Embedded Files
Hyllest til Baukholstulen og SKURRA (Skodalsåa)
Av Randi Bredeveien har eg fått ein kopi av nokre artige vers skrive av ein kar som heiter Einar Harbitz. Sommaren 1965 ferierte han i 5 veker, saman med familie, på «Kvilut» på Grønsletta. Han bygde seinare hytte på Grønsletta og var der i mange år. I 1965 fekk han ikkje skrive takk for seg i hytteboka, men til jul same året sendte han eit brev med heile 28 vers som takk for sommaren på Baukholstulen. Han skriv i følgjeskrivet at «Vers 1-15 er viet den merkelige elv SKURRA. De er spøkefulle å må tas med "ein diger klype salt».
Eg har valgt ut ein del av desse versa, som blant anna fortel om ein dam som Anton Hytten bygde. Språkdrakt og tegnsetting er som i orginaldokumentet.
01.03.16, Kristen Brendhaugen
TIL MINE VENNER PÅ BAUKÅLSTULEN
Av Einar Harbitz
Høyt oppe, skjermet av åsen, der ligger Baukålstølen -
for aldri så lang tid siden ryddet av Gudbrandsdølen.
Her reiser også Kvilut seg – fritt ut på seterløkken -
Til reisende tre fine rum samt elektrisk kjøkken.
900 meter over havet SkURRA
rømmer fra Svintjern med et lystig hurra!
Nedover dalen fryktesløst den svipper
igjennom mange myrer, ville klipper.
Her er det, man må tenke uvilkårlig:
«Er vassdragsdirektøren nå blitt dårlig?
900 m.o.h.! Det måtte kunne bli en
ny energi for kvelstoffindustrien.
Man griper penn ....... Tillater seg å spørre ........
Vassdragsuvesenet har dog sitt på det tørre:
«En er ei interessert, og kan det lett forsvare med
det svært så lite vatten som Skurra har å fare med ...
...... Kan ikke kalles elv en gang .... Den er en sildrebekk
Går rundt og rundt i myra og tuller seg helt vekk!
Selv om den er litt våryr og bruser opp i flommen
og ter seg da, geberder seg som om den var selve Glommen!!
Ha! er dette morsomt? ... Det tykkes meg vann-vittig..
(jeg vitser bedre, med et glass med mye 96).
Tross mangler som er påpekt, er lille Skurra dog en
rettskaffen elv, som gir sin skjerv til dalen – og til Lågen.
Og selv har den i tidens løp utgravet badekulper...
Om våre torsoer bølger små bløtt og medlodisk skvulper....
Vann er en herlig gave, ja det vil si – til utvortes ...
Men drikk det meget sparsomt, venn, at ei ditt liv ei forkorte.
Om SKURRA må fortelles en ting ei mange vet:
For tjau år siden bød den på en severdighet:
En mann var frampå, dere, med et splintgernytt program:
I elva skulle skapes em veldig fiskedam!
Hva der ble oversmømmet var bare vassjuk myr
med storrgras – helt uspiselig fvor sau og kjyr.
Og planen gikk igjennom, og gleden, den var stor ...
Nå skulle ferskfisk komme på hvert et seterbord!
Og vannet steg ... Bekkørreten – den ble aldeles yr ...
Tenk alt det vann! ... Ja, dette var rene eventyr!
Her var det mat! ... ! Og Lebensraum! ...
Den vrikket skjelmsk med sporen.
Det minnet meg bestemt ... Ja visst ... Sophia Loren!...
Det fremad gikk et par-tre år, og så var allting slutt ...
Jeg kjenner ei detaljene, men demningen ble brutt.
Men om i dag av fiskedam igjen er bare pytten,
vi hylder dog ideens far – grand-old-man- Anton Hytten.
Page updated
Google Sites
Report abuse