A. Stoff om Brua over Harpefossen ved Broen gard på Sør-Fron
1. I ei skriftleg kjelde frå 1633 har Einar Hovdhaugen funne at det var tvist mellom gardar i Ryssland på Sør-Fron om
vedlikehaldet av Harpebroen
2. Fogd Christen Prams beretning frå 1773 om Froens Sogn: Han skildrar Harpebroen som ei trebru av type utliggjarbru, kraftig og god både til å ri og kjøre med hest over. Og med rekkverk på båe sider.
3. Reise gjennem Gudbrandsdalen 1775. Gerhard Schøning. Side 122. Sitat frå slutten av nest siste avsnitt: - 3/4Mil omtrent vesten for Frons Kirke, er lagt en anden Bro, over Lauen Elv, ved en stor Foss, eller et høit Fald, i benævnte Elv, kaldet Harpe-Foss, hvoraf Broen, som har en meget anseelig Høide over Vandet, kaldes Harpe-Bro.
4. Beskrivelse over Gulbrandsdalens provstie. 1785. H.F. Hiortøy. I første kapittel side 23, avsnittet om De betydeligste broer i Gulbrandsdalen:
Sitat: - 2) Harpe-Broen paa Froen imellom 2de Bierge, som ligger saa høit at fra Vandets Overflade til Broen er 43 Alen. Broen bestaaer af en Stoklængde over Harpe-Fossen i Laugen Elv.-
5. Fronsbygdin. 1930. Bygdeboka om Fron av Ivar Kleiven. Artikkel om Samferdsla i gåmål ti’side 134 – 143.
Om Harpebrua på Fron s., 142.
6. Årbok for Gudbrandsdalen. 1933. Artikkel side 35 av Pål Kluften: Kring Haltbrufossen
7. Gardar og slekter i Fron, bind 1 Sør-Fron. 1974. Av Einar Hovdhaugen. Historikk om Solbråfossen/Harpefossen og brua over den smalaste delen av juvet i artikkelen om garden Solbrå side 296. Bilde av brua over Harpefossen bygd 1846, s. 295.
8. Historia om Fron fram til 1940. 1987. Av Ragnar Øvrelid. Del av avsnittet Bruer side 305: Harpebrua
9. Årboka til Fron historielag: Fronsbygdin 2006. Artikkel side 93 av Arve Skurdal: Harpefoss bru gjennom hundreåra
(Samandrag vedlagt)
10. Årboka til Fron historielag: Fronsbygdin 2013. Artikkel side 70 av Eiliv Enget: Vegane i Skurdalsgrenda.
Postkort frå 1905 av Haltbrua....
11. Årboka til Fron historielag: Fronsbygdin 2013: Artikkel side 131 av
Ingar M. Gundersen: Fra Frons eldre historie
12. Planter og tradisjon 1975, Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973, Ove Arbo Høeg. S. 268: Om plantenamnet hamp og stadnamn med hamp eller harp.
B. BRUA: Frå tre og stein til stål og betong
Dei arkeologiske utgravingane (2010 – 13) langs den nye E6-traseen i Sør-Fron syner at vi hadde eit godt utvikla jordbruk langs Laugen rundt år 200 f.Kr. til 3-500 e. Kr. Vi hadde kanskje den fyrste gardsutviklinga nede ved elva. Laugen var den viktigaste ferdelsesåra denne tida. Vassveg om sumaren og isveg om vinteren.
Dei bygde store langhus i gardsanlegga sine. Så kvifor skulle dei ikkje også ha kunnskap om korleis dei skulle kunne byggje bru over fossegjelet? Vi hadde sikkert ei trebru over Harpefossjuvet alt rundt Kristi fødsel.
Det går segn om at Olav den Heilage rei over både Lo-holet og Harpefossen.
1. Utliggjarbruer
I ei skriftleg kjelde frå 1633 heiter brua Harpebroen.
I eit skrift frå 1773 fortel fogden Pram om Harpebroen. Ei kraftig og god utliggjarbru med rekkverk.
