valg siden vi har ‘Sub Mariæ nomine’ som valgspråk. Oversatt bokstavelig, betyr dette ‘under Marias navn’, men med en bibelsk tolkning av navn, skjønner man at det betyr heller noe som ‘i Marias ånd’, - altså å tenke, handle og vurdere som henne. Senere markerer vi hennes smerter (dagen etter Korsets opphøyelse, 14. sept.)

Den europeiske legmaristsamling i England i august var en nyttig øvelse, en ‘reality-check’ for oss alle. Å sette synodens visjoner ute i livet kommer til å kreve en større innsats fra mange frivillige på flere plan.  I grunnen er vi godt utrustet til å bidra aktivt, selv om vi er få; vår grunnholdning er i takt med pavens intensjon. En av de største oppgavene blir å vinne gehør for nye tiltak og nye tjenester.

Pave Frans har bedt om en annen slags ledelse i kirken. Vi kan lett tro at dette gjelder bare de som er øverst, lederne. Men det kommer til å gjelde ledelse på bunnivået like mye. Alle må lære å lytte for å kunne utfylle hverandres bidrag til vårt felles mål. Uten å være flinkere til å lytte til hverandre, kommer vi ikke i mål. Jean-Claude Colins tanker egner seg godt for et jordnært samarbeid mens vi holder hans drøm om en ny kirke for øye.

I mellomtiden har det vært oppmuntrende å lese om Verdensungdomsdag i Lisboa, også den i begynnelsen av august. Mye tyder på at det er en ny giv blant ungdom, en ny interesse for evangelisering som kan få energi av synoden i oktober. Vi får håpe og be at kritiske røster kan få spille en konstruktiv rolle, heller enn å blokkere for alt nytt. Det virker som om pave Frans er i ferd med en indre fornyelse av kirken, tross alderen!

Rory Mulligan, sm

Forslag til forbønn: ¤

• Om Den hellige Ånds veiledning for synoden i oktober.

• Om Guds velsignelse for vårt høstseminar.

• Om fred og rettferdighet for det 

August 2023 uteble dessverre. Årsaken var ganske enkelt et kraftig tilfelle av ‘helvetes ild’. – R.M.

Juli 2023

«Maria møy, Maria mor, -

Lær meg du å være oppmerksom på Kristus i min nærhet.

Må tankene mine vandre til ham bestandig,

- og tanken på ham åpne for at Guds nåde får virke i mitt indre.

Lær meg mor å ha Kristus kjær

som du hadde ham kjær, da han bodde hos deg i Nasaret.

Om jeg kunne se ham med dine øyne og bli ett med ham i sjel og sinn,

da ville han gi meg noe av den dype sjelero hans nærvær bragte deg.

Lær meg å la din Sønn lede meg, uten å stritte imot.

Lær meg å svare med deg: «La det skje meg som du har sagt»

Jeg vil lære din måte å ta imot Kristus,

fordi da vil han føle seg hjemme hos meg.»

- Utdrag av en lengre bønn ved Augustin Doyle, sm, - Irland, 1955

Hva var Marias tanker i juli måneden? Hun er kommet hjem til Nasaret, eventuelle misforståelser både med Josef og med hennes foreldre er blitt oppklart og hun har begynt å kjenne på Barnets bevegelser i blant. Nå kan hun reflektere over alt hun har opplevd hos Elisabeth og Sakarias, særlig da Johannes ble født. Kanskje begynner hun å ane en sammenheng i Guds underlige inngrep. Lukas understreker at det var typisk for henne å gjemme på det hun ikke forstod og å grunne på det i sitt hjerte.

Hun hadde jammen mye å tenke over, men vi må holde vår fantasi i sjakk. Evangeliene beretter om Guds Sønns menneskevordelse, for å bruke et gammelt, men presist ord. Det barn hun fødte ble fullt ut et menneske; et barn som trengte samme pleie som et hvilket som helst barn, hadde behov for amming, bleiskifte, søvn og oppmerksomhet. Vi skal ikke la vår fromhet fordreie dette budskap til å tro at Maria slapp alle de vanlige påkjenninger som følger med et svangerskap, -morgenubehag, trøtthet og etter hvert tyngden av det voksende barn i magen.

Slike tanker forsterker evangeliets budskap: Marias Barn ble sannelig én av oss. Vi er ikke bare skapt i Guds eget bilde, vi er også adopterte som Gud Faders barn med hans Sønn som vår bror. Det er utgangspunkt for å betrakte Jesu mor som vår mor, og for å be henne oppdra oss, som vårt forbilde, hun som oppdro Guds Sønn som menneske.

Hva er våre tanker denne juli måneden? Nå får vi tid til å reflektere over alt vi har opplevd i det siste, både i liturgien fra påske til pinse, og i livet ellers, på godt og vondt. Øyner vi en sammenheng mellom hva Gud venter av oss og hva vi lengter etter? Aner vi en diskré invitasjon til gode gjerninger bakom stillheten i vår bønn?

Kan det virkelig være sant at Gud ønsker at vi skal oppfylle en lengsel som ligger dypere i oss enn vi har vært klar over? At nåden har ført oss nærmere Vårherre, og at vår dypeste lengsel er blitt å gjøre hans vilje! Da vil vi så gjerne synge Marias ‘Magnificat’ for full hals, - av bare glede!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager: 

02   13. søn alm. A, Ev: Mt 10,37-42 (Den som ikke vil ta sitt kors, er meg ikke verd)

03   Apostelen Thomas   

06   Hl Maria Goretti, martyr

09   14. søn alm. A, Ev: Mt 11,25-30 (Jeg er mild og ydmyk av sinn)

11   Hl Benedikt

15   Hl Bonaventura

16   15. søn. alm. A, Ev: Mt 13,1-23 (En bonde gikk ut for å så)

22   Hl Maria Magdalena

23   16. søn alm. A, Ev: Mt 13,24-43 (Hveten og ugresset blir stående til høsten kommer.)

25   Hl Jakob den store

26   Hl Joakim og Anna, Marias foreldre

28   Marta, Maria og Lasarus

29   Hl Olav, Norges vernehelgen

30   17. søn alm. A, Ev: Mt 44-52 (Han solgte alt han eide og kjøpte den vakre perlen.)

31   Hl Ignatius av Loyola

Forslag til forbønner:

·       At Gud må velsigne alle som er på ferie, gi dem fornyet livsglede og styrke deres, personlige forhold, eventuelt hjelpe dem til å bli ferdig med konflikter.

·       At Gud må trøste alle som lider i Ukraina, styrke alle som tar seg av ofrene, vær nær de som fortviler og lede prestene i å forkynne Guds barmhjertighet.  

Juni 2023

«Hvis de altså virkelig er og ønsker å være den opphøyede mors sønner, må de stadig anstrenge seg på å bli gjennomtrengt og oppildnet av hennes ånd: ydmykhetens og selvfornektelsens ånd, intim forening med Gud, og glødende kjærlighet til nesten. Slik skal de i alle ting tenke som Maria, dømme som Maria, føle og handle som Maria.»

-Jean-Claude Colin, Maristenes grunnregel nr.228

Juni i år følger tett på Kirkens feiring av dens fødsel, pinsedag. Jesus lover at Ånden skal fullføre alt det han har gjort (Joh 16,12-13) og lede apostlene til hele sannheten, også til mye som de hittil ikke var i stand til å ta imot. Ånden skal gi dem mot og evne til å forkynne det glade budskap og lede de troende, den nye Israel, Kirken.

Lukas forteller at apostlene med noen få andre og Maria, Jesu mor, var samlet og utholdende i bønn (Apg 1,14) i tiden etter Jesu himmelfart. Det var i denne lille forsamling at Den hellige Ånd ga seg til kjenne som tunger av ild som senket seg over apostlene. Med det samme ble de inspirert til å gå ut og forkynne offentlig. Til Jerusalems beboeres og utenlandske gjesters forbauselse, talte disse galileere slik at alle forstod på hver sitt språk; det var et under med motsatt virkning til Babels forvirring.

Nå, i tiden etter pinse, tar vi fatt på Kirkens vanlige utfordringer, og i liturgien brukes naturens vanligste farge: grønn. Vi leser videre på årets evangelium, Matteus. Vi marister følger Marias eksempel, med resten av kirken i bønn, mottagelige for Den hellige Ånds veiledning. Vår identitet ligger i å samtykke i Marias moderlige omsorg for Sønnens ‘mystiske legeme’. Dette fører til at vi kan synge med i hennes lovsang, av bare glede.

Det fører også til at vi er mottagelige for pave Frans’ invitasjon til synodalitet. Vi kjenner et fellesansvar for kirkens ve og vel; likevel ser vi feil blant alle gode intensjoner og initiativer, som paven innbyr oss til å gi tilbakemelding på. Han vil at kirken skal være i kontinuerlig dialog med seg selv, mens den finner veien videre. Marias spørsmål til engelen Gabriel, ‘Hvordan skal dette kunne skje?’ og hennes beskjed til Jesus på bryllupet i Kana tyder på at hun kjente til en slik frihet som Guds tjener. Og radikale uvarslede forandringer var hun godt kjent med!

Ellers har maristene to fester å feire i juni, nemlig for hl. Marcellin Champagnat, en av de første maristpatrene, som så at behovet for skoler var enormt, særlig på landet, og han stiftet Marist skolebrødrenes orden, og en av de mindre Mariafester, nemlig ‘Marias rene hjerte’, som feires dagen etter Jesu hjertefest. Og på den 24. feirer vi Døperens fødsel, som vi tror at Maria ble vitne til.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   Hl Karl Lwanga, martyr i Uganda

04   Treenighetsfesten - Ev: Joh 3,16-18 (Jesus svarer Nikodemus)

05   Hl Bonifatius

06   Hl Marcellin Champagnat, sm

11   Festen for Kristi legeme og blod - Ev: Joh.6,51-58 (Mitt legeme er virkelig næring)

13   Hl Antonius av Padua/Lisboa

16   Jesu hjerte fest

17   Marias rene hjerte

18   11.søn alm. A - Ev: Mt 9,36-10,8 (Jesus kaller de tolv apostler)

22   Hl John Fisher og Thomas More

24   Johannes Døperens fødsel

25   12.søn alm. A - Ev: Mt 10,26-33 (Enhver som bekjenner meg ... skal jeg kjennes ved)

28   Hl Ireneus

29   Hl Peter og Paul

Forslag til forbønn:

-          At Den hellige Ånd må lede oss som kirke i den synodale prosess; må han åpne våre øyne for nye muligheter for å dele Jesus ‘glade budskap’ med verden av i dag.

-          At Den hellige Ånd må inspirere nye profetiske røster til å vekke verdens samvittighet og gi alle tro og håp på fremtiden.

-          At Den hellige Ånd må styrke og trøste alle som lider under krigen i Ukraina; må han lede dem bort fra hevnlyst og hat.

Mai 2023

«Fryd deg, du himmeldronning prud, fryd deg, Maria.

Fryd deg i tro og lit til Gud. Halleluja…

Han som du, moder, nyss begret, fryd deg, Maria!

Stod opp fra gravens hvilested. Halleluja.

Å be for oss, å be for oss, Maria!»

- omskrivning av ‘Regina Coeli’ i ‘Lov Herren’ nr. 551

Hele mai måneden preges av påskefeiring, og vi synger vår ‘Fryd deg Maria’ til ulike melodier og ulike tekster, som alle inneholder en rungende ‘Halleluja!’ Her i nord er våren kommet, og naturen synger med oss. Til og med nasjonaldagen og sunn fedrelandskjærlighet velsignes i denne sammenheng.

Arbeidernes dag på 1. mai feires stort sett sekulært, men Kirken vil at vi retter blikket mot Guds Sønn som ble oppdratt som menneske av Maria og hennes tømmermann ektefelle, Josef. Denne gudfryktige man kan være et forbilde for hver og en; han snakker ikke, han handler, og da etter Guds vilje.

Evangelielesningene på søndager i mai forbereder oss både på Kristi Himmelfart og på Pinse. Jesus forklarer hvordan han er Veien og hvordan kan sender disiplene ut til verden.  Han lover dem å sende Den hellige Ånd, som skal være deres Talsmann i hans sted, for å fortsette og fullføre hans verk.

Tradisjonelt har fotfolket i kirken viet Jesu Mor stor oppmerksomhet i mai. Det har vært   en utbredt bevissthet om hennes lidelser forut for påsken og tilsvarende lettelse og glede etterpå. Det har ofte vært spor av medlidenhet også over det at hun måtte ‘miste’ ham igjen ved hans himmelfart. En følge av denne folkelige anerkjennelse av Jesu mor, var at veldig mange markblomster som plutselig melder seg i skog og langs veikanten i mai fikk Marias navn, som Marias nøklebånd, Marias tøfler m.fl. Det ble alltid noe smått og sårbart, som f.eks. Marihøne.

Annen pinsedag hadde ikke noen spesielle dedikasjon inntil nylig. Da så Pave Frans at dagen etter ‘Kirkens fødsel’ var en utmerket anledning til å feire ‘Kirkens Mor’. Det blir da en fin gledes fest til, - i år på den 29. mai. Ellers blir annen pinsedag mer og mer valgt til økumeniske feiringer over hele landet. Legmarister skal delta i en felles gudstjeneste i St Gudmund på Jessheim.

Maimåned avsluttes med festen for Marias besøk hos Elisabet. Lukas’ nydelige beskrivelse av dette møte mellom Maria som var for ung til å bli med barn og hennes tremenning som var for gammel til det, har inspirert både kunstnere og teologer i århundrene siden. Den siste av det Gamle Testamentets profeter hilser ‘Herrens mor, som kommer til meg’, da hun som skal føde Ordet som ble kjød hos henne, kommer på besøk. Og Maria gir oss hennes versjon av Hannas sang, ‘Magnificat’.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Hl Josef, arbeideren

03   Apostlene Filip og Jakob

07   5. søn i påsken, Ev: Joh.14, 1-12 (Jeg er veien, sannheten og livet)

13   Vår Frue av Fatima

14   6. søn i påsken, Ev: Joh.14, 15-21 (En annen Talsmann, Sannhetens Ånd)

17   Kristi himmelfart

21   7. søn i påsken, Ev: Joh.17, 1-11a (La herligheten lyse om din Sønn)

28   PINSEDAG, Ev: Joh.20, 19-23 (Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere)

29   Maria, Kirkens Mor

30   Marias besøk hos hennes slektning Elisabet.

Forslag til forbønn:

·       At Gud må velsigne alle som engasjerer seg i å få til en bærekraftig forvaltning av naturen.

