Periodemål og indikatorer

Skole

Skole har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel:

Delmål 1.1 I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer
Delmål 1.2 I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle
Delmål 2.1 I 2020 er barn og unge aktive i miljøarbeidet og utviklingen av Trondheim som bysamfunn
Delmål 3.1 I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid

Bystyret vedtok i 2014 fire felles periodemål for skole, barnehage og barne- og familietjenesten. Rådmannen foreslår fire nye felles mål for oppvekstområdet for perioden 2019 - 2022.

Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig
Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar
Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap
Vi er ett felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, respekt og kompetanse

Mål 1: Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er sammen med regning og digitale ferdigheter en del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper i læring og utvikling av faglig forståelse. De er viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for det å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Flerspråklige barn i trondheimsskolen får opplæring i morsmål (1.-3. trinn) og tospråklig fagopplæring (4.-10. trinn). Dette gjøres fordi opplæring i og på morsmål har betydning for læringsutbytte i øvrige fag. Trondheim kommune tilbyr opplæring i samisk til samiske elever som ønsker det. Undervisningen foregår på nærskolen med egen lærer i sør-samisk og med fjernundervisning på nett i nord-samisk.

Realfaglig kunnskap og ferdigheter er avgjørende for å kunne forstå, delta og bidra med å skape det framtidige samfunnet. Barn og unge er aktører i nyskaping, utvikling og forvaltning av morgendagens samfunn. Høy kompetanse i realfag og digital teknologi er nødvendig for å møte dagens og fremtidige utfordringer innenfor næringsliv, miljø, helse og digital infrastruktur. Praktiske og varierte læringsarenaer beriker elevers muligheter til å oppleve motivasjon, mestring og utvikling av eget potensial.

God bruk av digitale verktøy kan fremme både sosial og faglig læring, og virke inkluderende, gjennom blant annet samskriving, spillbaserte læring og kommunikasjons- og produksjonsverktøy.

Science Camp, sommerskole med tilbud innen realfag og kultur, er en arena der elever på tvers av nærskolene møtes til dybdelæring gjennom felles interesser og engasjement. Hvert 2.år skal kommunens Science Camp være nært knyttet sammen med NTNUs nye Vitenskapsfestival.

Kulturskolen gir elever mulighet til å lære og utvikle sine ferdigheter gjennom et bredt utvalg av ulike uttrykksformer innen musikk, kunst og kultur. De opplever stor pågang fra barn og unge som ønsker å bli med, og mange står på venteliste.

Nedgangen de siste årene i andelen elever som får vedtak om spesialundervisning i Trondheim kommune, har snudd i 2017, men totalen er fremdeles noe under nasjonalt snitt.

Tabell 8-1. Andel elever med spesialundervisning, tall i prosent

Det er spesielt på 1. - 3. trinn vi ser en økning av elever som får vedtak om spesialundervisning.

I tillegg ser vi forskjeller mellom skoler når det gjelder andel elever med enkeltvedtak. GSI tall viser at det også er store variasjoner i hvilket personell skoler velger å bruke.

Oppfølging av Nordahl-utvalgets rapport Inkluderende fellesskap for barn og unge skal prioriteres. Målsettingen er at flere barn skal få hjelp innenfor det ordinære tilbudet gjennom økt fokus på et godt allmennpedagogisk fellesskap. Bystyret er positiv til at Trondheim kommune søker om å bli en pilotkommune som oppfølging av kommunens egen rapport om spesialpedagogisk arbeid, ”Trondheims- barnehagene, prosjekt § 19a og 19g” og Nordahl-utvalgets rapport. Dette arbeidet må skje i tett dialog med bruker- og arbeidstakerorganisasjonene, og de bør være en del av arbeidsgruppen. Rådmannen bes komme tilbake til formannskapet med en sak som beskriver arbeidet med en slik søknad.”

Kartleggingsprøvene viser at mange elever strever med grunnleggende ferdighet i regning. Det er stor variasjon mellom skoler i lesing, selv om nivået for kommunen er godt. Andel barn under kritisk grense i regning øker. Det er ikke en sammenheng mellom sosioøkonomiske utfordringer og variasjonen mellom skolene.

Det er derfor viktig for Trondheim kommune at skolene arbeider systematisk for utvikling av alle elevers læringsforløp og iverksetter egnede tiltak til rett tid.

Arbeidet med grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring berører kjerneområdet i skolen – elevens læringsutbytte. Det er en nær sammenheng mellom underveisvurdering og arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Formålet med vurdering er å fremme elevens læring og utvikling. Elevene lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon. Et godt vurderingsarbeid involverer hver elev i det å finne ståsted, mål og ønsker, noe som fører til økt faglig og sosialt læringsutbytte for alle elever.

