Om barne- og familietjenesten
Barne- og familietjenesten
Om området
Barne- og familietjenesten (BFT) yter tjenester til barn, unge og deres familier innen helsestasjon og skolehelsetjeneste, helse og habilitering, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barnevern. BFT har en enhet på hver bydel og byomfattende enheter for helse- og avlastningstjenester og en omsorgsenhet for oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet og som har barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger.
Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Tjenester til gravide rusmiddelavhengige og deres barn ble flyttet fra et spesialisert byomfattende team til ett team i hver bydel lagt familiesentrene i 2018. Ved innføring av avdelingsledelse ble jordmorstillingene i 2018 lagt til helsestasjonen ved familiesenteret i bydelene. Det er øremerket stillingsressurser til oppfølging av gravide rusmiddelavhengige og gravide med psykiske lidelser. Denne gruppen gravide er i en sårbar situasjon, som har høy risiko knyttet til egen helse, barnets helse og øvrige familie og nettverk, jobb og bolig. Ved å knytte teamet til bydel og nærmiljø, har teamet lettere tilgang til bydelens øvrige ressurser i BFT, Helse og velferd og NAV, og de gravide får en tverrfaglig hjelp og oppfølging. Avdekking av behov og oppfølging av antall gravide kvinner med rus har økt i 2018. Implementering av det statlig initierte pakkeforløp for gravide som bruker / har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler er startet opp i alle fire bydeler i samarbeid med helse og velferd og spesialisthelsetjenesten.
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med svangerskap- og barselomsorgen 7. og 8. juni 2018. Det var et tilsyn med hele kommunen, men det ble gjennomført i Lerkendal bydel og Østbyen bydel. Tilsynet la vekt på følgende områder: tilgjengelighet til jordmor, samhandling mellom jordmor og fastlege, tilbud til risikogrupper og barselomsorgen ved overgangen fra sykehus til kommune. Praksisen avviker så mye fra gjeldende faglige retningslinjer at den etter Fylkesmannen i Trøndelag sin vurdering er i strid med helse- og omsorgstjenesteloven om forsvarlighet. Svikten knyttes i hovedsak til manglende mulighet for å velge oppfølging hos jordmor, manglende identifisering av prioriterte grupper, manglende oppfølging av samhandling mellom jordmor og fastlege og mangelfull barselomsorg fra jordmor. Det er utarbeidet et system for å velge oppfølging av jordmor ved helsestasjonen, utarbeidet et system slik at risikogrupper prioriteres framfor normale svangerskap, bedret samhandlingen mellom jordmor og lege og at jordmor ressursen foreslåes å øke slik at tilgjengeligheten til jordmor bedres og at jordmødre kan foreta hjemmebesøk. Dette er sentrale tiltak i revidering av Plan for svangerskap- , fødsel- og barselomsorgen 2019 - 2022, som blir politisk behandlet i 2019. Helsestasjon 0 - 5 år foreslåes også styrket.
Skolen og den tverrfaglige skolehelsetjenesten vil avdekke problemer så tidlig som mulig hos elevene og støtte barna i å utvikle sin kompetanse og ferdigheter til å mestre sin hverdag. Bemanning i skolehelsetjenesten på barnetrinnet er fortsatt lav selv etter flere år med opptrapping, og rådmannen foreslår derfor å fortsette og øke bemanningen for barnetrinnet. Metoden MEST har gitt gode resultater og vil bli videreført til flere ungdomsskoler og blir utviklet slik at den kan taes i bruk på barnetrinnet. Det er inngått forpliktende avtale mellom BFT ved skolehelsesøster og den enkelte skole for å samordne innsatsen overfor elevene. Dette gjelder både for grunnskoler og for videregående skoler.
Helse- og omsorgstjenester til barn og unge med varige og sammensatte behov
Trondheim kommune erfarer en økning av barn og unge med psykiske lidelser, krevende atferd og langvarige og sammensatte vansker. Det er utarbeidet en rapport - tjenestetilbud til barn og unge med utfordrende atferd - som har sett på hvordan Trondheim kommune fremover kan gi effektive tjenester tilpasset den enkelte innenfor denne målgruppen. Det planlegges derfor et eget kompetansesenter for målgruppen, med utgangspunkt i et bofellesskap. Rådmannen foreslår å bygge et bofellesskap med plass til brukere med sammensatte behov, krevende atferd og som trenger oppfølging inn i voksen alder. Boligen skal driftes i samarbeid mellom oppvekst og helse og velferd.
Det skal også prøves ut personalflyt mellom barnehager, skoler og helse- og avlastningstjenesten for å trygge barna og sikre bedre ressursbruk.
