Smiinga på Skurdalshaugen

Jakob Smed

Det har vore mange gode smedar på Skurdalshaugen. Jakob Skurdalshaugen f. 11.03.1810 d. 1898 var ein av dei. Han var ein hardt arbeidande og kreativ kar som meinte det berre var tull å sove. Det skar seg etter tredje døgnet. Han gav seg i kast med vanskeleg arbeid og var særleg kjend som låssmed.

Jakob kunne hjelpe både to- og firbeinte. Var hestane uråd å sko måtte folk ty til Jakob. Fekk folk tannverk visste smeden råd der óg. Mykje flott arbeid står att etter fleire generasjonar smedar på Skurdalshaugen.

Bakgrunn

Fronsbygdene ligg i et jarnrikt område med myrmalm. Den dag i dag finn vi spor etter jarnvinneanlegg både i skogen og på fjellet. Jarnvinneanlegga var ei god tilleggsnæring for gardane i dalen ved sidan av jakt, fangst og seterbruk. Dette fordi stormenn, kyrkje og lokale bønder hadde behov for jarn for å smi gjenstandar både til bruk i inn- og utland.

Smedane har alltid vore i ei særstiling attende i tida. Dei betalte halve tiend (Retterbot 1277). Smeden var enten grovsmed, kleinsmed, ankersmed, hovsmed, trådtrekkar, spikarsmed, låssmed, kunstsmed, sverdsmed, brynjesmed eller våpensmed.