·       At Gud må gi ledere i alle de land som fører krig, både visdom og fredsvilje til å få slutt på voldshandlingene.

·       At Gud må styrke og være nær alle som vier seg til omsorg for krigens ofre.

April 2023

«Hvis vi tar imot budskapet om Guds kjærlige omsorg, kommer vårt liv til å bære frukt. Ifølge Meister Eckhart, vil enhver kristen som tar imot Guds kjærlighet og gir den videre,  begynne å være lik Maria, både jomfru og mor; jomfruelig, fordi ubetingelsesløst åpen for Gud, og moderlig, fordi frodig i å bære frukt for andre.»

Fritz Arnold, sm, i ‘Like Mary’, 2001

Vi må være forsiktig når vi ‘leser mellom linjene’ i en tekst, bibelsk eller verdslig. Mellom linjene kan våre forutinntatte meninger og ønsker få fritt spill, ikke sant? Likevel er vi nødt til å lese mellom linjene når evangelistene gir oss en historie på circa 33 år på bare 42 sider (Matteus og Lukas). Johannes og Markus er enda knappere med drøyt 30 og 25 sider!

Evangeliene forteller oss ingen ting om Jesu liv etter han blir funnet i templet som 12åring, før han kommer til Johannes Døperen for å la seg døpe, som 30åring. Noen fromme fantasier har til tider antydet at Marias husholdning ble til stadighet avhjulpet av hennes undergjørende sønn!

Noe sånt ville ha vakt oppsikt blant kvinnene i Nasaret: en som ikke behøvde dra til brønnen hver dag for å hente vann, som alle andre! En som hadde mat på bordet for seg og mann og barn, uten å dra på markedet! Nei, det må være tindrende klart at huset i Nasaret ikke var preget av mirakler. Den gang Jesus kom tilbake til Nasaret og begynte å preke, ble han avvist nettopp fordi alle kjente ham som snekker, en snekkersønn som var vokst opp i landsbyen. Videre kjente alle hans mor, en av landsbyens kvinner.

Derved er vi nødt til å se hvor gjennomført inkarnasjonen ble: alt må ha vært typisk og alminnelig. Derved får vi innsikt i Guds oppfatning av det levde menneskeliv!  Sakralt er det, villet av Gud, og elsket av Gud til de grader at Sønnen valgte å leve som menneske i over 30 år.

Da kan vi ta et skritt videre, til Jesu offentlige liv. Kvinnene nevnes i blant, men de må ha vært med hele tiden! Disse tok seg av maten til Jesus og hans følge. Var Maria med dem hele tiden, eller bare i blant? Noen få referanser kan antyde at hun var en av gruppen. Uansett, igjen mellom linjene, må vi regne med at ungpiken fra Nasaret var blitt 30 år eldre og nærmet seg de 50. Ut fra tidens forhold måtte hun ha vært en eldre kvinne.

Slike tanker kan vi ha i bakhodet mens vi følger lidelseshistorien i liturgien, tenker på Marias og disiplenes følelser på sabbaten og deler deres overraskelse og glede tidlig påskemorgen. Maria og de andre kvinner er med hele tiden, og de får mat på bordet.

Ved å ikke nevne henne lar evangelistene oss forstå nok en gang hvor alminnelig hun oppførte seg, og hvor sakralt innsatsen til alle de hellige kvinner i Jesu følge var i Guds øyne. Det må bety mye for vår oppfatning av våre egne dagligdagse gjøremål. Det gir oss mot til å slå følge med Maria i hennes Magnificat.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

02   Palmesøndag A, Ev. til inntog: Mt 21, 1.11, Ev. til messen: Mt 27, 11-54 (lidelseshistorien.)

04   Oljevigselsmesse i domkirken      

06   Skjærtorsdag Ev: Joh 13, 1-15 (fotvasking)                   

07   Langfredag Ev: Joh 18, 1-19 og 42   

08/09 PÅSKE Ev: Mt 28, 1-10 

16   2. søn. påske A Ev: Joh 20,19-31 (Thomas tviler)  

23   3. søn. påske A Ev: Lk 24, 13-35 (på vei til Emmaus)   

25   Evangelisten Markus  

28   Hl Peter Chanel, marist, martyr  

29   Hl Katarina av Siena   

30   4. søn. påske A Ev: Joh 10, 1-10 (Jesus er porten til fårekveen)

Forslag til forbønn:

-          At Gud må velsigne alle som engasjerer seg i Den Synodale Vei, med visdom og innsikt.

-          At Gud må styrke troen, håpet og kjærligheten til alle som lider under krigen i Ukraina.

-          At Gud må gi seg tilkjenne for all syke og døende.

Mars 2023

«Bebudelsens jomfru ønsker Guds Ord velkommen. Den kvinne som er velsignet blant kvinnene gleder seg over Gud, sin Frelser. Som den trofaste tjenerinne lever hun ut sitt JA selv ved korset. Som mor grunner hun i sitt hjerte over Jesu gjerninger, og forbinder dem med Skriftens ord. Hun går i forbønn for vertskapet i Kana og ber med disiplene frem til pinse.»

- Maristenes Grunnregel nr.67

Det var engang en kateket som slet med å få11-åringer til å høre på fastetidens budskap. Det hele virket sååå kjedelig!! – sa de. Hun fikk den lyse idé å bytte til Herrens Bebudelse som alternativ, - mer spennende, litt mer aksjon liksom. Ungene hørte etter og rop om hvordan og hvorfor haglet over henne. Etter en livlig diskusjon var det en av ungene som kommenterte: Dette med engelen som skremte Maria, midt opp i all prat om fastetid, var jammen rosinen i pølsa!

Jaja, den ‘rosinen’ får vi i fastepølsen hvert år. Grunnen til dens søte smak er ganske enkelt det at Marias svar på Guds kall viser hva et rent hjerte kan frembringe av mot og frihet. Blant 11-åringenes spørsmål var dette: Hvordan i all verden kunne Maria si ‘ja’ til dette? Hvordan kunne hun være så dristig, så vågal, så modig?

Da Jesus la frem sitt manifest på berget, lovet han at ‘De rene av hjerte skal se Gud’. Var det dette som skjedde under bebudelsen, - at Marias hjerte var til de grader rent at hun møtte Gud i engelens ord? Og hva for en frigjøring dette førte til, å være i dialog med Skaperen? Og hva mente Jesus med ‘rene av hjerte’?

Profeten Esekiel lærer oss mye om rene hjerter. I kapittel 36 beretter han om hvordan Guds ord kom til ham, - noe han skulle bringe videre. Gud sa «Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inn i dere.» (36, v.25,26)

Rent er derfor hjertet til den som ikke dyrker avguder på noen måte. Da forstår vi at vår fastetid har et mål; vi har en oppgave, vi skal kvitte oss med enhver form for skjulte avgudsdyrkelse. Er det bekvemmelighet som tilsøler våre hjerter? Er det forfengelighet? Er det havesyke eller maktsyke? Er det latskap, misunnelse eller nag? Overdreven spising, drikking, tidsfordriv, TV-titting, pengebruk?

Det er opplagt at Maria må ha vært fri for disse usunne tilbøyeligheter og derved egner hun seg godt som vårt forbilde i fastetiden. Vi kan be om hennes forbønn, slik at vi kan være i stand til å gjengi hennes ‘ja’ til Guds vilje, på vår måte. Kanskje blir det bare et svakt ekko, men la oss gjøre et ærlig forsøk. Det vil åpne for et klarere syn på liv og verden, og vi vil oftere få øye for Guds ansiktstrekk i dem vi treffer på vår vandring.

God faste, god forberedelse til påsken!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

05   2. søn fasten A, Ev: Mt 17,1-9 (Forklarelse på berget)  

12   3. søn fasten A, Ev: Joh 4, 5-42 (Samaritansk kvinne ved brønnen)   

17   Hl Patrick  

19   4. søn fasten A, Ev: Joh 9, 1-41 (Den blindfødte helbredes, til fariseernes forargelse)  

20   Hl Josef  

25   Herrens bebudelse     

26   5. søn fasten A, Ev: Joh 11, 1-45 (Lasarus vekkes til liv)

Forslag til forbønn:

• At Gud må trøste alle lidende i Ukraina; må han gjøre prestene i stand til å forkynne håp; må han gi alle ledere en vilje til fred og rettferdighet.

• At Gud må være nær alle som er rammet av jordskjelvet i Tyrkia og Syria; må han styrke alle redningsarbeidere, leger, sykepleiere og frivillige hjelpere.

Februar 2023

«Men Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: ‘Dette barn skal bli til fall og til oppreisning for mange i Israel, - og et tegn det skal stå strid om. Ja, også ditt hjerte skal bli rammet av et sverd!»

Lukas 2,34

Hva slags bange anelser ble vekket i Marias hjerte da hun hørte Simeons forutsigelse? Skjønte hun alvoret i dette med det samme, eller som ung mor tok hun litt lett på det og tenkte nok at det får vi ordne opp i når tiden kommer, hvis det kommer? Matteus, årets evangelist nevner ingen ting om dette; vi har bare Lukas’ beretning, som vi minnes den 2.februar.

Mange diktere, komponister og kunstnere har forsøkt å tolke og skildre Marias smerter. De mest kjente må være Michelangelos ‘Pietà’ og Jacopone da Todis ‘Stabat Mater’. Også en del ordenssamfunn ble stiftet i historiens løp, viet til minnet om Marias lidelser som mor til vår Frelser. Selvfølgelig har sluttscenen på Golgata dominert disse skildringer.

Når vi marister mediterer over vårt forbilde Marias liv i Nasaret, oppdager vi likevel flere dagligdagse smerter. For hva var det som Lukas antyder ved å fortelle at Jesus, etter at Maria og Josef finner ham i templet, dro hjem med dem til Nasaret, ‘var lydig mot dem og gikk frem i alder og visdom’? Jean-Claude Colin mente at det var først og fremst Marias liv i Nasaret som han foreslo til etterfølgelse, inkludert oppdragelse av hennes barn. For det fleste av oss er det hverdags utfordringer som setter oss på prøve.

Var det flere misforståelser underveis mens Jesusbarnet vokste opp blant mennesker? Hvordan forholdte han seg til jevnaldrende? Var han med på de vanlige rampestreker som unge gutter finner på? Eller var Maria fritatt for alt det som vanlige mødre må slite med? Var Jesus et ‘englebarn’? Det virker mellom linjene som om det var behov for myndig oppdragelse, noe som må ha gjort foreldrene bekymret. Og hva slags bemerkninger fikk hun hører da hun tok den daglige tur til brønnen?

Mye mer dramatisk ble det da Jesus begynte å forkynne om Guds Rike. Folk i Nasaret ville drepe ham for blasfemi. Han flyttet til Kapernaum. Flyttet Maria med? Vi vet ikke, men aner at hun må ha opplevd det hele som meget vondt. Og det gikk fra vondt til verre, ettersom hun la merke til ledernes avvisning av Jesu budskap.

Den 19. februar kan vi glede oss til Fastelavnsboller, deretter Fete Mandag, Mardi Gras, for så å begynne fastetiden på Askeonsdag. Hva skal vi gjøre som personlig innsats i fasten? Selvfølgelig skal vi yte hva vi kan til Caritas’ aksjonen, og vi skal be mer trofast for en rettferdig slutt på krigen i Ukraina, men kan vi velge f.eks. en form for måtehold som er til vår og alles beste? Eller kan vi ta oss av forglemte oppgaver, som besøk eller brev til slektninger på aldershjem? For ikke å glemme et godt skriftemål!

Rory Mulligan, sm

02   Herrens Fremstilling i templet

03   Hl Ansgar, Nordens apostel

05   5. søn A, Ev: Mt 5,13-16 (Salt/Lys for verden)

06   Hl Paul Miki, martyr i Japan 1597

11   Vår Frue av Lourdes

12   6. søn A Ev: Mt 5,17-37 (Det er sagt …, men jeg sier dere…)

14   Hl Kyrillos og Methodios, Øst Europas apostler

19   7. søn A, Ev: Mt 5,38-48 (Elsk deres fiender)

22   ASKEONSDAG

26   1. søn, fasten A, Ev: Mt 4,1-11  (Jesus blir fristet)

Januar 2023

«Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.»

Luk 2,18-19

Sannsynligvis hadde Maria et stort behov for å grunne på det alt sammen. Som from jødinne var hun klar over sitt kall til å være en Herrens tjener, - slik som hele folket var kallet kollektivt til å være. Hun vil ha kjent ‘tjenersangene’ i Jesajas bok, om Herrens lydige og lidende tjener som etter nederlag skulle oppreises av Gud selv og derved å ha satt Israel fri.

Slik må ha vært sammenhengen for Marias nye erfaringer: Engelen Gabriels besøk; hennes eget besøk hos Elisabet; engelens budskap til Josef og nå mens Jesusbarnet ligger i krybben, denne gledelige beretning om enda flere englers budskap om fred på jorden, formidlet av noen fattige hyrder.

Disse levde sammen med sine flokker og vandret rundt i utmark på leting etter beite for sine får og geiter. Som omstreifende var de også, i en tid uten media, nyhetsspredere. De var utvilsomt innstilt på å fortelle alle de møtte om det de hadde opplevd. Noe for oss som pave Frans ber om å tone flagg for evangeliet i hverdagen.

Det er klart at Maria ikke fikk vite hele Guds plan, med de teologiske følger, under Gabriels første besøk. Lukas nevner ikke flere besøk! Men Guds plan ble åpenbart etter hvert. Hvert skritt ble en overraskelse, men Maria gjentar sitt ubetingete ‘Ja’ hver gang.

