Om helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsområdet består av helse- og omsorgstjenester tjenester utenfor institusjon og tjenester i helsehus, helse- og velferdssenter og helse- og velferdskontor.

Kompetanse- og rekrutteringsutfordringer

Utfordringer knyttet til kompetanse og rekruttering er med få unntak felles for helse- og omsorgsområdet. Det har over år blitt stilt stadig høyere krav til kapasitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen har forsterket dette ved å forutsette at oppgaver i spesialisthelsetjenesten i større grad skal kunne ivaretas av kommunene, ikke minst overfor personer med sammensatte og kroniske tilstander. Samtidig øker andelen eldre i befolkningen i forhold til yrkesaktiv befolkning. Dette betyr at vi relativt sett får mer å jobbe med, og færre personer som kan gjøre jobben. Kommunen har over tid økt andelen faglærte, høyskole / universitetsutdannede betydelig, men det har vært utfordrende å holde tritt med behovet. Vi har utfordringer med å beholde og rekruttere nok ansatte. Dette gjelder særlig for sykepleiere, men også for vernepleiere og fastleger. Bystyret vedtok 7. desember 2017 en strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021 der god ledelse, faglig utvikling og konkurransedyktig lønn er hovedstrategier.

I 2018 er det startet opp et omfattende arbeid med å kvalitetssikre, strukturere og samordne pasientforløpene som ledd i kvalitetssikring på tvers av de ulike enhetene og forberedelse til innføring av nytt journalsystem (Helseplattformen).

Økonomiske nøkkeltall

Figur 13.1 viser budsjett- og regnskap for Helse- og omsorgstjenesten i perioden 2015-2017, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2018, samt rådmannens forslag til netto driftsbudsjett for Helse og omsorgstjenesten for 2019. Økningen i budsjett i perioden 2015-2018 har i all hovedsak sammenheng med demografisk vekst, lønns- og prisvekst samt eldreplanen. Den kraftige veksten fra 2017 til 2018 henger også sammen med at Helse- og velferdskontorene (HVK) ble overført fra budsjettområdet Kvalifisering- og velferd og over til budsjettområdet Helse- og omsorgstjenester, noe som utgjorde ca. 200 millioner.

Helse og omsorgstjenesten hadde både i 2016 og 2017 et mindreforbruk i forhold til budsjett. Området antas å gå få et merforbruk i 2018, jf 2. økonomirapport.

Figur 13.2. viser at det i perioden 2015-2017 var stor spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området.

Figur 13.1 Budsjett og regnskap for årene 2015-2018 i nominelle kroner, samt rådmannens forslag for 2019

Figur 13.2. Spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området.

Sammenligning med andre kommuner

Tabell 13-1. viser ulike indikatorer på Trondheim og ASSS-kommunenes ressursbruk og produksjon innenfor Helse- og omsorg. Hensikten med tabellen er å få fram likheter og forskjeller mellom Trondheim og ASSS-kommunene. Det presenteres flere indikatorer på kommunenes tjenestetilbud i ASSS-rapporten, se asss.no.

Trondheim kommune har en ressursbruk som ligger 748 kroner lavere per innbygger enn det beregnede utgiftsbehovet. Beregnet utgiftsbehov hensyntar demografiske forskjeller mellom kommunene. Utgiftene per innbygger har økt med 202 kroner sammenlignet med 2016, noe som innebærer at det ble brukt ca. 39 millioner mer utover demografisk vekst i 2017 sammenlignet med 2016. Sammenlignet med ressursbruken i andre ASSS kommuner, brukte Trondheim kommune 980 kroner mindre per innbyggere enn ASSS gjennomsnittet i 2017. En relativt lavere prioritering av helse- og omsorgstjenester har først og fremst medført en lavere bemanning innenfor tjenester til hjemmeboende eldre, sammenlignet med andre kommuner. Vedtatte eldreplan har som mål å heve bemanningen i Trondheim opp mot ASSS-snitt i løpet av 2025. For å kunne fremlegge et budsjett som totalt sett er i balanse foreslår rådmannen å utsette dette med ca. 2,5 år.

Sammenlignet med ASSS gjennomsnittet så er pleie- og omsorgstjenestene i Trondheim kommune 7 prosentpoeng mer effektiv målt med effektivitetsindeksen. Trondheim kommune produserer flere tjenester for en lavere kostnad enn gjennomsnittet. For nærmere omtale av effektivitetsindeksen, se asss.no.

