Om flyktninger

Bosetting og tiltak som fremmer deltakelse i norsk samfunns- og arbeidsliv er de viktigste oppgavene for kommunene ved mottak av flyktninger. Etter flere år med høye bosettingstall er det nasjonale behovet for bosetting betydelig lavere. Sammenlignet med perioden 2015-2017 med en årlig bosetting (både flyktninger og familiegjenforente) på ca 650 personer ser antallet ut til å bli på ca 300 personer i 2018, en reduksjon på over 50 %. Utviklingen ser ut til å vedvare i 2019. Reduksjon og tilpasning av tjenester som følge av lavere bosetting, ble startet i 2018 og skal fortsette i hele planperioden.

Selv om bosettingsbehovet går ned, er det fortsatt stort behov for tiltak som fremmer deltakelse i arbeidslivet og økonomisk selvstendighet blant flyktninger. Mange av de flyktningene som er blitt bosatt de siste årene står fortsatt utenfor arbeidslivet og er avhengig av offentlig økonomisk støtte. Dette er en utfordrende situasjon, først og fremst for de det gjelder, men også for samfunnsøkonomien.

Bosetting 2018

Kommunen kommer til å innfri bosettingsavtalen med IMDi for 2018. Avtalen utgjør 200 flyktninger, hvorav 19 enslige mindreårige (opprinnelig 167 pluss tilleggsanmodning på 33 i juni). I tillegg kommer familiegjenforente slik at prognosen totalt for 2018 kan bli rundt 300.

Bosetting 2019

Det foreligger ikke konkret anmodning om bosetting for 2019. Foreløpige prognoser fra IMDi (mai 2018) viser at det nasjonale bosettingsbehovet for 2019 kan bli på samme nivå som i 2018. Rådmannen mener derfor at budsjettet for 2019 bør planlegges ut fra nivået i 2018, det vil si en bosetting mellom 170 - 200 flyktninger, derav mellom 8-15 enslige mindreårige. Med familiegjenforente i tillegg kan det antas at kan det totalt bosettes 250 personer i 2019. Dette nivået er også lagt til grunn for hvert av årene 2020-2022.

Økt innsats for kvalifisering i en tid med nedbygging av tjenester og lavere inntekter

Økt bosetting i perioden 2015 - 2017 har ført til at et stort antall voksne flyktninger skal kvalifiseres til norsk arbeidsliv og bli økonomisk selvstendige. Selv om det gjennomføres mange gode kvalifiserende tiltak, er kommunens resultater med hensyn til deltakelse i arbeidslivet og økonomisk selvstendighet ikke tilfredsstillende. En stor andel av flyktningene er overført fra introduksjonsprogrammet til NAV i 2018 da mange av de nyankomne ikke kan forsørge seg selv. Rådmannen redegjorde for denne utviklingen for formannskapet 5.6.18, sak 137/18 “Økte sosialhjelpsutgifter”:

https://innsyn.trondheim.kommune.no/motedag/render_behandling_pdf?behid=1003388092

Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet er den viktigste ordningen kommunene har for kvalifisering av nyankomne flyktninger i alderen 18-55 år. Introduksjonsordningen er i utgangspunktet et toårig kvalifiseringsløp, men loven åpner for et tredje år. De siste årene har regjeringen åpnet for et fjerde år for deltakere med behov for “lange løp”. Vår erfaring viser at to år i introduksjonsprogram er for kort tid for mange flyktninger.

Ved innvilgelse av et fjerde år dekkes 50 prosent av kommunens kostnader av staten. Dette er en gunstig ordning som rådmannen mener kommunen bør benytte seg av for de med størst behov for lange løp.

Trondheim kommune har i likhet med mange kommuner forholdt seg til IMDis målinger av resultater i introduksjonsprogrammet. Trondheim har ligget på ca 50 % måloppnåelse ved avslutning i introduksjonsprogrammet (som regel to år etter bosetting) og ca 64 % deltakelse i arbeid- eller utdanning ett år etter introduksjonsprogrammet (som regel tre år etter bosetting). Det siste plasserer Trondheim på fjerde beste plass sammenlignet med 15 sammenlignbare kommuner. Dette er et godt resultat, men utfordringen er at mange av de med måloppnåelse likevel er avhengig av supplerende stønader fra NAV. Rådmannen redegjorde for dette i sak for formannskapet i møte 6.3.18, sak 52/18.

Mer fokus på deltakelse i arbeidslivet og økonomisk selvstendighet

Rådmannen vil utvikle, i tillegg til mål om deltakelse i arbeidslivet, konkrete indikatorer som retter fokus på økonomisk selvstendighet og uavhengighet av offentlige støtteordninger.

Utdanning styrker flyktningers muligheter for deltakelse i arbeidslivet

Alle flyktninger har behov for kvalifisering for å kunne delta i norsk arbeids- og samfunnsliv. Hvor lang tid kvalifiseringen tar avhenger av alder, helse og ikke minst den enkeltes utdannings- og yrkesbakgrunn. Kommunen er tilrettelegger, mens selve kvalifiseringen er avhengig av den enkeltes motivasjon og innsats. Flere voksne flyktninger ønsker forståelig nok å komme i jobb snarest mulig. Kortvarige og midlertidige løsninger fører ofte ikke til et grunnlag som gir varig deltakelse i arbeidslivet.

Flyktninger som tar norsk utdanning øker sine muligheter for deltakelse i arbeidslivet betraktelig. En utdanning fra Norge kan bevise den enkeltes norskferdigheter og de kompetansekrav et bestemt yrke krever. Flyktninger uten formell kompetanse fra Norge har større risiko for å miste jobbene sine, spesielt ved svingninger i arbeidslivet og nye kompetansekrav innen ulike bransjer. Rådmannen mener derfor at kommunen bør øke innsatsen for at personer mellom 18 til 30 år tar formell utdanning eller kompletterer/oppgraderer den medbrakte utdanningen til norske krav.

