Juni 2018

Publiseringsdato: Jun 01, 2018 11:53:9 AM

«Maria ble hos Elisabet omkring tre måneder, og vendte så hjem.»

Lukas 1, 56

Juni gir oss midtsommer og vi kan feire St Hans. For folk flest betyr det leirbål ved stranda og stekte pølser med pinnebrød til langt ut i den lyse natta. Alle håper vi på fint vær. Etter en lang og hård vinter er en fin St Hans feiring noe som ‘alle’ mener at de har fortjent. I hvert fall er de det vel unt, kan vi si.

For oss troende er St Hans, Døperens fødsel, en religiøs høytid som setter et alvorspreg på juni måned. Vi avsluttet mai med festen for Marias gjesting hos Elisabet. Lukas avrunder sin beretning med å fortelle at Maria ble der i omtrent tre måneder før hun vendte hjem.

Lukas sier det ikke, men det er vanskelig å tenke at Maria ikke var vitne til Johannes fødsel. Tross alt må hennes reise til Elisabet ha krevd noen dager forberedelser, med å få foreldrenes samtykke og forklare for dem hensikten med reise. For ikke å snakke om hvem som skulle være med i reisefølget, – brødre eller foreldre eller andre? Hvordan komme frem, finne frem? Hadde familien et esel for hånden?

Elisabet var i sjette måned da engelen Gabriel kom til Maria. Vi kan bare gjette hvor mye tid trengtes før hun kunne dra og reisen selv (ca. 120 km) må ha tatt noen dager. Omtrent tre måneder til og Elisabet var i ferd med å føde. Den nå tre måneder gravide tenåring Maria må ha vært veldig opptatt av alle forberedelser og lyttet til jordmødre som mente det ene og det andre om ulike detaljer.

Her har vi mange spørsmål som er verd å reflektere over. Kjente Maria den alminnelige morgensyke, og svimmelhet, ettersom Barnet vokste? Vi må vokte oss for å ‘åndeliggjøre’ hele historien, med fromme aninger om mirakuløse trekk og smertefri fødsel senere. Vi kan godt tenke over Marias undring og usikkerhet og kanskje ekstra innsats i mat- og husstell hos den gamle Elisabet.

Selvfølgelig mente Lukas at Elisabets hilsen med hennes anerkjennelse av Marias Barn som sin Herre, var langt viktigere å understreke i evangeliet. Og Marias glede og hennes lovprisning av Gud som er tro mot sin tjener Israel er et fundamental sannhet å formidle i starten av historien om Jesus.

Tilstede under Johannes fødsel, vil Maria ha vært vitne til at Sakarias fikk taleevnen igjen og at han lovpriste Gud mens han forutså at Johannes skulle gå i forveien for Messias, være en profet og gi folk innsikt i frelse gjennom syndstilgivelse. Hun fikk sannelig mye å tenke over på veien hjem til Nasaret!

Ellers byr ikke juni på Mariafester som sådan, men er det klart at Kristi Legeme og Blodsfest innebærer glede for henne som fødte han og var hans trofaste disippel. Vi kan dele denne gleden og andre gleder òg. Den 23. juni vil Biskop Bernt prestevie Josef Ottersen fra Arendal i St Olav, Oslo, mens den 29. juni, fest for apostlene Peter og Paulus, skal Pave Frans i Roma fremme 14 biskoper til kardinaler dagen etter. Særlig en prestevielse må være til stor glede for alle katolikker her hjemme.

Rory Mulligan, sm

Fester og søndager:

03 Kristi legeme og blods fest

05 Bonifatius, Nordens apostel

08 Jesu hl. hjerte

10 10.alm.søn B, Ev Mk 3, 20-35

11 Apostelen Barnabas

13 Antonius av Padua/Lisboa

17 11.alm.søn B Ev Mk 4, 26-34

22 John Fisher og Thomas More, engelske martyrer

23 Prestevielse i Oslo

24 Johannes Døperens fødsel

28 Ireneus

29 Peter og Paulus

Pavens intensjon:

    • At alle må bruke sosiale medier med respekt for andres forskjellighet

Forslag til forbønn:

    • At Gud må velsigne de nye kardinaler og de bispedømmene de leder.

    • At Gud må styrke troen hos folk i land som er rammet av skandaler, som Australia og Chile.

    • At Gud må gi journalister mot og innsikt til å formidle sannhet overalt.