2. Flaumkatastrofen Stor-Ofsen i 1789 reiv med seg den solide trebrua over Harpefossen. Men ei ny bru stod klar året etter. Brua hadde tømra brukar og var ei såkalla sprengverksbru med djupåsar, slik som den gamle trebrua over Lo-holet i Ruste. Byggmeistar Johannes Korpberget og Engebret Øyom skreiv under kontrakt den 8. mars 1790 om å gjere det arbeidet som trongst for å setja i stand att Harpebroen
3. 1846. Den fyrste steinbrua blir bygd. Steinkvelvbru mura av O. Rødningsberg fra
Ø. Toten. Den fekk mura steinrekkverk. Brua blei skakk da den sokk ned på eine sida da forskalinga blei tatt. Fekk på folkemunne namnet Haltbrua. Fossen tok så namn etter brua. Og enda i dag kan vi høyre Haltbrua og Haltbrufossen bli brukt.
Flaumen 1860 gjorde skade på brukara. Kong Oskar den 2. drog over brua 21. 7. 1897 da han vitja Gålå. Den 24. februar 1898 skaut dei ned brua for å bygge ny.
4. 1899. Den andre steinkvelvbrua vart bygd vinteren 1899 og stod ferdig våren 1899. Smal bru med 2,6 m kjørebreidde. Rekkverket var støypejernsøyler med nettinggjerde.
5. Denne brua blei sprengt 24. april 1940 av norske ingeniørtroppar. Og vi får ei provisorisk bru av stålbjelker med tredekke. Denne blir brukt fram til 1953.
6. 1953. Ny fagverksbru av stål med betongdekke. Grunnfundament etter steinbrua frå 1890. 1998 utvida med gangbru. Slik står Harpefossbrua i dag.
C. Utvikling av namnet på Brua og Fossen.
Korleis har ordet harpe vorte med i danninga av namnet på fossen og i sin tur knytt til brua? Namneteoriane er mange. Vi må gå ut i frå at eit så markert fossejuv har fått namn tidleg og kanskje alt før dei fyrste gardane blei etablert.
Sikter harp- til lyden av musikkinstrumentet?
Ordet harpe kan tyde ein foss i mange trinn (slik som i kornharpe).
Det gamle ordet harpr er namn på fiskeslaget horr (dial. for harr). Harpr kan og tyde noko trongt.
Harpe er namn på ein gammal fiskereiskap (sildeharpe). Området nedanfor Harpefossen har frå gammalt vore ein svært god fiskeplass. Notvarp. Ein bruker ei harpe til å skilje stein og klumpar frå sand.
Det har vore dyrka hamp her i landet frå før vikingetida. Vi har bruket Hampelykkja som fortel om slik dyrking også her på Harpefoss. I følge Arbo-Høeg, Planter og tradisjon 1975, s. 268, blei hamp også kalla harp på Austlandet. Sitat: ”Ved vurderingen av stedsnavn må en være oppmerksom på at på Østlandet må planten til dels ha vært kalt harp .—I stedsnavn fins Harp- på atskillige steder, men slike navn kan ha forskjellig opprinnelse. I forbindelse med foss kan Harp- sikte til musikkinstrumentet og etter Rygh og Fritzner kan det også gå tilbake et gammelt fiskenavn, harpr, som skal være den nåværende harr. Men utvilsomt går også plantenavnet inn i noen slike navn.”I elva Jøra i Svatsum har vi ein liten foss som heiter Hamphølen. Hampen vart lagt til bløyt for å frigjere det sterke firberet som skulle bli til tau.
Ved Solbrå går Laugen gjennom ei trongt gjel på ca. 1,5 km og fossane nedover har eit samla fall på 25 m. På Amtskartet frå 1828 står namnet Harpfossen (utan e) langs fossegjelet. Øvste fossen heiter Solbråfossen etter garden. Solbrå leigde bort og selde fallrettane til Gunnar Knudsen og Ole Teige i 1897 og 1906. Kraftlaget Opplandskraft sette Harpefoss kraftverk i drift 1965.