Barne- og familietjenesten og Helse og velferd samarbeider for opptrapping og utvikling av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene. Innsatsen er særlig knyttet til kompetanse i tråd med ny nasjonal veileder, kartlegging av behov og utvikling av tjenestetilbudet og implementering av nye rutiner for koordinering av tjenester for personer med sammensatte behov. Plan for revidering av plan for habiliteringstjenester behandles av bystyret i 2019 og tiltakene følges opp.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)
PP-tjenesten skal både arbeide med individrettet sakkyndig arbeid og organisasjons- og kompetanseutvikling. Det har vært nødvendig å prioritere sakkyndig arbeid foran organisasjons- og kompetanseutvikling i skole og barnehage for å holde fristene, noe som har medført at PP-tjenesten ikke har fått arbeidet så mye forbyggende som ønsket. Antall henvendelser om sakkyndig vurderinger øker, og PP-tjenesten har i perioder store utfordringer med å holde frister for sakkyndighetsarbeidet og prioritere det tverrfaglige samarbeidet.
Mange av henvisningene til PPT gjelder språk. Trondheim kommune er Språkkommune, og PPT vil støtte barnehager og skoler gjennom kurs og seminar innen språk.
Bystyret har i sak bedt rådmannen følge opp bystyrevedtak 3/22031 “Organisasjonsutvikling i barne- og familietjenesten”, punkt 4 at PP- tjenesten i Trondheim skal knyttes tettere opp til skoler og barnehager: Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal i videre organisering være tettere knyttet til skoler og barnehager. Enhetslederne ved skole/barnehager skal være med i det videre arbeidet med organisering av PPT. Bystyret er positiv til at Trondheim kommune søker om å bli en pilotkommune som oppfølging av kommunens egen rapport om spesialpedagogisk arbeid, ”Trondheimsbarnehagene, prosjekt § 19a og 19g” og Nordahl-utvalgets rapport. Dette arbeidet må skje i tett dialog med bruker- og arbeidstakerorganisasjonene, og de bør være en del av arbeidsgruppen. Rådmannen bes komme tilbake til formannskapet med en sak som beskriver arbeidet med en slik søknad.”
Rådmannen har søkt om å bli pilotkommune.
Dagskolens mandat er å bistå nærskole, elevene og deres foresatte med å skape en god og varig opplæringssituasjon, der det er bekymring knyttet til elevers skolefungering, med utgangspunkt i utfordrende atferd og samspillsvansker. Skoleteamet ved Dagskolen gir råd og veiledning til skolene. Dagskolen ble evaluering i 2018, og det er videre utredet behov for alternative opplæringstilbud utover det vi har i dag for elever med utagerende atferdsuttrykk. Dette følges opp i 2019.
Barneverntjenesten
I løpet av siste treårs periode har barnevernet hatt ca 15 prosent økning i antall meldinger og undersøkelser, og flere saker løses nå med hjelpetiltak i stedet for plassering i institusjon og fosterhjem. Andelen barn som plasseres utenfor hjemmet er likevel fortsatt høyt sammenlignet med andre kommuner i ASSS, med oppholdene i institusjon, beredskapshjem og akuttiltak er redusert i lengde og antall fra 2015 og utover. Bystyrets vedtak om ny barnevernstrategi vil stimulere og påskynde denne utviklingen. Strategiens hovedmål er å styrke innsatsen og kompetansen for å yte bedre og mer treffsikre hjelpetiltak i hjemmet, og på denne måten sikre omsorgen for barna, forhindre utilsiktede flyttinger og redusere kostnadene til plassering.
Figur 9-1. Antall barn med barnevernstiltak 0-17 år og 0-22 år, samt antall enslige mindreårige
Figur 9-2. Antall barn med tiltak institusjon, fosterhjem og beredskapshjem
Bosettingen av enslige mindreårige flyktninger er kraftig redusert fra 2018, og forventes å holde seg på et lavt nivå fremover. I de kommende to årene må tiltaksapparatet derfor trappes ned. Det er lagt en konkret tidsplan for denne omstillingen og hvordan den påvirker de tiltakene som drives i dag. Blant annet vil alle rammeavtaler med private leverandører om drift av bofellesskap innenfor dette feltet bli avsluttet.
I 2018 ble det gjennomført en betydelig endring av oppgavefordelingen mellom barnevernet i bydelene og Omsorgsenheten. Etter dette skal Omsorgsenheten i BFT ivareta all saksbehandling og oppfølging av barn som bor i fosterhjem og institusjon over lengre tidsrom. Målet med dette har vært å bedre kvaliteten i arbeidet med disse barna og med fosterhjemmene. Gjennom dette har bydelene fått færre barn pr saksbehandler, og større rom til å ivareta lovpålagte forvaltningsoppgaver og barn som har hjelpetiltak. Endringen ser også ut til å ha hatt har positiv innvirkning på arbeidssituasjonen i barnevern- administrasjonen, med en vesentlig reduksjon av sykefraværet i 1 halvår i 2018 på flere enheter. Oppgaveendringen vil kreve fortsatt oppfølging fra kommunalsjef og lederne i BFT for å sikre god faglig kvalitet, veiledning og kompetansen i arbeidet med barn, foreldre og fosterhjem.
