Periodemål og indikatorer

Bo- og aktivitetstilbud

Bo- og aktivitetstilbud har ansvar for følgende delmål i kommuneplanen:

Delmål 3.5: I 2020 har Trondheim en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller

Delmål 3.6: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

Delmål 4.4: I 2020 skal Trondheim kommune og kommunens innbyggere ha felles forståelse av hvilke forventninger en kan ha til kommunens tjenester

Periodemål 1: Brukere opplever selvbestemmelse

Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp. Personer med utviklingshemming skal, så langt som mulig, ha de samme valgmulighetene som alle andre. Retten til selvbestemmelse er viktig for menneskeverdet, selvutvikling og egen identitet.

Erfaringer fra pårørende og tjenestene viser at det er store utfordringer knyttet til grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse. Noen personer har en livsførsel som er meget uheldig for dem selv, og som de ikke har forutsetninger for å forstå konsekvensene av. For noen kan autonomi føre til avvisning av nødvendig bistand fra kommunens ansatte, økt sårbarhet for overgrep og utnytting, samt stigmatisering og diskriminering på grunn av hygieniske og atferdsmessige forhold.

Kommunen skal legge til rette for at tjenester til utviklingshemmede skal være utviklingsfremmende. En utviklingsfremmende tjeneste krever ny kompetanse i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og deltakelse i enhetenes egen internundervisning (Boa-skolen), med særskilt vekt på grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse.

Indikatorer:

  • Alle ansatte har fått opplæring i å tilrettelegge for selvbestemmelse.
  • Brukerundersøkelsen i 2020 viser at 80 prosent av brukerne opplever å ta egne valg - selvbestemmelse.

Periodemål 2: Brukere har meningsfulle aktiviteter

Ulike statlige rapporter viser til at “dagsentervirksomhet” er viktig for å bringe mennesker ut av sosial isolasjon, bygge sosiale nettverk og for at den enkelte skal kunne få en tilværelse preget av meningsfylt aktivitet. Det å være i arbeid er sentralt i livet til voksne mennesker selv om arbeidet kan oppleves både som et gode og en belastning. Et virkemiddel for å bringe personer med utviklingshemming ut av passivitet og isolasjon har derfor vært å få flest mulig ut i arbeid og annen produktiv virksomhet. Fordi personer med utviklingshemming er svært forskjellige, ikke minst når det gjelder funksjonsnivå, er det behov for et vidt spekter av muligheter til å kunne gjøre noe meningsfylt. Det er ikke tilstrekkelig bare “å ha noe å gå til”. Innholdet i aktivitetstilbudene må ta høyde for de store forskjellene i funksjonsnivå, evner, ønsker og interesser hos personer med utviklingshemming.

Indikatorer:

  • Brukerundersøkelsen i 2020 viser at 80 prosent av brukerne opplever å ha meningsfulle aktiviteter.

Periodemål 3: Bo- og aktivitetstilbud er en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg og beholder kompetente arbeidstakere

Bo- og aktivitetstilbudene driver tjenester som har høye kompetansekrav innenfor helsehjelp, utviklingsfremming og om bruk av tvang og makt. For at tjenesteområdet skal tiltrekke seg nødvendig kompetanse må arbeidsplassen oppleves attraktiv i forhold til lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø og meningsfylte oppgaver.

Indikatorer:

  • Minimum 40 prosent av ansatte har relevant bachelor-utdanning.
  • Sykefraværet er redusert fra 10,5 prosent til 9,5 prosent.
  • Medarbeiderundersøkelsen for 2019 viser en svarprosent på gjennomsnitt av kommunen, knyttet til arbeidsmiljø og faglig utvikling.

Periodemål 4: Pårørende opplever å være godt ivaretatt

Helse- og omsorgstjenesten skal ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende. Dette gjelder enten pårørende har rollen som informasjonskilde, representant for pasienten/brukeren, omsorgsgiver eller støtte for pasienten/brukeren eller pårørende er berørt og har egne behov for støtte. Rammer og muligheter for dialog med den enkelte pårørende er ledelsens ansvar og må kommuniseres til ansatte, pasienter, brukere og pårørende.

Indikatorer:

  • Enheten har individuelle og felles samarbeidsmøter med pårørende minimum x 2 per år.
  • Pårørende involveres i ansvarsgrupper. Andelen pårørende i ansvarsgrupper er 50 prosent.
  • Alle pårørende blir tatt med på råd ved utarbeidelse av individuell plan og dokumenteres i den individuelle planen.