Denne trofaste Herrens Tjener er også en trofast Jesu disippel gjennom årene, helt til Golgata, Der ber Han henne om å være mor til Johannes og, slik Kirken har forstått det gjennom historien, mor til hele Kirken, Kristi Legeme.

Som marister, medlemmer av ‘Societas Mariæ’, søstre, skolebrødre, legfolk og prester, ser vi Maria som et ideelt forbilde. Vi vil gjerne følge Kristus på hennes måte, i hennes ånd. Følgelig ønsker vi å vise vår samtid evangeliets forløsende budskap på en jordnær og ukomplisert måte. Vi vil gjerne gjøre det med respekt og barmhjertighet og i all ydmykhet.

Vi vil gjerne synge hennes ‘Magnificat’, både med henne og for egen regning, for å dele Marias glede, håp og kjærlighet med en generasjon som er blitt kynisk og uten håp. Ofte tenker vi at håp er en følge av tro, gjerne sterk tro. Men egentlig er det ikke slik at håp, både i forhold oss mennesker imellom og mellom oss og Gud, er en respons, et svar på en erfaring av å bli elsket?

«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16) La oss velge som nyttårsforsett, å bli som gjeterne, så begeistret for budskapet, at vi våger å dele det med venner og kjente og andre som vi møter i 2023.

Rory Mulligan, sm

Desember 2022

«Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og sa: ‘Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det. Han stod da opp, tok barnet og moren og drog samme natt til Egypt og ble der til Herodes var død.»

Matteus 2, 13-15

Fjernsynsdekningen av krigen i Ukraina må få oss marister til å spørre: ‘Hvordan ville Maria ha reagert under slike forhold?’ Evangelisten Matteus som gir oss søndagslesninger det kommende år, lar engelen varsle om faren som truer den Hellige Familie. 

Han forteller videre om de mange guttebarn i Betlehem og omegn som ble drept av Herodes soldater. Flere skriftlærde leser Matteus’ tekst som en forutsigelse av de mange barnedrap og folkemord i historiens løp. Det er den siste av disse vi nå er vitner til.

Ifølge Matteus, erfarte Maria noe av det samme som dagens kvinner i Ukraina. Josef adlød engels ordre og ‘drog samme natt’ til Egypt. Den unge Maria hadde født i fremmede omgivelser, etter en 100-km reise fra Nasaret, for deretter å følge hennes manns oppfatning av engelens instruks. De reiste til et fremmed land for å finne trygghet hos et fremmed folk hvis skikker og språk de ikke kjente til. Der måtte de søke arbeid og et midlertidig hjem. De var som de unge ukrainske par med barn som blir intervjuet kveld etter kveld i våre nyhetssendinger.

Det er naturlig for oss å gå i forbønn for alle som lider i denne krig, sammen med Maria. Vi ber for flyktninger, for sårede, for døde og deres pårørende. Vi ber for alle som risikerer livet i et forsøk på å redde sitt land, men også for alle som er utkommandert til å angripe nabolandet, og deres engstelige familier hjemme i Russland.  

Forbønn er en grei nestekjærlighets handling, - noe vi kan gjøre og skal gjøre. Kanskje kan vi også sende varme klær, kanskje kan vi gi penger gjennom Caritas, men sikkert er det at vi alle kan be. De som lider hører ikke vår bønn, men det gjør Vårherre. Vi er samstemt i hans barmhjertighet, og det teller.

Vi kan også tenke at i fortvilelse og smerte, redsel og angst mange er ute av stand til å be selv. Da har vi en oppgave i å be på vegne av dem, ikke sant? Vi kan også be den Hellige Ånd om å beskytte de troende i alle leire mot hat og hevnlyst.

Pave Frans har skrevet et brev til det ukrainske folk, hvor har uttrykker sin forferdelse over den urett det utsattes for. Han fordømmer den kunstige hungersnød for 90 år siden, satt i scene av Stalin og dagens krig. Han lover dem sin egen og hele kirkens forbønn. Vi kan regne med at Jesu mor også ber for dem og for en varig og rettferdig fred.

En forbønnspreget advent behøver ikke være blott for barns og voksnes glede over å nærmere seg jul, men kan skjerpe vår bevissthet om fredens pris, og få oss til å sette enda større pris på familieglede og trygghet.  Etter Den hellige families eksempel.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   Hl Frans Xaver    

04   2. søn advent, Ev: Mt 3,1-12 (Johannes Døperen: Vend om!)          

07   Hl Ambrosius   

08   Marias Uplettede Unnfangelse  

11   3. søn advent, Ev: Mt 11,2-11 (Jesu handlinger viser hans identitet)  

12   Vår Frue av Guadalupe  

13   Hl Lucia   

14   Hl Johannes av Korset  

18   4. søn advent, Ev: Mt 1,18-24 (Engelen taler til Josef om Marias barn)

24   Julevigilien Ev: Matteus 1,1-25 (Jesu Ættetavle og fødsel)

     Midnattsmessen Ev: Lukas 2,1-14 (Jesu fødsel)  

25   Juledagsmessen Ev: Johannes 1,1-18 (Ordet ble menneske)  

26   Hl Stefan    

27   Hl Johannes, apostel og evangelist  

28   De Uskyldige Barn  

30   Den Hellige Familie

November 2022

«’MARIAS KIRKE’ lever i Nasaret i stillhet og enkelthet. Den lever ikke i et slott. Dets hjem er som alle andre hjem. Den går ut og snakker med de andre landsbybeboerne. Den gråter med dem og gleder seg med dem, men preker aldri for dem. Fremfor alt lytter den.’»

Francois Marc sm, i sin ‘Drøm for Kirken’

Vi kan trygt si at festen den 1. november, Allehelgensdag, er til ære for mange millioner av troende, som har levd det kristne liv helt konsekvent. Mange har ofret sitt liv, mange har båret på ulike form for kors, alle har de tatt Jesu glade budskap til seg på radikalt vis.

Bare et fåtall av helgenene er blitt offentlig anerkjent av Kirken, som gode forbilder for andre; de aller fleste levde et stillferdig liv, slik som Jesu mor, uten å vekke andres oppmerksomhet. De utgjør ikke noe lukkede selskap; tvert imot er rekkende åpne og har god plass for oss alle. Ja, festen er på en måte vår fest, i det vi alle sammen er innbudt til å slå følge med helgenene i et lovsangskor hos Gud. Underveis er Maria vårt forbilde.

Dagen etter går hun i forbønn for oss og spiller rollen som vår og kirkens mor, siden vi feirer Allesjelersdag, en bønnedag for alle andre, – som ikke når så langt som de heltemodige helgener. Tradisjonelt har vi bedt Maria gå i forbønn for oss ‘nå og i vår dødstime’.

Talløse beretninger vitner om hennes trofaste tjeneste i så måte. Særlig mange tilfeller hvor en prest, tilsynelatende tilfeldig, dukker opp ved en ulykke slik at en døende får anledning til å skrifte, etter et liv på avveier, men med en ‘Hill deg, Maria’ som vane hver kveld.

Er det et halvbevisst ønske om Marias forbønn, helt til ‘døden skiller oss ad’, som får så mange brudepar å ta ‘Ave Maria’ med i bryllups seremonien? Uansett er denne bønnen den mest brukte blant de kristne, selv om vi prester hadde ønsket at folk ba ‘Fader Vår’ enda oftere. Er det ærbødighet overfor vår Far i himmelen som hemmer oss som kommer til kort? Er det lettere for bevisste syndere å begynne med et ønske om Marias forbønn, for så å gå videre?

November er også måneden for legmarister å holde et åpent endags seminar. Den 19. november blir temaet «Maria anno 2022 – utfordring, forbilde og kilde til håp» med to korte innledninger: Christian Bo Astrup (Skien) over spørsmålet: Maria som forbilde – også for menn? og Bente Bergesen (Tretten) om Maria i sitt liv som gårdbruker og som håp i hverdagen.

Seminaret er fra kl. 11 og avsluttes kl. 13 med tidebønn og en lett lunsj. 

Kontingent kr. 200 og det finner sted på St Josephsøstrenes retrettsenter, Glads vei 23, på Grefsen, Oslo.                        

Påmelding til Siri-Beate Hanssen, tlf. 93231893 eller siri.beate.hagen@gmail.com

Siste søndag i november blir første søndag i Advent år A og søndags evangelielesninger blir tatt fra Matteus, som vi husker skrev hovedsakelig for jøder og siterer Det Gamle Testamentet svært ofte. Mer om det i desember!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Allehelgensdag 

02   Allesjelersdag  

06   32. søn C, Ev: Lk 20,27-38 (Jesus lover oss et liv etter døden)  

11   Hl Martin av Tours  

13   33. søn C, Ev: Lk 21, 5-19 (Hold ut, for å vinne livet)    

15   Hl Albert den store   

17   Hl Elisabet av Ungarn   

20   Kristi Kongefest (siste søn C) Ev: Lk 23, 35-43 (Jesus vil ta røveren med i paradis)     

27   1. søn ADVENT A, Ev: Matt 24, 37-44 (Våk og vær på vakt!)  

30   Apostelen Andreas

Forslag til forbønn:

-          At Gud må trøste alle som lider under krigen i Ukraina, alle som mister livet og deres pårørende, alle som blir skadet, alle som lever i frykt.

-          At Gud må påvirke mennesker over hele kloden til å innse ondskapen i løgn og falske meldinger, gjøre journalister og ledere sitt ansvar bevisst og hjelpe vanlige folk til å gjennomskue bedrag.

Oktober 2022

«Ifølge pater Colins intuisjon er legmaristenes kall det å være en bro, for å bringe evangeliet til verdens hjerte, på Marias måte. … Maristpatrene er overbevisst om at Marias Verk vil fortsette i Europa hovedsakelig gjennom legmaristers liv og misjon.»

- fra slutterklæringen, Europeisk Provinskapittel, juni 2022

Under krig eller naturkatastrofer innbyr kirken oss til å be, og hun anbefaler gjerne Rosenkrans bønnen, særlig i oktober med fest for Vår Frue av Rosenkransen den 7. okt.  I år har vi rikelig med farer i verden, særlig med eskalering av konflikten i Ukraina. Følgende er noen tips om en marist vri på en del av mysteriene i rosenkransmåneden:

Gledens mysterier:

Bebudelsen - vårt kall til å ‘føde’ Kristus inn i vår samtid

Besøket hos Elisabeth - bønn og støtte for kampen for kvinners rettigheter i alle land

Betlehem - forbønn for barselspleie i fattige og krigsherjede land

Hos Simeon i templet - forbønn for alle som lider pga. sin tro og engasjement

Jesusbarnet i templet - forbønn for kirkens ungdomsarbeid og katekese

Smertens mysterier:

Getsemane - bønn om styrke til å motstå fristelsen og heller gjøre Guds vilje

Hudstryking - bønn om utholdenhet i lidelse, sykdom

Tornekrone - bønn om håpets gave under ydmykelse og nederlag

Veien til Golgata - bønn om nåde som offer for urettferdighet

Korsfestelsen - bønn om å få dele Marias smerte og mot under korset

Herlighetens mysterier:

Oppstandelsen - bønn om å få dele Marias og disiplenes glede påskemorgen

Himmelfart - bønn for paven og biskopene, og for alle med lederansvar i kirken

Pinse - bønn om nåden til å lytte og oppfatte Åndens veiledning

Marias opptagelse - takke for Marias ‘ja’ som åpnet himmelens porter for oss alle

Marias kroning - takke for Marias forbønn og hennes rolle i kirkens liv

Lysets mysterier:

Jesu dåp - lære av Jesu ydmykhet (til tross for at han var Gud lik)

Bryllupet i Kana - Maria handler, tar initiativ, får folk til å gjøre ‘som min sønn sier’

Det glade budskap - alle er vi kalt til å leve etter nestekjærlighets budskap

Taborfjellet - bønn om å få fornemme Jesu guddommelighet

Nattverd - bønn om innsikt i Jesu nærvær og i messen som forsmak på himmelen

Rosenkransen er opprinnelig et enkelt alternativ til klostrets tidebønner, med antifon som ga et tema, flere Davidssalmer fulgt av ‘Ære være Faderen …’ Da inkluderte man alle som ikke kunne lese eller hadde adgang til bøker. Den fungerer utmerket for mange, særlig under reiser eller sykdommer.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Hl Therese av Lisieux

02   27. søn C, Ev: Lk 17, 5-10 (Tro som sennepsfrø)

04   Hl Frans av Assisi

05   Hl Faustina Kowalska

07   Vår Frue av Rosenkransen

09   28. søn C, Ev: Lk 17, 11-19 (10 spedalskes helbredes, bare èn takker Jesus)

15   Hl Teresa av Avila

16   29. søn C, Ev: Lk 18, 1-8 (Be uten å gå trett)

18   Evangelisten Lukas

19   Hl Johannes Brébeuf og Isak Jogues, jesuitt martyrer i Canada, 1649

22   Hl Johannes Paul II

23   30. søn C, Ev: Lk 18, 9-14 (tolloppkreveren, ikke fariseeren, ble rettferdiggjort)

28   Simon og Judas Taddeus apostler

30   31. søn C, Ev: Lk 19, 1-10 (Sakkeus i morbærtreet)

Forslag til forbønn:

·      At Gud må lindre smerten til alle som er rammet av krigen i Ukraina. Må han styrke alle som hjelper og velsigne prester i å meddele sakramentene.

·      At Gud må velsigne paven med bedre helse og øke folks forståelse for Frans visjon for kirken.

·      At Gud må gi biskop Bernt full førlighet igjen, og gi ham energi til bispetjenesten.

September 2022

«Marias kirke gleder seg og synger. Istedenfor å klage over sin skjebne og verdens elendighet, er den i undring over jordens og menneskehjertets skjønnhet, når den ser hva Gud utfører der.»

