Om psykisk helse og rus

Om området

I følge rapporten "Psykisk helse i Norge", publisert av Folkehelseinstituttet i 2018, vil rundt 16-22 prosent av den voksne befolkningen ha en psykisk lidelse i løpet av 12 måneder, se link til rapporten her.

De lidelsene som oftest opptrer sammen er angst og depresjon, samt ruslidelser og andre stemningslidelser. Verdens helseorganisasjon har slått fast at depresjon er en av de ledende årsaker til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste årsakene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet som er forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger. Personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer er overrepresentert blant de bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet.

En gjennomgang viser at mange brukere i ordinære boliger bør ha tilgang på punktvise besøk 24/7 fra ambulante team for å observere symptomendring, gi økt trygghet og dermed iverksette tiltak før tilstanden blir alvorlig. Ambulante team må regelmessig oppsøke brukeren i dårlige sykdomsperioder og legge til rette for at brukeren kan tilkalle hjelp.

I august 2018 ble det gjennomført en kartlegging av brukere i Bo- og aktivitetstilbudene (BoA) som ikke hadde diagnosen utviklingshemming, se kapittel 12. Bo- og aktivitetstilbud. Det er 21 brukere i botiltak med heldøgns omsorg som har psykiske utfordringer, og 32 brukere som bor i nærheten til bofellesskap og som mottar tjenester fra personalbaser i bofellesskap uten å ha diagnosen psykisk utviklingshemming. For 2019 -2022 foreslår rådmannen at området psykisk helse og rus må dekke merkostnaden på 1,7 millioner kroner knyttet til disse brukere innenfor områdets ramme.

15 brukere som har psykiske utfordringer og rusproblematikk som i dag bor i bofellesskap for utviklingshemmede, skal få tilbud om annen tilrettelagt bolig og individuelt tilpassede tjenester fra enheter innenfor området psykisk helse i løpet av planperioden. Eventuelle omstillingsmidler må taes innenfor helse og velferds samlede budsjettrammer.

Leistad helsehus, døgn - korttidsopphold, har følgende tilbud:

• 10 etterbehandlingsplasser for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og for hjemmeboende som trenger hjelp for å mestre forverring av sin psykiske tilstand.
• 2 trygghetsplasser (brukerstyrt) for tidligere pasienter som har hatt opphold (inntil 3 døgn)
• 4 kommunale akutte døgnplasser (KAD) for opphold fra 3-5 døgn.

Leistad helsehus har sykepleier tilgjengelig 24/7 og helsehuslege en dag per uke. Ved behov for medisinsk tilsyn benyttes kommunal legevakt. Legetilbudet bør styrkes da mange av pasientene har omfattende medisinske problemstillinger.

Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB

Forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter har fra 2017 også omfattet pasientgruppene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB), men selve betalingsplikten har ikke trådt i kraft for disse områdene. Regjeringen legger opp til at kommunene fra 2019 også skal betale for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB.

Det har vært registrert en betydelig reduksjon i antall utskrivningsklare døgn i psykisk helsevern og TSB de siste årene, og selv om datagrunnlaget i Norsk pasientregister ikke er komplett, mener regjeringen det er nødvendig og forsvarlig å innføre ordningen nå.

Det vil overføres midler fra de regionale helseforetakenes rammefinansiering til kommunenes rammetilskudd i forbindelse med innføringen av betalingsplikten. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2019 komme tilbake med endelig forslag på størrelsen på beløpet som skal overføres til kommunene i forbindelse med innføringen av ordningen, men legger foreløpig til grunn at antall utskrivningsklare liggedøgn i psykisk helsevern og TSB befinner seg i intervallet 32 000 til 47 000 i hele Norge.

Prisen per utskrivningsklart liggedøgn skal være lik for disse fagområdene som for somatikk. Dette innebærer at det foreløpig legges til grunn å overføre mellom anslagsvis 150–220 mill. kroner fra helseforetakenes rammefinansiering til kommunenes rammetilskudd. Fordelingsnøkkelen til kommunene er ikke kjent, men dersom en legger andelen av befolkningen til grunn vil Trondheim kommune motta ca 6 millioner kroner for å betale for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og i TSB.

Den kommunale betalingsplikten per døgn for somatiske pasienter for 2018 er 4 747 kroner. Dersom Trondheim mottar 6 millioner kroner dekker beløpet 1264 døgnopphold i psykisk helsevern. For dette beløpet kan Trondheim kommune betale for 21 utskrivningsklare pasienter som venter i gjennomsnitt 2 måneder på utskrivning til kommunen.

Antall utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern som tilhører Trondheim kommune er betydelig redusert i løpet av de siste årene fra gjennomsnittlig 30 til 5 pasienter, samt den gjennomsnittlige liggetiden fra nærmere ett år til 2-3 måneder.

Ingen pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har hittil blitt meldt til kommunen som utskrivningsklar på grunn av manglende kommunale tjenester.

Rådmannen vurderer at Trondheim kan klare å dekke betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og i TSB innenfor en ramme på 6 millioner kroner da de fleste utskrivningsklare pasienter fortsatt kan overføres til Leistad helsehus, etterbehandling.

Sammenligning med andre kommuner

Tabellen 11-4 viser at Trondheim kommune bruker langt mindre i netto driftsutgifter til personer med rusproblemer per innbygger 18-66 år sammenlignet med Oslo, Bergen og Stavanger. Trondheim har flere psykiatriske sykepleiere per 10000 innbyggere enn Oslo og Stavanger, men færre enn Bergen. Trondheim har flest ansatte med videreutdanning i psykisk helsearbeid sammenlignet med storbyene, mens Bergen av storbykommunene har flere ansatte med videreutdanning i rusarbeid enn Trondheim.

Sykefravær

Sykefraværet ble redusert med 0,7 prosentpoeng fra 2017 til 2018, men det er fortsatt behov for å forsterke innsatsen for å redusere sykefraværet til samme nivå som for hele kommunen, tilsvarende 8,5 prosent.