Lengde på kvalifisering

Erfaringer både lokalt og nasjonalt viser at to år med introduksjonsprogram kan være for kort. Flere kommuner med gode resultat har tatt i bruk et tredje år i introduksjonsprogrammet. Rådmannen foreslår at kravet om 21 måneders programtid opphører og det åpnes for et tredje år i introduksjonsprogrammet. I tillegg kan det vurderes et fjerde år for deltakere med realistisk mulighet til å starte et ordinært utdanningsløp på videregående nivå eller høyere eller i lønnet jobb. Deltakere som av ulike grunner står langt fra utdannings- eller arbeidslivet, skal gis støtte og grunnleggende kvalifisering for å håndtere daglige gjøremål. Disse bør, om deres status tillater det, få varige ordinære trygdeytelser fra NAV, eventuelt vedtak om økonomisk sosialhjelp.

Forslag om nye strategier og tiltak

1. Forlenget introduksjonsprogram

Deltakere med motivasjon og realistiske planer for utdanning eller arbeid kan gis inntil tre år introduksjonsprogram. Med utgangspunkt i introduksjonsloven skal det stilles tydelige og rimelige krav om deltakelse og forventet progresjon for hele introduksjonsløpet. Deltakere som står langt fra arbeidsmarkedet, skal i utgangspunktet tilbys andre kvalifiserende tiltak framfor forlenget program. INN, TROVO og NAV utarbeider nødvendige retningslinjer for forlenget programtid innen utgangen av januar 2019. Retningslinjene skal være iverksatt 1. februar 2019.

2. Bedre kartlegging

Kommunens kartleggingsarbeid må bli betydelig bedre og styrket. En riktig kartlegging danner grunnlaget for hvilket løp og hvilke tiltak som er mest aktuelt for den enkelte deltaker. Rådmannen mener det er mye å hente ved bedre og tverrfaglig kartlegging, spesielt når det nå åpnes for lengre introduksjonsløp og tydeligere krav om progresjon til deltakerne.

3. Større vekt på utdanning

Rådmannen mener formell utdanning fra Norge øker og styrker flyktningenes mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Det bør legges til rette for at deltakere med reell mulighet tilbys videregående opplæring og mottar nødvendig støtte og oppfølging.

4. Organisering

Kvalifiseringssenter for innvandrere INN, Trondheim voksenopplæringssenter TROVO og NAV er de tre sentrale enhetene som skal gjennomføre kvalifiseringsarbeidet for nyankomne flyktninger. Introduksjonsprogrammet skal være paraplyen for kvalifiseringsarbeidet. Ved innføring av mer fleksible strukturer, skal oppfølgingen og ressursfordelingen kanaliseres til den enheten som har hovedansvaret for det aktuelle kvalifiseringsløpet. Enhetene har ulik kompetanse på ulike integreringsoppgaver. Valg av tiltak og oppfølgingsansvar skal skje etter prinsippet om hva som fører til målet for den enkelte deltaker. Rådmannen ønsker å styrke det positive samarbeidet med Trøndelag fylkeskommune og spesielt med Karrieresenteret Trøndelag. Tettere og konkret samarbeid med fylkeskommunen vil kunne gi et mer helhetlig og tilpasset utdanningstilbud til deltakerne.

5. Kostnader

De totale kostnadene for lengre program og organisering av de nye strategiene skal håndteres innenfor rammen av inntekter fra det statlige integreringstilskuddet.

Enslige mindreårige flyktninger

Foreløpige prognoser viser historisk lave ankomster av enslige mindreårige asylsøkere. De fleste enslige mindreårige som bosettes er 17-åringer med store behov. Lavere bosettingstall medfører lavere inntekter og konsekvenser for Barne og familietjenesten BFT, Omsorgsenheten. Enheten har redusert personellmessige og økonomiske konsekvenser som følge av lavere bosetting på en tilfredsstillende måte gjennom tidlig og god planlegging. I løpet av 2018 reduseres også 18 av totalt 24 private tiltaksplasser for å redusere kostnadene ved lavere bosetting. For enslige mindreårige vil fortsatt fokus på å utdanning (grunnskole og videregående opplæring) være den viktigste oppgaven for kommunen. Kommunen styrker opplæringstilbudet for enslige mindreårige slik at det blir mer likt videregående opplæring.

Endring av integreringstilskuddet for enslige mindreårige har ført til at kun 11 barn utløser høyeste stykkpris av tilskuddet, mens resten laveste stykkpris i 2019. Stykkpris er differensiert ut fra alder. Stykkprisen er høyest for de yngste enslige mindreårige og lavest for de eldste. Utfordringen for kommunen med den nye tilskuddsordningen er at de dyreste tiltakene er relatert til de eldste enslige mindreårige.

Kulturtiltak for eldre innbyggere med innvandrerbakgrunn

Sommeren 2018 gjennomførte en gruppe eldre innbyggere med innvandrerbakgrunn med bistand fra Kulturenheten et kulturelt innslag med kunstneriske navnet BABA for publikum i forbindelse med Olavsfestdagene. Tiltaket kom i gang etter initiativ fra Kulturenheten og ble støttet av rådmannen. Med utgangspunkt i metodikken og de positive erfaringene fra BABA, ønsker rådmannen å videreføre tiltaket også i 2019. Det foreslås å sette av kroner 150 000,- av det statlige integreringstilskuddet der Kulturenheten med bistand fra andre aktuelle samarbeidspartnere videreutvikler og viderefører BABA. Rådmannen forutsetter at BABA utvides og omfatter flere eldre innbyggere med innvandrerbakgrunn.