 - Francois Marc, sm, Frankrike, i sin ‘Drøm for Kirken’

September gir oss Marias fødselsdag og hennes navnedag. I tillegget, dagen etter Korsets Opphøyelse, minnes Marias Smerter. I slutten av måneden feirer kirken fest for Erkeenglene, inkludert Gabriel som kom med budskapet til Maria. Siden kirken markerer Marias unnfangelse den 8. desember, må det være passende å sette av den 8. september som henne fødselsdag. Selvfølgelig aner vi ellers ikke når hun ble født; det var ikke skikk den gang å notere datoen, heller ikke å feire den.

Men vi i dag feirer fødselsdager og særlig runde år for våre nærmeste familie og venner. Siden Maria er vår mor og kirkens mor er 8. september en gledens fest. For marister som tar henne som forbilde, er det også en glede å feire Marias navnedag den 12. september. De fleste marister har avlagt sine ordensløfter den dag. Det er datoen for å samle oss i hvert land og takke for vårt kall i kirkens tjeneste.

Denne tjeneste var, til å begynne med, evangelisering i Stillehavet, hvor mange marister fra ulike land fortsetter å tjene. I vår tid er disse blitt færre enn før, samtidige som flere blant lokalbefolkningen har kjent kallet til å bli maristprester. Noen er i ferd med å gjøre tjeneste i andre land.

Hjemme i Frankrike, hvor Maria Selskapet ble stiftet tidlig på 1800-tallet, var det et stort behov for skoler, som følge av Den Franske Revolusjon. Da var maristene et av flere ordenssamfunn som tok ansvar for skoler. En av de første marister, hl. Marcellin Champagnat, stiftet et eget orden, Marist-skolebrødre, som med tiden ble langt større enn prestenes.

Med prestemangelen, som etter hvert har gjort seg gjeldende i Europa og Nord Amerika, har marister også hjulpet i menigheter, men føler seg fortsatt som misjonærer. De har øye for alle de behov som faller utenfor det vanlig menighets program. Men vi blir færre, siden vi får få kandidater i Europa og Nord Amerika. Vi, i likhet med kirken for øvrig, blir mindre europeisk og mer asiatisk/hispanisk/afrikansk. Selv om en av de nye kardinaler er italiensk født, har han tjent som misjonær hele sitt voksne liv i Mongolia.

Vi får følge Marias eksempel når vi møter overraskelser. Tenk på Gabriels budskap, Jesu forsvinning som 12-åring, eller forsøket på a drepe ham da han holdt en preken i synagogen i Nasaret. Hun fortsatt uanfektet i sin rolle som mor og disippel. Vi får gjøre det samme. Legmarister likedan, siden de deler samme kall og spiritualitet: å følge Jesus i sin egen livssituasjon, med Maria som forbilde, og kjenne ‘det glade budskap’ innenfra, ved å leve det.

Slik kan vi bidra til at Kirken får et stadig mer optimistisk preg, for å være et Håpets Tegn for en verden som mister håp og retningssans i møte med krise på krise.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   Hl Gregor den store  

04   23. søn C, Ev: Lk 14,25-33 (Disippelen må gi avkall på alt)  

08   Marias fødselsdag       

11   24. søn C, Ev: Lk 15,1-32 (Den bortkomne sønnen) 

12   Maris hellige navn

14   Korsets opphøyelse

15   Marias smerter  

16   Hl pave Kornelius +253 og hl martyr Kyprian +317  

17   Hl Hildegard av Bingen  

18   25. søn C, Ev: Lk 16,1-13 (Umulig å tjene både Gud og penger)  

20   De koreanske martyrer (mellom 1839 og 1866)  

21   Evangelisten Matteus  

25   26. søn C, Ev: Lk 16,19-31 (Den rike mann og fattig Lasarus)  

26   martyrene Kosmas og Damien (+305 i Syria)  

27   Hl Vincent av Paul (stiftet leggruppe for å hjelpe folk i nød, i 1600-tallets Paris)   

28   Hl Lorenzo Ruiz, filippinernes skytshelgen, martyr i Japan 1637

29   Erkeenglene Mikael, Gabriel og Rafael (tradisjonelt Mikkelsmesse) 

Forslag til forbønn:

· At Gud må styrke pave Frans og de nye kardinaler i ledelsen av kirken.

· At Gud må være nær og trøste alle som lider under krigen i Ukraina.

· At Gud må styrke alle som vil hjelpe de fattige og nødlidende.

August 2022

«Sammen med Maria, Kirkens første leg person, og hennes spiritualitet, kan mange legfolk klare det oppdrag som Kirken gir oss i vår tid … På denne måten kan Kirkens Maria-like preg forsterkes. Derved vil alle kunne se Kirken som mer vakker, mer hellig, mer dynamisk. Mer som en familie.»

Chiara Lubich, stifteren av Focolare-bevegelsen. London 2004

Pave Frans refererer til Maria ganske ofte, alltid som ‘forbilde’. Flere av de nye bevegelser i Kirken er også begeistret for tanken. Colins innsikter er slett ikke gått ut på dato, men er midt i strømmen av en ny giv i Maria-fromhet. Hennes liv på jorden gir oss et forbilde på hvordan Kristi etterfølgelse kan leves ut i vår tid. Tidligere generasjoner var mest opptatt av å ære hennes plass i himmelen. Den katolske bibelfornyelse fra midten av 1950-tallet har ført oss tilbake til evangelienes Maria.  Derfor er det på plass å la andre få vite om og dele vår spiritualitet.

Vi begynner augustmåneden med to marist helgener. Hl. Julian Eymard var maristpateren som pater Colin ba ta ansvar for legmarister. Han ble likevel mer og mer opptatt av sakramentstilbedelse og til slutt forlot hans maristene for å stifte Sakramentspatrene som ofte kaller seg for ‘maristenes tremenninger’. Hl. Jean Vianney, bedre kjent som Curé d’Ars, var en legmarist, siden menigheten lot ham ikke slutte seg til maristpatrenes rekker.

Like etter feirer vi Jesu forklarelse på berget, hvor Herren lot tre av apostlene se sin herlighet en kort stund, dette for å styrke dem i forkant av sin lidelse og død. Gjorde Jesus noe tilsvarende for sin mor? Det er tenkelig og kanskje sannsynlig, men vi vet ingen ting om Hans private forhold til Maria.

Men vi vet at hun var blant de kvinner som fulgte Jesus og disiplene og bistod dem rent praktisk. Hun hadde vært med som en av landsbykvinnene i Nasaret før dette, og hun ble sammen med disiplene og de første troende, kvinner som men, senere. Hun var med i Kirkens fellesskap og ble derved et forbilde for oss alle. Det var denne alminnelige ‘velsignete blant kvinner’ som ble tatt opp til himmelen og som vi feirer den 15. august.

Mange har funnet trøst og styrke i Marias eksempel, i hennes smerter i det skjulte, som da Jesus ble avvist i Nasaret og forsøkt myrdet. Alle som er glade i østkirkens ikoner kan be for alle ukrainske og russiske kristne som i dag lider under krigen. Tenk på alle som har mistet en ektemann, en bror, en sønn, og nå finner trøst et Maria-ikon! Vår forbønn for dem er en nestekjærlighets handling.

Pave Frans har gjort oss alle oppmerksomme på lidelsene til urbefolkninger i mange hjørner av verden ved sin reise til Canada nylig. Det er mange som er blitt assimilert med tvang, fratatt sine rettigheter og utsatt for misbruk i ulike former, i flere land. Dette foregår også i vår tid, og krever verdens ledere til ansvar og oss til i hvertfall forbønn. La oss be om at pavens symbolske reise og bønn om tilgivelse kan bidra til forsoning og lindring i Canada og kanskje til økt bevissthet rundt om i verden.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Hl Alfons di Liguori

02   Hl Peter Julian Eymard

04   Hl Johannes Vianney (Curé d’Ars)

06   Herrens forklarelse

07   19. søn C, Ev: Lk 12,32-48 (Vær også dere på vakt!)

08   Kirkevigselsfest (i OKB)

09   Hl Teresa Benedikta av Korset (Edith Stein)

10   Hl Laurentius

11   Hl Clara

14   20. søn C, Ev: Lk 12,49-53 (ikke fred, men splid!)

15   Marias opptagelse i himmelen

20   Hl Bernhard

21   21. søn C, Ev: Lk 13,22-30 (folk skal komme fra øst og vest)

22   Marias dronningverdighet

24   Apostelen Bartolomeus

27   Hl Monika

28   22. søn C, Ev: Lk 14,1.7-14 (den som opphøyer seg, blir ydmyket)

29   Johannes Døperens død.

Forslag til forbønn:

·      At Gud må være nær ofrene for krigen i Ukraina.

·      At Gud må lindre smertene hos Canadas urbefolkning, etter at pave Frans nå har bedt om tilgivelse for Kirkens rolle i kolonisering og misbruk på internatskoler.

·      At Gud må velsigne alle barn og ungdom mens de begynner et nytt skoleår.

Juli 2022

«Maristene finner sin rolle i evangelisering i det de tar til seg Marias kall og gjenoppdager der sin egen opprinnelses driv og engasjement for misjon. … Hennes grenseløse engasjement i Jesu misjon er idealet som maristene kjenner seg kalt til å være tro mot. … Vi er ikke alene i dette, siden det gjelder Evangeliets ånd, skatten som tilhører hele kirken og hver kristen. Men vi forsøker å være tro mot Herren fra Nasaret til Pinse på Marias måte.»

Utdrag av slutterklæring, Maristenes generalkapittel, 1969

Maristene i Europa har nettopp gjennomført et kapittel, det vil si en representativ forsamling som vurderte utviklingen de foregående fire år og planla kurset for de kommende fire år. Kapitler holdes med jevne mellomrom, både på verdensplan og i hver provins i alle ordenssamfunn. Noen av de store har flere provinser i samme land f.eks. jesuitter i India, eller fransiskanere i Brazil. Alle, kvinner som menn, bruker kapitler som styringsmodell.

I nyere tid har det vært få kall til ordensliv i Europa og da måtte maristene som andre tenke nytt. De slo de franske, tyske, nederlandske, engelske, irske, italienske, spanske provinser sammen. Disse hadde til sammen over 400 medlemmer for 60 år siden, et tall som i dag er redusert til 160, hvorav de fleste er blitt eldre. Vi har redusert antall kommuniteter. Vi har overført våre skoler (20 videregående) til stiftelser, som prøver å beholde en marist-ånd i skolenes selvforståelse. Flere av lærerne er blitt legmarister.

Det er trøstende i denne situasjon å vite at vi vokser litt i andre deler av verden. Ofte tenker vi at det kan være Guds plan å skifte tyngdepunktet i kirken fra Europa, slik at den blir mer inkluderende. Uansett er det klart at vi må følge vårt kall livet ut. Vi minnes salmeverset: ’Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmannen forgjeves’. Den visjon og de tanker vi tenker på som maristenes spiritualitet, er ikke vår eiendom, men er til næring for hele kirken. Vi får la dem tas opp i den åndelige næringskjede, som salt i maten. Vi gleder oss over pave Frans’ fremstilling av Maria som forbilde.

Legmarister har en spesiell rolle etter Marias eksempel. De følger sitt kall i verden, i familielivet, i kirken, - som salt i maten, som surdeig i brødet, for å si det med Jesu metaforer. Ingen setter frem en bolle med salt til gjesten, heller ikke en klump surdeig. Kanskje formidles en spiritualitet lettere gjennom det levde liv enn ved imponerende institusjoner likevel? Kanskje er utviklingen et ledd i skiftet fra en ‘preste-kirke’, med de døpte som forbrukere, til et fellesskap av de døpte, hvorav noen er kalt til prestetjeneste.

Uansett er Maria et effektivt forbilde, - både vakkert og nyttig! Hva var hennes rolle blant de hellige kvinner som fulgte Jesus og disiplene over hele Galilea og Judea? Hva var hennes rolle blant disiplene etter Jesu himmelfart, i påvente av Den hellige Ånds komme på pinsedag? Hva slags tillit til Guds forsyn viste hun i begge grupper? Hva slags beroligende (moderlige?) omsorg hadde disiplene behov for i deres redsel for myndighetene og tvil foran oppgaven å forkynne for verden?

Hun har disse oppgaver fremdeles i Kirken av i dag, overfor oss og vår samtid.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   14.søn C, Ev: Lk 10,1-12.17-20 (Den fred dere lyser skal hvile over dem)

10   15.søn C, Ev: Lk 10,25-37 (Hvem er min neste?)

11   Hl Benedikt

16   Vår Frue av Karmelberget

17   16.søn C, Ev: Lk 10,38-42 (hos Marta og Maria)

22   Hl Maria Magdalena

23   Hl Birgitta

24   17.søn C, Ev: Lk 11,1-13 (Be, så skal dere få)

25   Hl Jakob

26   Hl Joakim og Anna

28   Hl Marta, Maria og Lasarus

29   Olav den hellige

31   18.søn C, Ev: Lk 12,13-21 (Se opp for havesyke)

Forslag til forbønn:

-         At Gud må være nær alle som lider i Ukraina og la fredens ånd virke i alle lederes hjerter.

-         At Gud må beskytte oss alle mot hatkriminalitet og vold også her i Norge.

-         At Gud må hjelpe katolikker som er oppbragte over aborttilhengeres krav om ‘rett’ til abort, å forstå at han ikke vil at vi skal dømme og straffe syndere.

Juni 2022

«Når Colin minner oss om Marias plass i den unge kirken, retter han vår oppmerksomhet mot hennes rolle: Hun forener, hun binder sammen, hun knuser ingenting, tar ikke parti mot en annen, og alltid uten å heve stemmen. For ham er denne holdningen grunnleggende for Kirken. I alle disse sammenhengene er det ikke ved taler eller forbløffende handlinger at Maria viser seg, men ved sin stillhet og sin tillitsfulle og bedende holdning.»

