JUNI 2011

”Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. … Da vendte de tilbake til Jerusalem. … Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønn; også kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre var med dem.” - Apostlenes gjerninger 1, v.9,12 og 14

Tiden etter Jesu himmelfart må ha vært en stor utfordring for disiplene. Alle var de pinlig klare over eget svik da Jesus ble arrestert og drept. Alle var overveldet av Jesu oppstandelse. Alle var likevel engstelige og alle tilløp til bebreidelse og rivalisering dem i mellom var fortsatt levende.

Vi kan undres, spørrende, over Marias sannsynlige plassering i gruppen. Samlet i bønn, i påvente av Den hl. Ånds komme, hvordan oppfattet resten av gruppen, disipler og slektninger den som hadde født ham og siden fulgt ham, helt til Golgata. Noen bibelske eksperter mener at mye tyder på at det var sterke spenninger helt fra starten, mellom Jesu disipler og hans slektninger. Vi aner en vanskelig meglerrolle for hans mor, - uten å kjenne til detaljene.

Maria blant disiplene, både før og etter pinse, er et yndet meditasjonstema for marister. Vi mener ikke at vi vet hvordan hun valgte å te seg blant disipler og de første troende, men vi er fasinert av det at hun var der, tilstede mens ’Kirken var i ferd med å bli født’. Bildet gir oss en trygg fornemmelse av hva Gud ønsker skal være vår plass i kirken og verden av i dag.

Overalt der kirken ’fødes’, det kan bety bl.a. en ny giv i en menighet, et initiativ for å hjelpe nødlidende, starten på en bønnegruppe, enkelte som vil ha støtte mens de avklarer sitt kall som kristne, barn i katekese eller ungdom på leir med en gryende erkjennelse av å være et elsket Guds barn. Nettopp der kjenner vi oss kalt til å være tilstede på Marias måte, for å pleie og støtte det som vokser frem.

Det er alltid Den hl. Ånd som er drivkraften i Kirkens liv. Det gjaldt for disiplene og det gjelder for oss. Det gjaldt også for Maria, slik at Det 2. Vatikankonsil kunne erklære henne som modell for kirken selv og for de troende. La oss ha øynene åpne for tegn på at kirken er i ferd med å fødes i vår tid!

Senere i juni feirer kirken Johannes Døperens fødselsdag, - han som hoppet av glede i sin mors liv da Maria, svanger med Guds Sønn, kom på besøk. Et par dager senere blir det festen for Kristi legeme og blod, - Den Oppstandnes og Korsfestedes legeme og blod, den som Elisabet kalte velsignet som Marias ’livs frukt’.