august 2012

”De ber Maria ydmykt om ikke å forlate dem, men å gjøre for dem det som Elia gjorde for hans disippel Elisja idet han ble ført opp til himmelen, - å la den kappe av hennes beskyttelse og fylden av hennes ånd falle på alle marister nå og i fremtiden.”

- bønn fra maristpatrenes generalkapittel, 15. august 1872

De tre helgener som Kirken minnes de første dagene av august, er av spesiell interesse for marister. Hl Alfons de Ligouri var italiensk biskop som stiftet redemptoristpatrene (Frelserens orden) for å fornye kirken. Disse drev en utstrakt form for indremisjon og ble kjent for mildhet i skriftestolen. På et par lengre opphold i Roma lærte J-C Colin mye av disse og mildnet deretter den strenge holdning han var opplært i hjemme i Frankrike.

Hl Julien Eymard var en av de første marister og fikk i oppdrag å være åndelig veileder for legmarister. Han var ivrig og fikk til mye, men ble mer og mer opptatt av sakramentstilbedelse. Til slutt og med Colins samtykke forlot han maristene for å stifte sakramentspatrene. De to ordenssamfunn betrakter seg som ”fettere”.

Hl Jean Marie Vianney, sogneprest av Ars og skytshelgen for sokneprester, var medlem av maristenes tredjeorden, som legmarister den gang het. Han var en nær venn av Colin og mange av dem som søkte åndelig veiledning hos ham, ble senere marister, brødre, søstre og prester.

Den store Mariafest i august er selvfølgelig den 15. – hennes opptagelse i himmelen. Festen er blitt feiret siden 800-tallet i Østkirken og 1100-tallet i vesten. Kunstnere har ofte skildret dette som nærmest en kopi av Kristi himmelfart. Dette er uheldig og er til anstøt for ikke-katolske kristne. Kirken har alltid sagt at Jesus steg opp til himmelen, men har trodd og etter hvert lært at Maria ble tatt opp til himmelen. Vi må innse at det er neppe mulig for kunstnere å få en slik teologisk nyanse frem i et bilde.

De tidligste tekster beskriver Marias ”dormitio”, hennes innsovning eller død. Det var som død at hun ble tatt opp til evig liv, sammen med sin oppstandne Sønn. Festen er til stor trøst for oss alle, særlig i mørke tider. Det var like etter den 2. verdenskrigs grusomheter at kirken besluttet å definere Marias opptagelse som kirkens lære. Dette var en bevisst pastoral markering, mot den tidens pessimisme og fokus på det absurde.

En uke senere holdes det en mindre fest for Marias dronningverdighet.

- Rory Mulligan, sm