Francois Drouilly, sm – Frankrike

Annen pinsedag feirer Kirken fest for Maria, Kirkens mor. Tanken bak er at siden hennes sønn, Jesus, er hodet for hans ‘mystiske legeme’ – Kirken, må Maria betraktes som mor til hele Kirken. Dette resonnement stemmer med den tradisjonelle forståelse av Jesu ord til henne og apostelen Johannes, like før han døde: ‘Kvinne, der er din sønn’ og ‘Der er din mor.’ De kristne har identifisert seg med Johannes og sett på henne som alles mor.

I år faller pinse på den 5. juni og festen for Maria, Kirkens mor på den 6. juni. Dette betyr meget for maristpatrene i Europa, i det deres provinskapitel starter den dagen. Som de fleste ordenssamfunn, opplever vi at strømmen av unge kall til våre rekker har tørket inn, og vi blir færre og færre, og selvfølgelig eldre. Vi har vært nødt til å gi fra oss de over 20 skolene som vi drev og trekke oss fra flere menigheter som vi hadde ansvar for. Riktignok har vi klart å opprette private stiftelser som driver skolene videre i vår ånd.

Men i år et det Pinse og senere Corpus Christi som preger juni. Pinsen kan kalles for Kirkens fødselsdag i det det var ved Den hellige Ånds komme at Apostlene begynte å fungere i sitt embete.

Pinseundret reverserte den babylonske forvirring ved at folk med forskjellige språk forstod Guds budskap, forkynte av en gruppe ulærde galileere. Det signaliserte kristendoms universalitet og fokus på inkluderende kommunikasjon.

Corpus Christi er den festen som vi ikke kan feire etter stiftelsensdato, nemlig Skjærtorsdag, fordi dette var like før Jesus ble arrestert. Men etter pinse passer det fint å markere det som er høydepunktet i vårt bønneliv hver uke, selve Nattverdssakrament.

Ellers i juni gleder vi oss over festen for Jesu hellige hjerte. Den har vært av stor betydning i kampen mot Jansenisme, - en meget puritansk bevegelse med et negativt menneskesyn. Da var det det svært sjeldent at folk gikk til alters, overbevisst om sin uverdighet og i ærefrykt for Kristi guddommelige natur. Jesu hjerte fromhet var til stor hjelp ved å understreke Jesu menneskelig natur og barmhjertighet.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   Karl Luanga m.fl., martyrer, Uganda 1865

05   PINSE, Apg 2,1-11, Ev: Joh 14,15-16.23-26 (Den hl. Ånd skal undervise dere om alt)

06   Maria, Kirkens mor

11   Apostelen Barnabas

12   Treenighetsfest, Ev: Joh 16,12-15 (Det er av mitt Ånden skal ta og forkynne dere)

13   Hl Antonius av Padua (Lissabon)

16   CORPUS CHRISTI, Festen for Kristi legeme og blod

19   12. søn år C, Ev: Lk 9,18-24 (Menneskesønnen skal få meget å lide)

22   Hl John Fisher og Thomas More

23   Johannes Døperens fødsel

24   Jesu Hellige Hjerte

25   Marias Rene Hjerte

26   13. søn år C, Ev: Lk 9,51-62 (La de døde begrave de døde. Følg meg!)

29   Hl Peter og Paulus

Forslag til forbønn:

·        At den hl. Ånd må veilede delegatene på maristpatrenes europeiske kapittel i Roma.

·        At den hl. Ånd må styrke troen og engasjementet hos årets konfirmanter.

·        At den hl. Ånd må trøste alle som lider i Ukraina og styrke alle som kommer dem til hjelp

Mai 2022

«For Jean-Claude Colin dreier ‘gjemt og ukjent’ seg om forholdet til verden. I klassisk åndelig litteratur ble ordene oftest brukt om å ta avstand fra verden. For Colin derimot, gjelder det en måte å være tilstede – og endog engasjert – i verden.»

Justin Taylor, sm, New Zealand, 2020

Maimåneden er inngangen til sommer på den nordlige halvkule, og i katolske land er den viet Jomfru Maria. Med Herrens Bebudelse i slutten av mars og Herrens fødsel i slutten av desember, vil Maria ha vært et par måneder gravid i slutten av mai. Da passer det fint å feire hennes besøk hos Elisabet på månedens siste dag. Både naturen og vi kan stemme i hennes ‘Magnificat’, med dets minne om Guds forsyn gjennom generasjoner og om urokkelig håp på hans løfte i fremtiden.

I mellomtiden er det mye annet vi skal feire, til tross for den mørke skyggen som konflikten i Ukraina kaster over hele verden. Nylig har pave Frans høytidelig viet både Ukraina og Russland til Maria, slik hun skal ha bedt om under åpenbaringene i Fatima i 1916. Nå ber hele Kirken om Marias forbønn om Guds inngrep for fred og rettferdighet i Ukraina. Må han ‘lempe ledernes hjerter i stillhet’, slik vi synger i nasjonalsangen, for at Ukrainas folk skal ‘få tilslutt sin rett’.

17.mai gir oss alle anledning til å feire med glede og takknemlighet. Vi troende har gleden av å ha et forhold til en personlig Gud som vi kan takke og som vi vet vil dele vår uskyldige glede. Gleder han seg mest over barnetogene rundt om i landet? Vi kan tro at Maria må være begeistret.

Kristi himmelfart er den store Herrens fest i mai, og den har en spesiell betydning for marister, i det vi vet at Maria ba sammen med disiplene etterpå og frem til pinse. Lukas forteller i slutten av dagens evangelium, at de vendte hjem jublende glade. Han forteller også, i begynnelsen av Apostlenes gjerninger, at de holdt sammen og var utholdende i bønn, sammen med Maria og de andre kvinner.

Det er ikke vanskelig å forstå at disiplene samtidig var forvirret og redde. Ikke bare var Herren borte igjen, men nå ‘skal det forkynnes i hans navn, fra Jerusalem av ut blant alle folkeslag’. Dette var ikke bare en umenneskelig utfordring, men rett og slett livsfarlig, og vi kunne ønske at Lukas hadde fortalt mer om samtalene dem imellom og Marias rolle. Kan hende at det var behov for flere refreng fra hennes ‘Magnificat’ for å trøste og styrke de rådville disiplene. Og hva med apostlenes etterfølgere i vår tid? Fortjener de ikke vår forbønn og lojalitet?

Vi avslutter måneden med Marias gjesting hos Elisabeth, en fest med sprudlende glede. Det Gamle Testamentets siste profet spør ‘Hvordan kan det gå til at min Herres mor kommer til meg?’ og får som svar fra Det Nye Testamentets første profet Marias vakre lovsang. For en fin opptakt til sommeren, alle bekymringer og lidelser til tross!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   3.søn påske, Ev: Joh 21,1-19 (Den Oppstandne på stranden.)

03   Apostlene Filip og Jakob

08   4.søn påske, Ev: Joh 10,27-30 (Den gode hyrde)

10   Hl Johannes av Ávila (av Korset)

13   Vår Frue av Fatima

14   Apostelen Mattias

15   5.søn påske, Ev: Joh 13,31-35 (Elsk hverandre som jeg har elsket dere)

22   6.søn påske, Ev: Joh 14,23-29

26   Kristi Himmelfart

29   7.søn påske, Ev: Joh 17,20-26 (at de skal være ett …)

31   Maria besøker Elisabeth

Forslag til forbønn:

• At Gud må være nær alle som lider i Ukraina, alle som savner sine nærmeste, alle som er på flukt og kjenner seg sårbare i fremmede omgivelser.

• At Gud må styrke alle som prøver å hjelpe de lidende, gi dem evne til empati for å ta dem imot med innsikt og forståelse.

• At Gud må velsigne alle våre konfirmanter og la dem modnes i tro, håp og kjærlighet.

• At Gud må skjenke vår biskop Bernt Eidsvig både utholdenhet og visdom.

April 2022

«For maristene, den som først fulgte Kristus i hans ‘avkall på seg selv’ var Maria. Hun gjorde ikke krav på anerkjennelse og ære som hans mor, men fant seg i å bli ignorert. Hun var tilfreds med ikke å bli lagt merke til; hun lagde ikke ‘støy’, slik Colin yndet å si.»

                       - Justin Taylor, sm – New Zealand 2022

Johannes’ evangelium nevner Maria bare to ganger, - i opptakt til og avslutning av Jesu offentlige liv. I begge tilfeller er hun meget synlig. Hennes tilbakeholdenhet hindrer henne ikke i å ta affære da hun ble var mangelen på vin under bryllupsfesten i Kana. Hun handler og gjør Jesus oppmerksom på problemet og til tross for hans nølende avvisning, instruerer hun betjeningen om å gjøre alt som han skulle si til dem. De fleste av oss ville betegne hennes oppførsel som noe geskjeftig, for én som var gjest. Vi ville ventet at hun henvendte seg til vertskapet, ikke sant?

På Golgata står hun ved sin sønns kors i dyp sorg, uanfektet av mobbens forakt. Hun er slett ikke en ‘sjenert kvinne fra landet’, hun er ikke redd for å bli gjenkjent av det fiendtlige publikum, som mor til den dødsdømte. Også denne gangen står hun frem, ifølge Johannes, som modig og handledyktig. Begge skildringer tvinger oss til å tolke hennes diskresjon, ‘gjemt og liksom ukjent’, som Colin så som et særtrekk ved henne, som alt annet enn passivitet eller svakhet.

Jesu lidelse og oppstandelse dominerer kirkens liv denne aprilmåned, og Marias smerte under korset kan være et forbilde for oss alle. Er ikke brorparten av våre smerter i livet knyttet til vår hjelpeløshet mens vi et vitner til andres lidelser? Om det gjelder den aktuelle situasjon i Ukraina, andre katastrofer rundt om i verden, eller venner på sykehus, problemer i familien, eller fortvilte foreldre med en sønn eller datter som er blitt rusavhengig, veier vår nestes smerte tyngst.

Vår egen smerte som vitner til lidelse, vårt ubehag under nyhetssendinger i TV eller under et sykehusbesøk, kan gjøres om til bønn, sammen med Maria. Når vi forstår Jesu ord om utholdende bønn også i det skjulte og hans påbud om nestekjærlighet, blir det klart at vi kristne er kalt til handling og til forbønn.  Vi skal la vare med raseri og sinte ord om overgripere, - tomme slag i luften for det meste, som iblant kan lede oss mot hevnlyst.

Vi er ikke alltid klar over at vi selv lider med og i andres lidelser. Vi tenker heller på situasjonen, blir forferdet og leter etter løsninger. Men egentlig som troende kan vår bønn være av reel betydning, slik som den gamle barnesalme sier: Det er makt i de foldede hender.

Vi kan be om Guds trøst og styrke for de lidende og be om hans velsignelse og støtte til alle som yter praktisk omsorg og hjelp. Vi behøver ikke være passive tilskuere som bare okker seg over tragedier. I troen kan vi være med Maria under korset. Kanskje i enkelte tilfeller kan vi ta et initiativ som kronerulling eller innsamling av klær, - lik Maria i Kana. Hun gjorde ikke stort, bare banet vei for Vårherre.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager: 

03   5. søn fasten år C, Ev: Joh 8,1-11 (kvinnen tatt i ekteskapsbrudd)      

10   Palmesøndag år C, Ev: Lk 19,28-40 (inntog i Jerusalem) og Lk 23,1-49 (lidelseshistorien)  

14   Skjærtorsdag år C, Ev: Joh 13,1-15 (fotvaskingen)  

15   Langfredag, Ev: Joh 18,1-19.42 (lidelseshistorien)     

16   Vigilien/Påskenatt, Ev: Lk 24,1-24 (kvinnene ble møtt av engler)      

17   Påskedag, Ev: Joh 20,1-9 (Peter og Johannes ved den tomme graven)   

24   2. søn påsken, Ev: Joh 20,19-31 (Jesus viser seg for disiplene, uten Thomas)  

25   Hl Markus  

28   Hl Peter Chanel (marist-martyr på øya Futuna i Stillehavet 1841)  

29   Hl Katarina av Siena             

Forslag til forbønn:

-         At Gud må velsigne pave Frans’ initiativ til å få hele kirken til å reflektere over hva Gud venter av oss troende i dag. Må den ‘synodale vei’ som paven anbefaler, være en nådefylt erfaring for oss alle.

-         At Gud må trøste og være nær de lidende i Ukraina, de fordrevne, de sørgende og de skadede. Må han styrke alle som vil komme de lidende til unnsetning.

Mars 2022

«Selv om Maria var Guds mor og det fullkomne bilde på Kirken, holdt hun seg blant apostlene i den nyfødte kirken som en vanlig troende. For pater Colin var et liv levd så i det skjulte og som likevel var så fruktbar for Kirken, forbildet på hva maristenes liv skulle være i enhver tidsalder.»

 – fra Maristsøstrenes regel, nr. 3

Skult, ubemerket, vanlig, – disse ord finner vi igjen og igjen i Colins refleksjoner om Marias plass og vår plass; vår særegne måte å leve ut Jesu evangelium. Maria identifiserte seg med ‘Herrens tjener’, som skildres i flere sanger i midten av profeten Jesajas bok. De er sannelig verdt å meditere over. Forfatteren(e) er ukjente og tekstene finnes etter det som regnes som skrevet av den store profeten selv og teksten til den ukjente som noen generasjoner senere tilføyde resten av boken.

Slå opp Jesaja 42,1–4; 49,1–6; 50,4–9 og 52,13 – 53,12. Sangene peker i særdeleshet mot selve Messias, og vi kjenner deler av dem meget godt fra Den stille ukens liturgi. I den jødiske fromhet ble de også forstått som et kall til hele Israel, hele folket og til hver av de troende i Israel. Dette gir en annen dybde til Marias svar til engelen Gabriel, enn vi kan ha ventet. Hun adlyder Gud, det er klart, men ikke bare som from ungpike. Hun gjør det som bevisst israelitt, på vegne av hele folket. Hele Israel og det nye ‘Israel’ Kirken med, er kalt til å være et redskap for Gud i gjennomføring av hans frelsesverk.