Kommunerevisjonens rapport om barnevernets oppfølging av ungdom over 18 år, viste at det var utfordringer rundt informasjonen, veiledningen og saksbehandlingen i en del av sakene som ble kartlagt. Dette følges nå opp med forbedring av rutiner og maler for informasjon og vedtak, sammen med utarbeidelse av retningslinjer for godtgjøring til fosterforeldre når ungdommen fortsetter å bo i fosterhjemmet som en del av ettervernet.
Barnevernreformen er varslet iverksatt fra 2020 og utover, og medfører mellom annet overføring av større finansieringsansvar til kommunene. Kommunenes egenandeler ved bruk av statlige tiltak som institusjon vil øke betydelig, og dagens refusjonsordningen for forsterkningstiltak i fosterhjem avvikles. Det er lagt opp til betydelige friske midler i rammetilskuddet til kommunen til barnevernområdet. De faglige føringene for reformen er godt i tråd med barnevernstrategien som ble vedtatt av bystyret i februar 2018. Rådmannen vil gjøre en nærmere analyse av de økonomiske konsekvensene ved økt finansieringsansvar.
Fattigdom
Rundt 550 barnefamilier mottar økonomisk sosialhjelp i løpet av en måned i Trondheim kommune, og i disse familiene bor det i overkant av 1000 barn. I tillegg har introduksjonsprogramdeltakere rundt 500 barn. Resten av barna i familier med svak økonomi har vi ingen kommunale register som kan fange opp. Vi antar at det er en sammensatt gruppe der foreldrene gjerne er studenter eller har lave trygdeytelser.
NAV-kontorene har fra og med 2018 fått styrket budsjettene sine med i alt 4 stillinger til å jobbe spesifikt med lavinntektsfamilier, etter modell av familieprosjektet på Lerkendal.
I denne modellen er samarbeidet med BFT og HVK sentralt. Det er nå bestemt at 40 familier til en hver tid skal sikre en helhetlig bistand til familiene både når det gjelder økonomisk oppfølging, oppfølging mot arbeid, sikre at barna får delta i aktiviteter på linje med andre barn i nabolaget, bistand til helseutfordringer og omsorgsutfordringer. Familiene får et møte med de tre instansene der situasjonen gjennomgås og aktuelle mål og tiltak avklares. Det bestemmes hvem som skal være koordinator i saken og det lages konkrete planer for den enkelte familie.
Voldelig ekstremisme
Innsatsen med å forebygge at unge og voksne trekkes mot miljøer som støtter radikal islam, eller er høyre- og venstreekstreme, er styrket. Arbeidet organiseres sammen med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging(RVTS) og koordinator for lokale kriminalitetsforebyggende tiltak(SLT).
Det er utviklet en veileder og en handlingsplan. Alle ungdomsskoler, videregående skoler, NAV, Helse og velferd, BFT og Kulturenheten har ressursperson knyttet til den enkelte enhet. Disse har fått opplæring, og fungerer som diskusjonspartner for ansatte ved den enkelte skole eller enhet. Politiet og PST håndterer i samarbeid med våre mentorer personer der bekymringen løftes til et visst nivå. PST håndterer selv personer som anses som en trussel mot rikets sikkerhet. Det kommer et økende antall bekymringer fra skole, det minoritetsspråklige miljøet, politiet og PST. Våre mentorer håndterer de mest alvorlige, der bekymringen er høy. Resten håndteres gjennom det ordinære hjelpeapparat.
Familiesentra i bydelene
I løpet av 2018 ble det ferdigstilt familiesenter i Østbyen og på Lerkendal. Familiesenter BFT innebærer samlokalisering av helsestasjonen, PPT, habilitering, barnevernet og familietiltak. Helsestasjoner utenom familiesenteret har også tilgang til denne tverrfaglige kompetansen. Samlokaliseringen fortsetter med bydelene Midtbyen og Heimdal i 2019.
Folkehelse
Det er etablert en tilskuddsordning gjennom Program for folkehelse for å utvikle kommunenes langsiktige og systematiske arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Trondheim kommune har fått økonomisk støtte av Trøndelag fylkeskommune, som koordinerer arbeidet i trøndelagskommunene. Kommunens innsats er prosjektet “Liten og ny i barnehagen”. Prosjektet startet opp i august 2018 ved barnehagestart for ettåringer fra fire barnehager, en fra hver bydel, og utvides med flere barnehager i 2019 og 2020. Foreldre til barna og ansatte samarbeider om tilvenningen i barnehagen. Målet er å utarbeide en god praksis ved oppstart for alle barn i Trondheimsbarnehagene. Det legges opp til et tettere samarbeid mellom barnehagene og helsestasjonene. NTNU ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) forsker på prosjektet.