Indikatorer:

Skolene har systematikk i arbeidet med skolebasert vurdering på området som har med grunnleggende ferdigheter regning, skriving, lesing, muntlig og IKT å gjøre.
Utvikling og resultater følges opp gjennom jevnlige lærings- og utviklingsdialoger mellom elever og ansatte.
Alle elever opplever progresjon og mestring i sitt faglige arbeid og får utnyttet sitt potensiale faglig og sosialt.
Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet øker fra 74,1 prosent i 2017 til 78 prosent innen 2020
Andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 grunnskolepoeng reduseres fra sju prosent i 2017-18 til fem prosent innen skoleåret 2021-22
Guttenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng øker til jentenes nivå innen skoleåret 2021-22
Alle elever som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver på 1.-3.trinn skal følges opp gjennom målrettede tiltak og andelen skal reduseres til under 20%
Elevenes resultater på kartleggingsprøven i digitale ferdigheter følges opp gjennom målrettede tiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i opplæringen

Mål 2: Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Målet har for den kommende perioden har fått en dreining til å gjelde mer enn skole/læringsmiljø. Dette gjelder alle som både jobber med og er rundt barn og unge. Trondheim kommune ønsker å dreie blikket fra individ, til gruppe, kultur og samfunn. For å kunne skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge, må voksne på alle arenaer ta ansvar. Kjernekomponentene handler om å utvide samarbeidet og koordinere tjenester og tilbudene som gis. Sammen med barn, unge, foresatte, frivilligheten, næringslivet og forskning, vil kommunen bygge kompetanse og sterke barnefellesskap. Skolene skal jobbe for å gi foresatte en bedre mulighet til å involvere seg og ta sitt ansvar for eget barn og fellesskapet. Vi vil flytte fokus fra individ mer over på system og på individ i et system for skoler og BFT. Med bakgrunn i dette vil kommunen prøve ut arbeid med flerfaglig blikk i barnehage også ut i noen utvalgte skoler.

Skolen har et ansvar for å etablere samarbeid med aktører i elevenes nærmiljø for å utvikle skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Flere skal inkluderes i større grad både i forhold til utvikling av tjenester og bidrag inn på tiltakene som vil gjelde.

Skole-hjem-samarbeidet påvirker elevenes motivasjon for læring. Innføringen av en digital meldebok har forenklet kommunikasjonen mellom foresatte og ansatte.

Foresatte oppfordres til å ta del i og følge opp elevenes sosiale og faglige utvikling på tradisjonelle og digitale arenaer.

Indikatorer:

Elever opplever støtte, oppmuntring og interesse fra hjemmet, og skolen opplever at foreldre tar ansvar for skolemiljøet.
Skolen følger kommunens system for skolemiljø ved elevfravær og kapittel 9a
Skolen bidrar til nettverksbygging med foreldre og nærmiljø.
Elevundersøkelsen viser at foreldre involverer seg i skolearbeidet
Nedgangen i elevfravær fortsetter, andel elever med fravær over 20% reduseres
Antall henvendelser til Fylkesmannen vedr kapittel 9A saker viser nedgang
Alle skoler møter meldinger om brudd på retten til et trygt psykososialt miljø med god forvaltningspraksis
Alle skoler skal iverksette tiltak som stimulerer til utforskende, praktiske og varierte arbeidsmåter

Mål 3: Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap

Opplevelsen av å tilhøre et fellesskap er en forutsetning for et godt liv og god helse. Kartlegginger og undersøkelser i kommunen viser at ikke alle elever har denne opplevelsen. Kjernekomponentene i det videre arbeidet dreier seg om å jobbe med holdninger som inkluderer og en raushet for forskjellighet. Tilbudene og tiltakene må ha som formål å skape tilhørighet i et fellesskap.

Trondheim kommune har i perioden frem til 2016 hatt nedgang i elever med vedtak om spesialundervisning, mens det i 2017 var en økning igjen. I tillegg melder skoler og BFT om en økende tendens av barn med utfordrende atferdsuttrykk og etterspørsel etter andre typer og alternative opplæringstilbud. Med dette ser Trondheim kommune behov for å arbeide med å utvikle gode ordinære tilbud som inkluderer mangfoldet av barn og unge, og hvor voksnes håndteringskompetanse er av god kvalitet. I tillegg ser vi en gruppe elever som har behov for at man i en periode gis tilbud om variasjon og alternativ læringsarena for å settes i stand til å lykkes i samspill med andre.

For å møte disse barna, fordrer det voksne med særskilt kompetanse ut over det en lærer får i sin grunnutdanning.

Språk er en vesentlig del av identitet og identitetsutvikling. Felles språk styrker tilhørigheten til et fellesskap. Samtidig som skolen vektlegger at alle barn i skolen skal lære, lese, skrive og snakke norsk, er det vesentlig at de også får opplæring i eget morsmål og være i fellesskap med andre barn som snakker samme språk. Dette er viktig fordi språk læres best i fellesskap, og fordi et velutviklet morsmål har betydning for læring i øvrige fag i skolen både på kort og lang sikt.

God bruk av digitale verktøy kan fremme både sosial og faglig læring, og virke inkluderende, gjennom blant samskriving, spillbaserte læring og kommunikasjons- og produksjonsverktøy.