Da Jesus begynte å forkynne ‘Det glade Budskap’, kom han tilbake til Nasaret og ble avvist. Naboer som han hadde vokst opp blant tålte ikke at han hadde et spesielt kall. ‘Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn …’, leser vi i Mk 6,3. Jesus var for alminnelig for dem og Janteloven fikk dem til å forsøke å drepe ham. At de kjente hans mor bekreftet dette preg av alminnelighet. Tjeneren var kalt til å lide; hans mor også. Innebærer også vårt kall noe smertefullt?

Marias ektefelle, Josef, feires noen dager før Bebudelsen. Han adlød alle instrukser som englene ga ham, uten å nøle, – uten å si noe. I Matteus’ beskrivelse av Jesus fødsel og tid som spebarn, er Maria i bakgrunnen, i blant uten navn. Engelen forteller Josef at han må ‘ta Barnet og dets mor’ til Egypt. Matteus har presentert Josef som en rettskaffen mann, en ‘justus’, en som levde rett, forhold til Loven og profetene, – og til Gud. Folk i Nasaret kjente ham bare som tømmermann uten å ane noe om Den hellige Families hemmelighet. Også Josef kan være et forbilde i kontrast til vår tid med mye sykelig forfengelighet.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

02   Askeonsdag, Ev: Mt 6,1–6.16–18

06   1. søn. fasten C, Ev: Lk 4,1–13 (Jesu fristes etter fasting)

13   2. søn. fasten C, Ev: Lk 9,28–36 (Jesu forklarelse)

17   Hl Patrick

19   Hl Josef, Marias mann

20   3. søn. fasten C, Ev: Lk 13, 1–9 (Gartneren tar seg av fikentreet)

25   Herrens Bebudelse

27   4. søn. fasten C, Ev: Lk 15, 1–3.11–32 (Den bortkomne sønn/den barmhjertige far)

Forslag til forbønn:

Vi ber for alle som lider i Ukraina i disse tider, og om fred for landet.

Februar 2022

«De første marister tenkte ikke på å utgi teologiske avhandlinger om Maria eller Kirken. De var slått av sine medmenneskers behov og nød. De stolte på den Stemmen som sa: ‘Jeg var den nyfødte Kirkens støtte, og jeg skal også være det ved tidenes ende.’ … Maria lærer dem ikke et fryktens språk, men et barmhjertighetens språk. De skal ikke være annet enn redskap for barmhjertighet, en barmhjertighet som ikke ydmyker, men som løfter opp. De erkjenner i Maria et forbilde for liv og for engasjement.»

Jan Hulshof, sm (NL) 1995

Våre medmenneskers behov og nød … For en utfordring i vår tid med smittefare og angst, løgn og trusler, krig og rykter om krig. Disse linjer skrives den 26. januar, - dagen pave Frans har bedt oss vie til forbønn for Ukraina. Men så må vi avbryte vår forbønn for Tonga, som vi marister har en historisk forbindelse med.

Her hjemme er det angst i luften overalt, og vi ber for St Josephsøstrene som er blitt smittet, særlig for de eldste som er i svak helse fra før. Alle er de blitt vaksinert x3 heldigvis. Men dette har ført til avlysning av legmaristenes retrett som skulle ha begynt i morgen. Retretten var fulltegnet, med venteliste.

Vi feirer Herrens fremstilling i templet på den 2. februar. Simeons varsel om Marias kommende lidelser kan minne oss om hvordan hun fødte Frelseren inn i en tid lik vår, preget av angst, uro, urett og farer. Lukas skildrer Maria som reflektert, tillitsfull og våken. Hun gjemmer alt hun får høre, også det hun ikke forstår, i sitt hjerte. Hennes ‘ja’ til Guds kall er helhjertet; hun vil være tro.

Den 11. februar minnes kirken Vår Frue av Lourdes. Budskapet som lille Bernadette fikk var en bekreftelse av kirkes dogmatiske anerkjennelse av Maria som skånet for arvesynd. Piken visst ikke om denne sammenheng, men poenget er heller at Marias svar på kallet var gitt i full frihet, som et Guds barn, - like uskyldig som skaperen hadde tenkt.

Søndagen etter leser vi Lukas’ versjon av saligprisningene. Han nevner bare fire, men han tilføyer også fire tilsvarende fordømmelser. Dette er foruroligende siden de fleste av oss er, i verden av i dag, rike og mette, med grunn til å le og vi nyter et godt rykte blant våre medmennesker mesteparten av tiden.

Vil Gud straffe oss for alt dette? Hadde ikke Josef et rimelig utkomme av sitt arbeid? Hadde ikke Maria mat på bordet til Josef og Jesus? Lo ikke Jesusbarnet i det hele tatt? Nøt han ikke respekt hos de lærde i templet og under sin oppvekst i Nasaret?

Lukas tekst er et godt eksempel på den tidens hang til å forklare ting ved bruk av ekstreme motsetninger. De som fordømmes er de som prioriterer rikdom, gjør maven til en avgud, er overflatisk og lettsindig og går over lik for å redde sitt renommé. Likevel er Jesu ord, ifølge Lukas, noe for oss alle å gjemme i våre hjerter og tenke over.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

02 Herrens fremstilling i templet (Lk 2,22-32)

03 Hl Blasius/Hl Ansgar

05 Hl Agate, martyr

06 5. søn alm C, Ev: Lk 5, 1-11 (disiplene kalles til å bli menneskefiskere)

11 Vår Frue av Lourdes

13 6. søn alm C, Ev: Lk 6, 17.20-26 (Saligprisninger)

14 Hl Kyrillos og hl Metodios, Øst-Europas skytshelgener

20 7. søn alm C, Ev: Lk 6, 27-38 (Vær barmhjertig)

22 Hl Peters (bispe-)stol

27 8. søn alm C, Ev: Lk 9, 39-45 (munnen bærer frem hva hjertet er fullt av)

Forslag til forbønner:

·      For Ukraina: At Gud må inspirere alle de ansvarlige til fred og rettferdighet.

·      For Corona-syke: At Gud må trøste og styrke dem og velsigne alle helsearbeidere.

Januar 2022

«Hvordan kan Maria gå sammen med oss i alle de ulike strekninger som vi må legge bak oss i vårt liv, … årenes gang, veien fra helse til sykdom, overgang fra aktivt liv til et iv uten forpliktelser, … forandringer i troen, forandringer i forhold til andre, … og mange andre? … Maria kan hjelpe oss å være en passasje eller en bro for andre. Maria er kvinnen som vil leve og hjelpe andre å leve, hun velger å leve.»         

Francois Drouilly, sm, i ‘Bønn for en ny Kirke.’ s. 59

En uke etter den store julefeiringen av Jesu fødsel, feirer kirken en fest for Maria som Guds Mor. Gud valgte å bli født som menneske og til det valgte han en mor. Festen feirer flere mysterier samtidig, men i seg selv er ukomplisert. Uansett like etter markering av tragedien med de uskyldige barn, er morsoppgaven i alles bevissthet. Og etter noen dager blir den fremhevet igjen da de vise menn fant frem og kunne tilbe Barnet.

‘Gudfødersken’ var det gamle ord, - litt uhåndterlig riktignok, men det gjorde Marias rolle enda tydeligere. Hennes plass i Guds frelsesverk er begrunnelse og legitimering for alle titler og privilegier som senere nevnes i kristen tradisjon. Alt og alle følger av Guds eget valg.

Søndag den 16. får vi Johannes’ beskrivelse av bryllupet i Kana, - en yndlings tekst for alle marister. Tredve år er gått og den lydige og passive ung kvinne i Lukas er blitt en selvbevisst og moden kvinne. Hun ser et problem under utvikling og tar affære: Hun gjør Jesus oppmerksom på saken, tar ikke hans avvisning for endelig, henvender seg ikke til vertskapet eller kjøkemester, men til tjenerne! Hun går utenfor alle forklaringer og tillatelser og innrømmelser. Hun går til de som er nærmest problemet, - og som det viser seg, nærmest løsningen. Hennes beskjed er kontant: Det han sier der, skal dere gjøre!

Søndag den 23. leser vi hos Lukas (årets evangelist) om Jesus hjemkomst. På sabbaten blir han innbudt til å lese i synagogen. Han velger Jesajas forutsigelse om seg selv, at ‘Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for de fattige, …’ Det hele er et løfte om Guds barmhjertighet og godhet overfor mennesker. Det er en programerklæring, et manifest i begynnelse av sin virksomhet.

Søndagen etter forteller Lukas om en av de tristeste hendelser i Marias liv, Jesu avvisning i Nasaret. Naboene i landsbyen tåler ikke at han preker for dem. De har kjent ham fra barnsben av og orker ikke å høre på ham. Så ille er det at de prøver å ta livet av ham, ved å dytte ham utfor en høy skrent. Vi kan lett leve oss inn i Marias situasjon. Nå ble også hun utstøtt, uglesett blant landsbyens kvinner. Heretter holder Jesus til i Kapernaum og vi aner at Maria flytter med, faktisk som flyktning.

Jesajas ord lovet ‘Det glade Budskap’, - som var for sterkt for beboerne i Nasaret og viste seg senere å være for sterkt for myndighetene i Jerusalem. Men i dag, Corona-år 3, kan vi som har fått troens gave glede oss og finne håp og energi til fortsatt engasjement der hvor vi evner til å utrede noe. Slik får Faders vilje’ skje på jord som i himmelen’.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Maria, Guds Mor   

02   2. søn juletid Ev: Jo 1,1-18 (Prologen)  

06   Herrens Åpenbaring        

09   Herrens Dåp, Ev: Lk 3, 15-16 og 21-22   

16   2. alm. søn C, Ev: Jo 2, 1-1 (Bryllup i Kana)     

23   3. alm. søn C, Ev: Lk 1, 1-4 og 4, 14-21 (Jesus fristes i ørkenen)       

25   Pauli omvendelse    

30   4. alm. søn C, Ev: Lk 4, 21-30 (Jesus blir avvist i Nasaret)

Forslag til forbønn:

• At Gud må velsigne alle vordende foreldre og de barn de venter. Må han gi dem sjelefred og en stadig dypere kjærlighet for hverandre og for barna.

• At Gud må styrke alle som arbeider for barns beste, i krigssoner, blant flyktninger, på skoler og i lokalsamfunnet.

Desember 2021

«Kjære medbrødre, hold fast på ånden som hersket ved vårt selskaps fødsel. Det er den hellige Jomfrus ånd. Beskjedenhetens, ydmykhetens, varsomhetens, enkelhetens, tilbake-holdenhetens ånd. La oss se Maria i alt, la oss etterligne hennes liv i Nasaret.»

J-C Colin, 1854

Advent! – og kirken feirer Jesus komme ved å minnes hans fødsel og se frem til hans gjenkomst ved tidenes ende. Men aller viktigst er det å være hans nærvær bevisst, her og nå, - i år og i dag. Liturgien får oss til å huske, våke og be for å være forberedt på Jesu gjenkomst, mens verden omkring oss har kommersialisert alt om hans fødsel i Betlehem og gjort den til underholdning.

På denne tiden av året har vi marister lett for å holde oss til Lukas, som forteller mye om Maria, men det kan hjelpe oss å se på Matteus’ beretning også. Matteus begynner med Jesu ættetavle for å vise hvordan Gud har forberedt Sønnens komme som Marias barn. I tillegg til de 42 fedre som nevnes, blant dem flere syndige kjeltringer som likevel gjorde Guds vilje (f.eks. David), er det nevnt fire mødre, alle med en ikke-prektig bakgrunn. Jesu familietre var ikke bare å være stolt av. Matteus forbereder oss på denne måte på Jesu forkjærlighet for syndere og de utstøtte! Maria plasseres blant skakkjørte og delvis utstøtte kvinner.

I Matteus’ beretning snakker englene bare med Josef. Men han viser hvordan Maria er i Herrens tjeneste og er den nye ‘paktens ark’ hvor Den hellige Ånd lar ‘Immanuel’ bli menneske. Josef, den rettskafne mann beskytter iherdig både Barnet og dets mor.

Den 8. desember feirer vi ‘Marias uplettede unnfangelse’, - en trossannhet som bare ble tydelig etter hvert. Riktignok ble det holdt fest for dette allerede i tidlig middelalder, men det var først i 1854 at kirken kunne erklære det som en læresetning. Fire år senere fikk den unge Bernadette Soubirous se en ‘dame i hvit kjole’ i en grotte nær Lourdes i Frankrike. Hun fortalte soknepresten om dette og at damen hadde sagt at hun var ‘Den uplettede unnfangelse’ Ordene var ikke i ungpikens ordforråd og soknepresten stusset ved det hele. Hvordan kunne et så ungt pikebarn komme på et lite kjent teologisk uttrykk? Lourdes bekreftet pavens erklæring.

Men hva betyr dette for oss, alminnelige troende, som ser på Maria som et forbilde? Vi er vant til å forsøke å forklare for ikke-katolikker at det ikke dreier seg om Marias unnfangelse av Jesus. De pleier å nikke høflig og uforstående imot med noe så eksotisk! Likevel, sett i sammenheng gjelder det at vi tror at Maria ble fritatt for følgene av arvesynden og ble like uskyldig som Adam og Eva før fallet. Hun ble det eneste tilfelle av et menneske på jorden som var slik Skaperen hadde tenkt oss alle. Hun alene levde i Guds barns frihet og kunne svare ‘ja’ på Herrens kall med hele seg. Hun alene var det helstøpte menneske.

Kunstnere har forsøkt, med varierende hell, å antyde denne uskyld i sine fremstillinger av Jesu mor. Det har ført til et fåtall fintfølende kunstverk og en flom av kitsch. Bakom ligger en trossannhet som utfordrer vår fantasi og innbyr oss til å gjøre fremskritt i kampen med våre personlige skavanker og synd. For en gave denne festen er, mens vi forbereder oss til å ta imot Immanuel, Gud med oss, i liturgien og i våre hjerter.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   Hl Frans Xaver

05   2.søn Adv C, Ev: Lk.3,1-6 (Døperen kaller til omvendelse)

06   Hl Nikolas av Myra

07   Hl Ambrosius

08   Marias uplettede unnfangelse

12   3.søn Adv C, Ev: Lk 3, 10-18 (En som er mektigere enn Johannes skal komme)

13   Hl Lucia

14   Hl Johannes av Korset

19   4.søn Adv C, Ev: Lk 1, 39-45 (Elisabets hilsen)

24   Julaften

25   Jesu fødsel, Ev: Lk 2, 1-14

26   Den hl. Familie Ev: Lk 2, 41-52

27   Apostelen Johannes

29   De uskyldige barn

Forslag til forbønn:

• At Gud må trøste vår engstelige verden i møtet med pandemien, klimaendring og krig.

