Om skole
Skole
Skole
Hovedprioriteringen for skoleområdet i Trondheim er økt læringsutbytte for hver enkelt elev innenfor rammen av fellesskapet. Kommunen deltar i den nasjonale realfagkommunesatsingen, den nasjonale språkkommunesatsingen, IKT i læringsarbeidet, læringsmiljø, skole- hjemsamarbeid og utvikling av godt skoleeierskap. Disse prioriteringene kommer i tillegg til felles satsinger innenfor området oppvekst og utdanning (OU).
Læringsmiljøprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet er et utviklingsprosjekt. Fra Trondheim deltar fire skoler med noen tilhørende barnehager i prosjektet som går over to år.
Ekstern skolevurdering er et annet fokusområde. Skoleeier har søkt og fått innvilget midler fra Utdanningsdirektoratet til dette prosjektet. Prosjektet skal bidra til å styrke skoleeiers kunnskap om den enkelte skole gjennom kursing arrangert av Udir. Ordningen med ekstern skolevurdering fungerer som et viktig verktøy for skolenes arbeid med kvalitetsutvikling.
Gjennom Kommune 3.0 vil skolen prioritere nettverksbygging med foreldre og nærmiljø for å bygge trygge barnefellesskap. Dette er tema på kick-off for lærere og ledere som vil sette start for arbeidet som skal gjennomføres på skolene.
Desentralisert kompetanseutvikling er organisert i nettverk med Trondheim, Klæbu og Malvik samt friskolene i Trondheim. De statlige føringene for bruk av midlene skal stimulere til langsiktig utvikling. Midlene skal brukes til tiltak som bidrar til at kommunene kan oppnå sektormålene for grunnopplæringen. i Prop. 1 S (2016-2017).
Gjennom fagfornyelsen skapes en skole som er mer relevant for fremtiden. I en bred involvering som inkluderer skoleledere, lærere, andre profesjoner i skolen, elever og foreldre skal fagene fornyes. Målet med fornyelsen er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse.
Figur 8-1 viser budsjett- og regnskap for skoler i perioden 2015-2017, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2018, samt rådmannens forslag til netto driftsbudsjett for skoler for 2019.
Økningen i budsjett i perioden 2015-2018 har i all hovedsak sammenheng med lønns-, pris- og elevtallsvekst. Rådmannen foreslår en netto driftsramme for skole på 1775 millioner kroner i 2019. Disponeringen av veksten omtales under kapittel om driftsbudsjettet. Tall er i nominelle kroner.
Skoleområdet har stort sett gått i balanse de siste årene og eventuelle avvik fra budsjettet har vært små. Figur 8-2 viser at det i perioden 2015-2017 var stor spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området.
Figur 8-1. Utvikling av regnskap og budsjett over tid. Tall i nominelle kroner.
Figur 8-2. Spredning i budsjettavvik for enhetene.
Tabell 8.2. viser ulike indikatorer på Trondheim og ASSS-kommunenes ressursbruk og produksjon innenfor skole. Hensikten med tabellen er å få fram likheter og forskjeller mellom Trondheim og ASSS-kommunene. Det presenteres flere indikatorer på kommunenes tjenestetilbud i ASSS-rapporten, se asss.no.
Trondheim har litt lavere netto driftsutgifter til skole enn gjennomsnittet i ASSS kommunene. Det er en reduksjon i gruppestørrelse fra 2016 til 2017 i barneskolen og en økning i ungdomsskolen. Gruppestørrelse i ordinær undervisning er uendret. Det er noen flere som mottar spesialundervisning og Trondheim ligger nå noe over ASSS snittet. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng øker noe fra 2016 til 2017. Ressursbruken til grunnskoleundervisning er relativt sett lav og lavere enn gjennomsnittet i ASSS.
Det arbeides systematisk med å redusere sykefraværet i Trondheim kommune. Helhetlig ledelse og innføring av avdelingsledelse har vært store satsingsområder i 2017 og 2018. Ledelsesskolen samler alle enheters lederteam i 5 ulike samlinger. Nærledelse er et viktig stikkord.
Når det gjelder sykefraværet i skolene er dette redusert fra 7,3 prosent i 2016 til 6,6 prosent i 2017, jf tabell i kapittel 33.