Oktober 2015
Publiseringsdato: Sep 30, 2015 8:2:0 PM
«Da tok vinen slutt og Jesu mor sa til Ham: De har ikke mer vin. ,,, Men hans mor sa til tjenerne: Det han sier til dere, skal dere gjøre»
Johannes 2, 3 og 5
Hvordan forestiller vi oss Jesu mors reaksjon på de millioner som ber om hennes forbønn når ekteskap er i krise, familien i ferd med å gå i oppløsning, eller når de kjenner at de kommer til kort som ektefeller eller foreldre?
Er det ikke sannsynlig at hun gjør sin Sønn oppmerksom på alle disse som ikke har mer vin til livets fest, som mangler et oppkomme av livsglede eller en kjærlighetsgnist i ekteskapet som kan føre dem videre? Og er det ikke med denne holdning at Maria går i forbønn for synoden om familielivet, som avholdes i Roma i disse dager?
Den 7.oktober feirer Kirken fest for Vår Frue av Rosenkransen, - den tradisjonelle bønneform som tilsvarer klosterets tidebønn. Tidligere var det ganske utbredt at predikanter oppfordret familier til å be rosenkransen sammen, f.eks. etter kveldsmat, med slagordet «Familier som ber sammen, holder sammen» Rosenkrans kunne ledes av alle, unge som gamle, på omgang og derved styrke samhold i familien. Dessverre har TV og sosiale medier overkjørt familielivet på de fleste områder; og også denne folkelige fromme skikk er blitt borte. Kan vi finne et alternativ?
Kan vi marister dele vår praksis med en daglig «Magnificat» med andre, også familier, evt. knyttet til et måltid? Eller like etter Dagsnytt, - og da med en forbønn for noen av elendighetene som nettopp er blitt rapportert? Marias lovsang tar under ett minutt å be og er på denne måten forenelig med de flestes turbo livsstil nå til dags.
Marias eget eksempel viser oss veien til den «vin» som så mange savner. «Gjør som min Sønn sier» fører oss tilbake til livets vei, med fred i hjertet og en sang på leppene. «Ja, det skje som du har sagt» uten å forstå alt, lærer oss å akseptere mysterier, både i vårt forhold til Gud, til hverandre og til oss selv. Ved å ta tid til å «grunne på alt dette i sitt hjerte» kan også moderne mennesker finne indre harmoni.
Likevel, når pave Frans utlyser et Barmhjertighetens År, stiller de fleste svakt. Barmhjertigheten sitter langt inne. Uten å ha erfart Guds ubetingete barmhjertighet er det nærmest umulig å være barmhjertig mot andre. Vi kjenner Guds barmhjertighet hver gang vi skrifter. Når vi vegrer oss for å skrifte, slipper vi å vedkjenne våre feiltrinn, men går glipp av den viktige erfaring av en Gud som lengter etter en anledning til å tilgi oss og trekke oss nærmere seg.
Da kan pave Frans’ litt folkelige fromhet om Maria som løsner på knuter hjelpe oss. Alle har vi knuter som hemmer og hindrer. Paven har enda flere (bare følg med i mediadekningen av synoden) så vi er i godt selskap når vi slutter oss til de millioner som ber om Jesu Mors forbønn.
Rory Mulligan, sm
«Brødrene har funnet en ny strategi for å spre det glade budskap. Det er å erkjenne Guds nærvær i dem de er sendt til helt fra starten av, … (Dette får flere) til å stille spørsmål ved seg selv og sine egne verdier, i lys av Evangeliet,»
Theoreste Kalise, fms marist skolebroder, Dem.Rep.Kongo
Forbønnsforslag:
At Den hellige Ånd må veilede synoden om familielivet, til stor glede og velsignelse for alle legfolk i kirken.
At Gud må styrke alle som arbeider for varig fred i Midtøsten og alle som prøver å ta imot flyktninger på en verdig måte.
Pavens intensjoner:
At menneskehandel, en moderne form for slavehandel, må bli utryddet snarest.
At de kristne i Asia må forkynne evangeliet for de som fortsatt venter på det.
Fester og søndager:
01 Therèse av Lisieux
02 Verneenglene
04 27.søn B Ev. Mk 10, 2-12
07 Rosenkransen
11 28.søn B Ev. Mk 10, 17-27
15 Teresa av Avila
16 Hl Olavs omvendelse
18 29.søn B Ev. Mk 10, 42-45
25 30.søn B Ev. Mk 10, 46-52
28 Apostlene Simon og Judas