• At Gud må gi oss alle en dypere innsikt i den guddommelige kjærlighet bak Jesu komme til jorden.

November 2021

«Blant alle tre grener av Marias Selskap er det Jeanne Marie Chavoin som har den sterkeste tro og bønnens ånd. Hun er blitt benådet helt fra barndommen. Herren har gitt henne mange innsikter om vårt selskap og om Marias dyder»

- Jean-Claude Colin

Vi katolikker vier dem som er gått forut for oss vår oppmerksomhet hver november. Tidligere generasjoner har bygget det samfunn og kirkefellesskap som vi har arvet, og vi skylder dem vår takknemlighet og forbønn.

Vi tror at de er utenfor tiden slik at vår bønn for dem kan være virkningsfull selv om de døde for lenge siden. Evigheten består ikke av mer og mer tid og enda mer tid. Den er heller et fullkomment NÅ, - der intet mangler på noen måte. Derfor er det meningsfylt å feire Allesjelers minnedag, ikke bare Allehelgensfest, - både de offisielt anerkjente helgener og de mange ukjente på den 1.november.

Maristsøstres stifter, Jeanne Marie Chavoin var sannsynligvis en av disse ennå ikke anerkjente helgener; en av de som tjente Herren trofast i det skjulte, i dette tilfelle etter Jesu Mors eksempel. Har ikke de fleste av oss kjent usedvanlige fromme og selvoppofrende trosfeller? Vi vet at Gud er virksom overalt og bestandig. Vi kan regne med at Han har sine helgener også i vårt nærmiljø. Ved Guds nåde kan vi selv slå følge med dem. Det er vi innbudt til å gjøre! Også etter Jesu Mors eksempel.

Ellers blir november i år preget av den store klimakonferanse i Glasgow. Pave Frans har med sine rundskriv ‘Laudato si’ og ‘Amoris lætitia’ levert de kristne premisser for vår tids refleksjon over klimakrisen og krisen om menneskeverd.

De fleste mennesker skjønner at pavens rolle forplikter ham til å vise omsorg for hele skaperverket. Dessverre er det få som er klar over hvordan den jødisk-kristne tradisjon ser mennesket som kronen på skaperverket, - skapt, slik vi tror, i Guds eget bilde. Vi er selv den mest betydningsfulle del av skaperverket og den del som har hovedansvar. Foreløpig betyr dette at det er vi som har skylden for krisen.

Men skyldbevissthet må ikke vippe over i selvforakt. Ellers blir det en utvidelse av krisen, som andre betegner som en frigjøring i form av abort eller eutanasi. Jesus kaller oss til å forkynne de verdier han la frem i sin Bergpreken. Han sendte oss ikke ut til å manipulere verdens autoriteter til å straffe umoral. Han sendte oss til å innby til omvendelse, til engasjement for rettferd og fred. Den moralske liv han legger opp til, blir ikke innført ved lovverk og straff, men gjennom en hjertets omvendelse, et hjerte ad gangen. Det er dette vi må arbeide for.

Menneskeverdet var truet også i bibelsk tid, og profetene og Jesus selv har mye å si om det, mens misbruk av skaperverket ennå ikke hadde nådd dagens krisenivå. Det er likevel lett å ane Jesu Mors holdning til naturen som uttrykk for Guds omsorg for oss. Vi kan trygt be om hennes støtte og forbønn for alle engasjerte.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Allehelgensfest

02   Allesjelersdag

07   32.søn B, Ev: Mk 12,38-44 (Den fattige enken)

11   Hl Martin av Tours

14   33.søn B, Ev: Mk 13,24-32 (Jesu gjenkomst)

17   Hl Elisabet av Ungarn

21   Kristi kongefest B, Ev: Joh 18,3-37 (Jesus svarer Pilatus)

22   Hl Cecilia

24   Hl Dung-Lac og følge (i Vietnam)

28   1.søn. advent, år C, Ev:Lk 21,25-28.34-36 ( Jesu gjenkomst uventet)

30   Apostelen Andreas

Forslag til forbønn:

-   At Herren må gjøre verdens ledere klare over alvoret i klimakrisen og gi dem mot og gangsyn til å handle effektivt, for å ta vare på skaperverket og sine medmennesker.

-   At Herren må inspirere alle troende til en kirkelig fornyelse, slik pave Frans åpner for, og derved gjøre kirken i stand til å lære verden om Guds barmhjertighet.

-    At Jomfru Maria må be sammen med oss for alle døende, særlig de som er uten familie og de som ikke er i stand til å be for seg selv.

Oktober 2021

«Maria … lærte Jesus å kjenne langsomt og gradvis gjennom de alminnelige år av hans skjulte liv. La henne være deres veileder, for å bli kjent med ham.»

 - Pave Benedikt XVI, 26. sept. 2006

Med en fest på den 7de har Rosenkransen satt sitt preg på oktober hvert år. Opprinnelig var den en enklere form for tidebønn, da flertallet i befolkningen i middelalderen ikke kunne lese. Også i dag er rosenkransen et fint alternativ for ordensfolk når de er på reise, eller føler seg uvel. Ofte hører vi ikke-troende eller ikke-lenger-praktiserende si at den er bare repetisjon og at den er ‘gått ut på dato’. Riktignok kan den lett misforståes for å være en form for Maria-dyrkelse, fordi ‘Hill deg Maria’ repeteres så ofte.

For de som blir fortrolig med rosenkransen vil repetisjon av ‘Hill deg Maria’, bli en slags mantra, - et bakgrunnsteppe for deres meditasjon over de ulike begivenheter i frelses-historien. På denne måten ber vi rosenkrans sammen med Maria, med blikket rettet mot hennes Sønn.

Vi minnes også flere helgener i oktober, hl. Frans av Assisi, hl. Lukas, den av evangelistene som forteller mest om Jesu mor, og fire store kvinner: Hedvig (ca. 1200), Teresa av Ávila (16. årh.), Margrete Marie Alocoque (17. årh.) og Therèse av Lisieux (mot slutten av 19. årh.) Den første var kjent for sin barmhjertighet, den andre for å ha reformert Karmelittordenen, den tredje for et syn av Jesu sårede hjerte, og den fjerde for sin selvbiografiske ‘En sjels historie’ – den lille vei. Alle minner de oss om kvinnenes høyst aktive rolle i kirkens liv gjennom århundrer, noe som begynte med Jesu mor.

Dette var også den hellige Frans bevisst om ikke minst i sitt samarbeid med den hellige Clara. Pave Frans følger helgens eksempel og det er spennende å se hvordan han fremmer kvinner til mer og mer ansvarsfulle stillinger i kirkens ledelse. Utnevnelser som denne ligger under radaren til norske medier så det kan være på plass å nevne noen av dem her.

Nylig utnevnte paven søster Alessandra Smerilli, en 46 år gammel økonom og Salesianersøster, lektor i politisk økonomi, til sekretær i Vatikanets avdeling for menneskelige utvikling og miljøet. Allerede i fjor koordinerte hun pavens konferanse for 2000 unge økonomer i Assisi, om mer rettferdige alternativer til dagens strukturer.

Dette følger tett på Frans’ utnevnelse av søster Natalie Becquart til undersekretær for bispesynoden, som skal finne sted i Roma i 2023. Gradvis har han endret Vatikanets maskuline profil. I dag er det legkvinner i stillinger som undersekretær (altså ikke i skuddlinjen for kritikk!) i avdelingen for legfolk og familien, som direktør for Vatikanmuséer og seks medlemmer i komitéen som overser Vatikanets finanser. I tillegg har han utnevnt fem vitenskapskvinner (tre av dem Nobelprisvinnere) til Vitenskapsakademiet.

Vi, som er begeistret for Marias plass som forbilde på det kristne liv og takknemlige for hennes ‘ja’ til engelen Gabriel, vi kan glede oss over at det kan bli en bedre balanse i kirkens ledelse etter hvert, slik det var påskemorgen!

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   Hl Therèse av Lisieux  

02   Skytsenglene  

03   27. søn B, Ev: Mk 10, 2-16 (Ekteskap er uløselig / Den hl. Ånd tilhører små barn)      

04   Hl Frans av Assisi  

07   Rosenkransen  

10   28. søn B, Ev: Mk 10, 17-30 (Den rike unge mann klarer ikke å følge Jesus)  

15   Hl Teresa av Ávila  

16   Hl Olavs omvendelse  

17   29. søn B, Ev: Mk 10, 35-45 (ledere skal tjene)   

18   Evangelisten Lukas  

19   Jesuitmartyrene i Canada Isaac Jogues og Jean Brébeuf,   

24   30. søn B, Ev: Mk 10, 46-52 (Den blinde får se)  

28   Apostlene Simon og Judas Taddeus

31   31. søn B, Ev: Mk 12, 28-34 (Elsk Gud, - og din neste)

Forslag til forbønn:

• At Den hellige Ånd må inspirere og veilede alle troende, særlig ledere, gjennom den synodale prosess som pave Frans har satt i gang.

• At Den hellige Ånd må gi verdensledere innsikt og samarbeidsvilje, når de samles om kort tid i Glasgow, for å bli enige om tiltak mot klimaendringer. 

September 2021

«Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: ‘Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. Slik skal manges tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd’.»

Lukas 2, 34-35

Hele kirken feirer Marias fødselsdag den 8. september med glede. Festen er blitt feiret siden det 7. århundre. Bursdagsfester er en del av vår kultur og gir oss anledning til å uttrykke hvor høy pris vi setter på en person. Skikken var ukjent i Marias tid og kultur. Til og med datoen er ukjent, men slike detaljer betyr så lite; hun ble født en gang og kirken setter virkelig stor pris på henne, og vi feirer henne på vår måte.

Oktavdagen den 15. september (dagen etter festen for det Hellige Kors) minnes vi Marias smerter, de som Simeon hadde nevnt som ‘et sverd gjennom hennes sjel’. Denne festen ble til mye senere, rundt året 1400. Det er mulig at interesse for å meditere over Marias lidelser var en reaksjon på alle epidemier, ikke minst Svartedauden, blant fromme troende. Hun må ha stått som en bro mellom vanlige folks erfaring og Jesu korsfestelse. Det er fra denne perioden at vi har fått ‘Stabat Mater’ og ‘Salve Regina’.

Hva kan festen si oss i vår tid? Vi ser ut til å være i ferd med å temme Covid-19 pandemien, men hva med trusselen som klimaendringer innebærer? Er det ikke slik at også i vår tid er det mye angst i befolkningen generelt? Bølge etter bølge skylder de inn over oss, nye varianter av Covid-19, nye statistikk over klimaendringer og katastrofer, mens krig og voldsbølger flytter til stadig nye områder.

Vi har behov for håp og Maria er et håpets tegn. Hennes tillit til Guds forsyn og omsorg under sitt svangerskap var bare begynnelsen. Hennes håp som dyd må ha nådd dets høyeste punkt i hennes ro og utholdenhet under korset og i løpet av den mørke sabbatsdag som fulgte.

Pave Frans har påpekt hvordan Maria er et forbilde på troen, - som er grunnet i fortiden, vår personlige erfaring av Gud; og hun er et forbilde på kjærligheten, - som er grunnet i nåtiden, vår erfaring av Gud her og nå; og videre er hun et forbilde på håpet, - som er grunnet i fremtiden, i vårt personlige forhold til Jesus der vi ennå ikke har erfart Guds nærvær. Disse tankene la paven frem for verdens unge katolikker i forberedelse av Verdensungdomsdag i Panama i 2019.

Sjøfarende har gjennom århundrer bedt om Marias forbønn da uvær truet dem; de ga henne tittelen ‘Stella Maris’, havets stjerne. Nylig er det meldt om økende uro og usunn angst i befolkningen i flere land. Er det på tide at vi kristne delte vår undring for Marias håp med andre, for derved å åpne for en fornyet tillit til Guds forsyn og for et sterkere engasjement i å bruke våre menneskelige ressurser på fellesløsninger.

At Maria måtte tåler mange smerter, som f.eks. Jesu avvisning i Nasaret, men likevel fortsatte i håp og tillit, kan lære oss å holde ut de støytene som kommer ved evt. virusvarianter og endret livstil pga. klimatrusler, for ikke å snakke om faren for nye kriger flere steder i verden.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03   Gregor den store  

05   23. søn B, Ev: Mk 7,31-37 (døve og stumme helbredes)  

08   Marias fødsel  

12   24. søn B, Ev: Mk 8,27-35 (Peter erklærer at Jesus er messias)      

       Obs! Marias navnedag 12.sept feires ikke liturgisk i år pga. søndagen       

14   Det hellige Kors   

15   Marias smerter  

19   25. søn B, Ev: Mk 9,30-37 (disiplene krangler)  

21   Evangelisten Matteus  

26   26. søn B, Ev: Mk 9,38-48 (andre helbreder i Jesu navn)  

28   Hl. Lorenzo Ruiz (Filippinene)  

29   Erkeenglene Mikael, Gabriel og Rafael  

30   Hl. Hieronymus (som oversatte bibelen til latin)

Forslag til forbønn:

-          At pave Frans’ initiativ for ‘synodal’ konsultasjon i alle bispedømmer må åpne for en ny giv i kirkens liv over hele verden.

-          At våre helsemyndigheter klarer å få bukt med pandemien.

-          At alle flyktninger må komme i trygghet og bli møtt med respekt.

