Utdanningspolitiske føringer

Både på nasjonalt og kommunalt nivå fremheves et godt samarbeid i overganger som et politisk mål. Her er noen eksempler konkrete utdanningspolitiske føringer i Norge forhold til overgang mellom barnehage og skole:

Bedre samarbeid mellom skole, barnehage og hjem i overgangen fra barnehage til skole

- Samarbeidet mellom barnehage, hjem og skolen i overgangen er også nevnt som viktig i Kunnskapsløftet (2006) og Rammeplanen for barnehagen (2011). Det blir fremhevet at et «godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn kan lette overgangen i opplæringsløpet» (Kunnskapsløftet, 2006, s. 6) (Thomassen 2014: 3).

- St. melding 18 «Læring og felleskap» (St. Meld. nr 18, 2011) står det at barnehager og skoler skal samarbeide med foreldre, samt at forventninger til de ulike partene må tydeliggjøres. Dette er viktig i forhold til tidlig innsats og forebygging. Da vil det også handle om å gripe fatt i vansker så tidlig som mulig (Thomassen 2014: 2).

Bedre samarbeid mellom skole og barnehage

- Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar» (St. meld nr. 34, 2013) understreker at bedre samarbeid mellom skole og barnehage, kan bidra til å redusere forekomst av både psykiske og fysiske lidelser hos barn og styrke deres evne til å være på skolen. Et felles ansvar handler om å forbedre eksisterende tilbud og at institusjonene blir bedre kjent med hverandre (Thomassen 2014: 2).

- De fleste barnehager og skoler har etablert rutiner for kunnskapsoverføring. Mens det i 2004 var under en tredjedel som hadde etablert slike rutiner, hadde nesten tre av fire barnehager rutiner for overgang i 2008 (Winsvold og Guldbrandsen 2009) (NOU 2010:7)

Kommunen har det overordnede ansvaret

- Kommunen har det overordnede ansvaret for å tilrettelegge for godt samarbeid og overgangsordninger mellom de ulike skolene og barnehagene (St. Meld. nr.16, 2006) (Thomassen 2014: 3).

God kommunikasjonen mellom barnehage og skole er viktig

St. meld. nr 16 (2006-2007) understreker at en god overgang fra hjem og barnehage til 1. klasse kan være bestemmende for skolegangen, for selvbildet og senere kompetanse. Både skole, barnehage og foreldre er enige om at det er ekstra viktig med god kommunikasjon om de barna som har spesielle behov i forhold til språkoppfølging. Informasjonen skal allikevel ikke brukes til å kategorisere barna. Barnehage, skole og skoleeier må skape en felles plattform og legge til rette for tverretatlig samarbeid (eksempler på dette). Dette blir særlig viktig når flertallet av barn nå kommer fra barnehagen (Hentet fra NOU 2010:7).

Veilederen «Fra eldst til yngst, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» har som formål å skape en bedre overgang for barn når de begynner på skolen (Kunnskapsdepartementet 2008). Heftet er utarbeidet for skoler og barnehager og målet er å utvikle gode rutiner og sammenheng i overgangen barnehage-barneskole. Barnet har behov for trygghet og tilpasset opplæring allerede fra første skoledag. Foreldrene er også viktige samarbeidspartnere i denne sammenheng. Veilederen understreker i tillegg betydningen av å tilrettelegge for minoritetsspråklige barn og ta hensyn til at foreldre har ulike forutsetninger for å forholde seg til skriftlig informasjon på norsk (Thomassen 2014: 2).

Hva er barnehagens rolle i forhold til skolen? (makronivået?)

Det har vært mange diskusjoner rundt farene ved det som blir kalt å gjøre barnehagen for «skolsk» i forsøket på å gjøre overgangen lettere. Barnehagen har et eget mandat. Ulike organisasjoner som OMEP (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning) og Utdanningsforbundet har advart mot at barnehagen ensidig tilpasser seg skolen for mye (Hentet fra NOU 2010:7).

Kilder