Den langsiktige trenden er at dekningsgraden er på vei ned. Fra 2016 til 2017 gikk imidlertid dekningsgraden på sykehjem noe opp. Trondheim har nå den nest høyeste dekningsgraden blant ASSS-kommuner, kun Stavanger har høyere dekningsgrad på sykehjemsplasser. I hjemmetjenesten er dekningsgraden lavere enn ASSS-snittet.

Andelen enerom har økt. Trondheim kommune ligger nå noe høyere enn ASSS-snittet. I 2017 ble alle tosengsrom på Søbstad, Olavsgården og Nidarvoll avviklet. Når Helsevakta/Øya Helsehus åpner i november 2018, vil alle tosengsrom være avviklet i Trondheim. Ektefeller og andre som ønsker å dele rom får fortsatt anledning til det.

Helsetjenester utenfor institusjon

Området omfatter helsevakt / legevakt, fastlegetjeneste, smittevern, ergoterapi, fysioterapi, psykologtjenester, hjelpemiddelteknikere, Friskliv og mestring, Infosenter for seniorer, Ressurssenter for demens og tre ambulante rehabiliteringsteam (innsatsteam). Dette er tjenester med ansvar for helsefremmende og forebyggende innsats, behandling og rehabilitering. Formålet er god livskvalitet og utsatt og/eller redusert behov for andre tjenester som hjemmetjenester og sykehjem. Kapasiteten er til dels presset; ventetiden for ergo- og fysioterapitjenester er for eksempel fortsatt lang, særlig for personer med kronisk sykdom.

Helsetjenestene samarbeider tett med helse- og velferdskontorene og hjemmetjenestene for å følge opp strategiene tidlig innsats og hverdagsmestring. I 2018/2019 etableres Olavsgården mestringshus som en arena for poliklinisk rehabilitering, råd og veiledning og ulike lærings- og mestringskurs hvor formålet er økt mestringsevne, flere gode leveår og å forebygge sosial isolasjon.

Trondheim kommune har i løpet av 2018 økt antall frivilligsentraler. Ranheim frivilligsentral ble lagt ned 1.januar 2018 mens Presthus, Jekken og Tiller frivilligsentraler ble etablert i løpet av 1. halvår 2018. Rekruttering av fastleger har vært utfordrende siste par år med vedvarende få og i hovedsak uerfarne søkere til ledige fastlegehjemler. Det er generelt bedre søkning til fastlønnede fastlegestillinger. Et kommunalt fastlegekontor opprettes i tilknytning til Helsevakta når Helsevakta åpnes i Mauritz Hansens gate oktober 2018.

Kommunene har fått økt ansvar for kompetanseutviklingen i legetjenesten og betydelig økte krav til tilrettelegging og oppfølging gjennom ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger. Dette innebærer behov for legeressurser inn i utviklingen av fastlegeordningen.

Hjemmetjenestene

Dette omfatter 12 hjemmetjenestesoner som yter helse- og omsorgstjenester i hjemmet på dag og kveld, Hjemmehjelpstjenesten (husholdningsoppgaver) og Trygghetspatruljen som følger opp trygghetsalarmer, utfører hjemmetjeneste på natt og følger opp varsler fra de nye velferdsteknologitjenestene. Trygghetspatruljen blir fra oktober 2018 samlokalisert med med legevakta i den nye Helsevakta.

Det har blitt store forskjeller mellom sonene når det gjelder antall brukere og hjelpebehov. Soneinndelingen vil derfor bli gjennomgått på nytt i 2018 / 2019 med formål å få til større fleksibilitet ved bruk av ansatte i enhetene, redusert kjøretid og mer tid til direkte tjenesteyting overfor brukerne. Fremtidig organisering av hjemmetjenesten i Klæbu inngår i dette arbeidet.

Satsing på rekrutterings- og kompetansetiltak i hjemmetjenestene fortsetter for å kunne håndtere en større kompleksitet enn før og stadig tidligere utskriving fra sykehus.