August 2021

«Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene … der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.» Lk 1,30 

«Josef dro da … til Davids by Betlehem, … for å la seg innskrive sammen med Maria.» Lk 2,4 

«Josef sto da opp. Tok barnet og moren og dro samme natt av sted til Egypt.» Mt 2,14

Maria som pilegrim er en nærliggende tanke nå i begynnelsen av august. Vi har feiret Norges ‘evige konge’ den hellige Olav, kanskje sett strømming av foredrag og høymesse fra Nidaros. Noen av oss marister med venner har gått det siste stykke av pilegrimsleden til Trondheim for å delta i høymessen den 29. juli.

Også våre trosfeller fra andre land samles til ulike former av valfart de nærmeste ukene. Tamilene er første ute og polakkene er raskt etter, mens filippinerne går gjerne i prosesjon. Det fleste markeringer er knyttet opp til den 15. august, Marias opptagelse i himmelen; noen finner sted rundt menighetskirker, andre har Mariaholm som mål. Når vi leser om strømmen av pilegrimer til Santiago de Compostela, kan vi si at valfart er i medvind som uttrykk for de troendes lengsel og søken i vår tid.

Men Maria som pilegrim, - er det en gyldig tanke? Kanskje som forbilde og kilde til trøst, siden vi er pilegrimer på jorden alle sammen. Evangeliene forteller om Maria på reisefot, underveis: hun skyndte seg til Elisabet, reiste med Josef til Betlehem, flyktet med ham og Jesus til Egypt, vandret med kvinnene som fulgte Herren overalt i det hellige land, til slutt inn i Jerusalem og videre til Golgata. Den 15.august feirer vi hennes reise videre til Treenighetens nærvær.

Vi pilegrimer på jorden kan sannelig få trøst av Maria som pilegrim. Hva tenkte hun på mens hun reiste, nygravid, til Elisabet? Hva forstod hun av fremtiden som ventet henne? Hva forstår vi av kirkens og klodens fremtid? Hvordan artet reisen til Betlehem seg for den høygravide unge kvinne, for ikke å snakke om hennes angst under flukten til Egypt? Og under den farlige reisen hjem igjen? Er det ikke mange likheter her, mye som vi har felles?

Marias erfaring av Jesu forsøk på å danne et fellesskap rundt seg, frøet til den fremtidige kirke, må ha gitt henne mange innsikter som gjelder også i dag. Tenk hvordan disiplene misforstod, kranglet og likevel fortsatte hos hennes sønn. Tenk hvordan Jesus måtte korriger deres måte å tenke på og hvordan evangelienes idealer utfordrer oss i dag. Det må være opplagt at i mangt og meget ville disiplene ha vært enige med fariseere og andre kritiske røster, forut for at Jesus rettet på begges oppfatning. Maria og kvinnene må ha hatt mange diskusjoner som evangelistene ikke visste om. Kanskje kranglet de også, - like mye som et gjennomsnitts menighetsråd i vår tid.

Kanskje burde vi starte en ny tradisjon med en 15. august valfart for norske katolikker, f.eks. til Røldal? Flere legmarister ønsket en slik valfart for noen år siden, men oppdaget at den tradisjonelle feiring i Rødal på St Sunnivafesten den 7. juli var opptatt av en lokal kristen forening. Men 15. august er muligens ledig?

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

01   18. søn B, Ev: Joh 6,24-35 (Gud krever tro på hans utsendte)

02   Hl Julian Eymard (den første maristpater knyttet til legmarister)

04   Hl Jean Vianney, curé d’Ars (sognegeistliges skytshelgen og legmarist)

06   Herrens forklarelse

08   19. søn B, Ev: Joh 6,41-51 (Jesus er det sanne ‘brød fra himmelen’)

09   Hl Edith Stein

10   Hl Laurentius

11   Hl Clara

14   Hl Maximilian Kolbe

15   Marias opptagelse i himmelen, Ev: Lk 1,39-56 (Magnificat)

22   21. søn B, Ev: Joh 6,60-69 (Til hvem skal vi gå?)

29   22. søn B, Ev: Mk 7,1-8, 14-15, 21-23 (fariseernes hykleri)

Forslag til forbønn:

-    At Gud må hjelpe alle foreldre, lærere og helsearbeidere til å ta godt vare på de unge som begynner på et nytt skoleår denne måneden.

-     At Gud må velsigne ledelsen i våre menigheter med engasjement, energi og oppfinnsomhet for å skape en ny giv i kirkens liv.

Juli 2021

«Mine herrer, jeg gjentar disse (Marias) ordene her: ‘Jeg var Kirkens støtte ved dens fødsel, og skal være den ved tidenes ende.’ Helt i begynnelsen av vårt selskap var disse ordene vårt grunnlag og vår oppmuntring.»

Jean-Claude Colin, ved middagsbordet, 19. januar 1848

Den 23. juli 1816 klatret tolv prestestudenter, noen av dem allerede ordinerte, opp den bratte trappen til valfartskapellet, viet til Jesu Mor, som lå på åskammen Fourvière, på vestsiden av Lyon i Frankrike. Der ville de avlegge et felles løfte om å stifte et ‘Marias Selskap’, som et bidrag til Kirkens fornyelse etter den franske revolusjonens herjing.

Dette var noe de hadde diskuterte seg frem til. En av dem mente at han hadde hørt Maria si til ham at hun ønsket dette, all den tid da jesuittene var blitt nedlagt av paven, de som ellers hadde gjort så mye for å holde Kirken levende blant folk. Andre studenter som fikk nyss om dette ble fort revet med.

De var midt i tyveårene og meget ivrige, men likevel så forskjellige. Noen var utadvendte og handlekraftige, som Étienne Déclas og Marcellin Champagnat, andre var forsiktige og innadvendte, som Jean-Claude Courveille og Jean-Claude Colin. Gruppen undertegnet et løfte som de selv hadde forfattet, under en andakt i kapellet. De forpliktet seg til å opprette et ordenssamfunn, viet Maria og engasjert i de tjenester som jesuittene tidligere hadde tatt seg av, men med flere grener: søstre, brødre og, ikke minst, legfolk.

Det som var det spesielle med prosjektet var at det ikke var knyttet til noen av de kjente temaer i Maria-fromhet, - hennes moderkjærlighet, hennes evne til å trøste, hennes lidelser, hennes åpenbaringer, eller hennes dronningverdighet, og så videre. Disse unge prester viste seg å være mer fokuserte på hennes eksempel, hennes liv i Nasaret og hennes lidelser frem til Jesu korsfestelse.

Jean-Claude Colin ble utpekt til å føre denne, til å begynne med noe diffuse, spiritualitet i pennen. Han ble også valgt til superior, for å få biskopenes tillatelse og etter hvert også pavens godkjennelse. Colin begynte sin prestetjeneste som kapellan hos sin eldre bror, som var sokneprest i en liten landsby, og brukte kveldene, og av og til nettene, til å skrive. Da ble inspirasjonen tydeligere og han etterlyste hos maristene evnen til å være som Maria, - i hennes måte å tenke på, å bedømme virkeligheten på, å ta avgjørelser på, føle og handle på. Kort sagt, å ha Maria som forbilde, - ut fra hennes ‘Ja’ til Gud og hennes omsorg for Guds Sønn.

Det vil være vanskelig å få samlet legmarister og maristvenner her i Norge den 23. juli, under fellesferien. Forhåpentlig kan neste måneds Mariatanker bringe litt informasjon om sammenkomster på høstparten, når alt blir ‘normalt’ igjen. I mellomtiden her er et par sitater fra de første maristenes løfte:

Vi, underskriverne, som streber etter å arbeide sammen til Guds større ære og større heder for Maria, Herren Jesu Mor, stadfester og erklærer vår inderlige hensikt og faste vilje til, ved første anledning, å vie oss til å grunnlegge Maria-istenes fromme kongregasjon.

…

Vi forplikter oss til å ta imot all lidelse, motgang, alt ubehag og, om nødvendig, tortur, fordi vi kan gjøre alt i Kristus Jesus som styrker oss.

– Fourvière, den 23. juli 1823

God sommer! Signe fritiden!

Rory Mulligan,sm

Fester og søndager:

03   Apostelen Tomas  

04   14. søn. B, Ev: Mk 6, 1-6 (Jesus avvist i Nasaret)   

06   Hl Maria Goretti, martyr, Italia 1902   

08   Hl Sunniva ca.858 på Selje   

09   Hl Augustin Zhao Rong, Kina 1815   

10   Hl Knut, Danmarks vernehelgen, martyr 1086  

11   15. søn. B, Ev: Mk 6,7-13 (Jesus sender disiplene ut, to og to)         

13   Hl Henrik, Finlands vernehelgen   

15   Hl Svithun, Stavangers engelske vernehelgen   

16   Vår Fru av Karmel   

18   16. søn. B, Ev: Mk 6,30-34 (Folk er som får uten hyrde)   

20   Hl Thorlakr, Islands vernehelgen, døde 1193    

22   Hl Maria Magdalena    

23   (Maristenes begynnelse)  fest for Hl Birgitta av Vadstena    

25   17. søn. B, Ev: Joh 6,1-15 (Brødundret)    

26   Hl Joakim og Anna (Jesu morfar og mormor)               

29   Hl Olav, Norges vernehelgen, martyr på Stiklestad 1030   

31   Hl Ignatius av Loyola, stifteren, jesuittene.

Forslag til forbønn:

-          For alle som blir skadet eller smittet under fellesferien.

-          For alle som arbeider for flyktninger og krigsofre.

-          For alle barn som mangler omsorg og beskyttelse.

Juni 2021

«Maria er Guds mor. Hun var forenet med Jesus på jorden på en måte som intet annet menneske var eller kunne være – i en nærhet som ikke opphører i himmelen.»

 -  Den Katolske Kirkes katekisme, nr. 972

I juni-måned pleier kirken å minnes Jesu hellige hjerte. Festdagen i år faller på den 11.juni. Markeringen understreker Kirkens lære om at Guds Sønn ble unnfanget og født som menneske av Jomfru Maria. ‘Sann Gud og sant menneske’, slik vi sier i vår trosbekjennelse. Fromheten om Jesu hjerte ble til i en tid da mange hadde vanskelig med å tro på Jesu menneskelighet.

Heldigvis veier Lukas’ og Matteus’ beskrivelse av Jesu fødsel og barndom tungt, som bekreftelse av Kirkens oppfatning. Det er lett å ane hvordan forholdet mellom mor og sønn må ha vært, fra det helt alminnelige mor-barn forhold til en opphøyet kjærlighet som følge av at begge var blitt unnfanget uten arvesynd.

I følge evangeliene bodde Jesus hos Maria inntil han var omtrent tretti år. Det er neppe noen vågal påstand å si at samtalene hjemme i Nasaret ville ha ført dem nærmere hverandre. Det gjør det lettere å forstå dynamikken i Johannes’ beretning om bryllupet i Kana. Maria ser at en pinlig situasjon er i ferd med å oppstå; hun varsler Jesus, som sier at hans ‘tid’ er ennå ikke kommet; hun gir betjeningen beskjed om å gjøre slik hennes sønn sier. Jesus reagerer med et mirakel likevel og avslører derved at han er noe langt mer enn en landsbysnekker. Johannes sier: Hans disipler kom til å tro på ham.

I vår tid er det heller vanskelig for folk å tro på hans guddommelige natur. Faktisk er det mange i vår tid som ser på ham som det ideale menneske, men ikke noe mer. Vi troende har en annen forståelse og fester vårt blikk på disiplenes opplevelse på Tabor-fjellet og på selve oppstandelse påskemorgen, - og evangeliene for øvrig.

Kana-undret ble utløst av Marias tro på sin sønn, og åpnet for disiplenes tro. Hun var så nært knyttet til det store under at Gud Sønn ble menneske og så fortrolig med Jesus selv, at hun må være det ideelle forbilde for oss vanlige troende når vi ønsker å følge Jesus. Klart er hun den mest effektive veileder for oss når vi leser Jesu ord og prøver å handle deretter i en tid og kultur som er til de grader annerledes enn Nasaret og Jerusalem for 2000 år siden. Hun kjente Jesu hjerte og kan lære oss å tolke Jesu ord for å finne vår vei i livet.

Senere i juni feirer kirken Johannes Døperens fødsel og vi får minnes Marias lovsang da hun kom til Johannes’ mor, Elisabet, og senere hørte Johannes far, Sakarias’ lovsang da døperen ble født. Riktignok står det ikke i teksten at Maria var der, men vi trenger ikke en lommekalkulator for å regne videre på egen hånd. Elisabet var 6 måneder på vei da engelen Gabriel kom til Maria. Det må ha tatt tid å få foreldrenes samtykke til en farlig reise på ca. 120 km, og ordne med en reisefølge for sikkerhets skyld. Lukas skriver at Maria var hos Elisabet i omtrent tre måneder, dvs. til etter Johannes fødsel. Hun må ha vært spent og nysgjerrig på hvordan dette ledd i engelens løfte ville skje.

Må Gud velsigne dere i sommervarmen og mens vi håper på pandemiens slutt.

-          Rory Mulligan, sm

Helligdager

03   Kristi legemes og blodsfest   

05   Hl Bonifatius   

06   10.søn B, Ev: Mk 3, 20-35 (Jesus anklages for å tjene djevelen)   

11   Jesu hjerte fest   

13   11.søn B, Ev: Mk 4, 26-34 (sennepsfrøet)   

20   12.søn B, Ev: Mk 4, 35-41 (Jesus stiller stormen)   

22   Hl John Fisher og Thomas More   

24   Johannes Døperens fødsel  

27   13.søn B Ev: Mk 5, 21-43 (Jairus’ datter tilbake til livet)   

29   Hl Peter og Paul.

Forslag til forbønn:

Må Gud styrke alle som prøver å lindre smertene til flyktninger i Midtøsten og gi håp til alle som lider som følge av krig.

Mai 2021 - Apr 28, 2021 6:39:30 PM

April 2021 - Mar 31, 2021 10:0:15 PM

mars 2021 - Feb 28, 2021 8:52:46 PM

Februar 2021 - Jan 29, 2021 9:56:10 AM

Januar 2021 - Dec 31, 2020 8:44:32 PM