April 2017
Publiseringsdato: Mar 30, 2017 8:27:19 PM
«La maristene … anstrenge seg på å bli gjennomtrengt og oppildnet av Marias ånd: ydmykhetens og selvfornektelsens ånd, intim forening med Gud, og glødende kjærlighet til nesten.»
Maristenes grunnregel nr. 228
April preges av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Som marister har vi det lett for å leve oss inn i Hans mors sorg og glede. Kanskje var hun allerede i Jerusalem på Palmesøndag, kanskje var hun med da Jesus kom ridende inn i byen på et esel, - og ‘ridende’ på en bølge av begeistring hos byens befolkning som ville gjøre ham til konge.
Hva slags tvetydighet lå i luften under denne tilsynelatende gledelig begivenhet? Hva for bange anelser uroet henne? For lenge siden hadde hun hørt Simeon forutsi at et sverd skulle gjennombore hennes hjerte, og minnet om naboenes hatske avvisning i Nasaret ga henne en forsmak av noe verre. Hva kunne denne uventede popularitet bety?
Slike spørsmål som evangeliene ikke gir svar på, kan stimulere vår meditasjon og fremme vår innlevelse i det de beretter. Hva snakket Maria og de hellige kvinner om imens; den gruppe som ellers aldri kommer til orde, med unntagelse av Maria Magdalena på påskemorgen? Skjønte de hvor farlig situasjonen var blitt? Jesus hadde latt Peter, Jakob og Johannes få et glimt av sin guddommelighet, for å styrke dem i forveien. Viste han en tilsvarende omsorg for sin mor og disse lojale kvinner? Vi kan ikke vite, men vi vet at de sto trofast med Johannes under korset, - et trøstende menneskelig nærvær under torturdødens grusomme ensomhet.
Forresten, de fleste er klar over at Jesu ord på korset «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» er et sitat, første vers av salme 22, men har de lest resten av salmen? Antagelig ba Jesus hele salmen som munner ut i en tillitserklæring: «Jeg vil leve for Herren, min ætt skal tjene ham og vitne om ham for kommende slekter. Til nye ættledd skal de fortelle at Han grep inn til frelse.» (v 30b-32) Salmen egner seg ypperlig som meditasjonstekst i slutten av fastetiden.
Vi kan tro at de kvinnene som hørte disse ord fra den dødende Jesus, var selv med-lidende med hele seg. Hva snakket de og Johannes om da alt var over, hvis de da orket å si noe i det hele tatt. Vi kan regne med at de var med på å stelle med liket til Herren, i all hast i de få timene som var igjen før starten på sabbaten. De må ha snakket om lintøy og de urter og alt de skulle bruke etter at sabbaten var over.
Men hvordan uttrykte de sin sorg og fortvilelse? Hvordan forsøkte de å trøste hverandre? Det ville være uansvarlig å dikte opp glansbilder av en rolig Maria som var i stand til å trøste alle andre. Nei, hennes og deres sorg og savn var reel, ekte, menneskelig og smertefull. De var knuste, men de fire evangelister forteller oss ingen ting om dette, eller om Maris rolle i gruppen.
Det viktigst for oss er at hun tok imot Guds Ord, fødte ham, oppdro ham, fulgte ham og, trofast til det siste, sto under korset for å ta imot hans livløse legeme, for derved å fullføre sitt ‘ja’ som Herrens tjener. Slik fikk den nye ‘kirke-i-ferd-med-å-bli-født’ et forbilde og en mor, som vi den dag i dag, kan takke for. Og vi kan la henne, som oppdro Guds Sønn, oppdra oss i samme mønster.
Rory Mulligan, sm
«La oss bestrebe oss på å gjøre vår egen en beskjeden stil, som vekker minst mulig anstøt blant dem som vi bor blant, og som passer til vårt kall, og ånden til den hellige Jomfru, hvis navn vi bærer»
Jean-Claude Colin, desember 1847
Fester og søndager
02 5.søn i fasten, Ev.Jo.11,1-45
09 Palmesøndag, Ev.Mt.26,14 – 27,66 (el.27,11-54)
11 Oljevigselsmesse i St Olav, Ev.Lk.4,16-21
13 Skjærtorsdag, Ev.Jo.13,1-15
14 Langfredag, Ev.Jo.18,1–19,42
15 Påskevigilien, Ev.Mt.28,1-10
16 Påskedag, Ev.Jo.20,1-9
23 Barmhjertighetens søndag, Ev.Jo.20,19-31
25 Markus, evangelist
28 Peter Chanel, sm
29 Katarina av Siena, op
30 3.søn i påsken, Ev.Lk.24,13-35
Forslag til forbønn
At Gud må ta vare på alle barn som ventes å fødes de nærmeste månedene; må han stryke og være nær de foreldre som venter på å ta dem imot.
At Gud må trøste alle som er på flukt og styrke alle som prøver å komme dem til unnsetning.
Pavens intensjon
At unge mennesker sjenerøst må svare på sine kall og på alvor vurdere å hengi seg til Gud gjennom preste- eller ordenslivet.