Hverdagsmestring som strategi gjennom de tverrfaglige arbeidsmetodene tidlig innsats og hverdagsrehabilitering er innført i alle bydeler. Fra 2018 inkluderes personer med kognitiv svikt og demens. Trondheimsmodellen (tillitsmodellen) for hjemmebaserte tjenester styrkes og videreutvikles gjennom en pilot der Nidarvoll og Nidelven hjemmetjenester i 2018/19 utvikler og prøver ut en modell for identifisering og styrket oppfølgingen av de mest sårbare brukerne. Vi har et mål om at alle hjemmetjenestens brukere som opplever negative endringer i sitt funksjonsnivå, skal få en tverrfaglig vurdering sammen med fysio- og ergoterapitjenesten for vurdering av tiltak som kan styrke egenmestringen. Samtidig er den en klar premiss at den enkelte bruker skal forholde seg til noen få ansatte.

Det satses på aktivitetstilbud for hjemmeboende eldre både i form av lavterskeltilbud og vedtaksfestede dagsentertilbud. Sosiale møteplasser for eldre og møteplasser på tvers av generasjoner utprøves i flere bydeler og skal videreutvikles som oppfølging av arbeidet med Livsglede for hjemmeboende eldre. Det er også startet et arbeid for å differensiere og tilrettelegge ulike aktivitetstilbud i bydelene for hjemmeboende personer med demens. Et eget kulturtiltak (BABA) er etablert i samarbeid mellom Kulturenheten og Helse- og velferd for eldre innbyggere med innvandrerbakgrunn, se kapittel 14.2 (Flyktninger).

Helsehus

Det er tre helsehus for somatiske pasienter med 235 korttidsplasser og 71 langtidsplasser; Øya helsehus, Nidarvoll helsehus og Søbstad helsehus. I tillegg har Trondheim kommune 21 plasser for helsefremmende opphold ved Vistamar rehabiliteringssenter i Spania.

Helsehusene er tilrettelagt for korttidsopphold for avlastning, rehabilitering, medisinsk observasjon og behandling, spesialisert etterbehandling etter opphold ved St. Olavs hospital og kommunale akutte døgnplasser (KAD) i samarbeid med nabokommunene. Korttidsplassene for smittesanering (MRSA plassene) ved E.C. Dahl er planlagt overført til Øya helsehus.

Spesialisert etterbehandling omfatter plasser for lindrende behandling (palliasjon) og hjertesvikt. St. Olavs hospital bidrar med kompetanseoppbygging og noe finansiering av tilbudet. Det er betydelig press på palliasjonsplassene. Fra høsten 2018 etableres et ambulerende team med base på Øya helsehus med formål å styrke og spre kompetansen i lindrende behandling til hjemmetjenestene og helse- og velferdssentrene, blant annet ved bistand i konkrete saker. Dette teamet finansieres gjennom tilskudd fra Hdir, sannsynligvis i 3 år fremover med noe egenandel fra kommunen.

Øya helsehus har fortsatt noen to-sengsrom som avvikles i november 2018 i forbindelse med ombygging av Øya helsehus og tilkobling til den nye Helsevakta. Dette vil gi større fleksibilitet da senger i tosengsrom i dag ofte ikke kan benyttes på grunn av særlige helseutfordringer hos pasientene. Dette vil igjen kunne redusere antall utskrivningsklare som denne våren har vært høyere enn siste par år, blant annet på grunn av byggearbeidene ved Helsevakta / Øya helsehus.

I tillegg til de somatiske helsehusene har Leistad etterbehandlingsavdeling et korttidstilbud for personer med psykisk helseutfordringer, se kapittel 11.2 Psykisk helse.

Helse- og velferdssentre

Trondheim kommune har 24 helse- og velferdssentre som består av langtidsplasser i sykehjem (1155 plasser) og omsorgsboliger med mulighet for tjenester gjennom døgnet (216 boliger).

Styrking av hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester har medført at eldre kan bo hjemme med større grad av funksjonssvikt enn tidligere. Kognitiv svikt og utrygghet kombinert med stort sykdomstrykk er hovedårsaker til flytting til sykehjem, og en økende andel av beboere ved sykehjemsplassene er eldre med demenssykdom. Yngre (<67 år) med nedsatt funksjonsevne skal som hovedregel ikke bo på sykehjem, men får tilrettelagt botilbud ut fra funksjonsnivå og behov. Kognitivt friske personer (dvs ikke demens) med stort hjelpebehov vil fortrinnsvis tilbys plass i omsorgsboliger med (muligheter) for heldøgns omsorgstjenester.