Internkontroll og kvalitetssikring
BFT har et felles årshjul for alle seks enheter. Årshjulet og internkontrollen medfører gjennomgang av hendelser, avvik, og mulige forbedringer. Enhetsledere og avdelingsledere skal jevnlig gå gjennom BFTs fagområder med et kritisk blikk for å forbedre tjenester og kvalitet og rapportere til rådmannen. Aktuelle metodeverktøy og oversikt over klager til fylkesmannen skal benyttes. Alle seks enheter har handlingsplaner for å følge opp funn som indikerer risiko.
Digi-Barnevern er et samarbeid mellom Bufdir, KS og kommunene Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum, Asker, Lørenskog og Fet. Prosjektet skal øke barnevernets evne til å gi god og effektiv hjelp. Trondheim kommune har ledelsen i styringsgruppen og vil bli involvert i anskaffelse av ny IT-løsning for barnevern. Kommunen vil jobbe tett sammen med leverandøren som velges med utforming og innføring av den nye IT-løsningen. Anskaffelsen kan være avklart tidligst sommeren 2019, med påfølgende utforming og innføring.
BFT er involvert i Helseplattformen, og det vil bli behov for å frikjøpe ansatte i utviklingsperioden til kurs og opplæring når løsningen innføres gradvis fra 2021/2022.
Økonomiske nøkkeltall
Figur 9-1 viser budsjett- og regnskap for barne- og familietjenesten i perioden 2015-2017, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2018, samt rådmannens forslag til netto driftsbudsjett for barne- og familietjenesten for 2019. Økningen i budsjett i perioden 2015-2018 har i all hovedsak sammenheng med økning i bosetting av enslige mindreårige flyktninger i perioden. Rådmannen foreslår en netto driftsramme for barne- og familietjenesten på 811 millioner kroner i 2019. Reduksjonen fra 2018 til 2019 må sees i sammenheng med reduksjon i bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2019, jf omtale i andre avsnittet om driftsbudsjettet.
Barne- og familietjenesten samlet hadde både i 2015 og 2016 et mindreforbruk i forhold til budsjett. Området antas å gå i balanse i 2018, jf 2. økonomirapport. Figur 9-2. viser spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2015-2017.
Figur 9-3. Utvikling av regnskap og budsjett over tid. Tall i nominelle kroner.
Figur 9-4. Spredning i budsjettavvik for enhetene
Sammenligning med andre kommuner
Tabell 9-1 viser ulike indikatorer på Trondheim og ASSS-kommunenes ressursbruk og produksjon innenfor barne- og familietjenesten. Hensikten med tabellen er å få fram likheter og forskjeller mellom Trondheim og ASSS-kommunene. Det presenteres flere indikatorer på kommunenes tjenestetilbud i ASSS-rapporten, se asss.no.
Trondheim prioriterer barnevernet høyere enn gjennomsnittet i ASSS og enhetskostnadene er også betydelig høyere. Hovedårsaken til den sterke økningen av netto driftsutgifter barnevern er bosettingen av enslige mindreårige flyktninger i 2016 og 2017, og det høye omsorgsnivået i disse tiltakene. Denne gruppen utgjorde nærmere 30 prosent av alle barn som ble plassert av barnevernet i 2017, og påvirker de fleste hovedtallene i barnevernstatistikken for Trondheim. Dette må hensyntas i sammenligningen med andre kommuner og ASSS. Trondheim kommune har høyere driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste enn andre store kommuner og god måloppnåelse på hjemmebesøk av helsesøster etter hjemreise fra sykehuset.
Færre plasseringer i fosterhjem og institusjon fører til større etterspørsel etter bistand og hjelp fra foreldre/foresatte, barnehage, skole og nærmiljø. Familietiltaket i BFT, som har hovedansvaret for oppfølgingen, har store utfordringer knyttet til prioritering av arbeidsoppgavene. En omfordeling av ressurser innen BFT blir vurdert for å møte større etterspørsel.
Sykefravær
2. kvartal 2018 for BFT samlet viser et sykefravær på 8%. Det er en forbedring fra 2017, som var på 9,9 %. Sykefraværet har tradisjonelt vært høyest i barnevernadministrasjonen. Det ligger fortsatt over 10 % på to av disse avdelingene, men godt under dette på de resterende fire. Samlet ligger fraværet i barnevernadministrasjonen på 9% ved 2. kvartal 2018, som er en forbedring på 2 % i forhold til 2 kvartal 2017. Sykefraværet følges opp gjennom lokale handlingsplaner.