Ved Solbrå finn vi den nordlegaste hasselforekomsten i Gudbrandsdalen. Kvernbekken som renn ned lia og munnar ut i Laugen ved Solbråfossen har mange namn: Gjerdumsbekken, Kvernbekken, men også Hahlbekken (dialekt for Hasselbekken). Slik kan namnet Hahlfossen ha dukka opp.
Nederst er gjelet på det trongaste berre 15 m breidt, og der ved Broen gard har det vore bru over fossen i uminnelige tider.
Vi rundar av:
1. Lyden av fossen har gjeve han namnet: musikkinstrumentet, kornharpe, steinharpe
2. Utsjånaden til fossen har gjeve han namnet: det tronge juvet: horpr, kornharpe. Ser ut som musikkinstrumentet.
3. Bruken har gjeve han namnet: hampebløyting, rikt fiske (harpe fisk, fiskeslaget harpr).
Vi har to skriftleg dokumenterte namnetradisjonar omkring brua og fossen:
1. Harpebroen (1633) -- Harpe-Bro(1775) – Harpe-Broen (1785) -- Harpebrua(1930) -- Harpefoss bru (1953)
2. Haltbrua ( etter den skakke, halte steinbrua frå 1846) -- Haltbrua (Pål Kluften 1933). Hahlbrua etter hasseltrea ved Solbrå.
Brua ga fossen namn: Haltbrufossen eller Hahlbrufossen.
1896 vart jernbanen til Otta opna. Harpefoss vart namn på jerbanestasjonen. Namn som Haltbrua/Hahlbrua og Haltbrufossen/Hahlbrufossen er i ferd med å gå i gløymeboka. Det gamle namnet Harpe bru gjekk ut av bruk. Solbråfoss-namnet er borte etter kraftutbygginga.
Det offisielle stasjonsnamnet Harpefoss (1896) forsterka bruken av Harpefoss som namnn på fossen.
Og brua heiter i dag Harpefoss bru (1953) eller Harpefossbrua. Heile fossejuvet heiter Harpefossen.
(Synspunkt om namnet på den nye brua på Harpefoss)
HARPE BRU PÅ HARPEFOSS
Mot slutten av dette året får vi ny E6 og ny bru på Harpefoss! Brua blir bygd over Laugen nedanfor sjølve Harpefossen, rett utanfor Kjorstadvollan og omformarstasjonen til NSB. Brufestet på andre sida av elva er ved garden Strand. Og kva skal brua heite? Blir det Omformarbrua, Kjorstadvollbrua eller kanskje Strand bru? Statens Vegvesen har sikkert leita i historia etter det beste namnet. Dei vil at brua skal heite Harpe bru. Og har gjeve ho ei utforming som eit stilisert strengeinstrument med direkte assosiasjon til ei harpe.
Tettstaden Harpefoss har fått namnet sitt etter den mektige Harpefossen. Fossen ga namn til den nye jernbanestasjonen frå 1896 og Harpefoss vart eigen poststad.
Brua over Harpefossen heiter i dag Harpefoss bru (Harpefossbrua). I skriftleg dokumentert namnetradisjon finn vi desse gamle namna: Harpebroen(1633), Harpe-Bro(1775), Harpe-Broen(1785), Harpebrua(1930), Haltbrua(1933). Det gamle namnet Harpe bru har altså lang tradisjon og vil nå gå i arv til den nye E6-brua nedanfor Harpefossen.
Tettstadnamnet Harpefoss blir naturleg og riktig knytta til den nye brua. Vi får ei spennande bru med eit historisk interessant namn: HARPE BRU. Takk til vegvesenet for godt arbeid.
Les Fronsbygdin 2006, Fron Historielag, artikkelen ”Harpefoss bru gjennom hundreåra” av Arve Skurdal. Der står det også litt om kva harpefoss-namnet kan bety.
Harpefoss, den 13.01.2016
Anders Nustad