Akutt og kronisk sykdom hos beboerne behandles i økende grad ved helse- og velferdssentrene fremfor innleggelse i sykehus. Innlagte pasienter skrives også ut tidligere i sykdomsforløpet. Det er avgjørende med stabil og tilstrekkelig fagkompetanse på sykehjemmene for å kunne følge opp dette på en god måte. Det er derfor bekymringsfullt at det til dels er utfordrende å rekruttere og beholde fagpersonell (sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere). Utviklingen har også gitt økt behov for legetilgjengelighet utover den ukentlige legevisitten.

For å ivareta god livskvalitet arbeider helse- og velferdssentrene kontinuerlig med kvalitetsutvikling av rutiner og den enkeltes tilbud i hverdagen, blant annet gjennom arbeidet med Livsglede for eldre. Alle sykehjem er sertifisert som livsgledehjem bortsett fra nye Persaunet og langtidsavdelingene ved Søbstad og Nidarvoll helsehus. Ved Valentinlyst helse- og velferdssenter og Søbstad helsehus (langtidsavdeling i 5.etg.) er det i 2018 utviklet en ny samarbeidsmodell med Enhet for fysioterapitjenester med målsetning om økt fysisk aktivitet for beboerne. I samarbeid med Nord universitet startet i 2018 alle helse- og velferdssentre et opplæringsprogram i Musikkbasert miljøbehandling som vil fortsette i 2019.

Helse- og velferdskontor

Helse- og velferdskontorene har en todelt rolle. De mottar henvendelser om tjenester og de er kommunens koordinerende enhet (KE).

Kontorene gir råd og veiledning, vurderer behov og behandler søknader om helse- og velferdstjenester og fatter enkeltvedtak der det er aktuelt (hjemmetjenester, kort- og langtidsopphold i institusjon, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgslønn, støttekontakt, tilrettelagt fritid, trygghetsalarm, tilrettelagt transport og kommunal utleiebolig). Lerkendal helse- og velferdskontor har ansvaret for bosetting av flyktninger.

Som koordinerende enhet er helse- og velferdskontorene ansvarlig for å avdekke habiliterings- og rehabiliteringsbehov og sørge for riktig tjeneste til riktig tid. Koordinerende enhet skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Som et ledd i strategien om tidlig innsats og hverdagsmestring, tilbyr kommunen nå personer med demens og deres pårørende en fast koordinator ved helse- og velferdskontoret i perioden før personen har behov for hjemmetjenester. Koordinatoren er tilknyttet et tverrfaglig team med ansatte fra fysioterapi- og ergoterapitjenesten. Koordinatoren har en proaktiv rolle og skal følge pasienten over tid for å bidra til størst mulig grad av egenmestring. Ordningen vil utvides i form av et prosjekt til å også gjelde personer med gjennomgått hjerneslag i samarbeid med slagenheten ved St Olavs hospital.

Trondheim kommune har i 2018 søkt og mottatt 4,25 millioner kroner i statlig tilskudd til opptrapping av habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten gjennom regjeringens Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019. Midlene benyttes til kompetanse- og kvalitetsutvikling i tjenestene i tillegg til styrking av koordinerende enhet og koordinatorrollen.

Sykefravær

Det gjennomsnittlige sykefraværet innenfor helse- og omsorgstjenestene ligger fortsatt høyt i turnustjenestene (hjemmetjenestene og institusjonene), men tendensen er synkende som for kommunen forøvrig. Det gjennomsnittlige sykefraværet for området helse og omsorg er gradvis redusert fra 13,2 i 2015 til 11,5 i 2017, jamfør kapittel 33 (Sykefravær). Enheter med høyest fravær har bistand fra rådmannens fagstab og interne tjenester i arbeidet med å finne årsaker og løsninger. Innføring av flere ledernivå i kommunen forventes på sikt å bidra til mer ytterligere reduksjon i fraværet.

Ti enheter innenfor helse og omsorg deltar også i NED-prosjektet som er et samarbeidsprosjekt mellom KS, NAV og kommunen med mål om varig reduksjon av sykefravær. Metoden er utprøvd i flere kommuner med god effekt. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å vurdere effekt av prosjektet i Trondheim.