Indikatorer:

Alle elever uttrykker opplevd tilhørighet og trivsel
All undervisning skal foregå i et sosialt fellesskap med andre elever
Alle elever får tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet
Alle elever har mulighet til medvirkning
Elevundersøkelsen viser at alle elever involveres i vurderingsarbeidet og melder at opplæringen er i tråd med prinsippene i vurdering for læring, Indeksen vurdering for læring viser en framgang til 3,7 (vår 2018).
Alle elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet
Alle skolene har en praksis som er i tråd med den nye håndboka for spesialundervisning
Spesialundervisning gis bare til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet
Spesialundervisning gis som hovedregel i fellesskap med andre elever
Tall på andel elever som har spesialundervisning viser nedgang.

Mål 4: Vi er ett felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, respekt og kompetanse

Det er særdeles avgjørende at ulike tjenester er samordnet i den hjelpen foresatte og deres barn trenger. Flere skoler og foresatte gir uttrykk for utfordringer i møte med mange tjenester og at dette oppleves som uoversiktlig. For å ivareta barn og unges behov, vil det derfor være viktig å arbeide for en bedre koordinering og tilgjengelig flerfaglig kompetanse. Det er også behov for et bredere felles kunnskapsgrunnlag og samarbeidsrutiner knyttet til å kunne tilby et likeverdig tilbud basert på respekt og kjærlighet i deres yrkesutøvelse. Det er nødvendig med en presisering av at fagpersoner også skal vise kjærlighet i en profesjonell dimensjon. Gode overganger i opplæringsløpet og god oppfølging vil forebygge utenforskap og sikre helhet og sammenheng i tilbudene.

Trondheim kommune tilbyr veiledning til nyutdannede nytilsatte lærere i kommunen det første året som ansatt. Dette bidrar til å redusere turnover og styrke kompetansen i møte med barn og unge i tråd med Trondheim kommunes verdier og prinsipper.

Indikatorer:

Alle elever opplever gode relasjoner og får støtte og utfordringer fra skolens ansatte
Alle barn opplever godt planlagte overganger mellom barnehage- skole, barneskole-ungdomsskole og ungdomsskole -videregående
Foreldre er fornøyd med den hjelp og støtte de får fra Trondheim kommune og møter koordinerte tjenester.
Flerfaglig kompetanse er tilgjengelig når det trengs veiledning til foresatte og/eller skole og hjelpetilbudene er kjent for alle ansatte.Foreldreundersøkelsen viser at foresatte er fornøyde med kommunikasjonen mellom hjem og skole, herunder med felles foreldremøter, foreldremøter på trinn og utviklingssamtaler
Foresatte er engasjert i elevenes skolearbeid, foreldrefellesskapet og i skolens brukerutvalg
Meldeboka er den primære kommunikasjonskanalen for skriftlig kommunikasjon mellom skole og hjem
Samarbeidet skole-hjem forsterkes rundt elever som viser faglige eller atferdsmessige vansker
Alle ansatte i skole kjenner til og overholder meldeplikten til barnevernet
Alle enheter følger samarbeidsavtalen mellom skolen og skolehelsetjenesten

Fellesmål 5: Universitetskommune

Innenfor skole samarbeider kommunen med NTNU, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og fakultet for medisin og helsevitenskap. I tillegg kommer samarbeid med de nasjonale sentrene for matematikk og skriving, samt skolelaboratoriet. Samarbeidet er knyttet til ulike forsknings- og satsingsområder i skolen, for eksempel Trondheim som realfagskommune og språkkommune.

Skolen er mottaker av kandidater, både i praksisstudier og nyutdannede, fra mange utdanninger ved NTNU; helsesøstre, vernepleiere, barnevernspedagoger, spesialpedagoger etc. i tillegg til lærere. Vi ønsker å satse flerfaglig også i skolen.

Kommunen har inngått et samarbeid med Institutt for lærerutdanning. Gjennom prosjektet DigGiLU - digitalisering av grunnskolelærerutdanningen 2018-2022 ligger en gjensidig forpliktelse mellom universitet og kommune for forskning, samskaping og erfaringsdeling relatert til digital kompetanseutvikling og læring. Et videreutdanningstilbud til lærere innen profesjonsfaglig digital kompetanse på mellomtrinnet er på plass fra 2019.

I 2015 startet kommunen og NTNU i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune opp universitetsskoleprosjektet der to av kommunens skoler er med. Målet er å utvikle kunnskap om hvordan man kan styrke elevenes motivasjon og læring ved å gjøre forsøk med nyskapende undervisning innenfor trygge rammer, styrke skolens evne til å utvikle seg systematisk og forbedre lærernes kompetanse, styrke lærerutdanningen gjennom større integrering av disiplinfag, profesjonsfag og praksis, drive forskning og utviklingsarbeid i skolene, drive forskning og utviklingsarbeid i lærerutdanningen.

Indikatorer

Alle enheter driver systematisk utviklingsarbeid med basis i felles refleksjon og relevant forskning/teori.
Alle skoler er praksisskoler og profesjonsutdannere og har lærere med relevant, formell kompetanse som veiledere.
Trondheimsskolen samarbeider med universitet om masterprosjektene til lærerstudentene og er premissleverandør for områder masterstudentene skal forske på.