Kommunens økonomi

Figur 4-1 og figur 4-2 viser henholdsvis drifts- og investeringsutgifter fordelt på ulike tjeneste- og investeringsområder.

Oversikt over kommunens driftsinntekter og utgifter

Tabell 4-1 viser endring i kommunens driftsinntekter, driftsutgifter, kapitalutgifter og driftsresultat i perioden 2017-2022.Tabellen er en komprimert utgave av hovedoversikt drift. For komplett oversikt over hovedoversikter vises det til kapittel 27. Endringer i utgifter og inntekter er nærmere beskrevet i avsnittet om driftsbudsjettet.

Økonomiske nøkkeltall

Kommunens økonomiske handlingsrom er avhengig av kommunens økonomiske situasjon, hvilke mål kommunen styrer mot og hvordan inntekter og utgifter endrer seg. I dette avsnittet presenteres økonomiske nøkkeltall som sier noe om kommunens utgangspunkt. Tallene er basert på konsernregnskapsstatistikken til SSB og ASSS statistikk og analyser. ASSS er et nettverk som består av de ti største kommunene i landet, og som har drevet et systematisk sammenligningsarbeid siden 2001. For nærmere informasjon om ASSS, se asss.no. ASSS-snittet i tabellen under er eksklusive Oslo og Trondheim.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at kommunene samlet bør ha et netto driftsresultat på 1,75 prosent. Trondheim kommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 4,8 prosent av driftsinntektene, mens ASSS-kommunene utenom Oslo hadde et resultat på 5,2 prosent.

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld er kommunens investeringslån og innlån til videre utlån. Kommunens langsiktige gjeld som andel av brutto driftsinntekter falt fra 115,1 til 107,9 prosent fra 2016 til 2017. Sammenlignet med andre kommuner er gjeldsnivået fortsatt høyt. Trondheim har vært gjennom en periode med høye investeringer, hvor det meste er lånefinansiert. De tre siste årene har gjeldsveksten avtatt.

Driftsutgifter på ulike tjenester

Figur 4.3 viser ressursbruken Trondheim kommune hadde på velferdstjenester i 2017, sammenlignet med ASSS-gjennomsnittet. Tallene for de ulike kommunene er forsøkt gjort sammenlignbare ved at det er korrigert for at kommunene har ulikt utgiftsbehov (blant annet som følge av variasjoner i alderssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmønster i kommunene).

Figur 4.3 viser at Trondheim brukte mer enn ASSS-snittet på helsetjenester, sosialtjenester, barnevern og barnehage i 2017. En av årsakene til at Trondheim har høye utgifter til barnevern er at Trondheim har bosatt flere enslige mindreårige flyktninger enn andre kommuner i ASSS-nettverket. Rådmannen antar at dersom man hadde korrigert for variasjoner i antall enslige mindreårige flyktninger ville Trondheim hatt en ressursbruk på barnevern som var 400-450 kroner per innbygger høyere enn ASSS-snittet. Trondheims ressursbruk på grunnskole var om lag på linje med ASSS-snittet, mens Trondheim hadde lavere ressursbruk enn ASSS på pleie- og omsorgstjenester. Pleie- og omsorg omfatter omsorgstilbud til alle aldersgrupper og både hjemmebaserte- og institusjonsbaserte tilbud.

I kapitlene om tjenesteområdene er det presentert flere indikatorer på tjenestetilbudet i Trondheim, sammenlignet med ASSS-kommunene. Vi viser til asss.no for mer informasjon om tjenestetilbudet i de store kommunene, og for en nærmere analyse av regnskapene til ASSS-kommunene. På nettsiden er det også gjort rede for hvordan kommunenes utgiftsbehov til ulike tjenester er beregnet.